Wikipedia:Dyplenking til samarbeidende tjenester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Crystal Clear action edit.png

Denne siden er et utkast til en offisiell retningslinje på Wikipedia. Det er fritt fram for redigering av siden, men det anbefales at endringer beskrives på diskusjonssiden, og at omfattende endringer diskuteres der før de gjøres slik at andre lettere kan følge prosessen.

Dyplenking til samarbeidende tjenester beskriver minimumskriterier for dyplenking til andre større tjenester, hvor disse ønsker en gjensidig og omfattende lenking av omfattende natur. Slike tjenester vil opprette og vedlikeholde et stort antall lenker inne på Wikipedia, eller ønske å bistå brukere på Wikipedia med å opprette og vedlikeholde et stort antall slike, samtidig som det kan være et stort antall lenker fra tjenesten og til Wikipedia. Normalt vil den eksterne tjenesten være en selvstendig informasjonsprodusent, en større arkivtjeneste eller lignende for slike informasjonsprodusenter, eller på grunn av sin natur være en sentral aktør innen sitt fagfelt.

Lenking fra en avis og til Wikipedia vil normalt ikke være av en slik art at det krever særskilte avtaler så lenge det er snakk om ordinær lenking for å understøtte referanser i artikler for bakgrunnsmateriale og sitater. Embedding og innramming av materiale vil kreve egen avtale da automatikken for å bryte ut av slik innramming kan bli påslått uten forutgående varsel. I den grad det er nødvendig så bør aviser bruke en permanent lenke til en artikkel for å få en garantert vandalismefri versjon.

Lenking fra Wikipedia og til aviser kan i noen tilfeller være uønsket og da bør de aktuelle avisene flagge dette på Wikipedia:Underprosjekter/Dyplenking eller varsle dette til OTRS så nødvendige tekniske begrensinger kan settes opp. Denne siden kan også brukes hvis en avis ønsker å eksplisitt klargjøre at de ønsker slik lenking.

Når noen frigjør en større mengde materiale, eller kan frigi slikt på forespørsel, så bør dette beskrives på Wikipedia:Åpne kilder. Dette gjør at skribenter har en sentral plass for å få oversikt over hva de kan hente hvor av aktuelt stoff.

Hvis et arkiv åpner for dyplenking for dokumentasjonsformål og dette medfører at en stor mengde lenker i Wikipedia som opprettes og vedlikeholdes av arkivet så er det naturlig at dette beskrives i detalj for Wikipedias brukere. Det er helt essensielt at slik lenking er relevant for Wikipedia da lenking til stoff som ikke er relevant vil bli fjernet, og om nødvendig vil gjentatt lenking medføre blokkering.

Det er viktig at eksterne samarbeidspartnere er kjent med at Wikipedia er et frivillig dugnadsprosjekt. Det finnes derfor ingen avtalemotpart som kan påta seg vedlikeholdsansvar for slik dyplenking. Hvis den eksterne samarbeidsparten trenger hjelp med vedlikehold, eller teknisk assistanse, så må de selv ta kontakt med aktuelle kandidater som kan hjelpe de med dette. Prosjektet som sådan har ingen slik kapasitet, og det finnes ingen innen rammene av prosjektet som kan garantere for å løse påkomne vedlikeholdsproblemer.

Metoder[rediger kilde]

Aktuelle metoder kan deles i noen grunntyper som er delvis overlappende.

Eksterne lenker[rediger kilde]

Dette er lenker som ikke brukes til å dokumentere enkeltforhold ved artikler men som er regnet som generelt gode innen artikkelens felt kan legges til i bunnen av artikkelen under overskriften «Eksterne lenker». Dette kan være lenker til artikler som omtaler det samme som artikkelen, portaler om samme type stoff eller lenker til personer eller firmaers hjemmesider; deres «offisielle sider». Slike eksterne lenker skal gå til åpne nettressurser, og om nødvendig merkes med språk.

Lenking til trafikktellingsmekanismer, eller via trafikktellingsmekanismer, hvor tjenester finner frem riktig side via trafikkanalyser er uaktuelle da de bryter med prosjektets meget strenge krav til personvern. Slik lenking vil bli fjernet fortløpende.

Eksterne lenker i dets enkleste form består av en url og en tittel i en uordnet punktliste. Litt mer komplekst kan den eksterne lenken formateres med en mal av typen {{Kilde www}}. For å unngå å utløse et vedlikeholdsbehov så bør tilhørende tekst og url være av statisk natur. Hvis url'en krever metodisk og hyppig vedlikehold så må den eksterne tjenesten selv sette opp nødvendige roboter som kan forestå vedlikeholdet, og få disse godkjent av prosjektet.

I en del tilfeller finnes det nettsteder med omfattende oppføringer innen et begrenset fagfelt. Hvis disse bærer preg av et selvstendig redaksjonelt arbeid så kan det være aktuelt å lenke til disse. Hvis nettstedene bærer preg av å være katalogtjenester så er det generelt vanskelig for å få aksept for lenking til slike. Hvis slike er rene speil av Wikipedia så vil det generelt være uaktuelt å lenke til de.

Eksempler på omfattende og metodisk lenking til artikler er Wikipedias artikler om forfattere, for eksempel for Anne Birkefeldt Ragde . Disse blir lenket til biografier i Dagbladet litteratur [1] [2], NRK Forfatter [3] [4] og Kulturnetts kunstnerregister [5] [6].

Referanser[rediger kilde]

Referanser er henvisninger til litteratur, eksterne nettsteder og andre publikasjoner som understøtter artikkelen, eller påstander i artikkelen. Slike oppføringer er i utgangspunktet fritekst som føres opp mellom ref-tagger som plasseres inne i artikkelens løpende tekst. Innholdet kan være fritekst men er som oftest en lenke til et nettsted eller en artikkel, eller også en mal som gjør det samme.

Typiske maler som brukes i referanser er {{Kilde bok}}, {{Kilde artikkel}} og {{Kilde www}}.

Referanser skal være konkrete beskrivelser av de faktiske forhold, og i den grad det er mulig skal de identifisere hvor i den aktuelle teksten påstandene er belagt ved å sitere teksten. Gode referanser identifiserer publikasjonen, publiseringsdato, forfatter og hvor påstanden forekommer i dokumentet.

Svært ofte er det vanskelig å dokumentere avisartikler i etterkant, og hvis en skal noen år tilbake i tid er dette svært vanskelig. Det er derfor vurdert å bruke lenking til lukkede avisarkiv der slike finnes. Det er antatt at dette ikke bryter med prosjektets formål om å produsere fritt innhold da referanser primært er underlag for produksjon av artiklene.

Hvis det åpnes for dyplenking til et lukket og semilukket arkiv for dokumentasjonsformål så er det en forutsetning at disse forholder seg til en eller flere felles standarder for oppslag. Fordi slike standarder i liten grad er definert vil det være nødvendig å nyutvikle nødvendige løsninger. Disse er det antatt at vil basere seg på ISBN, ISSN og DOI. Legg merke til at en DOI har den som har publisert stoffet som registrant, og at brukeren kan velge mellom forskjellige nettressurser som gjør materiale fra denne registranten tilgjengelig. Aftenposten, Nordlys, Schibsted, Gyldendal og Avisa Valdres er registrant og utgiver av publikasjoner, og Intermedium, Opoint, Retriever, Observer, Bibsys og Nasjonalbiblioteket er nettressurser som gjør stoffet tilgjengelig. Det er ikke aktuelt å lage eksklusive avtaler eller løsninger som utelukker bruk av åpent tilgjengelige nettressurser. Se også Spesial:Bokkilder [7] for hvordan dette er gjort for ISBN-nummer på bøker.

Interwikilenker[rediger kilde]

Dette er en form for lenke som genereres utfra enkle regler for omskriving, og skrives i teksten som om de var en lenke til en ordinær side inne på prosjektet. Det eneste som skiller de ut er en innledende identifikator som sier hva slags lenke det er. Slike lenker er definert for såpass avvikende tjenester som Google, Dict.org og Ietf.org. En tommelfingerregel er at interwikilenker skal gå til åpne nettressurser. Ofte omtales kun de magiske IW-lenkene som «interwikilenker» men dette er feil. Det er to grunntyper av slike; en type som peker ut av prosjektet og en som peker til andre språk under den samme prosjektparaplyen.

IW-lenker er antatt å være en del av prosjektets metoder og det er relativt uproblematisk å få satt opp slike hvis tjenesten det lenkes til er hyppig nok brukt i mange nok prosjekter eller er viktig nok for et enkelt prosjekt. I Norge er det tre forskjellige Wikimedia-prosjekter som er særs aktuelle; bokmål, nynorsk og samisk Wikipedia. Disse gjør at en del nettsteder som kun er aktuelle for norske brukere vil berøres av flere prosjekter, og dermed er det mulig å få lagt inn noe smalere nettsteder enn normalt. Fordi slike IW-lenker fremstår som normale lenker så er det noe kvalitetskontroll av de aktuelle nettstedene fra Wikipedia. Lenkene bør være av en slik type at det er sammenfall mellom det som brukes i url'en og det som brukes som lenketekst. Visuelt fremstår lenkene som ordinær lenket løpende tekst. Hvis det er ønskelig kan det legges på visuelle effekter i webgrensesnittet, men i den løpende teksten er det ikke akseptabelt å gjøre endringer.

En spesiell type interwikilenker omtales som magiske interwikilenker. Disse fjernes fra den løpende teksten og plasseres under en egen overskrift for artikler på andre språk. Lenker som ikke er av de magiske språklenkene er listet i Interwiki map.

Embedding av materiale[rediger kilde]

Materiale skal som hovedregel være en del av artikkelens normale tekst. Dette kommer av at prosjektet har som hovedmål å lage en encyklopedi av fritt materiale, ikke et aggregert nettsted av alt mulig materiale som finnes ett eller annet sted på nettet. Likevel er det noen tilfeller der eksternt materiale kan være særs nyttig når encyklopedien presenteres i en bestemt form, typisk som et nettsted som kan navigeres. Det kan også være tilfeller der stoffet har en slik natur at det er ønskelig å vedlikeholde stoffet med andre verktøy enn det som er tilgjengelig i Mediawiki.

Et eksempel på en tjeneste som er delvis embeddet i Wikipedia er WikiMiniAtlas, en kart-tjeneste som åpner små kart ved at brukeren klikker på et ikon inne i artikler.

Embedding av materiale kan som med WikiMiniAtlas være visuelt embeddet, og uten at det eksterne materialets eksistens er essensielt for artikkelen. I disse tilfellene er det teknisk akseptabelt å legge til stoffet, men stoffet skal også være akseptabelt for prosjektet som sådan og for prosjektets skribenter. Det må derfor opp til vurdering og avstemming, og det er ingen automatikk i å få aksept for slik embedding. Som hovedregel kan en anta at stoff som utgis under fri lisens kan bli godtatt, mens stoff med lukket lisens og stoff for salg ikke vil bli godtatt.

Embedding av opphavsrettslig beskyttet materiale i brødteksten, med mekanismer for å beskytte denne mot endringer, er ikke akseptert.

Personvern[rediger kilde]

Selv om tjenester i samarbeid med andre er svært attraktivt er det en sentral forutsetning at slike skal kunne implementeres med en tilstrekkelig grad av personvern. Det betyr at metoder må implementeres slik at de ikke skjer lekkasje av personidentitet mellom prosjektet og den eksterne tjenesten, eller det må være helt klart for brukeren når slik lekkasje skjer. Stort sett er dette ivaretatt med alle forannevnte metoder med unntak av embedding, og der kun når embedding foretas på en slik måte at materiale aksesseres slik at den eksterne tjenesten kan identifisere både en ip-adresse og brukernavnet til brukeren. For å unngå dette må det utvises varsomhet med å tillate den eksterne tjenesten å eksekvere egen kode i prosjektets webgrensesnitt.

Hvis et eksternt nettsted leverer html-kode til Wikipedia så skal denne bestå av ren tekst. Alle forsøk på å levere eller hente inn ekstra tekst ved hjelp av link, iframe, object, applet, script, og style må fjernes. Alle scriptede og scriptbare attributter fjernes.

Lenker brukeren traverserer fra Wikipedia og til eksterne tjenester er ikke ansett for å representere et personvernproblem utover at det kan være mulig for nettstedet brukeren kommer til kan utnytte sikkerhetshull i brukerens browser og dermed få tilgang til sider han har lastet tidligere, og derigjennom brukerens identitet på Wikipedia. Dette skaper ikke et unikt personvernproblem i forhold til annen lenking og er dermed uvesentlig.

Tjenestenøytralitet[rediger kilde]

For å oppnå at Wikipedia er tjenestenøytrale, det vil si at vi ikke har spesielle preferanser for en ekstern tjeneste kontra en annen, er det viktig at eksterne tjenester så langt som mulig blir integrert via felle sider. Det betyr at sider slik som Special:Booksources brukes der det er mulig for å gi leseren valgfrihet mellom flere likeverdige tjenester. I noen tilfeller er tjenesten av en slik art at det er nødvendig med særskilte løsninger for å forenkle brukerens tilgang til slike tjenester og da kan en velge å bruke en enkelt tjeneste. I disse tilfellene er det nødvendig at denne tjenesten er åpen og tilgjengelig for alle.

For å oppnå tjenestenøytralitet er det i noen tilfeller nødvendig å etablere standarder for api'er, og i noen tilfeller kan det da velges ensidig en løsning som er antatt god. Dette er gjort i tilfellet med Bok kilder, hvor ISBN-nummere er antatt å være en tilstrekkelig identifikasjon og god nok for formålet. Det er likevel kjent at dette vil feile for en stor mengde eldre bøker. Løsningen er derfor tilstrekkelig for nye publikasjoner selv om den feiler for gamle.

Se også[rediger kilde]