Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-35

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Passering av 125 000

Skal vi markere passering av 125 000? Det virker ikke som det er helt enighet om dette. — Jeblad 12. aug 2007 kl. 13:17 (CEST)

Hva med å ha en avstemning? Det er jo ikke ett stort jubileum, men det blir jo ingen ekstremt stor feiring uansett. En trådd på tinget og ett bilde av ballonger burde holde...Mvh Snoddy 12. aug 2007 kl. 17:14 (CEST)

Det er ikke noe stort jubileum. For mange jubileer tar interessen bort fra de virkelig store. Vi kan hvertfall vente til 150. Kph 12. aug 2007 kl. 17:18 (CEST)

Enig, vi venter til 150.--Harry Wad (HTM) 12. aug 2007 kl. 17:26 (CEST)

150 har liten interesse utover at det finnes noen påstander om at SNL er i den størrelsesorden. Andre tall indikerer at vi allerede har passert dem i antall artikler. Såvidt jeg husker så vil de hverken bekrefte eller avkrefte konkrete tall, utover at de jobber med en utvidelse. Ellers blir svært få feiringer her inne ekstremt store uansett, de feiringene vi drar igang skjer stort sett på utsiden av disse sidene. — Jeblad 12. aug 2007 kl. 17:51 (CEST)

Vi må ikke glemme at det ikke er (bare) antall artikler som avgjør kvaliteten på et leksikon.Johannes Kaasa 12. aug 2007 kl. 17:59 (CEST)

Nå må vel svaret avhenge av hva som menes med markere også da. Lage pressemelding og slikt er det helt klart ingen grunn til. Å lage et uformelt hurra for artikkel xxx som ble artikkel nr. 125 000 kan det da umulig være noe galt i, selv om jeg jo er enig med Johannes i at antall artikler ikke i seg selv er noe kvalitetskriterium. Å gå derfra til å si at vi ikke skal markere noe som helst er en annen sak. Nå er det forøvrig mer naturlig å markere hver 25 000 enn hver 10 000. Haros 12. aug 2007 kl. 19:30 (CEST)

Selvfølgelig er ikke antall artikler alene en indikator på hvor godt leksikonet er men det sier iallefall noe om det. Forøvrig har SNL sagt at de har rundt 150 000, men hvis de regner med det som vi kaller substubber har de over 300 000. Mvh Snoddy 12. aug 2007 kl. 19:39 (CEST)

En av våre tidligere bidragsytere prøvde å få ut konkrete tall på størrelsen til SNL, og fikk litt forskjellige tall fra forskjellige kilder. Ett av tallene som er referert av Vårt Land er på 145 000 [1]. Dette tallet var såvidt jeg husker ikke kvalifisert på noen annen måte enn at «det er forsåvidt artikler med stort og smått». Det vi kaller en stubb er typisk vesentlig over deres minste artikler. De minste artiklene de har ligger noe sted mellom substubb og stubb. Tall for «substubber» har jeg aldri hørt men jeg har hørt tall for antall «oppslagsord» som går fra 300K til 450K. Dette tilsvarer våre artikler pluss våre omdirigeringer. Hvis noen har liggende Sånn er livet hvor Tron Øgrim var med så mener jeg redaktøren for SNL svarte med et tall etter å ha blitt utfordret på det. — Jeblad 12. aug 2007 kl. 21:18 (CEST)

Nå finnes det jo også en nettutgave av SNL, som etter planene til (restene av) Kunnskapsforlaget skal være under kontinuerlig utvikling.Johannes Kaasa 12. aug 2007 kl. 22:04 (CEST)

Det flagrer i luften noen tall om hvor store de skal bli, og at de skal bli betydelig større enn bokmålsutgaven «relativt raskt». Noen av tallene som er referert er så store at jeg har vanskelig for å se at de kan klare å få det til før om flere år. Veldig grovt anslått vil vi passere dem en gang over nyttår. Det finnes noen oppslagsverk som ikke lengre er i salg, og vi er spurt om det er mulig å legge inn disse i Wp. Det kan godt være at SNL er spurt om det samme og at de har takket ja. Vi kan ikke gå inn på en modell med non-commercial artikler så for oss er det uaktuelt. — Jeblad 13. aug 2007 kl. 12:27 (CEST)

Kvalitet på wikipedia jamfør SNL og Caplex

Eg synst det er noko rart å diskutere bere talet på artiklar. Eg er veldig samd med Johannes_Kaasa over. Eg gjorde ei gong ei samanlikning av artiklar her mot Caplex. Diskusjonen som fulgte er saksa inn her:

Konsistens

Jeg har prøvd noe lignende sjøl en gang, men ga litt opp (og sletta sida); hvilket leksikon bruker du til å lage den? Jon Harald Søby 8. jul 2006 kl.10:25 (UTC)

Tja, eg nyttar mest Caplex, men med litt skjønn. Det kan godt vere at dette er fåfengt, men å laga eit leksikon på 67 000 artiklar med berre friviljug innstats kan og verka fåfengt. Det eg ser er at sjølv om Wikipedia har fleire artiklar, er det meste av det som ligg i Caplex, framleis ikkje dekka, og det var det eg var nysjerrig på. Dersom det er det eit problem at dette ligg på sida mi, så skal eg slette det. Hogne (nn) 8. jul 2006 kl.10:43 (UTC)

Jeg har sett på det samme, at antall artikler har passert men at det som omtales enten omtales med forskjellige begrepsapparat eller ikke omtales i hele tatt. Jeg har vel en slags idé om at vi må opp i 150-200 000 artikler før Caplex er dekt. Derimot virker det som om de artiklene vi har om et tema, som også er behandlet i Caplex, så er vår behandling 3-5 ganger større. Ofte er imidlertid ikke informasjonsmengden særlig større, det er bare teksten som er mer volumiøs, eller bloathed om en vil. — Jeblad 8. jul 2006 kl.10:59 (UTC)

Eg trur no ikkje lenger at Caplex er dekka når denne wikipediaen når 200 000 ein gong neste år (?).

• I wikipedia er songane på ein CD lagt inn som ein artikkel mens det i Caplex berre er artisten.
• I Wikipedia er alle årstal langt tilbake i tid lagt inn med ein stubb, utan at det ligg noko informasjon der.

Wikipedia er betre i populære artiklar og der bidragsytarane har særlege interesser.

Caplex er mykje betre ved at det står ein tanke, ein redaksjon, bak utvalet av artiklar.

SNL er stort sett betre på båe områda.

Eg meinar at dersom vi på Wikipedia hadde klart å lage ei oversikt over dei 40 000 (?) artiklane vi manglar for å bli eit ålmenn-leksikon, så hadde det også vore mogeleg å nådd fram fortare. Kategoriane er truleg til god hjelp her.

Eg trur me kjem til å kome dit, men det er enno langt igjen til me kan seriøst samanlikne oss med dei profesjonelle norske leksika.

Ein annan sak er at vi må forsøke å få med oss flest mogeleg,med spesielle interesser, men det har eg tatt opp ovanfor.

Målet mitt med Wikipedia er å skapa verdas beste og mest komplette leksikon.

Hogne

Jeg tror ikke vi vil dekke CapLex innenfor overskuelig framtid uten en rettet dugnadsinnsats. Se følgende tilfeldig utdrag fra oppslagsord i CapLex her: Bruker:Harald Hansen/CapLex. I skrivende øyeblikk har vi kun 29% dekning. Harald Hansen 15. aug 2007 kl. 13:28 (CEST)

Oppslagsordene er i liten grad sammenfallende, og utvalget av artikler er forskjellig. Spesielt er det en stor mengde svenske biografier i Caplex. Størrelsen på artiklene er også vesentlig mindre, spesielt i Caplex, men også i SNL. Jeg tror vi er rundt 4 ganger større i gjennomsnitt på artikler enn Caplex, men jeg har ingen tall å vise til for antall sammenfallende artikler rett og slett fordi det ikke lov til å gjøre den her typen datamining uten et skriftlig samtykke. Det ville vært svært interessant å sammenlignet artikler utfra informasjonsteoretiske kriterium men igjen, det betyr ganske aggressiv datamining. Antall artikler og gjennomsnittlig størrelse er relativt enkelt å beregne, det er bare å sette seg ned med en bok og begynne å telle. — Jeblad 15. aug 2007 kl. 14:26 (CEST)

En tidligere oversikt som visualiserer noen forskjeller mellom Wikipedia og Caplex er oppdatert, se Wikipedia:Sammenligning Caplex – Wikipedia. Utfra denne skulle vi mangle noe slikt som 46% av det de har eller 29 000 artikler. De på sin side mangler (minst) 58 339 artikler som er i Wp. — Jeblad 15. aug 2007 kl. 23:43 (CEST)

En selvkritisk pressemelding til 125.000?

Jeg synes at vi skal skrive en pressemelding til 125.000, men ikke bare av den vanlige grunnen å skryte av vekst. Wikipedia er etterhvert så godt kjent overalt at det trenger ikke lenger PR som bare skal minne om dens eksistens. Den dypere grunn kunne være å påpeke noen svakheter på en slik måte at vi dermed motiverer flere til å engasjere seg. Foruten de åpenbare opplysinger om rangering (vi er nr 11 blant wikipediaer, engelskwiki passerer snart to millioner) og hva artikkel 125.000 handler om, kunne man påpeke at antall artikler bare er ett kvalitetsmerke av mange, og ikke det viktigste heller; at gjsn artikkellengde er et annet mål; at norsk wikipedia er fremdeles svært ubalansert ved at mange viktige emner er svært overflatisk behndlet, osv. Formulerer man seg bra, kan man kanskje tiltrekke enda flere folk med fagkunnskap om å se på sine interessefelter. Ctande 15. aug 2007 kl. 23:03 (CEST)

Et meget godt forslag! Om vi ved en slik selvkritisk pressemelding viser at vi ser hvor vi kommer til kort så tror jeg det vil virke positivt og gi mer effekt enn en selvdyrkende skrytemelding vil gjøre... mvh - Ulf Larsen 16. aug 2007 kl. 11:05 (CEST)

Skriv heller en pressemelding som er faktisk korrekt og som har en slik form at den kan brukes som utgangspunkt for artikler. 16. aug 2007 kl. 11:53 (CEST)

Det må da være lov til å ta med en visjon som forteller formålet med hva vi driver med. --SOA 16. aug 2007 kl. 12:15 (CEST)

Liten rettelse: Vi er den 14. største wikipedien, ikke den 11.: [2] Jon Harald Søby 16. aug 2007 kl. 13:17 (CEST)

Jeg like idéen, men hva med at vi venter til 150.000? Mvh Snoddy 17. aug 2007 kl. 10:35 (CEST)

125 000 er passert. Det er på tide å starte opp med pressemeldingen til 150 000 skal den bli bra. Jeg vil foreslå følgende mål:

• 1. Pressemeldingen skal være interessant nok til at den blir referert i viktig norsk presse (e24, aftenposten-nett, nettavisen m.m.)
• 2. Pressemeldingen skal motivere nye skribenter.
• 3. Pressemeldingen skal føre til at digitalt materiale blir frigitt for bruk i Wikipedia.
• 4. Pressemeldingen skal føre til at wikipedia blir en kandidat når institusjoner skal gi relevante økonomiske bidrag.

Hogne

Wikipedia Scanner

Jeg leser følgende artikkel i dagens VG og ser at de skriver om Wikipedia Scanner. Er det noe verktøy som vil snart bli tatt i bruk på bokmål/riksmål utgaven av Wikipedia? Kjetil2006 15. aug 2007 kl. 23:29 (CEST)

Jeg tror ikke det er ønskelig å støtte verktøy som aktivt prøver å bryte ned brukeres anonymitet. Ønsker en bruker anonymitet så skal vedkommende få ha den ifred. — Jeblad 15. aug 2007 kl. 23:41 (CEST)

Jeg er enig med deg i dette. Siden det finnes tredjepartsverktøy, slik som Wikiscanner, så kan nok hvem som helst scanne «interessante» IP-addresser. Når det gjelder brukernavn, så er det vel kun noen av administratorene som kan bruke slike verktøy til å scanne adresser? Kjetil2006 15. aug 2007 kl. 23:48 (CEST)

Stemmer, heter CheckUser policy. Mvh Røed (d · en) 15. aug 2007 kl. 23:51 (CEST)

Til orientering så er det mulig å spore brukere og analyserer brukermønstre langt mer effektivt enn det her. En noe naiv implementasjon av reversoppslag er sikkert underholdende, men ikke spesielt farlig. Det finnes verktøy for å analysere bad behaviour, eksistens av skjulte samarbeidsmønstre, profilering, deteksjon av brukere på bakgrunn av affinitet for språkkonstruksjoner, osv. — Jeblad 16. aug 2007 kl. 01:07 (CEST)

Anonymiteten kommer ved registrering av egenvalgt brukernavn, når man redigerer åpent under IP-adresse verken er man eller kan man forvente å være anonym. Vi sporer allerede IP-adresser for å finne organisasjonstilhørighet når vi mistenker urent mel. Btd 16. aug 2007 kl. 10:15 (CEST)

Dette sporer jo ikke noe mer enn ip-adressers organisasjonstilhørighet, og dette er også noe som kan forandre seg over tid (altså at selskaper bytter ip-adresse osv). Man får en klar advarsel når man forsøker å redigere uten å være logget inn, så dersom man vil være anonym så bør man ihvertfall logge inn. Det kan selvsagt være intressant, om ikke bare underholdene, å se hva slags redigeringer f.eks NRK har gjort (og gjør). Disse har vi jo erfaring med at forstyrrer vårt arbeid kun for deres underholdning. Det vil nok også være lettere å finne frem til firmaer og organisasjoner som driver lenkespam eller "objektivitetssmøring" på en mer forsiktig måte, de vi idag finner er nok bare de som lager mye støy mens de utfører slikt. Totalt sett tror jeg dette verktøyet (jeg mener vi bør se på det som et verktøy), ligner litt på bidragstellere: Det kan være nyttig til noe. -- Hans-Petter (Atluxity) 16. aug 2007 kl. 08:30 (CEST)

Det er forskjell på sporing av tilfeldige adresser og at Wikimedia skal organisere en massiv sporing av organisasjoner som redigerer inne på Wikipedia. Det siste er langt forbi Wikimedias etablerte praksis og totalt uakseptabelt. 87.248.8.67 16. aug 2007 kl. 11:50 (CEST)

Wikimedia har nok ikke tenkt å gjøre noe som helst med dette, men dersom enkeltpersoner (bidragsytere eller ikke) har lyst til å se nærmere på saken OG de finner noe som vil være kritikkverdig eller i strid med våre interesser, så er jo det noe vi har lyst til å se nærmere på. -- Hans-Petter (Atluxity) 16. aug 2007 kl. 12:47 (CEST)

Hva enkeltpersoner gjør er opp til dem. Hvis vi endrer etablert praksis eller etablerte regler i forhold til personvernet så tror jeg foundation må inn i bildet. Her er det nok ikke bare å hive inn et reversoppslag og litt AJAX-kode, selv om det sikkert er fristende. — Jeblad 16. aug 2007 kl. 12:54 (CEST)

Jeg tror nok ikke vi burde blande oss inn i dette, nei. Vi får ikke gjort noe for eller imot, og vi burde ikke det heller, men det er jo greit å vite om det. -- Hans-Petter (Atluxity) 16. aug 2007 kl. 14:04 (CEST)

Media var ivrige på å melde om dette i går, men egentlig er det vel ingen stor sak. At enkelte folk og instanser ønsker å pynte på fakta, er vel knapt noen nyhet, og CIA, Vatikanet og andre som vil redigere bør vel snart ha skjønt at den beste måten å være anonym på Wikipedia på, er å registrere seg. Jeg regner med at de har gjort det, eller vil gjøre det i større og større grad. Ellers har jeg tenkt litt på dette med IP-adresser, registrerte brukere og anonymitet. Jeg har brukt IRC i en del år, og i de fleste IRC-nettverkene ligger adressene åpent, uten at det ser ut til å plage noen. Samtidig støtter jeg jo folks rett til å få være anonyme og ikke bli sporet. Alt i alt tror jeg dette med åpenhet kontra anonymitet fungerer rimelig greit på Wikipedia, selv om en alltids kunne ønske seg til tider at en kunne få bekreftet helt sikkert hvem folk er. Men sånn er det jo med alt på nettet. Blue Elf 17. aug 2007 kl. 13:12 (CEST)

Forsiden

På forsiden, under Aktuelt står nå «Jordskjelv i Peru» som øverste punkt. Jeg mener at en slik overskrift fordrer en artikkel om den aktuelle situasjonen, ikke generelle lenker til jordskjelv og Peru. Guaca 16. aug 2007 kl. 15:13 (CEST)

Helt enig. Kph 16. aug 2007 kl. 15:21 (CEST)

Jeg liker HarryW sin filosofi, om isteden for å diskutere til det uendelige om å lage eller utbedre en artikkel, bare gjør det. Mvh Snoddy 17. aug 2007 kl. 10:42 (CEST)

Fagfolk og Wikipedia

Det snakkes mye om Wikipedia, og gjengangeren er at folk er veldig imponert. Hvis en snakker med organisasjoner og institusjoner om å få tilgang til stoff så er de gjennomgående veldig positive. En kan til og med få organisert peer review av artikler ved behov, noe jeg har gjort flere ganger. I noen få tilfeller har jeg fått høre at de ikke ønsker å bli assosiert med Wikipedia og at vi må holde en lav profil i forhold til dem. Men når folk skal bidra aktivt skjer det noe rart, selv de som sier ja trekker seg unna etter noen få bidrag om de overhodet skriver. Spør en om grunn så er ofte svaret – Det er reist spørsmål om faglig integritet. Som oftest er det ikke fullt så ille, men de opplever det slik. Ofte er bakgrunnen relativt små og uskyldige diskusjoner om formatering, formuleringer, kategorisering, billedplassering, osv. I noen få tilfeller har noen faktisk reist spørsmål ved det de skriver og da er svært ofte bakgrunnen at vedkommende som spør overhodet ikke kjenner fagfeltet. Ofte er spørsmålet om de har skrevet noe som ligger på nettet, og det har de ikke. De har skrevet noe som står og støver ned på biblioteket.

Mange ønsker mer fagstoff i Wikipedia, og at vi skal få mindre faktafeil. Samtidig forsvinner fagfolkene. Vi har nå 53 066 registrerte brukere og blant disse er det en stor mengde faglige tungvektere. Svært få av de gjør noe mer enn noen få redigeringer og så forsvinner de. Det er bare noen få hundre som har mer enn 500 bidrag, ikke artikler, – bidrag. Rette en skrivefeil er et bidrag. Og så har vi en liten håndfull fagfolk. — Jeblad 16. aug 2007 kl. 22:23 (CEST)

Det du tar opp her er et tankekors. Jeg tror nok at noe av årsaken er at terskelen for å skrive for mange er ganske høy. Dermed blir det utsatt. Om de så skriver og opplever det du skisserer, blir ikke lysten til å bidra større. Av den grunn burde det nok være en form for fadderordning når fagfolk blir med, gjerne i form av at en eller tre erfarne brukere tar kontakt og wikifiserer i full forståelse med vedkommende. Det har skjedd i noen tilfeller, og det har ført til en rekke bidrag. En av dem har bidratt med 300 edits innen folkeminnerelaterte emner siden 1. mars, for eksempel. Vedkommende opplevde akkurat det du beskriver, men noen tok kontakt pr. telefon/epost og etter hvert ble det mange fruktbare bidrag.

Om det var mulig at i alle fall de du snakker med og får med til å bidra litt, får spesiell oppfølging inntil de kjenner systemet, tror jeg nok at noe av bøygen kunne bygges ned. Jeg kan gjerne være med på dette om det skulle være aktuelt. --Harald Haugland 17. aug 2007 kl. 00:53 (CEST)

Det som blir tatt opp her er helt klart svært viktig. Terskelen for å begynne å skrive aktivt her tror jeg er ganske høy. Vi må ikke glemme at selve redigeringsmekanismen her er ganske primitiv, og der er ikke naturlig for de fleste å skrive slike ting som '''uthev''', ''kursiv'' og diverse anpersand-koder etc. I tillegg så er veldig mange av oss opptatt av selve språket og rettskrivning i sin helhet, og da blir det lett mye flisespikkeri utav det, noe som sikker kan føles som unødvendig innblanding for mange brukere. Jeg tror nok en fadderordning er en god idé, slik at disse brukerne har noen de kan bli komfortable med og spørre om all slags finurligheter. Å tiltrekke seg fagfolk er en ting, men å holde på dem er nok minst like vanskelig. Jeg er gjerne også med på noe slikt dersom vi har noen som trenger litt hjelp og oppfølging for å finne seg til rette. — Galar71 17. aug 2007 kl. 10:46 (CEST)

Organisasjoner og institusjoner har ofte store informasjonsavdelinger, men disse har ingen faglig kyndighet. Informasjon skal fortrinnsvis gå gjennom denne avdelingen. De har stort behov for å forsvare seg og er derfor tilbakeholdne med opplysninger. Informasjon fra egen portal og annet generelt stoff er de generøse med og bilder kan brukes fritt derfra. --SOA 17. aug 2007 kl. 11:25 (CEST)

Avdøde brukere

Jeg skriver en del om skuespillere, og oppdaget at enken etter en kjent norsk skuespiller har registrert seg her, men døde selv før hun fikk bidratt med noe. Hva gjør man egentlig med kontoer til avdøde brukere? Mvh Etnoerik 17. aug 2007 kl. 23:56 (CEST)

Vi har ikke noen spesiell regel for det, men jeg valgte å blokkere Tron Øgrims konto med begrunnelsen «avdød bruker» da han gikk bort (se logg). Jeg tror det er en grei måte å gjøre det på, fordi vi da er sikre på at det ikke oppstår problemer; en lapp med passord kan i teorien komme på avveie gjennom f.eks. salg av bøker fra et dødsbo, og det ville være en veldig ekkel situasjon for både pårørende og Wikipedia dersom noen misbrukte en avdød brukers konto. Det kan godt gjøres litt diskret når det ikke dreier seg om en aktiv bruker som var godt kjent av andre her, f.eks. ved å si fra til en administrator på e-post; i slike tilfeller er det nok ikke like kritisk som når det dreier seg om en høyt profilert bruker. Blokkeringsgrunnen bør etter min mening helst være klar og tydelig, slik at det ikke ser ut som om personen ble blokkert på grunn av regelbrudd; det vil også kunne skape uheldige situasjoner. Cnyborg 18. aug 2007 kl. 02:07 (CEST)

Botflagg til Torblokkeringsbot?

Vi har nå hatt Torblokkeringsbot siden mars, og de fleste av oss er vel enige om at den gjør en meget bra jobb, men flooder Siste endringer. Den har etter min mening bevist at den er til å stole på, og at den kanskje burde få botflagg, så Siste endringer ikke blir full av blokkeringer, noen ganger flere enn 100 blokkeringer. Vi hadde en (veldig) liten diskusjon på IRC — Btd, Nina og undertegnede — og det kom forslag om at den får botflagg, men at 2—3 stykker skrudde på bots i sine innstillinger, og holdt et lite øye med den. Kunne det kanskje vært en idé å gi den botflagg? — H92 (d/t · b/c · @) 17. aug 2007 kl. 00:30 (CEST)

Å skru på bots i innstillingene vil gjøre det temmelig vanskelig å holde øye med noe som helst, fordi man får opp alle interwikiendringer. Da ville det være en bedre løsning at de to-tre som tar ansvar for å følge med sjekker bidragsloggen til Torblokkeringsbot jevnlig. Men jeg er veldig skeptisk til kombinasjonen av adminrettigheter og botstatus; det blir fort til at man glemmer at den surrer og går. Det er begrenset hvor mye problemer den skaper dersom man skrur på forbedret versjon av siste endringer; da samles alle blokkeringer under en linje, og så kan man evt. sjekke dem dersom man ønsker å holde øye med noen andre. Cnyborg 17. aug 2007 kl. 00:45 (CEST)

Såvidt jeg husker så vil botflagg fjerne endringene fra Spesial:Siste endringer der det er snakk om endringer på artikler. Blokkeringer av brukere blir ikke berørt av dette, men det vet sikkert botføreren mer om. Ellers finnes det en intern ban-liste som brukes for å blokkere spammere som kan brukes med tilnærmet samme effekt men denne krever en del høyere rettigheter, trur eg… — Jeblad 17. aug 2007 kl. 00:49 (CEST)

Jeg aner ikke, men det kan man jo finne fort ut om man gir boten botflagg i en kort testperiode. ZorroIII 17. aug 2007 kl. 09:35 (CEST)

Prøv :-) Btd 17. aug 2007 kl. 10:12 (CEST)

Ja, enig. Prøv en uke eller noe… — H92 (d/t · b/c · @) 17. aug 2007 kl. 10:42 (CEST)

Da husker du feil, Jeblad, for alt som gjøres av brukere med botstatus skjules fra Spesial:Siste endringer (og Spesial:Overvåkningsliste). Også blokkeringer, slettinger, flyttinger og andre loggelementer skjules, i tillegg til redigeringer. Jon Harald Søby 17. aug 2007 kl. 12:07 (CEST)

En må være administrator for å gjøre blokkeringer, og administratorer kan for øyeblikket ikke utnevnes til boter. Problem løst. Mulig siden for rettigheter som stewards bruker har andre muligheter, jeg har det ikke. Uansett kan sikkert en utvikler overstyre dette. — Jeblad 17. aug 2007 kl. 13:27 (CEST)

Det går fint å ha både bot- og sysop-flagg, torblokkeringsboten hadde bot-flagg i forbindelse med sletting av noen tusen {{tor}}-maler. ZorroIII 17. aug 2007 kl. 13:45 (CEST)

Hvem satte botflagget i dette tilfellet? Administratorgrensesnittet som byråkrater bruker kan ikke brukes når en bruker har admin–/sysoprettigheter. — Jeblad 17. aug 2007 kl. 13:51 (CEST)

Jon Harald, men finner ingen spor i loggen. ZorroIII 17. aug 2007 kl. 14:32 (CEST)

Oki… Stewards har en side for rettigheter som «råkjører» en smule i systemet. — Jeblad 17. aug 2007 kl. 14:51 (CEST)

http://meta.wikimedia.org/wiki/Special:Log/rights?page=User:Torblokkeringsbot@nowiki

• 21:07, 14 March 2007 Jon Harald Søby (Talk | contribs) changed group membership for User:Torblokkeringsbot@nowiki from bot, sysop to sysop
• 23:22, 13 March 2007 Jon Harald Søby (Talk | contribs) changed group membership for User:Torblokkeringsbot@nowiki from sysop to sysop, bot
• 17:54, 1 February 2007 Jon Harald Søby (Talk | contribs) changed group membership for User:Torblokkeringsbot@nowiki from sysop to (none)

(takk til Jon Harald for link). ZorroIII 17. aug 2007 kl. 15:06 (CEST)

Synd hvis denne diskusjonen nå har stoppet opp. Det har blitt bevist at blokkeringer skjules med botflagg, og det er jo en god idé... Kan vi få noen flere meninger om dette? — H92 (d/t · b/c · @) 18. aug 2007 kl. 22:10 (CEST)

Det er en svært dårlig ide. At det kommer en linje med at 50 blokkeringer er foretatt er ikke noe problem. Å ikke kunne overvåke hva en bot med administratorrettigheter gjør er en dårlig ide. Haros 18. aug 2007 kl. 22:22 (CEST)

For min del er det et prinsipielt spørsmål at man ikke kombinerer botflagg og adminrettigheter. Så lenge Torblokkeringsbot kun brukes til blokkering er det rimelig enkelt å følge med allikevel, gjennom blokkeringsloggen; det er knapt noe praktisk problem forbundet med å gi den botflagg. Det er særlig to farer forbundet med å gi en adminbot flagg: 1) Dersom botføreren «klikker» og f.eks. begynner massesletting av artikler eller masseblokkering av brukere vil det ikke oppdages gjennom den vanlige kontrollrutinen med å sjekke blokkeringslogg, og å bruke siste endringer med boter synlige vil bare bli mer og mer uaktuelt ettersom volumet øker, så det kan gjøres mye skade før det stoppes av en annen admin; og 2) det betyr at vi behandler en bot med adminstatus som en hvilken som helst annen bot, og dermed blir mer ukritiske til slik status. Det første punktet er selvsagt rent prinsipielt, vi stoler på Torblokkeringsbots fører, men det kan komme flere slike boter etterhvert og vi bør ha en klar regel som gjelder for alle. I forhold til det andre punktet mener jeg irritasjonsmomentet faktisk har en oppdragende effekt på oss; vi minnes på at det ikke bare er gull og grønne skoger med å gi boter adminstatus. Akkurat denne kjører veldig stabilt og fint fordi det er en veldig klart definert oppgave, men etterhvert som de tekniske mulighetene åpner blir det stadig flere adminoppgaver som det blir fristende å gi til boter. Cnyborg 19. aug 2007 kl. 00:53 (CEST)

Ang 1) Torblokkeringsboten kan ikke gjøre noe som den vanlige adminkontoen ikke kan, men skulle jeg «klikke» vil det selvfølgelig være greit å ha en «usynlig» konto å gjøre ugagn med. ZorroIII 19. aug 2007 kl. 10:28 (CEST)

Et lite innspill ang. det å «klikke», så har vi en liste her over personer som virkelig kan gjøre ugang dersom de føler for det.. og disse er vel de absolutt farligste vi har... Det at vi føler en absolutt trang til å holde låst ned alle bauger og kanter betyr ikke at vi er usårbare. Det er hele tiden en kost/nytte vurdering. Uheldigvis så er det mange oppgaver som må automatiseres dersom vi ikke har en relativt stor gruppe med frivillige som elsker repetitivt arbeid. (hmm... mener jeg har hørt noen kalle det en «administrator» en gang i tiden? ;) --Stigmj 19. aug 2007 kl. 12:12 (CEST)

Jeg er ikke særlig begeistret for boter med administratorrettigheter og tror vi bør forsøke å begrense bruken av disse. Det betyr at selv om noen har et script som er nyttig så bør ikke aktiviteten skjules i disse tilfellene. Blokkeringer og tilbakestillinger og lignende aktiviteter ligger svært tett på sensur og det er ingen grunn til å fore trollene ved å gi de mulighet til å hevde at de blir utsatt for planmessig sensur. — Jeblad 19. aug 2007 kl. 12:33 (CEST)

Vel, nå ser det ut til at det kanskje blir en løsning på både TOR-problemet og andre åpne proxier iløpet av året. http://www.pathos.ca/tools/ProxyDB/ er på vei... nøyaktig hva dette innebærer er litt usikkert enda, men det kommer sikkert noe mer info på m:WM:OP når det skjer.. :) --Stigmj 19. aug 2007 kl. 13:11 (CEST)

Noter

Finnes det noen måte å gjengi noter vha. Wiki-programvaren? Jeg tenker f.eks. på å få gjengitt notene til Bæ, bæ, lille lam og andre Kategori:Barnesanger. nsaa 18. aug 2007 kl. 21:31 (CEST)

Det finnes en extention WikiTeX som du kan bruke for å skrive noter i Mediawikiprogramvaren. Det ser ikke ut som den er installert på Wikipedia. —Helland 18. aug 2007 kl. 22:01 (CEST)

Det greieste nå er nok å lage dem i et eksternt program, lagre som bildefil og laste opp på Commons. Husk at noter også er underlagt opphavsrett, så det er mye som ikke kan gjengis fritt (men mange barnesanger er OK siden de er gamle). Cnyborg 18. aug 2007 kl. 23:16 (CEST)

Med bilder får man skaleringsproblemer. Jeg vil tro det er bedre å skrive direkte. Men alternativet på wikipedia er bilder. —Helland 18. aug 2007 kl. 23:36 (CEST)

SVG. Jon Harald Søby 18. aug 2007 kl. 23:48 (CEST)

Selv med SVG får du ikke nye notelinjer når skjermbildet blir for lite. —Helland 19. aug 2007 kl. 13:30 (CEST)

Innovasjon Norge & betalte bidrag

Jeg hørte i Dagsnytt 18 i dag at Innovasjon Norge fikk sterk kritikk fra Stordalen for dårlig profilering av Norge som reisemål. Talsmannen for innovasjon Norge var ganske ydmyk og bad om råd for å nå fram. Her skal dere få et gratis av meg:

Hvor er det turisten leter etter nye mål i våre dager? Svar: Google på Internett

Hva leverer Google (eller andre søkemotorer)? Svar: Høyt prioritert kommer Wikipedia. På engelsk eller i en annen språkdrakt (Sesam lister den norske Wikipedia'en høyt). Og pressen siterer Wikipedia stadig oftere.

Hva skal Innovasjon Norge gjøre for å bli mer tilgjengelig? Svar: det mest effektive de kan gjøre er å frigi alt materiale, da vill bilder og tekst bli sprett ut over wikipedia veldig raskt av ivrige Wikipedianere.

Det neste de kan gjøre er å aktivit gå inn i Wikipedia for å høyne kvaliteten på artikler om norske reisemål og linker til dem på alle språk.

Er ikke dette en idé til alle organisasjoner som ønsker å spre informasjon? Og det er nok ikke jeg som kom opp med den først....

Hogne

Riktige mottaker for slike forespørsler er gjerne de lokale næringsuviklingsselskapene. Problemet som dukker opp veldig raskt er at det er en betydelig uvilje mot å la brukere skrive artikler mot betaling. Dermed må næringsselskapene selv stå for dette og vil trekke av produksjonskapasiteten til våre faste skribenter. — Jeblad 9. aug 2007 kl. 23:01 (CEST)

Hogne ba ikke om at de forskjellige organisasjonene skulle skrive i Wikipedia, kun at de skulle frigi tekst og bilder de allerede har produsert slik at andre kan plukke opp innholdet og gjenbruke det i Wikipedia. Om bidragsytere finner en god tekst og gode bilder og de atpåtil er merket på en slik måte at de kan brukes i Wikipedia sparer man tid og frustrasjoner når man slipper å måtte be om tillatelse til å bruke innholdet eller omskrive det slik at det ikke lenger er copyvio. ZorroIII 10. aug 2007 kl. 00:05 (CEST)

Gjenbruk av materiale generelt er en aktivitet hvor Elektronisk Forpost Norge er en aktør. Vi skriver et fritt leksikon som kan gjenbrukes. Såvidt jeg forstår Hogne så ønsker vedkommende mer stoff i Wikipedia om Norge som reisemål og at turistnæringen skal involvere seg i dette. — Jeblad 10. aug 2007 kl. 07:48 (CEST)

Riktig avsender «for slike forespørsler» er styret i Wikimedia Norge. Om Hogne eller Larsen sender en mail så blir den ikke engang lest, så her har styret en oppgave. At vi andre dødlige kan levere underlagsmateriale er noe annet, sammen med Morten er jeg f.eks i ferd med å utvikle et skriv som styret forhåpentligvis kan fremsende til Kommunenes Sentralforbund.

Om «betydelig uvilje mot å la brukere skrive artikler mot betaling» - dette tror jeg er et tenkt problem. Var nettopp innom FN-sambandet for å finne/sjekke korrekt navn på FN-pakten, de har over 30 ansatte. Om vi kurser de så må de da så gjerne sitte der i sin betalte arbeidstid og skrive om organisasjonen, det er da ikke noe problem i det? Tilsvarende for andre organisasjoner, dog er det ryddig at de flagger det, dvs at når Hans Hansen skriver som infokonsulent for FN-sambandet så vises det på hans brukerside.

Hva kan vi da bidra med i den sammenheng? Selvfølgelig kursing! Kurs i hvordan dette fungerer, i hvordan man samarbeider, hvordan vi forholder oss til andre wikipedier osv. Kurs - både interne og eksterne vil i det hele tatt være noe av det viktigste vi kan bruke offentlig støtte til. Interne kurs for alle som vil lære mer om å skrive for et fritt leksikon, og eksterne kurs for alle de ulike organisasjoner som vil bidra hos oss men ikke helt vet hvordan de kan gjøre det. Så den første ansatte bør bli en kombinert daglig leder Wikimedia Norge og kursleder/organisator. mvh - Ulf Larsen 9. aug 2007 kl. 23:19 (CEST)

Se også tråden over om Rjukan lokalradio som oppfordrer til å utvide artikkelen om Rjukan, vi bør spinne videre på dette! Så du er på rett spor Hogne. Ulf Larsen 9. aug 2007 kl. 23:23 (CEST)

Det er en betydelig uvilje mot å la brukere skrive mot betaling, og det skal bare et helt overfladisk gjennomgang av tidligere innlegg på Tinget for å påvise dette. Videre er det ikke nødvendigvis slik at de som sitter i Wikimedia Norges styre skal fronte all aktivitet rettet mot offentlige og kommersielle aktører i Norge. Det er akkurat like viktig at brukere flest involverer seg i dette som at en liten gruppe skal påta seg alt ansvar for å tilgjengeliggjøre slikt materiale. — Jeblad 10. aug 2007 kl. 07:40 (CEST)

Mulig vi leser tidligere innlegg ulikt, men om motstanden er så massiv så bør det eventuelt fastslås en gang for alle, så vi vet det. Slik jeg oppfatter det så er det almen enighet om følgende:

• A) Vi er (av ulike grunner) ikke interessert i en utvikling hvor det skrives innlegg direkte for kontant betaling. Slikt kan være at jeg f.eks påtar meg å skrive for en fast timepris og at hvem som helst som vil ha en wikipediaartikkel da kontakter meg.

• B) Vi er derimot åpne for at informasjonsmedarbeidere i ulike organisasjoner, institusjoner og firma kan skrive om sine respektive organisasjoner og firma. I slike situasjoner vil det være mest ryddig om vedkommende flagger, dvs bekjentgjør at hun/han arbeider som informasjonsmedarbeider og følgelig kan ansees å ha en interesse i emnet.

• C) De to alternativene over har ingen kobling til reklame. Jeg mener det er almen motstand mot reklame på bokmåls/riksmålswikipedia, og det er jeg også veldig enig i. Det er nok reklame i samfunnet og på internett - at vi har en reklamefri sone her på Wikipedia er et velsignet pustehull!

NB: I begge de to mulige tilfellene over forutsetter jeg at de bestemmelsene vi har følges! Det betyr at selv om man f.eks er for å åpne for skriving av artikler for betaling, så vil de behandles på samme måte som alle andre artikler, dvs om de er bra skrevet, leksikalske osv.

Gitt at det faktisk er enighet om det jeg skisserer over, så betyr det f.eks at FN-sambandet gjerne kan inviteres til å utvide artiklene vedrørende FN, Innovasjon Norge tilsvarende for å komme ut med informasjon om Norge og ulike kommuners/fylkeskommuners/bedrifters informasjonsavdelinger kan bidra innen det de arbeider med.

Og for de som føler motvilje mot punkt B, vi kan selvfølgelig si at alle bidrag til Wikipedia skal være skrevet av frivillige, men det vil i såfall være noe nytt - det er ikke noe slik regel i Wikipedias fem pillarer. Det man derimot har reagert mot er ren oppdragsskriving, og det er forståelig. En annen effekt ved å åpent akseptere punkt B er også å godta noe som i dag helt sikkert foregår. Jeg vil for eksempel tro at artikkelen om en rekke organisasjoner og firma allerede får bidrag fra informasjonsmedarbeidere.

Til sist, Jeblad skriver at; «Videre er det ikke nødvendigvis slik at de som sitter i Wikimedia Norges styre skal fronte all aktivitet rettet mot offentlige og kommersielle aktører i Norge. Det er akkurat like viktig at brukere flest involverer seg i dette som at en liten gruppe skal påta seg alt ansvar for å tilgjengeliggjøre slikt materiale.»

Det er mulig jeg igjen leser han feil, men om jeg tar kontakt med KS for å få kommunene til å bidra mer til artikkelen sin så tror jeg knapt de gidder lese brevet. Om derimot det utkastet som Morten og jeg pusser på nå blir fremsendt av styret i Wikimedia Norge, så har det en noe større sjanse for å bli behandlet med interesse. Slik jeg ser forholdet mellom styret og oss fotsoldater, så er dette en modell vi med fordel bruker, vi arbeider med saker, gjerne i ad-hoc grupper, kontakter styret, og dersom det er støtte for det så fremsendes det i styrets navn. Om styret så får æren for det - så er intet bedre enn det, bare noe skjer.

Aller, aller sist; hvis det, som Jeblad sier, er sterk motstand mot alle typer skriving hvor vedkommende får betalt, også alternativ B som vist over, så er det bra om det avklares nå en gang for alle. I så fall faller jo f.eks en henvendelse til KS i grus, og en god del andre mulige interessante initiativ er også utelukket. I det hele tatt, la oss avklare dette og bli ferdig med det! Ulf Larsen 10. aug 2007 kl. 10:58 (CEST)

Ingen kan sjekke om bidragsytere har fått betalt for skrivingen. Fra tid til annen blir det lagt inn innlegg som strykes fordi de oppfattes som ren reklame. Fra dewiki vet vi konkret at større organisasjoner gir økonomisk støtte, og med et styre på beina kan vel slike bidrag kanaliseres direkte til f.eks. nowiki. Storbrukere vil komme på banen, men deres betingelse er at vil ha kontroll over «sine» artikler. Helt eller delvis låsing av enkelte artikler og opprettelse av portaler er løsningen for å tilfredsstille disse brukerne. --SOA 10. aug 2007 kl. 11:38 (CEST)

Jeg vil presisere at betalte bidrag etter punkt B over må innrette seg etter våre bestemmelser, med andre ord, de kan ikke forvente noen særbehandling. Dersom FN-sambandet ønsker å sette en eller flere av sine informasjonskonsulenter for å utvide/skrive nye artikler om FN er det (om det er almen aksept for punkt B) selvfølgelig bra, men alle andre står fremdeles fritt til å bidra i teksten. Jeg mener også at det meste av bidrag her, selv om vi aktivt fremmer punkt B (ved henvendelse til organisasjoner osv) fremdeles vil være basert på frivillig, ubetalt arbeid fra enkeltpersoner. Så jeg markerer at jeg er uenig med bruker SOAs innlegg over hvor han åpner for at noen brukere skal kunne låse «sine» artikler. Det vil gå mot sentrale prinsipper i det vi gjør og kan ikke aksepteres. Ulf Larsen 10. aug 2007 kl. 13:10 (CEST)

Jeg var blant dem som hadde motvilje sist dette ble tatt opp, men da ble det ikke tydelig markert mellom punkt A og B. Slik diskusjonen var dengang, så medførte punkt A at punkt B ikke kunne aksepteres, slik jeg oppfattet saken. Men slik du skisserer saken her nå, Ulf, synes jeg høres fornuftig ut. Shauni 10. aug 2007 kl. 13:20 (CEST)

Vi kan mene, tro og synse så mye vi vil, men vi kan ikke nekte at noen skriver artikler som de blir lønnet for. Det er ikke noe Wikipedia kan blande seg inn i, ikke har vi kontrollmuligheten heller. Kommer vi med egne regler her så bryter vi mot Wps grunnleggende prinsipper. Hvorfor jeg eller andre skriver her inne eller hvordan vi ”finansierer” dette er ikke en sak for no.wp. Dette er klart befestet i hvem som kan skrive og redigere en artikkel på Wikipedia, nemlig alle. Det vi derimot kan bestemme er kvaliteten og ”reglene” for hvem og hva som er ”notabelt”. Om jeg får 5000 kr for å lage en artikkel om en liten og ubetydelig bedrift så blir den sannsynligvis slettet, det blir den også om jeg skriver uten betaling. Telenor er notabel, om noen får betalt for å holde artikkelen oppdatert er uvesentlig. Det vi må sørge for er at den ikke får et reklamepreg.--Harry Wad (HTM) 10. aug 2007 kl. 13:52 (CEST)

Til Harry, det er godt mulig at noen allerede får betalt for å skrive her, tilsvarende punkt A. Noe ganske annet er om vi skal godta det åpent. Såvidt jeg husker så har flere forsøkt seg med tilsvarende på enwiki og deres konto har blitt stengt ned. Så vi kan både blande oss i det, og vi har ihvertfall mulighet til å stenge ned de konto som klart driver med dette. Samtidig så er det resultatet som er viktigst, og om informasjonsmedarbeidere skriver om sin organisasjon så mener jeg vi kan ha fordeler både av å akseptere det og oppmuntre til det.

Selv om jeg er for punkt B over og mener det kan gi oss interessante bidrag (tekst og bilder) så tror jeg det alt vesentlige her fortsatt vil bli skrevet av frivillige, rett og slett fordi det er så utrolig mange frivillige! Det er derfor viktig at vi har en fleksibel modell, som både tar vare på vår viktigste ressurs, de frivillige ekspertene, og samtidig drar nytte av de som kan bidra med stoff på sin arbeidstid, betalt av arbeidsgiver. Jeg tror de fleste vil kunne akseptere punkt B, mens punkt A vil virke provoserende på mange av våre trofaste bidragsytere, og ikke minst av den grunn ikke bør innføres. Grunnen til at jeg satt opp de to var da også for å kunne sette de mot hverandre, vise hva jeg ønsker og hva jeg ikke ønsker. Jeg oppfatter at f.eks Shauni kan godta punkt B, mens Harry mener både punkt A og B må godtas. Og for ordens skyld, jeg er da for punkt B og mot punkt A. mvh - Ulf Larsen 10. aug 2007 kl. 14:05 (CEST)

Ser ikke ut til å være den helt store pågangen fra næringslivet om å presentere seg? Antagelig er det kommuner som har størst potesiale for promotering, men de har egne portaler og presenteres dessuten i lokalaviser. Reklame ser ikke ut til å tiltrekkes nowiki. Angående «informasjonsmedarbeidere i ulike organisasjoner, institusjoner og firma kan skrive om sine respektive organisasjoner og firma», så er det å håpe at underprosjektet artikkelstafetten kunne spore interesse for dette. --SOA 10. aug 2007 kl. 14:19 (CEST)

Til Ulf. Jeg tror du må lese det jeg skriver. Hvem som helst kan ikke få en artikkel, her har vi ganske strenge regler. Derfor utgår ordlyden i A, men hvem som helst kan faktisk kontakte meg. Jeg vil av andre grunner ikke skrive en artikkel som ikke hører hjemme her på Wp, uansett hva folk tilbyr av penger. Derfor ber jeg om at jeg ikke blir tillagt meninger som jeg ikke har. --Harry Wad (HTM) 10. aug 2007 kl. 14:41 (CEST)

Beklager om jeg har tillagt deg meninger du ikke har. Jeg har for sikkerhets skyld også presisert alternativene over, så det fremgår at i begge tilfelle så gjelder de reglene vi allerede har. I tillegg har jeg for sikkerhets skyld også lagt til et punkt om reklame, som det er massiv motstand mot. Jeg har heller ikke forstått deg dithen at du støtter at noen kan kjøpe seg en artikkel uansett innhold. Men om jeg forstår deg rett, og om Statoil f.eks ikke hadde en artikkel, så vil du støtte en regel som gjør at en kan skrive en artikkel for/om de, mot betaling. Det er isåfall hva punkt A går ut på. Det er også det jeg er imot.

Om det er enighet om punkt B så betyr det at Statoils informasjonsavdeling kan bidra, og gjerne oppfordres til å bidra, til en artikkel om det selskapet driver med, fordi det er leksikalsk interessant. Ulf Larsen 10. aug 2007 kl. 15:23 (CEST)

I slike diskusjoner bruker jeg meg selv som eksempel, for at ikke andre skal bli støtt. Dette etter bitre erfaringer av at ikke alle forstår hva et eksempel er, non tolker det lett som en påstand eller angrep mot en person. Derfor ”angriper” jeg heller meg selv. Jeg er også den eneste her inne som har ”garantert” at om jeg skriver betalte artikler så bruker jeg en egen konto for det, nemlig. Bruker:Wad. Men hva er en betalt artikkel? Er gaver eller fordeler mer ”stuerent” enn penger, jeg kan garantere at jeg sikkert kunne få disponere en bil ”gratis” når jeg skrev om et bilmerke. Slik omtale har nemlig stor markedsverdi, muligens fri telefon fra en teleoperatør, eller utstyr fra Canon for at jeg holder artikkelen. Betaling kan også være at jeg får andre jobber, et stipend for spesifikt arbeid på wp er også betaling. Så betaling er så mangt, holdningene og meningene her på no.wp vitner om at man bare ser på denne saken fra sitt eget ståsted. Uansett bør ikke wp formidle ”betalt” arbeid, dette må gjøres eksternt, uansett hvor nobelt arbeid. Ellers tror jeg verken du eller jeg kan forhindre "betalte artikler" eller at folk får "betaling" for å utførte et arbeid her, en annen ting er om vi faktisk ar lov til dette siden vi er underlagt loven i Florida. Jeg presiserer at det ikke er betaling til wp for å få godkjent en artikkel, men at bidragsyteren blir kompensert på en eller annen måte.--Harry Wad (HTM) 10. aug 2007 kl. 20:01 (CEST)

jeg kan garantere at jeg sikkert kunne få disponere en bil ”gratis” når jeg skrev om et bilmerke – Du er herved utfordret, jeg følger opp garantien din og ser fram til at du skriver en (stående) artikkel om et bilmerke som deretter lar deg disponere en bil. Jeg er en snill gutt, og gir deg derfor et halvt års arbeidstid. Om du bryter garantien vil du for alltid være kjent for meg (og forhåpendligvis andre) som Storiord. Btd 10. aug 2007 kl. 22:12 (CEST)

Ja om dette var måten vi skulle/ville arbeide her inne så er ikke det så store problemer, jeg tror ikke du vet hvor mye enkelte bilmerker betaler for produktplassering. Kostnaden for en "lånebil" er jo også minimal for en bilimportør. Her tror jeg du ikke helt ser hvor stor markedsverdi en artikkel på wp egentlig har. En artikkel har også ofte større verdi enn ren reklame.--Harry Wad (HTM) 10. aug 2007 kl. 23:06 (CEST)

Det var en runde på enwiki hvor en konto ble stengt ned noen dager etter at det ble kjent at vedkommende var villig til å hjelpe andre å skrive artikler for Wikipedia mot betaling. Denne kontoen er senere åpnet igjen etter at det ble gjort klart at bidrag var å anse som ordinære bidrag som ville bli utsatt for samme mengde redigeringer og korrektur som alle andre og dermed ikke stod i noen særstilling. På bokmål er det flagget en uvilje mot slikt, men vi har ingen mulighet til å påvise slikt, og vi har ingen andre språk å sammenligne oss med når det gjelder å gjøre denne uviljen til en offisiell regel. Selv mener jeg at en uetterrettelig artikkel bør omskrives om den er skrevet av en professor på fritiden, en husmor på Toten, en skoleelev som får 500kr av hjemkommunen eller en informasjonsmedarbeider i Statoil. Vi kan vurdere kvaliteten på en artikkel, vi kan ikke vurdere ansettelsesforholdet til bidragsytere så regler basert på dette blir bare tøys. — Jeblad 10. aug 2007 kl. 16:43 (CEST)

Ja her er jeg 100 % enig med Jon, det som er udiskutabelt er at en som ikke er notabel skal få kjøpe seg plass. Jeg tror folk blander disse sakene litt sammen, tror heller ikke at det har svekket nn.wp at ei der inne har fått betalt for å skrive der. Ikke tror jeg hun skriver dårligere artikler heller. Det at noen her inne skal prøve å lager regler om bidragsyteren er faktisk ikke i tråd meg grunnlaget til Wp, vi setter regler til innhold og utformingen av artikkelen ikke til han som skriver artikkel. Setter vi det litt på spissen kan vi si at de ”geistlige” her inne skriver betalte artikler for sin oppdragsgiver når de skriver om religion. Jeg tror ingen her inne vil diskutere eller bestride deres integritet eller kvalitet på artiklene (i alléfall ikke jeg). Som Jeblad skriver: Vi kan vurdere kvaliteten på en artikkel, vi kan ikke vurdere ansettelsesforholdet til bidragsytere så regler basert på dette blir bare tøys.--Harry Wad (HTM) 11. aug 2007 kl. 00:10 (CEST)

Det er en kjent sak at organisasjoner redigerer på wikipedia, Unge Høyre har lagt til historie og lederhistorikk (mye av historien måtte dog fjernes grunnet POV), Ap/AUF/LO (usikker på hvilken) har gjort forskjellige endring (blant annet fjernet teksten om AUF-saken. (hadde vel blitt slått stort opp i media om det hadde vært tidligere i agurksesongen). Kunne sikkert funnet flere tilsvarende eksempler. Mvh Røed (d · en) 10. aug 2007 kl. 18:24 (CEST)

Akkurat. Derfor synes jeg vi skal følge Ulf Larsen sine forslag, det må spilles med åpne kort så langt så mulig. Det er ingen bedrifter eller organisasjoner som kan låse artikler for redigering. (Forøvrig et artig forsøk på Gule sider i dag.) Hvis det blir POV vil det bli redigert vekk, på linje med annen POV som også sannsynligvis blir lagt inn av helt andre interesser enn å lage et godt oppslagsverk. Vennlig hilsen --Jarvin 10. aug 2007 kl. 19:07 (CEST)

La en melding til vedkommende bruker som la inn det om Gule Sider + gjorde Chris Nyborg oppmerksom på det, bra du tilbakestilte det Jarvin. mvh - Ulf Larsen 10. aug 2007 kl. 20:54 (CEST)

Det var Jeblad som «dro meg igang» til å utvide denne tråden, ved sin påstand om at «Problemet som dukker opp veldig raskt er at det er en betydelig uvilje mot å la brukere skrive artikler mot betaling.»

Lenger ned skriver dag Jeblad, sekundert av Harry at «Vi kan vurdere kvaliteten på en artikkel, vi kan ikke vurdere ansettelsesforholdet til bidragsytere så regler basert på dette blir bare tøys».

I korthet, Jeblad/Harry ser betydelig uvilje mot betalte artikler, og samtidig er regler mot dette tøys.

Jeg er ikke så sikker på at det er betydelig uvilje mot betalte artikler, jeg tror - og har fått tilbakemeldinger på det, at det man er negativ mot er betalte artikler av den type som jeg har angitt i punkt A over. Betalte artikler av punkt B synes det derimot ikke å være noen uvilje mot.

Vi kan ikke vurdere ansettelesforhold, men vi kan uansett ha regler, og saker kommer gjerne ut, etter en tid. Så dersom bokmålswikipedia har en regel mot betalte bidrag, som angitt i punkt A, og Ulf Larsen bryter mot dette, så vil det vel komme frem etter en stund, og da kan Ulf Larsen utestenges for evig tid og alle hans suspekte redigeringer reverteres. I samfunnet ellers er det en rekke regler som ikke er enkle å etterprøve, men som allikevel av ulike grunner er der. Så selv om vi ikke kan avsløre alle «syndere» er det etter min mening fullt mulig for oss å ha regler på dette, og selv kan jeg være åpen for å støtte en regel som skissert rundt punkt A over.

Igjen: Den sentrale ressursen vi har her inne er våre mange frivillige bidragsytere. Uten de er Wikipedia null. Jeg er blant de som tror det er fornuftig å aktivt få inn bidrag fra endel miljøer som utvilsomt vil skrive i sin arbeidstid, altså etter modell B. Samtidig er det viktig at dette ikke skader det frivillige engasjementet. Derfor må det være en enighet om det og det må finnes regler. Dette vil dels ha formen av å åpent akseptere noe som jeg er sikker på allerede eksisterer i dag, dvs bidragsytere som får betalt av sin organisasjon/firma. For meg går det et skille mellom det og rene frilansere, som da leverer bidrag her for hvem som kan trenge det. Det hjelper ikke at disse artiklene, på linje med alle andre, er underlagt vår standard prosess - jeg tror fort det kan virke undergravende og ødeleggende på vår viktigste ressurs: De mange frivillige. Ulf Larsen 11. aug 2007 kl. 11:57 (CEST)

Ser ut til at dette stadig tilbakevendende tema er brennbart. Dersom det er et problem med at «profesjonelle» bidragsytere fortrenger «amatører», så kan nowiki komme dette «problemet» i forkjøpet ved å inngå samarbeid med de mest aktuelle aktørene, og i den forbindelse tigge om støtte til konkrete utviklingstiltak for nowiki. Igjen vil jeg reklamere for Wikipediastafetten. --SOA 11. aug 2007 kl. 12:30 (CEST)

Vi har ikke identifiserte brukere og krav om å oppgi ansettelsesforhold, eller for den saks skyld habilitet i alle små hjørner av det vi skriver om. Det er en del brukere som har flagget veldig tydelig at de er imot betalte artikler, og det gjør at det for øyeblikket er svært vanskelig å la aktører flagge betalte oppdrag innen artikkelskriving på Wikipedia. I den her sammenhengen spiller det ingen rolle om vedkommende som skriver er ansatt, freelance, på oppdrag, korttidsansatt eller har noen annen tilknytting til de som ønsker å få skrevet slike artikler. Ankepunktet til disse er knyttet til at det overhodet skrives mot betaling. Det gjør at vi ikke kan sette opp prosjekter slik som tysk Wikipedia har gjort, og at grensegangen er at de som gjør stoffet tilgjengelig kan være ansatt men der er det også stopp. Selv mener jeg at det er relativt små problemer med å la noen betale for artikkelskriving, det er når artiklene skal unntas de sedvanlige reglene for etterettlighet, sletting og krav til objektiv fremstilling at problemene dukker opp. — Jeblad 11. aug 2007 kl. 17:20 (CEST)

Som jeg har nevnt tidligere så tror jeg at vi står veldig dårlig rent juridisk i en slik sak. Jeg gidder ikke enda en gang ta denne ”regla”, eller få beskyldninger for at jeg truer med søksmål. Men essensen er at Wp ikke har gitt slike begrensninger i sin markedsføring, tvert i mot. Vi må her forholde oss til lovverket i Florida. Uansett så er det ingen her inne som har myndighet til å kontrollere slikt.--Harry Wad (HTM) 11. aug 2007 kl. 19:39 (CEST)

Hvor noen står juridisk i en slik sak er helt uinteressant da den siden av saken uansett er et ikke-tema. Selv om Wp skulle velge å gå ut med slike krav offentlig så er det svært vanskelig å hevde at en skribent har en rett til å skrive på Wp og dermed faller en slik sak sammen. Ingen har betalt for å få en tjeneste fra Wp og dermed kan en ikke hevde at en er skadelidende som følge av en vare som ikke er levert. En eventuell oppdragsgiver vil ha en avtale med en som skriver en artikkel, ikke med Wikipedia eller Wikimedia. Hvis vedkommende skriver en artikkel som ikke holder mål så må oppdragsgiveren gå på skribenten. I dette tilfellet er oppdragsgiveren skrulla som har kjøpt kaffe og skribenten fast food selgeren som har glemt å gjøre oppmerksom på at kaffen er varm. Wikipedia er mer som et kaffehus med gratis kaffe hvor fast food kjeden har henta kaffen sin uten å betale. — Jeblad 11. aug 2007 kl. 23:20 (CEST)

Mine meninger om betalt skriving

1. Hvorvidt brukere får betalt for å skrive en artikkel er for Wp ravende likegyldig
2. Hvem som skriver en artikkel påvirker ikke krav til objektivitet, etterettlighet og leksikalsk form
3. Konsekvenser av slettinger er ikke-tema i disse og andre diskusjoner, og om en artikkel skrives på oppdrag er uvesentlig
4. Vedvarende POV-pushing i artikler bør ende med blokkering av betalte skribenter på lik linje med andre
5. I den grad en oppdragsgiver ønsker hjelp med skriving bør dette skje åpent slik at de som har tid og vilje kan hjelpe vedkommende
6. Wp og Wm står ikke som garantist for det som skrives, og kvalitetssikrer ikke stoff fra hverken faste eller betalte bidragsytere
7. Der det oppdages at en betalt bidragsyter utnytter Wp sine iboende mekanismer til å levere en vare av vesentlig forbedret kvalitet, og uten å la merverdien tilflyte Wp eller Wm, er dette i seg selv blokkeringsgrunn

— Jeblad 11. aug 2007 kl. 23:41 (CEST)

Forstår ikke hva som menes med det siste punktet. Om du kan forklare det mer utførlig er det fint. Ulf Larsen 12. aug 2007 kl. 00:39 (CEST)

Jeg skulle nettopp til å spørre om det samme som Ulf. -- Atluxity 12. aug 2007 kl. 01:21 (CEST)

Hvis en bruker metodisk poster artikler som vedkommende vet at vil bli forbedret, og vedkommende tar seg betalt for sluttresultatet av prosessen, så er det en illojal oppførsel. Er noen betalt for å levere et produkt så skal dette produktet holde en så høy kvalitet at det skal overleve uendret i de videre prosessene i Wp. Artikler skal ikke måtte hjennomgå stavesjekk, omskrivinger osv i dette tilfellet. Vi kan bruke tid på å hjelpe folk til rette som gjør dette på fritiden, vi bruker ikke store deler av vår fritid på å lese korrektur for informasjonsavdelingene til Apotek 1, TINE og hva de nå heter alle sammen. I disse tilfellene skal artiklene holde for å gå rett gjennom på anbefalt. — Jeblad 12. aug 2007 kl. 01:29 (CEST)

Jeg må bare si at jeg er stort sett enig i det Jeblad sier her. Hvis vi har gode nok prosesser så trenger vi veldig lite i tillegg for å håndtere eventuell kommersiell skriving av artikler. Et slikt tillegg blir f.eks. det siste punktet til Jeblad. Våre iboende mekanismer bør kunne sømløst håndtere de aller fleste slike tilfeller, uten at det verken påvirker Wikipedias kvalitet eller troverdighet. Basert på engasjementet fra folk så virker det likevel tydelig at vi bør bestemme oss for om vi vil godta at det skrives slike artikler (noe jeg vanskelig kan se at vi kan nekte), og eventuelt utvide/opprette enkelte retningslinjer som spesifikt vedrører kommersielt skrevne artikler slik at dette foregår i ryddige former og at forfatteren vet hva som blir konsekvensen av eventuell overtredelse av disse. — Galar71 12. aug 2007 kl. 09:20 (CEST)

Jeg har sagt det før - jeg vil heller ha åpenhet omkring dette med betalt utvikling av artikler enn at det foregår i det skjulte. Det er også forskjell på reklame for et bilmerke og om helsedirektoratet skulle ansette et par stykker for å skrive og kvalitetssikre artikler relatert til helse i Wikipedia. Jeg vil også at slike brukere får et krav på seg til å skrive en artikkel som er komplett ferdigstilt og ikke trenger korrekturlesing eller lignende. Jeg vil være villig til at vi hjelper en slik bruker igang, men forventer at en ferdigstilt artikkel er helt ifølge våre standarder. Jeg er dessuten tilhenger av at en slik artikkel som er ferdigstilt men ikke er god nok hurtigslettes. Det siste fordi det er lite ønskelig at noen tar seg betalt for et resultat som tildels er blitt ok fordi noen av oss som ikke får betalt har lagt mye arbeid ned i det. En professor som skriver om sitt fagfelt bør være velkommen hos oss. Informasjonsmedarbeidere likeså, selv om i det siste tilfellet kan de ganske enkelt legge stoff ut på sine egne sider under GFDL lisens. Jeg ser frem til den dagen hvor vi får avtaler tilsvarende en som den tyske Wikipediaen nettopp fikk for å få profesjonell utvikling av svake sider av leksikonet. Men alle slik utvikling av artikler må foregå på en måte som ikke ødelegger for den viktige frivillige artikkelutviklingen som tross alt er den som har brakt oss dit vi er idag. Derfor vil jeg gjerne at vi lager regler omkring dette. Haros 12. aug 2007 kl. 11:17 (CEST)

Reglen som Jeblad og andre støtter, dvs at profesjonelle bidragsytere skal levere «hel ved» er jeg skeptisk til. Det vil lage et skille mellom betalte bidragsytere og oss andre, som vi ellers ikke ønsker - de eventuelt betalte skal f.eks ikke ha fortrinnsrett ved redigering osv. - hvorfor skal de da pålegges andre krav enn oss?

Utfra de tre punktene om betalte artikler kan jeg tenke meg å foreslå følgende (absolutt åpen for alternative forslag):

Wikipedia inviterer profesjonelle bidragsytere, med tilknytning til organisasjoner, offentlige etater og private bedrifter til å bidra. Slike vil ansees på samme måte som frivillige bidragsytere, men i lys av vårt absolutte krav om NPOV oppfordres det til at slike bidragsytere oppgir sin profesjonelle tilknytning på brukersiden.

Ved forslaget over har jeg innpasset at de skal ha tilknytning til organisasjoner/etater/bedrifter, de behandles likt, men for å vise eventuelle konflikter (infomedarbeider i Statoil som skriver om oljeutvinning i utsatt område) oppfordres det til at tilknytning vises på brukersiden. Jeg har bevisst latt vær å skrive noe om at de skal følge våre regler, fordi det er en selvfølge, og fordi det allerede implisitt står nevnt ved at de ansees på samme måte som frivillige bidragsytere. Jo kortere - jo bedre - så om noen kan gjøre den enda kortere uten at innholdet forsvinner er jeg helt happy med det. Ulf Larsen 12. aug 2007 kl. 11:37 (CEST)

jeg har liten tro på formuleringer som går på hva slags relasjon en bidragsyter har til et firma eller en organisasjon, slikt vil være umulig å sjekke og vil bare bli en papirtiger. Vi kan derimot forholde oss til hva disse brukerne gjør inne på Wp. — Jeblad 12. aug 2007 kl. 13:28 (CEST)

Det virker som noen har utrolig mye fritid som de har trengt å bruke til etterforskning av bidragsytere. Slik overvåkning og kontrollering av bidragsytere er jeg ikke enig i, det er også umulig å gjennomføre. Man kan jo bar logge seg på som anonym bruker med en annen IP enn man ellers har, og vips så kan det ikke kontrolleres.--Harry Wad (HTM) 12. aug 2007 kl. 17:36 (CEST)

Etter samtaler jeg har hatt med folk i ulike fagmiljøer er det to holdninger: Den ene er skepsis til påliteligheten i WP på grunn av måten WP bygges opp på. Det andre var at samtlige jeg snakket med var rystet over tanken på at noen skulle kunne betale bidragsytere for å skrive om seg eller sitt.
En annen side er virkningen på det store fleratll som ikke får fem flate øre mens et lite knippe bidragsytere med nettverk og forbindelser fyller lommene sine. Dette kan være ganske ødeleggende for WP. --Frode Inge Helland 13. aug 2007 kl. 11:12 (CEST)

Et par synspunkter:

1. Firmapresentasjoner produsert av firmaenes egne informasjonsavdelinger, og biografier skrevet av personene de omhandler, blir som regel dårlige. Uten distanse mellom seg selv og artikkelens subjekt er det svært vanskelig å trå riktig.
2. Hvis jeg som leksikonleser vet (eller aner) at en artikkel om et poltisk parti, et oljeselskap e.l. er betalt av partiet/selskapet, så forsvinner troverdigheten som dugg for solen.

Som flere har påpekt, er dette forhold som ikke lar seg kontrollere. Likefullt synes jeg det er forhold vi må tilstrebe å forhindre (og i det minste la være å legge til rette for), nettopp for å bli tillagt den troverdigheten et leksikon bør ha. --Guaca 13. aug 2007 kl. 12:51 (CEST)

Det blir bare tull å innføre regler vi ikke kan følge opp. For å ta noen eksempler om hva det vil resultere i om brukere ikke kan skrive om stoff hvor de er involvert; Guaca kan ikke skrive om IT, Cnyborg kan ikke skrive om religion, Ctande kan ikke skrive om religion, Harry kan ikke skrive om Eidsvoll, Haugland må holde seg langt unna Setesdalen, Nina må holde seg unna kunsthistorie og spesielt langt unna apotek, Frode Inge må holde seg unna skoleverket og arkitektur, PaulVIF må holde seg langt unna alt som minner om kulturminnevern, osv. Vi kan vanskelig forholde oss til slike regler, og vi kan ikke gå inn på hva binding disse har eller hvilken ansettelsesforhold de har.

Vi skaper ikke tiltro til Wp gjennom skribentenes renome. For å si det enkelt og brutalt, skribentene på Wikipedia har ingen renome, de er ignorante amatører hele gjengen. Wikipedia er velrenommert på tross av skribentene og på grunn av prosessene vi har for å rydde opp i tvilsomme artikler. Det gjør at når en aktør i ostebransjen starter en redigeringskrig på Ost så vil ikke produktplasseringer i artikkelen overleve. Det hindrer dem ikke fra å prøve. Tekstreklame i en ordinær publikasjon er et problem for leserne blir påvirket og har ingen mulighet til å hindre det. I Wikipedia fjerner leserne tekstreklame når de finner det. Ikke baser kvalitet i Wikipedia på tiltro til skribentene, baser den på åpne prosesser hvor faktafeil og subjektive fremstillinger siles bort. — Jeblad 13. aug 2007 kl. 13:16 (CEST)

Jeg skjønner ikke hvordan du leser replikken min. Alle bør skrive om emneområder "der de er involvert". Eksemplene jeg bringer (egenbiografi, firmaers egenomtale) er eksempler der det foreligger åpenbare interessekonflikter. Det ser jeg ikke i eksemplene du ramser opp. Ellers er det en interessant betraktning at skribentene på Wikipedia ikke har noe renommé. --Guaca 13. aug 2007 kl. 14:23 (CEST)

PaulVIF er leder i Norsk Kulturminneforening, Haugland jobber for en kommune i Setesdalen, Ctande er ansatt i den katolske kirke, osv. Skriver disse artikler som berører noen av feltene så er de i interessekonflikt med en gang. — Jeblad 13. aug 2007 kl. 14:41 (CEST)

til Guacas to punkter, 1, ja dette er helt riktig i en viss grad. 2, her er jeg mer usikker. Alle vet at både firmaer og politiske partier ”smører” media, men jeg tror også alle vet at media skriver hva de vil uansett. Derfor er det viktigste at troverdigheten ligger i kvaliteten, ikke om noen får ”lønn”. Alle vet jo at alle kan skrive her så vi må bevise kvalitet, noen er jo skeptiske til at ”barn” kan skrive her også. Muligens ville de ikke ha samme troverdigheten til en artikkel om de vista at en 13-14-åring hadde skrevet det meste av den heller. Det de må vite og vi må arbeide med er at vi har en temmelig streng ”kvalitetskontroll” av artiklene her på wp. Dette uansett om det er fra en lønnet, frivillig, 40-åring eller 14-åring. --Harry Wad (HTM) 13. aug 2007 kl. 13:20 (CEST)

John Erling, her synes jeg du forvrenger det Guaca skrev. En skribent må ha en viss distanse til stoffet for å kunne tilstrebe objektivitet og nøytralitet. Det har ingenting med fagkompetansen å gjøre. Men hvis vi skriver om emner som vi er følelsemessig knyttet til, eller vi betales for å fremstille ting i et eget lys, er noe ganske annet. Hvis en professor arbeidstiden sin skriver om politiske ledere, så er det noe annet enn om familien til den politiske lederen betaler ham for å gjøre dette.
Det står for øvrig i reglene for skriving i WP on nøytralitet. La oss ikke glemme det oppe i alt dette. Skal WP ha troverdighet er veien om betaling fra enkelte til brukere for å skrive artikler etter ønske garantert ikke veien å gå. --Frode Inge Helland 13. aug 2007 kl. 16:55 (CEST)

La meg ta et helt annet eksempel da. Legemiddelindustrien er kjent for sin massive smøring av leger, betyr det at vi skal bannlyse leger fra å skrive om legemidler? Jeg tror ikke grensegangen er gjennomførbar i praksis. — Jeblad 13. aug 2007 kl. 17:10 (CEST)

Nei, vi kan selvsagt ikke bannlyse leger. Men når deres tillit blant folk flest er dalende, så er dette en av årsakene. Jeg synes det hadde værte lettere om vi tok for oss et konkret tilfelle. Men dette har lett for å bli unyansert. Det vi må unngå er at hvem som helst kan ta kontakt med hvem som helst for å skrive oppdragsskriving. Tillitssvikten blant folk flest er den ene siden. Tillitssvikten innad er den andre: At vi får en form for brukeroverklasse som sitter og deler et marked seg i mellom. Den vanlig bruker må da sitte å slite uten godgjørelse. Hvordan vil dette virke inn på den idealismen og entusiasmen som er drivkraftene bak veksten i miraklet WP?
En annen ting er det om prosjekter organisert f. eks. gjennom WM gjør det ønskelig eller nødvendig å "ansette" brukere med særlig kompetanse. Men det synes jeg er en helt annen problemstilling.--Frode Inge Helland 13. aug 2007 kl. 17:22 (CEST)

Uten å ha lest hele tråden og satt meg inn i alle argumentene, vil jeg bare nevne at målet til Wikipedia er å skape verdens beste og mest komplette leksikon, fritt tilgjengelig for alle. Og så lenge innholdet som det bidras med er fritt, er det etter min mening fullstendig likegyldig om bidragsyterne får betalt for det eller ikke, så lenge det hjelper oss med å nå målet vårt. (Dette er en kommentar til dem som er imot alle typer betalte bidrag.) Det er selvsagt uheldig dersom folk skriver inn ting som ikke er nøytrale, men det skjer uansett, betalte eller ikke; jeg kan ikke se at det skal være noen grunn til at betalte bidragsytere skriver mindre nøytralt enn gjennomsnittsbrukeren, og det er dermed irrelevant for denne diskusjonen. Jon Harald Søby 13. aug 2007 kl. 20:41 (CEST)

Støtter meg til det Jon Harald Søby skriver. Dessuten skal vi jo ha retningslinjer (og sunn fornuft) for å sikre at artikler forblir nøytrale. Mvh Beagle84 13. aug 2007 kl. 21:01 (CEST)

En rekke gode innlegg, som argumenterer både for og mot å tillate betalte innlegg, også noen som mener det er oss likegyldig. Fra de som er mot «betalt artikkelskriving», så er vel hovedargumentene skepsis mot hvordan de vil behandle stoffet, og bekymring hvorvidt det at noen får betalt vil ødelegge motivasjonen for andre. Jeg synes dette er vektige innvendinger og mener at vi ikke kan gå videre på dette før det eventuelt er løst.

Min interesse i denne debatten er å forsøke å avklare om det er mulig å gå ut og be om bidrag (tekst og foto) fra noen grupper bidragsytere, som utvilsomt vil gjøre en eventuell innsats for oss i vår arbeidstid. Helt konkret er det et utspill overfor kommunesektoren, altså Kommunenes Sentralforbund, KS. Tanken er at artikler om kommuner/fylkeskommuner trenger mer tekst og bilder, og informasjonsansvarlig i nevnte kan eventuelt innbys til å delta i dette. Forutsetningen er at de følger de regler vi har, og behandles som «vanlige brukere», bortsett fra at jeg synes det er gunstig mht NPOV reglene at de angir at de er ansatte informasjonsmedarbeidere for kommuner/fylkeskommuner.

Jeg har da følgende spørsmål til de som er negativ til betalt artikkelskriving - i første rekke Guaca og Frode Inge Helland; er overnevnte en modell dere kan akseptere? Hvis den er akseptabel, hvor kan/bør vi da sette grensen? Jeg understreker at jeg stiller dette spørsmålet for å forsøke å finne en avklaring på hva som aksepteres - ikke for å drive «salamitaktikk».

Ut fra debatten og argumentene over virker det som det kan være stemning for å dra et skille mellom offentlig/privat. Det offentlige aksepteres (stat, kommune, fylkeskommune og tilhørende etater), mens private firma og frilansere ikke aksepteres. Når jeg her sier aksepteres så mener jeg da aktive henvendelser, av den type som jeg over skisserte over for KS. Som Jeblad og andre har påpekt, så har vi ikke noe forbud mot at noen får betalt, samtidig har vel eventuell betalt artikkelskriving foregått uten særlig publisitet, derav kan det virke som det ikke forekommer.

Dersom vi kan dra et slikt skille (offentlig/privat), så betyr det at vi kan gå ut og oppfordre stat/kommuner/fylkeskommuner og tilhørende etater til å engasjere seg. Jeg syns det hadde vært gunstig (det er mye å gjøre på artikklene innen feltet). Samtidig er det viktig å huske at vi har kommet dit vi er i dag, som frivillige enkeltpersoner, og uansett vil nok et slikt bidrag fra en gruppe betalte bidragsytere (det offentlige) bli en liten andel av det totale arbeidet som legges ned her. mvh - Ulf Larsen 13. aug 2007 kl. 21:13 (CEST)

Etter erfaring kan man ikke skille offentlig og private interesser, ordentlig virksomhet blir stadig oftere privatisert. Det er også en konkurranse mellom offentlig og privat virksomhet, skiller vi på dette tar vi et kraftig politisk standpunkt her inne. Vi kan også gi noen en konkurransefordel som ikke er forenelig med hva som er wp. Vi har mange private museer og gallerier som konkurrerer med de offentlige, vi bør ikke fordel til den ene parten. Jeg vil poengtere at jeg har en helt annen politisk ståsted enn å profilere privat næringsliv, men her ser jeg dette på vegne av wp og hva som er redelig og praktisk gjennomførbart. Jeg tror ikke vi skal lage slike regler som tillater ”betalte” bidragsytere like lite som vi skal lage regler som begrenser det. Vi bør sørge for at reglene for artiklene er så gode at det er irrelevant hvem som har skrevet dem. --Harry Wad (HTM) 13. aug 2007 kl. 21:52 (CEST)

Ang. det siste (privat/off.) går heller mitt skille mellom idèelle og profittbaserte organisasjoner, hva ligger hensikten bak at de gjør dette? Jeg er personlig langt mer åpen ang. bilder enn jeg er i forhold til tekstbidrag. Er også mer åpen i forhold til ansatte i org./bedrifter som skriver for "sin" organisajson, enn profesjonelle wikipediaskrivere som vil gjøre det til et levebrød/biinntekt. Jeg tror både KS og Innovasjon Norge ville være tjent med å få bilder av aktuelle områder på wikipedia (samt vi får illustasjoner) og selv "våre" bilder er allerede POV (hvor mange styggværsbilder er det av kommunene?). Jeg bruker f.eks selv wikipedia aktivt for å få et raskt overblikk over de universitetene jeg vurderer å dra til i USA (en:) Mvh Røed (d · en) 14. aug 2007 kl. 00:44 (CEST)

Om jeg var diktator på alle prosjektene så hadde jeg forlangt at alle skulle arbeide gratis og frigi alle bilder og bøker som kunne være til nytte for mennesker, men det er jeg altså ikke. Jeg er heller ikke som strutsen som stikker hodet i jorden. Vi lever i en virkelighet, la oss forholde oss etter den, ikke dikte opp mulige måter som vi vil at verden skal fungere om alt var rosenrødt og aller var snille. Selv bruker jeg mye tid og penger på gratisarbeid årlig, Mye kulturelt, fritt undervisningsmateriell og ungdomsarbeid for ”verstinger”. Men jeg har heldigvis aldri sunket så dypt at jeg verdsetter mitt arbeid som noe mer nobelt en de som får betalt. Mye av min fritid går til arbeid som ikke er profittbaserte, dette er mit personlige ståsted, men jeg vil ikke påtvinge andre dette synet. Man må faktisk akseptere at vi ikke kan forlange ting fra bidragsytere her på Wp som ikke er relatert til kvaliteten til artikkelen. Faktisk så tror jeg vi har et større problem med supportere enn de som er betalt når det gjelder objektivitet. Faktisk tror jeg at jeg selv ville være mer objektiv om jeg hadde en oppdragsgiver enn om det var av interesse, se bare på diskusjonen her på tinget om Maleriets kanon, folk tok jo helt av der. Muligens var det noen som var betalt av kunstnere som ikke var på den listen. Kunst dreier seg ofte om økonomi for mange, om ikke det bilde eller den kunstneren står på listen så betyr det mye økonomisk for samlere. Muligens er det de som skriver om kunst som kan tjene mest på gode omtaler av kunstnere, muligens er det noen av dem som får betalt. Uansett om de er ”motstandere” av betalte artikler. Det er jo den beste kamuflasje for betalt arbeid, de får sikker mer betalt også. Uansett så kan vi ikke kontrollere dette.--Harry Wad (HTM) 14. aug 2007 kl. 01:28 (CEST)

Jeg støtter Jhs' tankegang. Vi skal skape et best mulig og størst mulig leksikon med fritt innhold, vi skal samle og publisere fri informasjon. Vi sjekker ikke de engelske bidragsyternes bakgrunn når vi importerer artikler fra en:, vi røsker til oss det vi kan av fri informasjon.

Med fokus på målet om et stort og godt oppslagsverk, kan jeg vanskelig se at å nekte å ta imot fri og brukbar informasjon ikke er å forstyrre Wikipedia. Btd 14. aug 2007 kl. 01:30 (CEST)

Er det enda ingen som skjønner at det ikke dreier seg om hva bidragsyterne mener? De er part i saken (bukk og havresekk). Det dreier seg om hva folk utenfor Wikipedia mener. Hvis reaksjonen kommer som en overraskelse, skyldes det utelukkende lukkede øyne og åpne lommer.--Frode Inge Helland 14. aug 2007 kl. 01:09 (CEST)

Om ingen bryr seg om hva som du sier eller at det ikke dreier seg om hva du mener så forstår jeg ikke at du bryr deg med det. Men Frode, ingen her vet 100 % om du blir ”sponset” av noen, vi kan heller ikke kontrollere dette. Om man ser på reaksjonene dine i ” Maleriets kanon” skulle man tro at du var involvert på mange måter. Man må faktisk bare bedømme dine artikler utifra innhold og kvalitet, de blir ikke bedre eller dårligere om vi lager en ”liksom” regel mot betalte bidragsytere. Alle forstår jo også at et fåtal tør å tone flagg i denne saken om de er for betalte bidragsytere. Jeg tror ellers ikke at Wp eller dine artikler blir dårligere om du får lønn for dem. Såpas tro har jeg faktisk på andres dømmekraft Frode, jeg dømmer nemlig andre utifra mitt eget ståsted og integritet.--Harry Wad (HTM) 14. aug 2007 kl. 01:50 (CEST)

Du bryr deg tydeligvis - og svarer ved å så mistanker. --Frode Inge Helland 14. aug 2007 kl. 08:01 (CEST)

På maleriets kanon er det en som skriver noen anmeldelser av bøker, to som har studert kunsthistorie og undertegnede gjør en IT-jobb for en statsinstitusjon. I tillegg er det noen som det ikke er kjent om har noen kobling med kulturinstitusjoner eller aktuell tematikk overhodet. — Jeblad 14. aug 2007 kl. 10:25 (CEST)

Det er et par metoder jeg kan se for meg som vil kunne fjerne noe av diskusjonen rundt bukken og havresekken -problematikken. Det ene er å la disse aktørene operere under full åpenhet. Det vil gjøre at de som ikke flagger tilhørighet vil bringe seg selv i vanry, i den grad det er mulig her inne. Dernest går det an å la noen fungere som en formidler av slike oppdrag, for eksempel WM Norge, men da vil en plassere disse i en litt problematisk dobbeltrolle da enkelte oppdragsgivere helt sikkert vil prøve å utnytte disse til å tvinge gjennom sin versjon av en artikkel. Wikimedia Norge har ingen eksklusive rettigheter i prosjektet eller noen andre steder. Da er det nok bedre at de må forholde seg til en vanlig bidragsyter. En tredje mulighet er å lage en frivillig ordning med per review slik at disse artiklene er bedre enn normalen, ikke bare visuelt men også med hensyn på korrekthet og objektivitet. Jeg tror ikke det er noe problem å få noen hauker til å følge med på slike bidrag. — Jeblad 14. aug 2007 kl. 10:40 (CEST)

For de som måtte lure så har det vært mistanke om betalte bidrag og artikkelskriving på enkelte artikler om apotek, på artikler om matvarer, artikler om flyselskap, reisemål, og artikler om bedrifter. — Jeblad 14. aug 2007 kl. 10:47 (CEST)

Forbausende få private eller offentlige virksomheter har kommet med bidrag; på tross av den klare muligheten de har for promotering - forbrukerkontakt og på tross av at mange av dem er storbrukere. Styret bør sette i verk tiltak for å synliggjøre dette. Skriving av enkeltartikler vil nok aldri bli særlig lukrativt, men på nowiki finnes prosjekter og hele kategorier som ligger døde. Et enkeltbidrag på 100 sider fagstoff ville være et potensmiddel for å få slike deler av leksikonet opp av jorda. --SOA 14. aug 2007 kl. 11:12 (CEST)

Til Frode Inge Helland: Hva om vi til nå faktisk har hatt betalte bidragsytere blant oss som har levert artikler på bestilling, vil du ikke likevel si i det store og hele at folk flest utenfor wikipedia–systemet har større tillit til wikipedia nå enn hva de kanskje hadde for et år siden? (Tillit er vanskelig å måle, men tatt antall brukere i betraktning hvertfall). Jeg tror med hånden på hjertet at de fleste utenforstående ikke har noen mening om betalte bidrag på wikipedia, rett og slett fordi de kun vil se resultatet av hva som blir gjort. Og når vi i tillegg kanskje kan si at fagfolk får betalt av sin instutisjon for å skrive om sitt fagfelt tror jeg neppe det vil bidra til å sverte etteretteligheten til wikipedia, snarere tvert imot. Vi har ganske omfattende mekanismer og retningslinjer generelt som skal forhindre at eventuelle betalte bidrag blir partiske og unøytrale, og det er nettopp resultatet av dette folk utenfor baserer sin tillit på.

Sett i ly av at det kanskje finnes betalte bidragsytere allerede har jeg ikke noe inntrykk av at det finnes noen brukeroverklasse som sitter og deler et marked seg i mellom, ei heller at dette vil skje. Og at en vanlig bruker måtte slite uten godtgjørelse synes jeg feil å si, rett og slett fordi godtgjørelsen vi alle får og som driver den vanlige bruker fremover her og nå er basert på helt andre verdier. Hvordan betalte bidragsytere vil virke inn på den nåværende idealismen og entusiasmen som er bakgrunnen til veksten for WP kan man jo selv svare på hvis man er villig til å tenke seg at man kanskje har betalte bidrag allerede. Mvh Beagle84 14. aug 2007 kl. 13:44 (CEST)

Det er nok en forskjell på at det "kanskje er" betalte bidragsytere her, som nå, og at det helt sikkert er folk som får betalt for å skrive her, og at en kan peke ut konkrete folk som får betalt av konkrete bedrifter. Hvis det skulle begynne å bre seg en følelse blant folk om at noen får betalt og andre ikke, og de stort sett gjør samme jobben, da gjetter jeg at en del folk vil finne andre ting å bruke tida på enn å skrive her. Nå høres jeg mye mer negativ ut enn jeg egentlig er, men jeg tror vi kan risikere det. Ellers er jeg relativt positiv til at kommuner og andre offentlige instanser kan bidra på Wikipedia i arbeidstida så lenge det faktisk gjør WP bedre og de ellers ikke får fordeler som andre bidragsytere ikke får. Men jeg er ikke sikker på hvor en i så fall bør trekke grensene mellom det som er akseptabelt og det som ikke er det.

Vel så viktig tror jeg det er at vi får tilgang på flere bilder og at vi kan få lov til å bruke tekst andre har skrevet fritt så langt det passer for oss, og ikke alltid må tenke på å gjenfortelle og plukke ut enkeltopplysninger. Kan vi få mer av det, så vil det gjøre ting enklere i en del sammenhenger. Men det løser selvsagt ikke behovet for mer spesialiserte artikler som de fleste av oss ikke har kompetanse til å skrive på egenhånd. Blue Elf 14. aug 2007 kl. 17:27 (CEST)

Jeg er realist og samtidig ikke overbevist om at betalte bidrag hverken er utbredt eller vil være noe problem for wp. Jeg føler de "trusslene" om at frivillige bidragsytere vil kunne trekke seg vekk ved følelsen av at noen har betalt for samme jobben er ganske svartmalte. Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men jeg kommer ikke til å trekke meg hvis noen nå plutselig skulle stå frem som en betalt bidragsyter. Jeg har egentlig problemer med å se at en bedrift vil kunne engasjere noen til å skrive for seg mot betaling utover det fagfeltet eller artikkelen man i utgangspunktet skulle dekke. Det i seg selv er ikke noe godt argument for dette, men når man i tillegg peker på det med et slags angrep på frivillige bidragsytere som bidrar av interesse kan man jo snu på det og spørre seg hvorfor man skal betale noen for å skrive når så mange kan/vil gjøre det helt gratis? Etter min mening er det det faktum at majoriteten av oss er frivillige bidragsytere, som sammen med våre retningslinjer, er med på å begrense/motarbeide betalte bidrag i den form som vil skade målene våres. Som JHS sier; «..så lenge innholdet som det bidras med er fritt, er det etter min mening fullstendig likegyldig om bidragsyterne får betalt for det eller ikke, så lenge det hjelper oss med å nå målet vårt.» Mvh Beagle84 14. aug 2007 kl. 18:46 (CEST)

Som et apropos, sjekk disse linkene

• http://www.wired.com/politics/onlinerights/news/2007/08/wiki_tracker
• http://blog.wired.com/27bstroke6/2007/08/vote-on-the-top.html

Begge hentet fra http://slashdot.org/article.pl?sid=07/08/14/1453223, som har overskrifta See Who Is Whitewashing Wikipedia. ZorroIII 14. aug 2007 kl. 19:42 (CEST)

Større bedrifter, institusjoner og offentlige etater har et ansvar overfor det offentlige rom. Imidlertid vet de ikke det selv, og graverende overgrep kommer liksom overraskende. At kjemiske bedrifter uheldigvis mister noen tonn med gift, eller at pasienter glemmes igjen i en korridor eller en park får ingen konsekvenser for de som gjorde det. Et demokrati burde spilt med åpne kort og da burde slike aktører stå frem og skrive om seg selv. --SOA 16. aug 2007 kl. 10:05 (CEST)

Denne tråden starter med et innlegg av bruker Hogne hvor han oppfordrer til at organisasjoner skal bidra mer på Wikipedia, noe bruker Jeblad mener vil strande på betydelig motstand mot betalte bidrag. Så langt vil jeg ikke si motstanden er betydelig, men den er der. Den er ihvertfall nok til at jeg inntil videre legger henvendelser til organisasjoner på is.

En mulig oppsummering av diskusjonen kan vel være at et flertall dels er åpne for betalte bidrag, dels mener spørsmålet er uinteressant - det vesentlige er at våre regler for artikkelskriving følges. Ut fra en kommentar fra Jimmy Wales i New York Times:

If someone sees a simple factual error about their company, we really don’t mind if they go in and edit,” he said. But if a revision is likely to be controversial, he added, “the best thing to do is log in, go to the ‘talk’ page, identify yourself openly, and say, ‘I’m the communications person from such and such company.’ The community responds very well, especially if the person isn’t combative.

-så virker det som han ihvertfall ikke ser noe problem med bidrag fra noen som har betalt for det, det viktige er å unngå «conflict of interest», og det igjen viser jo til våre generelle regler. Ulf Larsen 20. aug 2007 kl. 04:33 (CEST)

- Konklusjon -
Ut fra en lang og nyttig diskusjon trekker jeg følgende konklusjon:
- I den neste pressemeldingen fra Wikipedia bør det oppfordres til å frigi digitalt materiale og det må vises til de fordeler dette gir.

Jeg har tillatt meg å starte opp en pressemelding i denne sandkassen og vil forsøke å formulere dette der. Hogne

Ordførere

Det går mot valg, og ordførere skal byttes ut. Samtidig bør vi ha artikler om de som var ordførere i perioden da wikipedia på norsk ble etablert, det vil si perioden fra 2004 til 2007. En gjennomgang av listen på Wikipedia:Ordførere i Norge viser at det er utrolig mange røde lenker.

Det viser seg også at å finne stoff om ordførere er lettere sagt enn gjort. Å gå til kommunenes hjemmesider gir i de fleste tilfeller ikke noe godt resultat. Ordførerens side er kun en tekst med navnet og velkommen til kommunen. Så langt har ikke jeg funnet noen kommuner med vita for sin ordfører. Det betyr altså at folk må til wikipedia for å finne stoff om ordførerne som tar gjenvalg så vel som de som gir seg.

Det hadde vært flott med en dugnad for å fylle røde lenker fram mot valget, selv om det bare blir stubber hvor det står at vedkommende er født i yyyy år og representerer zzzz parti og har vært ordfører i xx år, så er det bedre enn ingenting. Når valget er over og man ser hvem som går inn i oppgavene for neste periode, kan man lettere fylle på med mer stoff enn om stubbene ikke står der.

I dette tilfellet mener jeg altså at stubber, til og med substubber, er bedre enn røde lenker, og nå er det en gyllen sjanse til å skaffe dette stoffet. Mvh --Harald Haugland 13. aug 2007 kl. 22:48 (CEST)

Jeg har laget en liste over nåværende ordførere i Rogaland. Av 26 ordførere har 10 blå lenker, mens 16 har røde lenker. Se listen. Jeg regner med at rogalendingene her inne sørger for at Rogaland først får en komplett liste med blå lenker. Vennlig hilsen --Jarvin 14. aug 2007 kl. 00:10 (CEST)

Jeg tror dette er materiale som i større grad er egnet for lister, {{Infoboks kommune2}} er innrettet slik at om det eksisterer en Liste over ordførere i xx kommune vil Ordfører lenke til denne. Som det ble sagt over blir det stort sett nn er ordfører i yy kommune for partiet x og har sittet som ordfører i x år og u kommunestyret i xx år.

Jeg håper derfor det vil være bedre å benytte ordførerlister (står ofte i bygdebøker), jeg har selv jobbet noe med dette temaet ([[3]] (samt en del tidl. kommuner). Vil også oppfordre aktuelle brukere om å delta i underprosjektet om lokalvalget til høsten. Mvh Røed (d · en) 14. aug 2007 kl. 00:32 (CEST)

Vil også anbefale at folk bruker {{Verv}} mellom ordførererne for å hindre at de blir foreldreløse ved en evt. ny ordfører. Mvh Røed (d · en) 14. aug 2007 kl. 01:05 (CEST)

Og for mer utfyllende fødselsdato kan man jo bruke Aftenbladets skatteregister fra 2001, som fortsatt er oppe. --Torstein 14. aug 2007 kl. 17:52 (CEST)

Personlig, så tror jeg at det kan bli litt vel mange artikler om man skal ha med alle ordførere. For omtrent 200 land med et snitt på 500 kommuner (tall hentet fra løse luften) så blir det 100 000 ordførere for en periode på 2-5 år. Om man tar med 100 år med historie, så vil man få fra 2 til 5 millioner artikler kun med ordførere. Husk på at vi ikke er Wikipedia fra Norge, men Wikipedia på bokmål/riksmål. Kjetil2006 14. aug 2007 kl. 20:13 (CEST)

Hva foreslår du? Btd 14. aug 2007 kl. 20:24 (CEST)

Jeg foreslår lister med ordførere med omdirigeringsider. I tillegg til egne artikler for de ordførere som er mest kjent blant lesere som benytter bokmål/riksmål. Det vil da være ganske naturlig at vi får flere ordførere med egne artikler fra Norge enn fra for eksempel fra Guatemala. Kjetil2006 14. aug 2007 kl. 20:27 (CEST)

Nå er alle ordførere i Aust-Agder blå. Da jeg 13. august skrev første innlegg i denne tråden, var tre ordfører-artikler fra Aust-Agder på plass. Nå er alle 15 ordførerne i Aust-Agder omtalt. Å finne utfyllende biografisk stoff om dem på Internett er nesten umulig, trolig er de små artiklene bedre enn hva som ellers er mulig å finne. Dette har jeg også omtalt på bloggen min i dag. Jeg mener det er for defensivt å tenke som Kjetil at det bare skal være omdirigeringslister med dem. Jeg vil nå ta Vest-Agder på samme måte. Det er nesten utrolig at vi ikke har artikkel om Jan oddvar Skisland, Kristiansands svært profilerte ordfører, for eksempel. Også om ham er det vanskelig å finne biografisk stoff. Pr. i dag er det 10 røde lenker i denne gruppa, i Rogaland er det også 10 røde lenker. --Harald Haugland 16. aug 2007 kl. 14:05 (CEST)

Godt jobbet Harald. Det er særdeles vanskelig å finne stoff om ordførere. Vi får bare stå på, heldigvis er det noen uker til valget. Vennlig hilsen --Jarvin 16. aug 2007 kl. 14:15 (CEST)

Jeg må påpeke at jeg ikke er imot å skrive om ordførere, men det kan fort bli veldig mange av dem og derfor kan det bli veldig omfattende å vedlikeholde. 15 her og 20 der er ikke noe problem, men når vi får flere tusen kan det bli litt mer arbeid. Uansett, så syntes jeg at du har utført et glimrende arbeid. Kjetil2006 16. aug 2007 kl. 18:39 (CEST)

Vi får ikke flere tusen. Det er ca. 435 kommuner i Norge. Det betyr at det er ca. 435 ordførere. Noen av disse blir ikke gjenvalgt. De fleste blir gjenvalgt. Over tid vil det bli flere tusen. Men foreløpig er det tale om 435 som alle er aktuelle for artikler etter våre retningslinjer. Om vi tar med alle siden formannskapslovene ble innført i 1837, blir det en annen sak. Men så vanskelig som det er å finne info om de som har vervet nå, tror jeg nok at de som har vært før dem, bare sporadisk vil bli nevnt her. --Harald Haugland 17. aug 2007 kl. 00:40 (CEST)

Det finnes ca. 435 kommuner i Norge, men du må også huske på at vi har over 200 land og mange er oppdelt i kommuner med ordførere slik det er i Norge. Et tips som kan benyttes er informasjon om dem som stiller til valg. Dette finner du i denne lenken. Lykke til. Kjetil2006 17. aug 2007 kl. 17:06 (CEST)

• Der var Rogaland dekket. Det ble en del korte stubber. --Jarvin 18. aug 2007 kl. 16:26 (CEST)

Skal forsøke å dekke Akershus. Husk også på i disse valgkamptider å ta bilder av politikere, har selv fått bilde av flere idag, blant de Olaf Henning Thommessen, skal legge ut i løpet av kvelden. Når det gjelder Kjetil2006s innvendinger mot biografier om ordførere, tror jeg det grunner i en uenighet om hva bokmål/riksmålswikipedia er. Vi er for de som leser bokmål/riksmål, men hva vi skriver om velger vi selv, og norske ordførere bør være leksikalt interessant, på linje med tilsvarende verv i India. At de som skriver på ulike indiske språk neppe vil prioritere å oversette sine artikler på et slikt nivå til bokmål/riksmål med det første er selvfølgelig deres valg, som vi må respektere! Ulf Larsen 18. aug 2007 kl. 17:09 (CEST)

Jeg må bare påpeke enda en gang at jeg ikke har noen innvendinger mot biografier om ordførere. Jeg mener bare at det vil bli mye å vedlikeholde. Det bør ikke være uenighet om hva bokmål/riksmålswikipedia er. Det er wikipedia på bokmål/riksmål, ikke wikipedia for Norge. Kjetil2006 19. aug 2007 kl. 04:08 (CEST)

Det er ikke vanskeligere å vedlikeholde disse biografiene enn de tusener andre vi har med levende personer (fotballspillere som skifter klubber, skuespillere med oppdatert filmografi, popsangere med ny utgivelse, forfattere med ny bok)? Vi må bare gjøre så godt vi kan. —Helland 19. aug 2007 kl. 13:37 (CEST)

Sant som Helland sier. Og selv om vi ikke er wikipedia for Norge, har de fleste som bruker bokmål/riksmål en eller annen tilknytning til Norge. Blant wikipediane har vi sammen med nynorsk og samisk wikipedia et spesielt ansvar for norske forhold. Shauni 19. aug 2007 kl. 13:47 (CEST)

Det er ingen uenighet om at dette er wikipedia for bokmål/riksmål - ikke wikipedia for Norge. Samtidig er det logisk at de som bruker bokmål/riksmål er mer interessert i lokalvalg i Norge enn i Argentina, derfor har vi også ganske god dekning mht norske politikere. Men om noen med tilknytning til Argentina ønsker å skrive om vedkommende lands politikere så er de selvfølgelig velkommen til å gjøre det! Ulf Larsen 19. aug 2007 kl. 13:46 (CEST)

Nå er det artikler på ordfører i alle kommunene i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Det virker ikke som om det er så mange som er blitt inspirert til å skrive disse biografiene, som i de fleste tilfeller blir ganske korte. Ennå gjenstår fylkesordførere, de har vi ikke tenkt noe særlig på. Og nå er det bare tre uker igjen til valget. Det skal nok mye til at vi klarer å få artikler på alle før vi legger stemmeseddelen i valgurnene. --Harald Haugland 21. aug 2007 kl. 23:36 (CEST)

Husk, så langt det er mulig å lenke til Ordfører (Norge) som omhandler den norske rollen. Mvh Røed (d · en) 21. aug 2007 kl. 23:45 (CEST)

Bilder og valgkamp

En gylden anledning til å få tatt bilder av ulike politikere for deres biografier, fikk selv tatt bilde av Olaf Henning Thommessen og Heidi Sørensen i går. Bildene kunne sikkert vært bedre, men en start. Så ta med kamera og knips på valgmøter rundt i det ganske land! mvh - Ulf Larsen 19. aug 2007 kl. 13:46 (CEST)

Automatisk Velkommen

I går spanderte Snoddy siden Brukerdiskusjon:Ohedland på meg og gav meg en "Velkommen-boks" med kompakt informasjon for nye brukere. Det ville være fint om det ved opprettelse av nye brukere automatisk ble opprettet en slik diskusjonsside med denne "Velkommen-boksen". Den kan gjerne i tillegg sendes i sin helhet eller som en referansepeker i velkommen-e-posten man får ved brukerregistrering. --Ohedland 17. aug 2007 kl. 12:39 (CEST)

Hvis ingen bomber brukeren med en slik velkomst så kommer OksBot og bomber vedkommende etter noen timer. — Jeblad 17. aug 2007 kl. 13:17 (CEST)

Da må OksBot ha sovet. Jeg har vært bruker siden 10.07.2007, men fikk den først manuelt fra Snoddy 16.08.2007, m.a.o. vel 1 måned etter innmelding. --Ohedland 17. aug 2007 kl. 16:38 (CEST)

Boten hadde en pause fra 9. juli til 14. august, sikkert i forbindelse med botførerens sommerferie. Cnyborg 17. aug 2007 kl. 17:25 (CEST)

OksBoten bomber ikke alle, bare de med bidrag. Mvh Snoddy 17. aug 2007 kl. 19:16 (CEST)

Det hender at Fantomet går forkledd som OksBot og bomber uskyldige nyankomne. — Gammelt Wikiord 17. aug 2007 kl. 23:03 (CEST)

Aldri hørt det før – det må være et nytt wikiord'. —Helland 21. aug 2007 kl. 16:09 (CEST)

Noe å tenke på?

Om anonyme endringer på WP:

http://www.dagbladet.no/dinside/2007/08/17/509131.html

--Frode Inge Helland 17. aug 2007 kl. 22:18 (CEST)

Hvor er redigeringslenken i kommentaren hos Dagbladet? Jeg vil rette noen mindre feil! Det er ikke noe spesielt med at noen laster ned hele databasen, den ligger tilgjengelig så alle kan gjøre dette. Bokmålsbasen ligger også ute for nedlasting sammen med resten. En trenger ikke å lure seg til å laste ned dumpet. Ikke trenger en være spesielt kyndig heller.

Vi trenger forøvrig ikke gå utenlands for å finne anonym trolling, slikt kan vi finne her hjemme også. Selv Dagbladet har vi trolling fra, og de andre mediehusene er like ille. En NRK-ansatt fortalte om noen livlige diskusjoner internt på huset etter at en P3-redaksjon hadde gjort et stunt med noe barnslig trolling, selv om dette var høyst uskyldig og vel var mer for å vise at vår jakt på troll fungerte. Det som er interessant er at de større avisredaksjonene begynner å ta oss så seriøst at de selv er blitt meget varsomme med å teste denslags. Det har ikke hindret Politiets datatjeneste fra å poste vås om hjemmebrentproduksjon i trøndelag.

Til slutt kommenterer journalisten at brukerprofiler gir en form for økt identitet på nettet, og dermed skal en vel få bedre bidrag. Problemet er at stort sett alle slike «brukerprofiler» henger på en identitet som etableres rundt en e-postkonto registrert hos Gmail eller Hotmail. Noen få baserer seg på kontoer registrert via mobil, men hva hjelper egentlig det, hvor mange uregistrerte mobiler har vært i omløp? Og er de nåværende registrert på riktig person? Jeg har hatt 8 mobiltelefonabonnent, kun ett var i mitt navn. — Jeblad 17. aug 2007 kl. 22:55 (CEST)

(Artiklenes kvalitet er et resultat av levetiden til en faktafeil i en situasjon hvor alle kan bidra, noe som gjør at mengden feil også går mot en teoretisk grense. Krav om registrerte brukere gjør at mengden trolling synker, men også at mengden korrigeringer synker og antakeligvis vesentlig mer.)

Det er en morsom sak; «Wikipedia burde nok vurdere å stenge for redigering for ikke-innloggede, eller å merke artikler redigert av anonyme som mindre troverdige» etterfulgt av en diskusjon melllom anonyme om temaet… Det burde være et greit hint om at muligheten for å være anonym i stor grad har blitt et kriterium for å få med mange brukere på et nettbasert prosjekt. Journalisten skriver «Griffiths database-stunt viser likevel at det er for enkelt å bruke Wikipedia som PR-verktøy»; vel, det viser heller at det er lett å vandalisere Wikipedia, for redigeringene det er mest snakk om, fra CIA og Vatikanet, bærer preg av å være ren vandalisme og ikke snedig politisk redigering, og raske tilbakestillinger viser at muligheten for å drive PR oftest blir begrenset av årvåkne administratorer. De to endringene som har blitt omtalt mest ble raskt tilbakestilt; CIA-redigeringen etter tretten minutter og Vatikanredigeringen etter tre. Jeg synes faktisk det er en utmerket responstid. Cnyborg 17. aug 2007 kl. 23:07 (CEST)

Må bare påpeke at journalisten tok kontakt for innspill fra vår kant; jeg fikk mail kl 14.28 i går, men kunne ikke svare før 18.11 samme dag. Det var dessverre for sent til at mine innspill kunne tas med i betraktning i artikkelen, som ble lagt ut 09.45 i dag. Cnyborg 17. aug 2007 kl. 23:20 (CEST)

Kan du gi meg difflinken til CIA-redigeringen? Bl.a. den som en ansatt gjorde, legge inn ordet "Wahhh!" i en:Mahmoud Ahmadinejad. — H92 (d/t · b/c · @) 17. aug 2007 kl. 23:27 (CEST)

Her er diffen for CIA-redigeringen. Trykk «newer edit» for å se reverteringen. Cnyborg 18. aug 2007 kl. 01:51 (CEST)

Å så det var i 2005 ja! Ikke rart jeg ikke fant den, jeg gikk ikke så langt tilbake... — H92 (d/t · b/c · @) 18. aug 2007 kl. 01:53 (CEST)

Forøvrig synes jeg kommentarartiklen var meget bra! — Jeblad 17. aug 2007 kl. 23:38 (CEST)

Vatikanet reagerte på BBC-meldingen: Pressetalsmannen p. Lombardi sa i dag 17/8 til avisen Corriere della Sera at det var helt useriøst å beskylde Vatikanet for å manipulere wikipedia. Han sa at det er 1.000 i Vatikanet som har tilgang til computere, og dessuten kan endel eksterne besøkere i Vatikanmuseene, Vatikanbiblioteket og arkivene jobbe på computere med internettilgang og med IP-adresser som fører til Vatikanet. Ctande 17. aug 2007 kl. 23:47 (CEST)

Adressen 217.59.51.67 tilhører Vatikanradioen (se RIPE-oppslag). Cnyborg 18. aug 2007 kl. 01:51 (CEST)

For meg ser det ut som at Dagblad-journalisten har klokkertro på at alt som står i brukerprofiler er sant. Dessuten virker det som at han ikke vet om brukersidene på Wikipedia, som man jo i høyeste grad må kunne kalle "et system for brukerprofiler". Blue Elf 17. aug 2007 kl. 23:54 (CEST)

Derimot har han rett i at det er enkelt å bruke Wikipedia som PR-verktøy, og det ser vi jo på slettesida. Men kanskje det er en pris vi må betale for å ha et nettleksikon der alle kan bidra. Vi prøver iallfall å luke ut den åpenbare (egen)reklamen. Blue Elf 18. aug 2007 kl. 00:05 (CEST)

Det er lett å forsøke å bruke Wikipedia som PR-verktøy, og man kan helt sikkert også finne eksempler på noen som har lykkes med det. Men eksemplene som er gitt viser at det ikke er lett å misbruke Wikipedia, ettersom de som nevnt ble revertert raskt. Hele oppslaget om dette er basert på at lesere straks er villig til å mistro CIA og Vatikanet (personlig har jeg en godt inngrodd mistro mot CIA, men stoler temmelig mye på Vatikanet), og at man derfor tar det hele for god fisk uten å sjekke. De som faktisk ser etter selv vil konstatere at det dreier seg om vandalisme. Vatikanredigeringen fjernet et omstridt avsnitt, men det dreide seg om to redigeringer der tilsynelatende tilfeldige deler av teksten ble slettet – det som stod igjen av det omstridte avsnittet ble faktisk en overskrift og et fragment av en setning som var negativt for Adams; dokumentasjonen og setningen «However, no link between Adams and the killings has been shown.», som var positive for Adams, ble fjernet. Som politisk motivert redigering tjente den heller et lojalistisk synspunkt enn et republikansk. CIA-redigeringen var utelukkende innlegging av tull. Det virker med andre ord som om det er lettere å manipulere hvilket syn leserne skal ha på Wikipedia enn å manipulere selve Wikipedia. Cnyborg 18. aug 2007 kl. 01:51 (CEST)

Dan Brown har helt sikkert rett så Vatikanet har helt sikkert mange hemmelige agenter. — Jeblad 18. aug 2007 kl. 02:40 (CEST)

«Dan Brown» finnes ikke, Vatikanet fant på det hele fordi folk ikke tror på Djevelen lenger og man måtte ha en ny fiende. «Han» som har utgitt seg for å være «Brown» er egentlig en indisk nonne som tilhører spesialenheten «Benny's Angels». Alle har vel merket at det har vært stille fra «Brown» en stund, hvilket skyldes at hun for øyeblikket tjenestegjør på hangarskipet «Pius IX». Cnyborg 18. aug 2007 kl. 03:14 (CEST)

Hehehe. Jeg vil bare si at du har rett i korreksjonen din av det jeg sa lenger opp. Jeg er enig med deg, når jeg nå har tenkt meg om. Blue Elf 18. aug 2007 kl. 13:14 (CEST)

Og mens vi diskuterer dette temaet så går et reklamebyrå inn og gjør følgende endring. IP-adressen tilhører Bold Tbwa Reklamebyrå. Har disse knytninger til Per Ditlev-Simonsen er jo skandalen komplett! ZorroIII 18. aug 2007 kl. 13:58 (CEST)

Såvidt jeg kan se så heter reklamebyrået nå TWBA/Oslo Reklamebyrå AS, men IP-adressene står registrert under «Bold Reklamebyrå AS»... en del oppkjøp, fusjoneringer og navneskifter har skjedd i historien deres. Dersom denne endringen er utført under oppdrag fra hovedpersonen (selv om ikke oppdraget nødvendigvis er spesifikt å endre her på wikipedia, men som del av et større eller videre oppdrag) så er jo dette en ganske kinkig situasjon ja. --Stigmj 18. aug 2007 kl. 14:08 (CEST)

Hvem som egentlig står bak - og hva det egentlig er syns jeg ikke vi skal bry oss om. La oss konsentrere oss om å skrive best mulig artikler, rette opp feil og eventuelt blokkere vandaler, så får andre vurdere det som er utenfor det. Vi har mer enn nok med vårt. Ulf Larsen 18. aug 2007 kl. 15:06 (CEST)

Rutinen er enkel nok, korriger og om nødvendig tilbakestill. Om så paven selv skriver om artikkelen om den katolske kirke så er rutinen enkel og grei, selv undercover agentene Ctande og Cnyborg kjenner denne og vil følge den om så nevnte person er innom for å redigere. Hvem som gjør tvilsomme endringer er uvesentlig, ingen artikkel er fredet med unntak av mine. — Jeblad 18. aug 2007 kl. 23:28 (CEST)

For å være ærlig synes jeg nok det hadde vært litt stilig å blokkere Bruker:BenedictusXVI for POV-pushing, hakket vassere enn å tilbakestille Jimbo. Cnyborg 19. aug 2007 kl. 01:03 (CEST)

Det blir et innslag på Osenbanden litt etter 1600 i dag, torsdag 21. august. De har intervjuet noen fra spesialenheten «Benny's Angels». — Jeblad 21. aug 2007 kl. 14:12 (CEST)

De anonymes artikler

Anonyme, herved referert til som uregistrerte, syntes jeg egentlig er greit at har tilgang til wikipedia. Men jeg mener vi burde ha en oversikt over hvilke artikler som redigeres mest av uregistrerte brukere, kontra registrerte. -- Hans-Petter (Atluxity) 18. aug 2007 kl. 11:56 (CEST)

De registrete brukerene er jo nesten like anonyme, i og med at man ikke trenger å oppgi noe personalia. Mvh Snoddy 18. aug 2007 kl. 12:43 (CEST)

Registrerte brukere er mer anonyme enn uregistretre, så lenge de har et brukernavn som ikke kan knyttes til noen. ZorroIII 18. aug 2007 kl. 12:45 (CEST)

Ja, det er litt av poenget med at jeg ikke vil kalle det for anonyme redigeringer/brukere, men det er ikke poenget mitt. Vi burde ha en oversikt over hvilke artikler som bare har hatt uregistrerte bidrag, eller en stor overvekt av disse. -- Hans-Petter (Atluxity) 18. aug 2007 kl. 13:38 (CEST)

synes det er for lite med tre "døde" på forsiden

Særlig når det kommer mange notable dødsfall på en gang. Synes dette bør økes til en 4-5 i rammen. Hva mener dere?--Ezzex 21. aug 2007 kl. 14:13 (CEST)

Så lenge jeg slipper å bidra aktivt, så er det ok for meg. Vennlig hilsen --Jarvin 21. aug 2007 kl. 14:20 (CEST)

Slapp av, Jarvin, jeg tror vi skal droppe å "bidra aktivt" til å øke antall dødsfall... Jeg mener vi kan øke til 4. -- Hans-Petter (Atluxity) 21. aug 2007 kl. 14:35 (CEST)

Det var kjekt, dødsannonser etter wikimetoden er småskummelt… Murder by wiki — Jeblad 21. aug 2007 kl. 14:43 (CEST)

Tallet 3 har mest med symmetri å gjøre. «Visste du?» inneholder også 3. Oftest er det slik at dødsfall blir stående temmelig lenge og at «avdøde» ikke oppdateres alt for ofte. Hvis det skulle skje at det kom flere enn 3 dødsfall med spesiell relevans for norske lesere i løpet av veldig kort tid ville det nok ikke være noe problem å gjøre midlertidige unntak, men ellers synes jeg vi bør tilstrebe at det står 3 avdøde i boksen. Forøvrig vil jeg vise til de.wp, som lenker videre til de:Nekrolog 2007 med en fullstendig oversikt; den siden er ført mye grundigere enn vår egen sporadisk oppdaterte artikkel nylig avdøde (som går flere år tilbake). Jeg foreslår at vi gjør som de.wp og fører skikkelige lister for hvert år, og at alle dødsfall går inn på listen først og så eventuelt på forsiden. Kph 21. aug 2007 kl. 15:13 (CEST)

Tre er greit for meg også, symmetrisk som jeg er. Jeg synes ikke at en person bør stå der mer enn 8-10 dager, ellers kan det se ut som om vi serverer gamle nyheter. Det er heller ingen tydelig systematikk i at alle dødsfall fører til utvidede biografier, og da blir navn som står lenge enda mindre flatterende for oss. --MHaugen 21. aug 2007 kl. 22:12 (CEST)

Synes også tre er greit som standard, men at vi kan være litt runde på det dersom dødsfall følger tett på hverandre slik at noen blir stående i veldig kort tid. Cnyborg 21. aug 2007 kl. 22:16 (CEST)

Verdensbanken og Wikipedia

Ved et tilfelle søkte jeg etter Wikipedia på Verdensbankens nettsider, fant blant annet et forslag om å bruke Wikipedia for utvikling:

Leveraging Wikipedia for Development, a project to share the Bank’s country and sector knowledge through the on-line encyclopedia Wikipedia.

I en idekonkurranse fikk det tredje pris, svært interessant! Wikipedia er jo som skapt for informasjonsutveksling og bør være et verktøy som i høyeste grad har interesse for utviklingsarbeid, flott at Verdensbanken har oppdaget det! Ulf Larsen 21. aug 2007 kl. 22:49 (CEST)

{{Infoboks flyplass}}

Den nye {{Infoboks flyplass}} har gjort at mange artikler må oppdateres. Disse har gamle parameternavn som ikke finnes i den nye malen. Det hjelper ikke når dokumentasjonen ikke er oppdatert. —Helland 18. aug 2007 kl. 23:13 (CEST)

Når det blir lagd nye infobokser er det kjekt om de gjenbruker de gamle, eller at de lages slik at både gamle og nye navn kan brukes. Hvis ikke så utløser slike kjekke maler en masse ekstraarbeid. — Jeblad 18. aug 2007 kl. 23:22 (CEST)

Helt enig, dette bør være en selvfølge. Når maler erstattes på samme navn må enten gamle parameternavn støttes eller ansvarlig tilpasse artiklene. Btd 18. aug 2007 kl. 23:41 (CEST)

Et alternativ er å opprette en ny mal (nytt navn) og så opprette en Kategori:oversettelsesmaler i den opprinnelige malen for å konvertere parameternavn fra gammel mal. Det beste er vel uansett å gå gjennom alle artikler som bruker malen og sette inn nye parametre nsaa 19. aug 2007 kl. 00:12 (CEST)

Jeg har oppdatert den litt, nå tar den {{{navn}}} om ikke {{{norsknavn}}} er oppgitt. Om ingen av dem er oppgitt vises artikkelnavnet. Er det flere felter som ikke stemmer mellom ny og gammel mal? ZorroIII 19. aug 2007 kl. 13:59 (CEST)

Jeg la merke til at det er endel andre felter som måtte legges til når jeg oppdaterte bruken av malen på Kjeller flyplass, blant annet: høyde -> høyde-m og høyde-f, icao -> ICAO, retning -> r1-nummer r2-nummer etc, lengde -> r1-lengde-m og r1-lengde-f etc, dekke -> r1-banedekke etc. Broboman 20. aug 2007 kl. 18:01 (CEST)

Jeg beklager, hvis jeg har laget mye ekstra arbeid rundt denne malen. Tenkte ikke på å lage malen slik at den tok de gamle standardene. Dog har jeg gjort en del av arbeidet med å sette inn ny mal i artiklene og holder fortsatt på med dette.Lillingen 22. aug 2007 kl. 11:17 (CEST)

Synes det ser ganske bra ut jeg. Hvis du fortsetter med oppdateringer av flyplasser i samme tempo som nå så tror jeg nok vi overlever. :-) — Galar71 22. aug 2007 kl. 15:32 (CEST)

Man kan evt. bygge inn logikk som nødvendiggjør kun å oppgi i meter eller fot. Man kan så på den andre bruke {{fot til m}} og {{m til fot}}. (banene har bare en lengde, da er det unødvendig å skrive det inn to ganger, og det introduserer fort nye feil/unøyaktigheter) nsaa 22. aug 2007 kl. 21:38 (CEST)

I så fall så bude banebredde inkluderes i malen, for jeg har f.eks. lagt inn lengde 1350x30 på meter på Kjeller flyplass for å få med banebredden også. Broboman 22. aug 2007 kl. 22:24 (CEST)

Folkeslag

Hva bør artikkelnavnet være på Saqqaqfolket/Saqqaqkulturen, og tilsvarende for Dorsetfolket og Thulefolket? (De som befolket Grønland i sin tid). Da-wiki har Saqqaq-kulturen, en-wiki har Saqqaq culture. Ssu 21. aug 2007 kl. 10:07 (CEST)

Jeg vil anta at Saqqaqfolket/Saqqaqkulturen og Dorsetfolket og Thulefolket vil være greie navn. Jon Harald Søby 21. aug 2007 kl. 17:07 (CEST)

Dorset og Thule ligger der allerede da, som Dorset-kulturen og Thule-kulturen. Personlig synes jeg de burde flyttes til Dorsetkulturen og Thulekulturen (uten bindestrek). Ssu 21. aug 2007 kl. 20:42 (CEST)

Jeg kjenner han som i forflippelsen satte på en bindestrek i Dorset-kulturen, og han sier at han ikke har bindinger til bindestreken. Bare døp om. --Finn Bjørklid 22. aug 2007 kl. 15:44 (CEST)

Wikipedia:Runde år i 2008 søker skribenter til jubilanter

I arbeidslista Wikipedia:Runde år i 2008 er det listet opp endel jubileer i det kommende året, med forslag til hvilke av dem som kan/bør bli Ukens artikkel gjennom året, dersom de skrives gode nok.

Her er det mange spennende tema som venter på sin mann (eller kvinne): Aasta Hansteen, T-Ford, Riksdagsbrannen, Michelangelo, Mccarthyisme og ca. 20 til. Er det noe der som er etter dine interesser!? Fint hvis du tar utfordringen! Mvh --MHaugen 22. aug 2007 kl. 09:25 (CEST)

Fra mitt vindu fant jeg to som kan trenge utvidelser: M.C. Escher og René Magritte. Noe å se på utover høsten,og spesielt hyggelig at bøker allerede er på plass i hylla. Illustrasjoner tror jeg dog vi må se langt etter - desverre - de er fascinerende.--Bjørn som tegner 22. aug 2007 kl. 11:02 (CEST)

Hvordan lages if-statements i bokse?

Jeg er en relativ ny skribent, men gammel bruker og lurer nå på bruk av if-statements i bokse. Dette er min første boks og bruk av 'if' på wikipedia. Problemet er at if-statements som ikke er sanne (altså ikke skriver noe i boksen) flytter nedover i boksen. Dvs at mange if-setninger som ikke er sanne gir en lang tom boks. Se på Hanse 342 som jeg har skrevet med malen jeg lagde til formålet: mal:infoboks kjølbåter.

Jeg håper noen kan fortelle meg eller rette opp på malen slik at dette problem unngåes. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Prillen (diskusjon · bidrag) 22. aug 2007 kl. 16:21 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Du har en blanding av if og selle-maler. Bruk bare if og td/th «manuelt». Deretter må du unngå å legge på for mange linjeskift. If-setningene må ligge etter hverandre i mange tilfeller. Sjekk det siste jeg gjorde nå. --Stigmj 23. aug 2007 kl. 11:00 (CEST)

På {{Infoboks kommune}} er et nytt malsett brukt. Dette har tester og alt ekstrasølet inkludert i undermalene. — Jeblad 23. aug 2007 kl. 11:57 (CEST)

Hvem, hva, hvorfor og hvordan få rettet feil i Wikipedia

Dette er en artikkel skrevet (i følge teksten) av en administrator på på engelsk Wikipedia. Den gir en oversiktlig og forståelig forklaring på hvordan man kan få hjelp til å rette feil i Wikipedia-artikler, og da særlig trolling og personangrep. Teksten er skrevet for å være forståelig for ikke-wikipedianere. (Tross vinklingen inneholder den også mye som var nytt for en som har hengt omkring her lenge). Som en public service hadde jeg gjerne sett at en tilsvarende norsk artikkel var tilgjengelig på norsk Wikipedia, tydelig lenket fra forsiden. LassiS 23. aug 2007 kl. 11:53 (CEST)

Start å skrive en slik artikkel på norsk og så tar vi resten derifra. Det kan godt være at en slik artikkel bør linkes fra prosjektrelatert i venstremargen. — Jeblad 23. aug 2007 kl. 11:56 (CEST)

noe jeg savner her - sider opprettet av bruker

jeg savnet en egen oversikt over sider opprettet av bruker. Slik som det er nå er det samlet sammen med "mine bidrag" der i tilegg alle store og små endringer er lagret. Jeg oppretter en del sider her på wiki så derfor hadde det vært mye bedre med en egen kategori for sider opprettet av brukeren. Hva synes dere ?--Ezzex 23. aug 2007 kl. 17:53 (CEST)

Du kan sjekke det her.. Å tagge artikler i kategorier som «Artikler opprettet av <bruker>» er ikke aktuelt. --Stigmj 23. aug 2007 kl. 17:59 (CEST)

det er litt synd at også redirects er tatt med--Ezzex 23. aug 2007 kl. 18:12 (CEST)

Beklager, jeg tok feil, artikler og redirects er adskilte--Ezzex 23. aug 2007 kl. 18:24 (CEST)

Nå fungerer den skikkelig også; tidligere stoppet den på rundt 1500 artikler. Cnyborg 23. aug 2007 kl. 19:27 (CEST)