Thulekulturen

Arkeologisk funnsted fra Thule-kulturen.

Utbredelse av dagens inuittspråk i Nord-Amerika.

Thulekulturen er et arkeologisk begrep for det arktiske Thule-folket som man kaller forfedrene til alle moderne inuitter (eskimoer) i Canada og på Grønland.

Navnet Thule kommer fra stedet Thule i nordvestlige Grønland hvor man fant de første arkeologiske sporene fra dette folket. Forbindelsen mellom Thule-folket og inuittene er biologisk, kulturell og språklig.

Thule-folket kom over Beringstredet til Alaska en gang i tiden 500 e.Kr. og til Nunavut i Canada en gang i tiden 1000 e.Kr. En gruppe bevegde seg østover til Grønland i løpet av 1200-tallet. Thule-folket spredde seg over hele det arktiske Nord-Amerika, og inntil moderne tid har det vært en bemerkelsesverdig ensartethet i deres kultur som tradisjonelt har basert seg på fisk, pattedyr til vann og til land for mat, varme, lys, klær, redskap og ly.

Kjennetegn og levninger

Thule-folket og inuittene ligner fysisk på østasiater, men har noen spesifikke karakteristikker som man mener skiller dem: langstrakte skaller, kraftige kropper og lys hud. Generelt ligner de dog mer på østasiater enn på innfødte amerikanere (indianere). Thule-folket erstattet Dorset-kulturen i løpet av 1400-tallet.

Thule-folkets vinterbo hadde stort sett ett til fire hus med rundt ti mennesker i hvert hus. Noen større bosetninger kan ha hatt flere enn et dusin hus, men det var neppe mer enn rundt femti beboere ved samme tid. Husene ble bygd av hvalbein fra sommerjakten, men bygde også andre typer hus, inkludert telt.

Noen Thule-folk vandret sørover i den såkalte «Andre ekspansjon» eller «Andre fase». I løpet av 1200-tallet eller 1300-tallet hadde Thule-kulturen strukket seg utover et område som tilsvarer det området i det nordamerikanske arktisk som dagens inuitter har.

Det er en del bevis og antagelser som støtter antagelsen at Thulefolket, og i mindre grad også Dorsetkulturen, hadde sporadisk kontakt med den norrøne befolkningen på Grønland. I løpet av 1000-tallet reiste de norrøne grønlenderne til nordlige Grønland for jakt og fiske og stundom også til kysten av Labrador i Canada for trevirke. Større kontakt og kulturutveksling med europeere begynte først på 1700-tallet, og blandet sammen av de allerede ødeleggende effektene av Den lille istid mellom 1650–1850, brøt Thule-samfunnene sammen og folket ble deretter kjent som eskimoer og senere som inuitter.