Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-03

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Interwiki

Finnes det noen retningslinje for interwiki? Det er for så vidt greit at de står alfabetisk, men jeg ser at våre nynorske brødre og søstre ofte plasserer de skandinaviske språkene øverst med bokmål på topp, for så å følge på med resten av språkene alfabetisk. Jeg har begynt å gjøre det samme (fordi det er disse språkene som ofte er mest aktuelle for de fleste brukere), men det kan jeg slutte med dersom det er sterk motvilje mot det. --Helt 2. jan 2007 kl. 22:18 (CET)

Dette har blitt diskutert, og vi innførte ikke samme ordning som på nnwiki. Vi har retningslinjer for interwiki på Wikipedia:Interwiki. Det er ikke noe forbud mot å sortere dem annerledes enn det som står i listen, men man må regne med at en robot kan komme til å sortere dem alfabetisk etter språknavn, så det er antagelig sløsing med tid å gjøre det. Cnyborg 2. jan 2007 kl. 23:42 (CET)

Jeg tror nnwiki droppet spesialsortering fordi det ble for mye rot med boter som ikke respekterte sorteringen. — Jeblad 3. jan 2007 kl. 01:10 (CET)

På nn: sorteres interwikilenkene slik Helt sier. Det er ikke noe problem med de store interwikibotene, de har ingen problemer med å sortere interwikilenkene etter instruksene fra den enkelte wikipediaen. Men det legges jo inn en og annen interwikilenke av vanlige brukere som kommer innom kun for å legge inn en interwikilenke, og da blir det stokka om noen ganger.

Det er verd å merke seg at det ikke er bare en måte å sortere interwikilenkene på. Det er to hovedmåter, den ene er å sortere etter språkkoden, og da skal f.eks. nn legges like før no (på Wikipedia på tysk f.eks.) den andre er å sortere etter språknavn, og da skal f.eks nn legges etter no (på Wikipedia på engelsk, f.eks.). Se for eksempel hvordan interwikilenkene er sortert forskjellig på en:Wikipedia og de:Wikipedia.

Det beste ville vært om wikipediabrukenene kunne bestemme selv hvordan interwikilenkene skulle sorteres for seg (via innstillingene sine). Det kan være over 200 språk i en interwikiliste, og det er ei veldig lang liste som det tar tid å finne fram i. De aller fleste kan ikke lese mer enn toppen 5-6 språk, og å da finne disse spredd utover en lang liste, som er skrevet på over 200 forskjellige språk, og sortert ulikt fra Wikipedia til Wikipedia, er ikke brukervennlig. Det er foreslått å lage en bugfix som gjør det mulig å la brukeren selv bestemme hvordan interwikilista si skal sorteres, men det ser ikke ut til å skje noe særlig med saken. Kanskje det skjer noe om flere kunne gå inn her og stemme/heie på den:

http://bugzilla.wikimedia.org/show_bug.cgi?id=2867

--Jorunn 3. jan 2007 kl. 02:53 (CET)

Det jeg leser ut av dette er at jeg kan sortere dem som jeg vil uten at noen blir lei seg, men at jeg må være forberedt på at en bot kan ominrede etter som den ønsker. Da fortsetter jeg som jeg har begynt, jeg. --Helt 3. jan 2007 kl. 13:48 (CET)

Vel, konsensus er at de bør stå etter språknavn, uten noen spesiell sortering. Som sagt, det er ikke forbudt å gjøre det annerledes, men hvor konstruktivt er det å gå mot det som er konsensus, spesielt når arbeidet kan bli omgjort. Cnyborg 3. jan 2007 kl. 15:39 (CET)

Jeg oversetter en del fra nn, og der er iw ferdisortert med skanwiki først. Men det virker som du insisterer, så jeg skal rette meg etter det. --Helt 3. jan 2007 kl. 16:25 (CET)

Oversetter du fra nnwiki og bare limer inn interwiki skjønner jeg det godt, da er det jo mer jobb å endre det. Jeg tenkte i forhold til å endre på rekkefølgen dersom man kopierer inn fra andre f.eks. enwiki. Cnyborg 3. jan 2007 kl. 18:06 (CET)

Hadde det ikke kvikket opp om interwikiene ble utstyr med små, nasjonale flagg?--Frode Inge Helland 4. jan 2007 kl. 14:44 (CET)

Jeg forsøker å se det for meg. Var det bare noen få land hadde sikkert sett kvikt ut, men med femti-seksti? Som om et psykedelisk gulvteppe? --Finn Bjørklid 4. jan 2007 kl. 14:49 (CET)

Flagg har blitt foreslått tidligere, men har alltid blitt avvist på grunn av de språkene som ikke har noe klart flagg i og med at de er offisielt språk i flere land, som engelsk, fransk, nederlandsk, portugisisk, spansk osv., og språkene hvor de som taler språket ikke føler seg som del av landet hvor de befinner seg. På Commons ble det innført en kort periode, og det ble konflikter av en annen verden ut av det. Cnyborg 4. jan 2007 kl. 15:21 (CET)

Spillklaner og omtale i Wikipedia

Vi har nå flere samlinger av artikler som omtaler samfunn som er beskrevet i litterære verk, ett eksempel er de forskjellige samfunnene i Harry Potter. Foreløpig har vi vel søkt å begrense omtalen av spillklaner, ofte fordi disse er blandet sammen med omtale av spillene, men er det prinsippielt noen forskjell på en spillklan og et samfunn beskrevet i et litterært verk? Problemstillingen har dukket opp i og med at Nordreich, en klan i spillet Cybernations, er presentert av flere nettaviser i lite flatterende ordelag. Resultatet er at de også har notabilitet i seg selv, noe som gjør dem lite egnet som et enkelt testcase, men de de er muligens en av de få vi har hvor det ikke er nødvendig med original research for å få innblikk i hva de står for. Spørsmålet er, er omtale av spillklaner noe vi bør ha, noe vi ikke skal ha, eller ligger det i grenseland? I tilfelle hvor går grensen? — Jeblad 3. jan 2007 kl. 02:07 (CET)

Vi vet nesten like lite som nettavisene om denne klanen, så artikkelen vår kan like gjerne slettes. Vi vet ikke hvem de er, hva de er, hvor de er eller hva de egentlig gjør eller mener. Så hva skal vi skrive? Jeg mener at grensen allerede er oversteget her, og at vi ikke trenger artikler om hverken spillklaner eller andre halvanonyme kvisete gutter som har fått bilde og notis i avisa mindre enn syv ganger. Btd 3. jan 2007 kl. 02:25 (CET)

Vi trenger vel egentlig ikke å vite noe, vi kan referere til avisene på samme måte som vi gjør med alle andre artikler. — Jeblad 3. jan 2007 kl. 02:29 (CET)

Hvorfor skriver vi ikke det samme da? Btd 3. jan 2007 kl. 03:30 (CET)

De aller fleste slike spillklaner er totalt uinteressante for et leksikon slik jeg ser det. Nordreich er et dårlig eksempel, da denne grupperingen har klart å få en rekke riksmedier, samt utenriksdepartementet m.fl. til å reagere. De er dermed interessante ikke fordi det er en spillklan, men fordi deres utlegging av videoen Nordreich Anthem: Ja Vi Elsker/Yes we love på YouTube har generert så mye allmenn støy. nsaa 4. jan 2007 kl. 00:06 (CET)

100K og hvordan redelig bruke Caplex til kvalitetshevning

Enten vi vil det eller ikke, er det mulig vi sammenlignes med [CapLex] når vi passerer 100.000. Hva gjelder antall er vi større, hva gjelder kvalitet på de artikler som både vi og CapLex har er vi ofte både grundigere og mer oppdaterte. Men det er også en annen sammenligning, som vi kommer dårligere fra: Vi er tematisk mer ubalansert, det er masse vi ikke har skrevet om.

Her er en grei måte å bøte på det, og hvis flere gjør dette av og til, vil det monne: 1) Slå opp et tilfeldig ord på CapLex (f.eks. etternavnet ditt, så begynner vi på forskjellige steder) og se i CapLex' høyremarg der det så kommer 16 stikkord fra samme sted i alfbetet. 2) Sjekk om vi mangler noen av oppslagsordene. 3) Uten å skrive av lager du, hvis du kan, en liten artikkel om det vi mangler. NB Uten å skrive av, uten å plagiere ved lett omskrivning - hvis du ikke finner nødvedig stoff på andre wikis, på google på lovlig sted, eller i bokhyllen din, etc., så lar du det være.

Slik kan man redelig bruke CapLex til å identifisere manglende artikler. Ctande 3. jan 2007 kl. 22:45 (CET)

En ting vi kan gjøre og som vil lette en kvalitativ sammenligning er å sette opp redirects på oppslagsordet til caplex om vi mangler dette. caplex bruker såvidt jeg husker Hagen, Carl Ivar mens vi bruker Carl Ivar Hagen. Hvis vi kan bruke samme fraser for oppslag så blir det langt lettere å se hva vi mangler. Merk at vi kan sette opp navn på invertert form og merke dem som utskriftsverdige og dette vil være en feature som vi trenger siden. — Jeblad 3. jan 2007 kl. 23:24 (CET)

Jeg ser at CapLex har endel v slikt som vi vanligvis sletter hos oss, nemlig ordbokforklaringer. Her synes jeg av vi skal holde en stram linje og nøye oss med faguttrykk, tekniske termer i uttrykkform (latinske f.eks.) og lignende. Ctande 3. jan 2007 kl. 23:31 (CET)

Alle leksikon er preget av ulik tid og ulik kultur, og det er derfor jeg selv har tatt vare på noen gamle, f.eks. Salomonsens leksikon, som har oppslag som mitt trøstige Kunnskapsforlagets leksikon ikke har. Poenget er at vi trenger ikke nødvendigvis være overlappende på samtlige oppslagsord. Men det er en del viktige artikler som vi fortsatt mangler og som vi bør ha for å være i nærheten av et fullverdig leksikon. Kanskje vi burde lage en prioritert liste over ønskede artikler? Jeg kan sikkert utsette et av mine sære historiske artikler til fordel for en som er veldig veldig ønsket. --Finn Bjørklid 3. jan 2007 kl. 23:44 (CET)

Vi bør ha artikler over personer fra seksjonen for Årets hvem (Wikipedia:Årets Hvem) i Hvem Hva Hvor. Disse personene er listet på bakgrunn av hvor mye de har vært i nyhetsbildet. Hvem Hva Hvor har en del grunnleggende informasjon om disse og kan sikkert brukes som et utgangspunkt. — Jeblad 3. jan 2007 kl. 23:49 (CET)

Det er et sunnhetstegn at vi bruker denne tiden, fram til 100K, til å diskutere en leksikalsk kjerne. Det er mange innfallsvinkler til det:

• CapLex kan være en. Kunnskapsforlagets oppslagsbok Hva enhver nordmann bør vite er en annen.
• Jeg synes Wikipedia:Årets hvem er en nyttig innfallsvinkel, og arbeider selv med noe tilsvarende: anstendige biografier av alle i Liste over personer på norske frimerker (jfr restlista mi). Listene over gjester i Først & Sist kan også være en aktuell innfallsvinkel, selv om det er en god del døgnfluer der.
• Jeg har tidligere pekt på at vi mangler jevn bredde på kommune-, fylkes- og landartikler.
• Vi kan se på Kategori:Viktig opprydning og Kategori:Viktige stubber, der er det mye ugjort.
• Vi må med skam erkjenne at vi er dårlig på de "fire store": Ibsen, Bjørnson, Grieg og Munch; og dessuten på Henrik Wergeland, Knut Hamsun og Oslo. Dette er sju essensielle artikler, mener jeg.

I tiden framover vil jeg oppfordre til at vi ser spesielt på Kategori:Viktig opprydning og Kategori:Viktige stubber. Samtidig skal vi ikke være redde for å møte pressen ved milepælen, og erkjenne at vi er skjevt gode, og at det er en logisk konsekvens av vår egenart. --MHaugen 4. jan 2007 kl. 09:07 (CET)

Vi trenger en del oversikter som gjør det mulig å få noen grove anslag på dekningsgrad. Vi burde også ha noen enkle kvalitative mål slik at det er mulig å finne ut hvordan status er på artikler innenfor en kategori. Dessverre finnes ikke noe slikt per i dag. Det er viktig at vi ikke er et ferdig leksikon, og ikke i nærheten av å være det heller. Vi har en diger samling halvferdige artikler. Hvis noen ønsker å lese ferdige artikler så kan de komme tilbake når vi har versjon 1.0 av bokmålspedia. Det kommer vel rundt 400K-500K vil jeg tro. — Jeblad 4. jan 2007 kl. 10:28 (CET)

Bare et innspill til dette med de fire store som Mhaugen nevner: Vi mangler helt Hallstein Bronskimlet d.a.y., som ifølge sitt forlag er en av de fire store. Cnyborg 5. jan 2007 kl. 00:48 (CET)

Då lyt me ha bilete tå Diktarbjørka. — Jeblad 5. jan 2007 kl. 01:10 (CET)

Nå er det Caplex som mangler en av de fire store - hos oss er han på plass. Ctande 5. jan 2007 kl. 01:56 (CET)

En variant for å sjekke opp mot et annet leksikon (f.eks. Caplex) kan være å følge oppskriften øverst, skrive ordene på en egen liste på sin egen brukerside og «klammemarkere» alle ordene. Da vil en se hvor mange av oppslagsordene det er artikler om på wikipedia, og historisk finne ut hvor mange som det er laget artikler om etter en viss periode. Jeg laget en slik liste fra Gyldendals store den 8. februar i år. (tilfeldig side var kolonne 859-861.) Her var det 35 artikler. Wikipedia hadde bare artikler om 5 av emnene. De 30 som det ikke var artikler om var: Pekka Joahna Myrberg, myrbjørk, myrbukk, Karl Gunnar Myrdal, Myrdalsjøkull, myrdun, myrdyrking, myrdyrkingsfondet, Olav Myre, Myrens verksted a/s, Myrer (Kjelsås), Alice Mürer, Henny Mürer, Johan Christopher Mürer, Niels Johan Kiær Mürer, myresyre, myrfivel, myrflangre, myrgran, myrhatt, myriade, myriagram, Myrica, Myricaria, Myrina, Myriophyllum, Myristica, myristinsyre, Stratis Myrivilis. Som det fremgår nå er det i perioden 8.2.06 - 4.1.07 kommet 2 blå lenker. - Det kommer seg jo, men det er langt igjen - ...... --Friman 4. jan 2007 kl. 16:26 (CET)

Tok en sjekk mot det «tunge fagleksikonet» Aschehougs Illustrerte Juniorleksikon og sjekket bokstaven A hvor vi hadde 24 blå av 30 mulige. Mvh Røed (d · en) 4. jan 2007 kl. 17:14 (CET)

Vi kryper oppover og har nå nådd den imponerende dekningsgaden av 33% av Caplex sine artikler. Egentlig er vi nærmere 45-50% men navngiving på en del artikler er avvikende i Caplex så vi får noe dårligere dekningsgrad. Det er viktig å være klar over at Caplex også vil ha dårlig dekningsgrad i Wikipedia! Poenget er at vi ikke kan hevde at vi har alle Caplex sine artikler før vi er godt over 200K, kanskje nærmere 300K. — Jeblad 4. jan 2007 kl. 17:23 (CET)

En quick and dirty sjekk over et intervall av artikler fra Caplex, og de tilsvarende artiklene i Wikipedia finnes på Wikipedia:Sammenligning Caplex – Wikipedia. Dette viser hva som finnes, og er ikke noen kvalitativ sammenligning. — Jeblad 4. jan 2007 kl. 19:54 (CET)

Et poeng i denne sammenhengen er at etter et søk finner jeg ut at Caplex nettleksikon ikke har informasjon om Wikipedia. Wikipedia har derimot informasjon om Caplex. Forøvrig er Jeblad sin sammenligning i artikkelen Wikipedia:Sammenligning Caplex – Wikipedia meget god. Kjetil2006 4. jan 2007 kl. 23:57 (CET)

Ser ut som om vi har klart å slette en god del ministubber som er rene definisjoner. En del slike mangler i utvalget i sammenligningen mellom Caplex og Wikipedia og om en titter litt rundt på bokmålspedia ser det ut som om det er symptomatisk. Artikler hvor hele definisjonen er på en til to setninger forsvinner selv om de er viktige. Muligens må disse merkes spesielt. — Jeblad 5. jan 2007 kl. 00:02 (CET)

Estimat for 100K

Ser ut som vi passerer 100K sent i uke 8, nynorsk passerer 20K tidlig i uke 6. Altså drøye 2 uker i forskjell. Tidspunktene er estimert utfra aktivitetsnivået over en periode på fire uker før jul. — Jeblad 4. jan 2007 kl. 03:00 (CET)

AUF, kandidater og notabilitet

Det kan se ut som om noen i AUF driller hverandre i wikipedia-redigering, og bare de siste timene har vi fått biografier om Hilde Firman Fjellså, 20 år, fylkesleder i Rogaland AUF og kandidat til bystyret i Stavanger og Nils-Olav Nøss, ? år, kommunestyremedlem i Fjell kommune, og 6.kandidat til Hordaland fylkesting.
Dette vil vi nok se mer av i månedene som kommer. Og jeg synes kanskje det kan være greit å fastholde (evt drøfte) noen prinsipper om notabilitet:

1. Å være fylkesleder i et politisk ungdomsparti er ikke tilstrekkelig notabelt.
2. Å være kandidat til et politisk verv er ikke tilstrekkelig. (Men her bør vi gjøre unntak for førstekandidater fra de 4-5 største partiene i de 10-15 største kommunene)
3. Å være menig kommunestyremedlem er i seg selv ikke tilstrekkelig notabelt.

--MHaugen 4. jan 2007 kl. 09:41 (CET)

Styret kan omtales i artikkelen om fylkeslaget, medlemmene kan gis egne oppføringer om de blir tilstrekkelig omtalt i media. Å sitte i fylkesstyret gir ikke tilstrekkelig notabilitet i seg selv. — Jeblad 4. jan 2007 kl. 10:24 (CET)

Enig med Mhaugen. mali 4. jan 2007 kl. 11:30 (CET)

Vi har tidligere kommet frem til at alle som er folkevalgt i prinsippet kan omtales på Wikipedia, men det er mulig vi bør justere praksisen på området. Kph 4. jan 2007 kl. 11:47 (CET)

Her er det vel for en stor del folk i ungdomslag og ikke folkevalgte, så da vil de vel falle utenfor? — Jeblad 4. jan 2007 kl. 11:57 (CET)

Jeg tenker på de 25 kommunestyremedlemmene i den kommunen hvor jeg arbeider. Det er unaturlig å regne dem alle som notable for et leksikon. --MHaugen 4. jan 2007 kl. 12:02 (CET)

Jeg har jobbet med en stilmanual for politikere her i sandkassa mi, og artikler om lokale ungdomspartier ble besluttet (uten stor debatt) at skulle slettes på tinget før jul (#politiske ungdomspartier). Bare rediger/diskuter i sandkassa mi hva som bør stå der. Vi bør få det på plass før valgkampen starter for fullt. Mvh Røed (d · en) 4. jan 2007 kl. 13:42 (CET).

Flyttet diskusjonen til Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007/Notabilitet, tror de fleste tingene jeg har skrevet er ok, men spørsmålet blir hvor lista skal ligge ang. ungdomspolitikere og kommunestyrerepresentanter. Mvh Røed (d · en) 6. jan 2007 kl. 21:21 (CET)

Norske fylker i rekkefølge

Der det er naturlig at norske fylker listes i rekkefølge følges alfabetisk rekkefølge i norsk W, ser jeg. Ikke unaturlig, i et leksikon. Men likevel, en mye bedre rekkefølge - etter min mening - er den topografiske som stemmer overens med fylkesnummerrekkefølge, fra Østfold til Finnmark. Er det noe i veien for å bruke den topografiske rekkefølge her i W.? krg 5. jan 2007 kl. 00:41 (CET)

Jeg har inntrykk av at fylkene normalt er ordnet etter nummer, ikke navn, men jeg tar kanskje feil. Hvor er fylkene ordnet alfabetisk? –Peter J. Acklam 5. jan 2007 kl. 12:14 (CET)

Liste over norske videregående skoler er ett eksempel. Det finnes flere. krg 5. jan 2007 kl. 21:38 (CET)

Det finnes noen mekanismer for å manipulere sorteringsfølge. Før vi begynner å bruke dette bør vi imidlertid bli enige om hva somer akseptabelt,og antakelig bør vi også skrive dette ned i en eller annen manual. — Jeblad 5. jan 2007 kl. 21:57 (CET)

Stortinget bruker alfabetisk rekkefølge. Representant nr. 1 er fra Aust-Agder. Etter min mening bør et leksikon sortere alfabetisk, ikke etter ulike nummersystemer --Harald Haugland 5. jan 2007 kl. 23:28 (CET)

Wikipedia:Hvem er hvem

Det er opprettet en side hvor de litt mer aktive brukerene kan skrive en liten notis om seg selv. Formålet er primært at de som raskt trenger å komme i kontakt med en bruker skal finne frem i vrimmelen, ikke minst at lokale aviser kan finne en aktiv skribent de kan bruke til et intervju når vi passerer 100K. Skriv deg på om du har et rimelig volum over bidragene! Det er ingen krav om å være administrator, faktisk trenger vi de som skriver om spesielle ting, ofte lokale særheter. Har du skrevet om fotball? Fint, skriv deg på! Har du skrevet om brunost? Skriv deg på lista! — Jeblad 5. jan 2007 kl. 00:47 (CET)

"Sitte å vente på Østhavet skal ringe som eneste representant fra Nord-Norge" :p Mvh Røed (d · en) 5. jan 2007 kl. 00:54 (CET)

Tilslutt blir den lista så lang at den nesten blir litt ubrukelig. Litt dumt, men jeg har ikke noe bedre forslag for å gjøre det bedre... Marcus 5. jan 2007 kl. 16:08 (CET)

Den kan om nødvendig sorteres grovt etter aktivitet (mer enn 5000, 10000 bidrag osv.), eller som en begynnelse plassere byråkrater, administratorer og vanlige brukere for seg. Vi hadde en tilsvarende men mindre omfattende side, Wikipedia:Wikipedianere. Kph 5. jan 2007 kl. 16:16 (CET)

Dette blir neppe noe problem før vi nærmer oss 100, og da kan vi reorganisere lista på flere måter. — Jeblad 5. jan 2007 kl. 16:23 (CET)

Jaja, folkens. Aldri så godt at det ikke er galt for noe. Dette kan neppe skade.--Frode Inge Helland 5. jan 2007 kl. 23:35 (CET)

Forenkling av fremgangsmåten ved blokkering

I og med at det brukes systemmeldinger som forteller brukere om de er blokkert mener jeg at behovet for eksplisitte meldinger på brukeres diskusjonssider er begrenset. Jeg mener derfor at mindre trolling fra skoler og lignende hvor en blokkerer for noen tmer kan gjøres uten at det legges noen beskjed på diskusjonssiden til brukeren. Først der blokkeringen gis et utvidet omfang, for eksempel ved mer enn ett døgns blokkering, trenger en å gi en forklaring på brukerens diskusjonsside. Strengt tatt kan en stille krav om forklaring i forklaringen til blokkeringen, og vise til denne. Dermed er en egen forklaring på diskusjonssiden strengt tatt unødvendig. — Jeblad 5. jan 2007 kl. 08:39 (CET)

De som er blokkert får fram MediaWiki:Blockedtext når de prøver å redigere, Mal:Blokkert, er den vi skriver. Syns vi kan prøve å implementere den sistnevnte i mediawikiteksten, slik at vi kan droppe å gi beskjeder på diskusjonsiden med mindre det er noe spesielt. Mvh Røed (d · en) 5. jan 2007 kl. 12:49 (CET)

Støttes, bør gjøres enklest mulig for oss! Ulf Larsen 5. jan 2007 kl. 13:05 (CET)

Støttes --Nina 5. jan 2007 kl. 13:12 (CET)

Det vi si at det blir *mer* jobb, fordi loggene til enhver vandal må sjekkes. Har den gjort mer, har den vært blokkert tidligere? Dette forslaget gjør kanskje arbeidet lettere *på overflaten* - men tenk litt videre. C 5. jan 2007 kl. 13:31 (CET)

Det er gjort en endring slik at blokkeringsloggen kommer opp når en skal gjøre en ny blokkering. Det er derfor ikke nødvendig å gjøre et separat oppslag i blokkeringsloggen for å se historikken. — Jeblad 5. jan 2007 kl. 13:42 (CET)

Er det da grunnen til at IP'er som massavandaliserer bare får et klapp på lanken nå? Hvor mange blokkeringer kan man se? De to siste? Om folk ikke gidder stoppe vandalene, hvilken nytte har da sjekkingen i det hele tatt? Jeg synes det er meget påfallende at en adresse der det kun kommer tildels mye og stygg vandalisme fra Spesial:Contributions/81.0.182.34 belønnes med kun 1 dags blokkering. Minner om straffen som ble gitt til en som kunne ha sparket ihjel en mann, han fikk husarrest. C 5. jan 2007 kl. 16:19 (CET)

En får opp hele blokkeringsloggen til IP'en. I og med at det finnes et par verktøy som gjør det enklere å få oversikt er det noe mer betryggende å redusere blokkeringstiden. På den andre siden blir ofte IP'er som vandaliserer mye blokkert for lengre tid da det er mulig å sette opp blokkeringen slik at en fortsatt kan logge på. Jeg kommer senere til å skrive en sak om hvordan trolling kontrolleres og hvordan verktøyene fungerer, og litt om levetid på trolling. — Jeblad 5. jan 2007 kl. 16:35 (CET)

Jeg har alltid bare tatt meg bryet å skrive en melding på diskusjonssiden når det har dreid seg om blokkering for alvorlige forhold. Til gjengjeld har jeg da skrevet en personlig melding, og ikke brukt en mal som kan være nokså intetsigende. En bruker/IP-adresse som blokkeres for mindre forhold får uansett opp en tekst som forklarer bakgrunnen for blokkeringen. Kph 5. jan 2007 kl. 16:22 (CET)

Den engelske blokkeringsteksten er forholdsvis omfattende og kanske en ide for hvordan vi kan utforme vår versjon. ZorroIII 5. jan 2007 kl. 19:41 (CET)

Personverndugnad før 100 K?

Etter Seigenthalersaken i 2005 (se engelsk wiki her) er det kommet ikke bare skarpere fokus på men også stringente regler for personbiografier særlig mht levende personer, se Wikipedia:Biographies_of_living_persons. Vi burde ta oss tid til å gjennomgå på nytt det vi rekker av våre biografier, og pga den korte tiden til 100K bør vi vel begynne med norske levende personer, særlig der det er kontroverser (f.eks. politikere og ukebladkjendiser), eller der lovbrudd nevnes (i tillegg til om det er sant eller ikke, f.eks. er det notabelt?) Eller hva? Ctande 5. jan 2007 kl. 11:19 (CET)

Jeg ser vi ikke har noe tilsvarende en:Category:Living people, er de noe vi bør vurdere? Fornadanprat 5. jan 2007 kl. 12:14 (CET)

Vi har {{levende person}}, som legges på diskusjonssiden for relevante artikler. Hvem malen er brukt på kan sees på http://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Whatlinkshere/Mal:Levende_person. Cnyborg 5. jan 2007 kl. 14:41 (CET)

Vi har også {{blp}} med samme funksjonalitet. Disse bør vel flettes? ZorroIII 5. jan 2007 kl. 16:21 (CET)

Oi, ja de bør absolutt flettes. Det kan jo også vurderes om det skal lages en kategori som havner i vedlikeholdssystemet, men da bør det legges inn et parameter i malen som gjør det mulig å sortere på etternavn i kategorien. Jeg mener vi bør holde oss til å bruke mal på diskusjonssiden fremfor å kategorisere slik de gjør på enwiki. Det er lite hensiktsmessig å ha en kategori for levende personer i de vanlige manøvreringskategoriene; det er en vedlikeholdssak, og da er det bedre å holde den unna artikkelsiden. Cnyborg 5. jan 2007 kl. 18:30 (CET)

Til sorteringen kan vi legge inn {{DEFAULTSORT:Hansen, Per}} foran malen og på artikkelsiden foran kategoriene. Da vil artiklene automatisk bli sortert på denne måten. Haros 5. jan 2007 kl. 18:53 (CET)

Fransk kommunemal

Jeg prøvde å bruke den franske kommunemalen på Perpignan, men resultatet ble som følger:

Perpignan
Land		Frankrike
Region		Languedoc-Roussillon
Departement		Pyrénées-Orientales
Status		Kommune
Areal		68,07 km²
Befolkning		105 115 (1999)
Bef.tetthet		1 544,2 innb./km²

I hvertfall på min nettleser (Firefox) vises bare toppen av kartet -helt i bunnen av boksen, har noen en ide om hva det kan være? Johannes Kaasa 5. jan 2007 kl. 14:49 (CET)

Det samme vises i min nettleser (Opera 9.10). -- Atluxity 5. jan 2007 kl. 18:47 (CET)

Og i min Opera. Foruten i (ha!) Internet Explorer. --Finn Bjørklid 6. jan 2007 kl. 00:23 (CET)

OK, men jeg er nå fortsatt like langt.Johannes Kaasa 6. jan 2007 kl. 00:27 (CET)

Jeg har fiklet litt, men det er visst for sent for meg. En lignende sak fungerer fint på Mal:Infoboks England sted, men selv det å kopiere over koden derfra hjalp ikke. Cnyborg 6. jan 2007 kl. 00:57 (CET)

Jeg kopierte den fra Aix-en-Provence, der er det ingen problemer.Johannes Kaasa 6. jan 2007 kl. 01:00 (CET)

Dette er et teknisk problem, det nedskalerte bildet er defekt. Problemet må muligens løses av en av teknikerne. Hør på #wikimedia-tech på irc. ZorroIII 6. jan 2007 kl. 19:31 (CET)

CommonsTicker: Ticker Trouble

Hello

As you may have noticed, there have been some problems with CommonsTicker lately:

• first, the toolserver was down. After it was back up, we had to wait for fresh database dumps.
• also, many updates where failing because ticker pages where growing too large. Updates that went through half-way somtimes also caused entries to be posted multiple times, making the problem worse.
• when I tried to improve performance, I introduced a bug that caused the ticker to post trash sometimes. I disabled the ticker again when I was told about it, and I have fixed all effected pages yesterday (I hope I didn't miss any).

To sort this out completely, I have to rewrite parts of CommonsTicker. For now, I will enable the ticker again for most wikis, but not for the ones that where having most trouble - namely de-wikipedia, en-wikinews, eo-wikipedia, es-wikipedia, fr-wikipedia, ja-wikipedia, ru-wikipedia, simple-wikipedia and zh-wikipedia. I'll have to investigate those more closely.

So please keep an eye on CommonsTicker in the next days – if there is any more trouble, please tell me, preferrably on meta:User_talk:Duesentrieb/CommonsTicker.

Regards -- meta:User:Duesentrieb 5. jan 2007 kl. 14:43 (CET)

Kopiert fra egen diskusjonsside, ser noen et problem så legg en notis hos undertegnede eller post direkte til siden til meta:User:Duesentrieb. — Jeblad 5. jan 2007 kl. 14:50 (CET)

Stilmanual for utesteder

Det er gjort et forsøk på å lage en stilmanual for utesteder. manualen tar opp problemet med notabilitet helt overfladisk. Den bør utdypes om utesteder som har konserter og det bør nevnes at slike utesteder ikke bør ha spillelister. — Jeblad 6. jan 2007 kl. 14:01 (CET)

Implementering av infoboksdesign

Det ble foreslått et nytt infoboksdesign og i den forbindelse fra flere ytret ønsker om hvordan dette skulle gjøres rent teknisk. Det er fint hvis noen kan påta seg å gjennomføre implementeringen slik det var ønske om. Kph 6. jan 2007 kl. 14:07 (CET)

Lenking til portaler fra artikler

Endret på en lite brukt mal, {{portal}}, slik at teksten som navngir en aktuell portal nå plasseres oppe til høyre på siden. Hvis det er en stjerne for anbefalt og utmerket status så kommer teksten rett til venstre for denne. Tanken er at dette gjør at tilbakelenking fra artikler og til en aktuell portal blir profilert, er lett å finne og at den ikke skal komme i konflikt med infobokser og annet i den vanlige teksten. Eksempler på bruk av malen finnes på Urnes stavkirke (teksten skal ikke overlappe stjernen om alt er korrekt) hvor den lenker til en portal med navn som avviker fra artikkelnavnet, Israel hvor det lenkes til en portal med samme navn som artikkelen, og flere andre som kan finnes via lenker til malen. — Jeblad 6. jan 2007 kl. 14:45 (CET)

Politiets bilder

Når politiet ettersøker noen gir de av og til ut bilde av personen, kan vi bruke slike bilder? -- Atluxity 5. jan 2007 kl. 10:10 (CET)

Uavhengig av om dette er copyvio eller ikke er et problem fordi de som ettersøker noen er de (som regel) ikke dømt, og vi må ta personvernhensyn. Se forøvrig nedenfor. Ctande 5. jan 2007 kl. 11:18 (CET)

Jeg tror du misforstod. Jeg har et bilde av en person jeg har lyst til å skrive en artikkel om, bildet er gitt ut av politiet, og jeg har lyst til å bruke det som illustrasjon i artikkelen om denne personen og lurer på om det vil få problemer med tanke på lisens og opphavsrett. -- Atluxity 6. jan 2007 kl. 01:49 (CET)

Ok, jeg misforstod. Og dessverre er det andre enn meg som må svare, jeg har ikke helt forstått dette med tillatte ogf forbudte bilder. Ctande 6. jan 2007 kl. 01:54 (CET)

Du må vurdere opphavsretten på det enkelte bilde. Dersom det er politiets eget bilde (et «mugshot») er det ikke unntatt opphavsrett, så det kan ikke brukes. I mange tilfeller vil slike bilder være hentet inn fra eksterne kilder, og da må man sjekke det; de fleste vil da uansett være underlagt opphavsrett. Cnyborg 6. jan 2007 kl. 02:02 (CET)

I tillegg til opphavsretten er det viktig å være oppmerksom på retten til eget bilde, som jeg har skrevet noe om i artikkelen om fotografirett. Reglene om dette finnes i åndsverkloven § 45c, og hovedregelen er at den avbildede må samtykke for at et slikt bilde kan offentliggjøres. Unntak gjelder blant annet der offentliggjøring har "aktuell og allmenn interesse". Om dette vilkåret er oppfylt vil jo komme helt an på hvilken person det er snakk om. --Gobiman 6. jan 2007 kl. 17:52 (CET)

Hvis formålet er publisering i noe som er i nærheten av å være et verk, eller en nyhetspublikasjon, så kan en glemme retten til eget bilde. Det er publisering i mer tilfeldige fora som kan stoppes med dette. Hvis du vil publisere et bilde av naboen som griller i din egen blogg så må du spørre vedkommende, vil du publisere et bilde av en politiker på en stand i Wikipedia så er eneste føring i praksis at du har opphavsretten til bildet. Hvis avbildingen er av en aktivitet som i seg selv er opphavsrettslig beskyttet så kan det bli nødvendig å få en tillatelse til å avbilde denne, for eksempel fremføring av et teaterstykke eller foto fra en konsert. Rene portrettbilder er det eneste hvor en er i grenseland for det er ikke generelt mulig å hevde aktualitet for slike bilder og en må støtte seg på allmenninteresse. Bruker en da bildet som en illustrasjon i en leksikalsk artikkel er en på riktig side. — Jeblad 7. jan 2007 kl. 16:06 (CET)

Du har nok rett i at dette ikke ofte vil være relevant, men poenget mitt var at ettersom det her var snakk om politiets «mug-shots», så vil det jo normalt ikke være kjente personer det er snakk om. Og som følge av dette vil et slikt bilde neppe ha "aktuell og allmenn interesse" i en leksikon-artikkel. Mer brede personvernhensyn med tanke på å henge ut folk på internett kommer dessuten også inn. Jeg vil uansett anta at politiet selv velger hvem de vil gi slike bilder til, og at den bruken som kan gjøres av dem begrenses i art og omfang i forbindelse med dette. --Gobiman 7. jan 2007 kl. 22:06 (CET)

Hvilken person er det forresten snakk om? --Gobiman 7. jan 2007 kl. 22:09 (CET)

Et problem som ikke er ubetydelig er at bildet publiseres for bruk i en kontekst. Hvis en da ønsker å bruke bildet i en annen kontekst så er rett og slett vilkårene for bruk av bildet brutt. En finner derfor ytterst sjelden slike bilder brukt i andre sammenhenger enn i selve etterlysningen. I noen tilfeller bruker aviser bilder av forsvunnede personer eller personer utsatt for kriminelle handlinger, men da er det nesten alltid etter avtale direkte med billedeier eller ved at de kjøper bildet fra et billedbyrå som i sin tur har kjøpt rettigheter av billedeier. — Jeblad 8. jan 2007 kl. 02:18 (CET)

Personen som jeg hadde i tankene var Khalid Mahmood, norsk-pakistaner kjent for romsås-drapet og grove ran. Tenkte å lage en artikkel om han, romsås-drapet og Young Guns. Bildet jeg hadde spesielt i tankene var fra vg sin artikkel. Jeg har skrinlagt de tankene om å bruke det bildet nå. -- Atluxity 8. jan 2007 kl. 07:47 (CET)

WP:S

Det heter slettet, ikke slettet. Dette irriterer meg meget. Dere er sikkert ikke enig, men før var det bare en liten gruppe som var der og ryddet – og da var min versjon konsensus. Så kom noen nye folk og rota det til. Jeg høres kanskje sur ut, det er jeg og. Beklager om jeg ikke er perfekt. Skriv som kursiv fordi da skiller det seg fra den andre teksten!!!!! Marcus 5. jan 2007 kl. 16:03 (CET)

Kunne dette ikke bedre vært tatt opp med dem som gjør det feil etter din mening, isteden for å drive med offentlig skittentøyvask? C 5. jan 2007 kl. 16:13 (CET)

Jeg tror stort sett alle bruker fet tekst, men om noen vil bruke noe annet så ser jeg ikke de store konsekvensene. — Jeblad 5. jan 2007 kl. 16:19 (CET)

Hva er det egentlig snakk om her? Er det slett/behold-teksten som folk bruker for å ytre sitt syn på saken? –Peter J. Acklam 5. jan 2007 kl. 16:28 (CET)

Sokkelufting

Jeg tror det Marcus mener er at når saken er avgjort på Slettingsdiskusjonene skriver noen slettet i kursiv mens andre skriver det i halvfet. Ikke store saken kanskje, men skittentøysvask vil jeg ikke kalle det. Lufte sokkene sine kanskje...  :-) --Finn Bjørklid 5. jan 2007 kl. 16:35 (CET)

Jeg skrev det her fordi jeg lurte på: Er dere også enig? Har jeg hele tiden tatt feil? Kan ikke alle bare gjøre det samme? Marcus 5. jan 2007 kl. 16:57 (CET)

Hadde ikke bilde av sokker til tørk.. ;) — Jeblad 5. jan 2007 kl. 17:05 (CET)

Jeg tror jeg har pleid å bruke halvfet kursiv når jeg avslutter; den halvfete teksten gjør det godt synlig, og kursiven skiller det fra diskusjonsinnspillene. Men aller helst skulle jeg sett en mal for avslutting av diskusjoner av den typen som brukes på en del andre prosjekter (jeg er mest vant til versjonen på Commons). Da blir diskusjonen tydelig markert som avsluttet, og kan lett arkiveres automatisk etter en rimelig venteperiode. Legger vi beholdt eller slettet som parameter i den malen vil vel en arkiveringsbot også lett vite hvor den skal plassere ting. Cnyborg 5. jan 2007 kl. 18:35 (CET)

Helt enig, en mal hadde vært det beste. Dessverre var det mange som var i mot da jeg foreslo det sist (var visst noe med at malen kneblet debatten). Kjetil r 7. jan 2007 kl. 04:04 (CET)

Redigeringskonflikt - Jeg er enig i at kursivt er fint, det er ikke nødvendigvis så veldig lett å legge merke til en t, men jeg har ihvertfall sett at flere som også har strøket over overskriften når den er avgjort, dette synes jeg også hjelper, men man kan jo argumentere med at det ville vært nok å bare streke over. -- Atluxity 5. jan 2007 kl. 18:45 (CET)

Ett argument for å bruke en mal er helt klart at det gjør det mulig å automatisere deler av prosessen. Vi har mer enn nok å gjøre så kan noe automatiseres så er det et gode. Mer tid til å skrive artikler! 213.187.175.58 5. jan 2007 kl. 19:29 (CET)

En mal er fint! Helt enig med Marcus i at det er greit at man forsøker å bruke en standard. Hvert innlegg merkes med * og Behold/Slett i fet. Det var nytt for meg at det skulle være halvfet kursiv på avslutningen av diskusjonen (Marcus: jeg har irritert meg over innrykk ved avsluttende kommentar :-) nsaa 6. jan 2007 kl. 22:21 (CET)

Jeg skal ihvertfall bruke :''Slettet.'' ~~~~, og oppfordrer alle til å gjøre det samme. Marcus 7. jan 2007 kl. 12:33 (CET)

Drop-through på slettediskusjoner

Er det en idé å starte med drop-through på slettediskusjoner? Hvis det ikke kommer invendinger på et sletteforslag så medfører et sletteforslag at artikkelen slettes. Dette gjør at noen av forslagene vil gå raskere gjennom systemet og at slettesiden kan bli noe mindre. I praksis vil endringen medføre at diskusjoner rundt et sletteforslag først starter ved første «behold». — Jeblad 6. jan 2007 kl. 12:47 (CET)

Hvor lenge skal man vente på eventuelle innvendinger (dvs behold-kommentarer). En uke? Hvis så, så er det vel ikke store endringen i forhold til dagens regler? Eller er det noe jeg ikke ser? mali 6. jan 2007 kl. 13:43 (CET)

Nei det er ikke store endringen, men den har vist seg effektiv på andre språk. — Jeblad 6. jan 2007 kl. 14:02 (CET)

Jeg synes det er greit som det er. For øvrig har en tulling ødelagt det litt ovenfor lagre-knappen. Vet ikke hvem det er, derfor tillater jeg meg selv til å bruke «tulling». Marcus 7. jan 2007 kl. 12:35 (CET)

Hva er det du tenker på nå? — Jeblad 7. jan 2007 kl. 16:08 (CET)

Malaysia hjelp!

Jeg leste i en tidligere diskusjon at artikkelen om Malaysia var veldig kort. Jeg gikk inn på og så... Den VAR veldig kort. Jeg har vært i Malaysia selv og har en del informasjon om landet. Jeg trenger bare litt hjelp. Noen som er interesserte i å være med? Hjertelig hilsen fra --Jannizz 7. jan 2007 kl. 01:12 (CET)

Jeg har lagt inn Malaysia som forslag til Ukens dugnad. --Lipothymia 7. jan 2007 kl. 01:54 (CET)

BRA! --81.166.172.218 7. jan 2007 kl. 02:35 (CET)

Lenkeloven

Finnes det noe verktøy på Wikipedia som kan utføre en kontroll på om Lenkeloven faktisk er virksom? I praksis: Hvordan utviklingen av faktske artikler på «no:Wiki» har vært vs utviklingen av antallet røde lenker? --Friman 7. jan 2007 kl. 06:28 (CET)

Dette kan enhver observere og erfare. Om det er to eller flere som oppstår for hver som fjernes ved å skrive en artikkel om emnet, er kanskje ikke så interessant. De røde lenkene er kanskje den kraftigste motoren i utviklingen av Wikipedia, den sterkeste stimulansen til å bidra. Alle kan ha særlige interessefelt og fagområder som de har lyst å bidra med, men man kan fort gå tom for gode ideer. Da er de røde lenkene en gode påminnelser til å fortsette, kanskje til og med innenfor områder en fra før ikke har så godt kjennskap til. Jeg har ikke så lett for å skjønne skrekken for de røde lenkene. Der skal ikke være mange røde lenker i en artikkel, før den aldri kommer på nominasjonslisten. Der er selvfølgelig en mangel ved WP at der ikke er oppslag på det ordet den røde lenken viser, men noe å skamme seg over er det knapt. Heller en oppfordring til å gjøre noe med det. En artikkel med mange (relevante, selvsagt) røde lenker viser heller at artikkelen har avdekket nye tema og emner som venter på å bli beskrevet. Ikke noe å skjule under teppet. Men hvis man avlenker likegyldige eller unødvendige lenker, oppstår der ingen nye lenker. Så det å fjerne og avlenke er to helt forskjellige ting. --Frode Inge Helland 7. jan 2007 kl. 13:52 (CET)

Nå bør det jo også være grenser for hvor mange røde lenker man skal lage. "Antall" og "verktøy" er vel typiske eksempler på et ord som hører hjemme i en ordbok og ikke i et leksikon. Mulig det her ikke var helt seriøst, men ville bare nevne det.... --Gobiman 7. jan 2007 kl. 22:13 (CET)

Tankestrek

Om du er en av de som vet med deg selv at du bruker bindestrek isteden for tankestrek, vil jeg minde deg på at du skriver tankestrek med – eller alt + 0150 på det numeriske tastaturet. Jeg ser at jeg, og noen andre, retter på dette ganske ofte, og tenkte kanskje dere ville være med å sette fokus på riktig bruk av tankestreken. Finnes det noe verktøy som gjør at jeg kan søke etter bindestreker med mellomrom foran og bak den? ZorroIII kan for øvrig sette igang boten sin til å gjøre noe slikt, og jeg har sett boten gjøre riktig i 10/10 tilfeller. Den er vel ikke operativ, men kanskje han burde starte den til å gjøre jobben? Marcus 7. jan 2007 kl. 14:07 (CET)

Wikitreff i Oslo på ettervinteren 2007

Det blir wikitreff første eller andre onsdag hver måned, alt etter hva som passer best, og lørdagen litt over 14 dager etter. Første gang blir onsdag 10. januar, første lørdagstreff blir 27. januar. Deretter er det onsdagstreff 7. februar for å unngå Valentinsdagen (noen kan ha andre avtaler) og lørdagstreff 24. februar. Så kommer onsdag 7. mars og lørdag 24. mars.

Onsdagstreffene har oppmøte mellom 1800-1900, og den som står som ansvarlig skal være der innen 1900. Lørdagstreffene har oppmøte mellom 1600-1700, og ansvarlig for treffet skal være der innen 1700. Treffene varer så lenge det er folk til stede som ønsker å fortsette, men når den som er ansvarlig må gå så går hele gruppen. Dermed unngår en at enkeltpersoner blir sittende med ubetalte regninger. De som er ansvarlige for treffene står på gjestelista til Presseklubben. Ved behov kan treffstedet flyttes til annen kafe eller annen dato.

Første treff blir onsdagstreffet 10. januar på Presseklubben. — Jeblad 7. jan 2007 kl. 15:28 (CET)

Lengde på veitunneler

Jeg har skrevet litt om veier, tunneler og bruer. Slikt er gjerne nerdestoff, men... Både for tunneler og bruer varierer ofte lengden mellom ulike kilder. Etter det jeg husker, runder også Statens vegvesen av tunnellengdene til nærmeste 10 meter på sine skilt. De kildene jeg har brukt mest for å fastslå lengden på tunneler er Gunnar Lotsbergs side The World's Longest Tunnel Page og en rapport fra Vegdirektoratet om gjenanskaffelsesverdien av riksveinettet, med ei liste over alle tunnelene på riksvei- og fylkesveinettet, GAV. Jeg har også nettopp funnet ei liste fra vegvesenets blad Vegen og Vi, som ser noenlunde offisiell ut. Gunnar Lotsbergs side har en del småfeil, og GAV-lista er nok heller ikke feilfri. Men alt i alt tror jeg de gir noenlunde korrekt informasjon. Bare til orientering, som det heter. :-) --Blue Elf 2. jan 2007 kl. 21:55 (CET)

Interessant stoff dette, stå på! Hender ofte at også vegvesenet selv opererer med forskjellige lengder... Btd 2. jan 2007 kl. 22:55 (CET)

Absolutt interessant. Da jeg begynte å reise til og fra, var Fyllingsdalstunnellen lett å huske lengden på: 2223meter. Så skjedde noe, og den ble enda lettere å huske: 2222m. Siden er jeg blitt miljøblind? eller noen har stjålet skiltet. Man kan undres på om fjell-norge krymper.

Jeg tror at det delvis skyldes forskjellige målemetoder mellom de som skriver regning og de som skal betale. Det lønner seg best å måle lengden langs den veisiden som har mest yttersving, mens budsjettet foretrekker innersvingen. Nå tror jeg at måling foregår langs midtstripen og foretas flere ganger for å kvalitetssikre målingen. Dermed blir der noen justeringer i forhold til tidligere. Vi får håpe at variasjonene etterhvert stabiliserer seg. Lykke til - der er plenty tunneller på Vestlandet - og de formerer seg.--Bjørn som tegner 8. jan 2007 kl. 21:19 (CET)

Omdirigering

Lar det seg gjøre å lage en automatisk omdirigering av oppslagsord med aksenter? Slik det er nå gir for eksempel et søk på Ilja Jefimovitsj Repin ikke resultat, mens et søk på Iljá Jefimovitsj Répin gir treff. Selv om bokstaven E kan skrives på forskjellige måter (E Ê Ë È og É) er det så vidt meg bekjent ingen ord på norsk som forandrer mening med aksenten, så det ville gjort det enklere å lete etter artikler med en slik omdirigering. --Helt 7. jan 2007 kl. 10:24 (CET)

Generering av omdirigeringer er veldig aktuelt men desverre ikke helt enkelt å få riktig. Ett problem som dukker opp er at fjerner en aksenter så får en veldig fort kollisjoner, og det å lage og vedlikeholde pekersider automatisk er ikke-trivielt. Et alternativ er å begrense seg til å opprette omdirigeringer der det forenklede navnet ikke er tatt av andre oppføringer, eller der en klarer å påvise at den eksisterende omdirigeringen følger ganske stringente formkrav. Generelt får en også problemet med at aksenter og ligaturer endrer seg med hvilket språk en ser på og i hvilken sammenstilling de brukes. Dette er forøvrig bare ett problem av flere beslektede problemer, ett annet er hvordan en omskriver bindestrek i forskjellige former. — Jeblad 7. jan 2007 kl. 16:18 (CET)

for, fór, fòr og fôr er fire helt forskjellige ord. To av dem er muligens potensielle artikler (fòr og fôr). I tillegg har du för, som forsåvidt ikke er noe annet enn en gammel og utgått måte å skrive før, på. Om dette er et så stort problem at det ikke ville være hensiktsmessig å kunne innføre slike automatisk redirecter, er jeg dog mye mer usikker på. --Chrmb 7. jan 2007 kl. 16:20 (CET)

En vennlig sjel har selvsagt gått hen og laget en omdirigering slik at eksemplet Répin ikke fungerer lenger. OK, ta Leon Foucault og Léon Foucault, da. Spøk til side – jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønte argumentet ditt med andre språk, Jeblad. Det jeg tenkte på var å fjerne «innholdet» i aksentene på bokmålspedia, fordi de ikke utgjør noen meningsforskjell på norsk, for å gjøre det enklere å finne artikler dersom artikkelforfatterne ikke kan eller ikke har husket å lage omdirigeringer. Sagt på en annen måte, e, è, é og ê tolkes likt i søkefeltet på samme måte som liten og stor bokstav tolkes likt (om dette er teknisk mulig). Dette var selvsagt tenkt før Chrmb begynte å kverulere rundt o og óòôö ;-) Interwikiene må selvsagt beholde aksentene. Men jeg ønsker ikke å gjøre noen stor sak av dette, det var bare et spørsmål.--Helt 7. jan 2007 kl. 19:00 (CET)

Poenget ligger vel ved ordet «automatisk» i ditt spørsmål. Da er det slike ting man må tenke på. Jeg er enig i at det er heldig å ha slike omdirigeringer, men det er nok ikke så lett å automatisere det. Haros 7. jan 2007 kl. 19:13 (CET)

I enkelte søkemotorer for fritekst kan en sette opp tabeller som tolker slike bokstaver. De blir da gjerne oversatt under søket mens selve teksten ser ut som før. Stort sett fungerer dette ganske greit, med unntak av navn som skrives med «oe» som i noen tilfeller kan oversettes til «ø», «aa» som i noen tilfeller oversettes med «å», og så videre. Ofte kommer brukes av dette av historiske grunner eller fordi bruken av ø og å er uvanlig i språket hvor en person er født. Litt utvidet kan en si at problemet er en begrenset del av det litt mer komplekse problemet med å omskrive til og fra lydskrift. Dette er i seg selv veldig spennende når en skal prøve å slå opp personer hvor en ikke kjenner eksakt skriveform. Jeg tror MHaugen kan si mer om dette. Selv kjenner jeg mest til problemet med aksenter i og med at jeg har driftet og utviklet et system som brukte slike omskrivningsregler. Får jeg tid skal jeg se om vi kan få til noe. Jeg antar det enkleste er et system for å opprette omdirigeringer på personnavn. Vi kan jo se på hvor komplekst problemet blir og så starter vi å definere regler for aksenter på Wikipedia:Personnavn med aksenter. — Jeblad 7. jan 2007 kl. 20:59 (CET)

Jeb antyder at jeg kanskje vet noe om dette, så da får jeg forsøke. For det første; Wikipedia har et godtfungerende system for redirect, det som på bibliotekspråket heter se-henvisninger. Både i bibliotekdatabasene og i wikipedia må disse henvisningene lages manuelt, av katalogisator i biblioteket, og av skribentene i wikipedia.
For det andre: Wikipedia er i uvanlig stor grad case-sensitiv og accent-sensitiv, i det minste i forhold til andre baser jeg har jobbet i og med. Bibliotek-katalogene er sjelden så fintfølende, og hos Deichman får du de samme treffene enten du søker på det korrekte André Bjerke, det aksent-løse Andre Bjerke, eller det slumsete ANDRE Bjerke. Muligheten i wp til å få treff på aksepteløse tegn ved oppslag, er sikkert en funksjon som styres fra foundation, så det er vel lite vi kan gjøre med det. Vi er jo nødt til å ta hensyn til at i noen andre språk (islandsk er nærmest) er a og á to forskjellige bokstaver. Mitt råd er å være nøye med å etablere dobbeltformene, og å gjøre det manuelt. --MHaugen 8. jan 2007 kl. 10:43 (CET)

Søkemotoren er case insensitive mens Mediawiki er delvis case sensitive. Jeg tror at søkemotoren i tillegg kan settes opp for å gjøre folding av aksenterte bokstaver. 82.199.0.130 8. jan 2007 kl. 10:55 (CET)

Omtale av upubliserte spill, bøker, musikk, mm.

Til tross for at det er veldig hyggelig å skrive om noe en liker og håper og tror at kommer, vi skriver om fakta. Selv om noen tror og tenker og mener at noe skal gis ut så er dette vaporware inntil det er på gata. Det er så til de grader vaporware at det eksisterer ikke selv om du står med spillet, boka eller CD'en i handa inne på lageret til forlaget. Slikt har en publiseringsdato og før denne er nådd og det omtalte produktet er på gata så finnes det ikke. — Jeblad 8. jan 2007 kl. 02:46 (CET)

Så da må vi slette 2008 og Sommer-OL 2012? ZorroIII 8. jan 2007 kl. 10:15

Dette er ikke publikasjoner. 82.199.0.130 8. jan 2007 kl. 10:24 (CET)

Er dels enig med Jeblad her, men som ZorroIII sier får dette konsekvenser for eksisterende artikler. Etter min mening ligger "sannheten" (om den finnes) mellom dere. C 8. jan 2007 kl. 10:32 (CET)

Jeg er enig med Jeblad, når det gjelder omtaler av filmer eller bøker som forventes utgitt i løpet av kommende år eller det neste, det være en Harry Potter-bok eller den neste James Bond, så bør vi ikke ha disse artiklene. For det aller meste vil omtalen være basert på ren spekulasjon, og selv om denne spekulasjonen er rimelig riktig på det tidspunkt som det skrives ligger det i sakens natur at alt innholdet kan endre seg radikalt ved den faktiske utgivelsen, eller at utgivelsen faktisk ikke blir utgitt. Det er bedre å vente til utgivelsen faktisk er et faktum. --Finn Bjørklid 8. jan 2007 kl. 10:41 (CET)

Er ikke OL i 2012 også noe vi ikke vet noe om? De kan jo avlyse OL. ZorroIII 8. jan 2007 kl. 11:29 (CET)

Som svar til ditt sarkastiske spørsmål: Jeg sa ingenting om OL, kun framtidige/antatte utgivelser - bøker og film. --Finn Bjørklid 8. jan 2007 kl. 13:46 (CET)

Det var absolutt ikke ment sarkastisk. Poenget mitt er at om vi ikke kan omtale fremtidige publikasjoner overhodet, kan vi heller ikke omtale andre fremtidige hendelser (f.eks. kommende OL). Se også debatt på WP:S ang. et fremtidig spill, som er bakgrunnen for denne debatten. ZorroIII 8. jan 2007 kl. 13:58 (CET)

En forfatter kan snakke om en bok han/hun kan tenke seg å skrive, men det betyr ikke at boken noen gang blir utgitt. Erik Fosnes Hansen er et slikt eksempel. Derfor skal/bør vi være forsiktige med å lage omtaler av slike prosjekter. Rent prinsippielt bør vi heller ikke ha for mange framtidige prosjekter som egne artikler. Slikt passer bedre i en blogg. Stortingsvalg og OL kommer til gjengeld med stor regelmessighet. Det skal mye til at dette endrer seg. Forrige gang det skjedde var da den andre verdenskrig kom i vegen. --Finn Bjørklid 8. jan 2007 kl. 15:26 (CET)

Eventuelt i 1994, da man forskjøv vinter-OL to år. Men du har et poeng angående skjønnlitterære bøker. Det poenget er nødvendigvis ikke like gjeldene for filmer, dataspill og tv-serier under produksjon. Om det er alment kjent at et selskap har betalt store summer for film- eller spillrettighetene for et fremtidig prosjekt og bygd opp en stor organisasjon for å realisere dette bør vi kunne omtale prosjektet her. ZorroIII 8. jan 2007 kl. 16:05 (CET)

Jeg er enig med ZorroIII. Jeg vil også legge til at jeg synes det forholder seg noe annerledes når det gjelder en serie produkter enn når det gjelder et helt selvstendig produkt. Harry Potter er nevnt; at det skal bli en serie på syv bøker ble tidlig klart, og bøkene er i stpr grad skrevet ut fra det. Med de enorme summer bøkene genererer er det også vanskelig å tenke seg at bok seks og syv ikke kommer. I noen slike tilfeller mener jeg det til og med kan være aktuelt å ha en artikkel om det viser seg at produktet ikke kommer ut; dersom Rowling ikke skriver bok syv vil millioner av mennesker som har fulgt serien bli dypt skuffet, og det vil bli et rabalder av en annen verden ut av det. Jeg kan være enig med Jeblads opprinnelige innlegg dersom vi sier at bare distribuerte produkter skal beskrives, da må produktet faktisk være ute først. Men jeg mener at i en del tilfeller er det rimelig å beskrive prosjektet som skal munne ut i et produkt, fordi det har slike dimensjoner at det har interesse for et betydelig antall lesere. Cnyborg 8. jan 2007 kl. 19:23 (CET)

Volumet på ingangsatte filmprosjekt, spillprosjekt, bokprosjekter og annet er svært stort og til tross for allmenn kunnskap er de som blir realisert i mindretall. Hvis en avis skal skrive om slike prosjekter skal de ha en rimelig grad av sikkerhet for at prosjektet faktisk blir gjennomført før de skriver noe som helst. Spesielt er det velkjent at det igangsettes mange spillprosjekter som aldri blir noe av. Innenfor IT-bransjen er det til og med blitt så vanlig at slike produkter har fått et eget begrep, vaporware. Hvis vi skal skrive om kommende produkter betyr dette i praksis at vi må fravike kravet om verifiserbarhet da eneste kilde som oftest er selskapet selv og en eller annen reklamejippo fra disse, eller at vi må støtte oss på noens original research. Legg merke til at det er ingen magisk linje hvor en person eller firma går fra å komme med uverifiserte påstander til å representere etterettlige sannheter. — Jeblad 8. jan 2007 kl. 22:54 (CET)

Kilder er en utfordring, men det er ikke slik at det ikke kan finnes eksterne kilder selv om produktet ikke er distribuert til allmennheten. Det bør være en forutsetning at man finner omtale i f.eks. et fagtidsskrift eller på et seriøst nettsted. Jeg vil presisere at jeg på ingen måte mener vi skal begynne å legge inn artikler basert på lister over spill som skal komme i løpet av de neste tre årene; det må dreie seg om høyprofilerte produkter, tunge utgivere og prosjekter som har kommet langt. Cnyborg 8. jan 2007 kl. 23:19 (CET)

I slike tilfeller finnes det stort sett ingen kilder utover et firma som hevder at produktet kommer. Jeg mener at dette er en type produkter vi bør avstå fra å omtale for å unngå å skape artikler om vaporware. Det er allerede slike artikler på Wikipedia og det bør ikke bli flere. — Jeblad 8. jan 2007 kl. 23:24 (CET)

Jeg skal ikke uttale meg om spill, men kommende bokutgivelser skal man være forsiktige med, selv når man har gode grunner for å tro at produktet kommer. Både forlaget som Erik Fosnes Hansen selv lovte en oppfølger til forfatterens «Beretninger om beskyttelse» som kom for åtte år siden. I årene etter ble det umulig for forfatteren å følge opp dette, og deretter ble løftet en plage for både ham og forlaget. En annen forfatter, Jon Michelet, fikk i sin tid offentlig støtte for en bestemt sjøfartsroman som forfatteren likevel ikke kunne levere. Jeg vil tro at film også kan være tilsvarende problematisk, unntaksvis kanskje svært kommeriselle filmer hvor det er mer sannsynlig enn det motsatte at den planlagte filmen blir produsert. Jeg er enig med Jeblad, skjønt jeg tror det er vanskelig å sette opp et absolutt forbud ettersom jeg ser for meg at glidende overganger kan være mulig. --Finn Bjørklid 9. jan 2007 kl. 23:49 (CET)

Jeg synes det er en fordel for wikipedia som konsept å ha omtale av fremtidige publikasjoner og hendelser. Løsningen kan jo være å bli konsekvente med bruk av malene {{Forventetprodukt}}, {{Aktuell}} og {{Pågående}}. Mvh Beagle84 8. jan 2007 kl. 12:08 (CET)

Kanskje / muligens / osv

Ønsker å ta opp en ting av samme karakter. Ang. artikkel Mariazell der det påstås at Paven trolig vil besøke stedet engang i 2007, uten referanse. Dette er vel mildt sagt unødvendig å ha med i et leksikon? Ikke aktuelt lenger. Slanten 8. jan 2007 kl. 17:51 (CET)

Nemesis (norskt band)

Jeg henviser til en artikkel om et norskt band kalt Nemesis, som holder til i Telemark distriktet. Jeg fikk lest det lille som stod der anngående når bandet ble opprettet og av hvem, og hvertfall når jeg leste om den typen musikk de spiller og produserer. Jeg synes det er flott at band som kanskje ikke har kommet så langt men virker veldig seriøse vil gi ut litt informasjon om bandet. Derfor må jeg si at det er ufattelig skuffende at den siden ble slettet pga. manglende "platekontrakt?!"

Jeg leste også innslaget fra "primsiger" at vedkommede fikk et inntrykk av at dette er en informasjonsside om diverse band og artister, og jeg må si at jeg har fått det samme inntrykket. Det er helt forståelig at dette ikke er et web-hotel, men neste gang dere lager hjemmeside eller sider generelt, så tenk litt på hva slags inntrykk forskjellige folk får av disse sidene. Etter min mening så er dette en informasjonsside, og jeg ser ingen problem i at det norske bandet Nemesis skal få kunne gitt ut litt informasjon om seg selv her på denne siden.

Vennlig hilsen nightmare.

Hei, nightmare. Jeg skjønner at det kan bli litt forvirring om dette, men vi på wikipedia må faktisk sette en grense for hva vi skal se på som notabelt nok til å ha en artikkel om. Vi kan ikke kalle det et encyclopedia om vi skal ha artikler om alle individuelle personer, firmaer, biler, båter, hester, band og frimerker. Derimot er ingen av disse utelukket, så lenge det er noe å si om dem, enn at f.eks bandet spiller den typen musikken, er fra det stedet og ble startet av den personen. Vi har hatt mange slike band-artikler, og vi har satt en minimumsgrense på at bandet i det minste må ha hatt en utgivelse, og det er ikke så fryktelig strengt etter min mening. Mener du det hadde vært naturlig å ha grensen et annet sted? Husk at det må være en ting vi skal kunne måle, så at bandet selv mener de er "seriøse" blir vanskelig å få til.

Grunnen til at han fikk beskjed om at dette ikke er et webhotell er fordi han ordla seg så han kanskje kan ha blitt misforstått. -- Atluxity 8. jan 2007 kl. 18:37 (CET)

Svenskenes lästips

På forsiden har både «utvald artikel», «läsvärd artikel» og «lästips». Det er kanskje i drøyeste laget, og sant å si er det ikke godt å se konsekvensen i utvelgelsene. Men tanken om «lästips» synes jeg er tiltalende, og lurer på om den lett kunne la seg gjennomføre hos oss, uten noe stort apparat.

Vårt lesetips kunne ha, i tillegg til kvalitetskrav til språkføring og notabilitet, et «krav» om at artikkelen skal være mellomlang eller kort, og om et emne som vi etter beste evne anser at det er utfyllende å skrive kort og fyndig om. Fordelen med en slik utmerkelse er at vi synliggjør at vi ikke arbeider for å fylle norsk wikipedia med veldig lange artikler, og vi får også premiert hovedforfattere som foretrekker å skrive presist om avgrensede emner. Vi gjør dette til en viss grad med "visste du at?", men med lesetips blir det meget bedre. Man kunne godt konsentrere seg om ferske artikler, men ikke utelukkende. Helst med bilde.

Man kunne ta det rolig med lanseringen, vente til man hadde samlet opp ca. 100 passende artikler (et lager som holder i to år), og så nominert på vanlig vis. Ctande 30. des 2006 kl. 13:04 (CET)

Tanken er god og kan gi bedre fokus enn «visste du at». Boksen på forsiden trenger heller ikke være for omfattende. Kvalitetskrav må selvsagt fortsatt gjelde, men artikkelen trenger ikke være like omfattende som Anbefalt eller Utmerket. At det er noe som er lite kjent, men verd å vite om og kanskje bare et kuriøst poeng er bra nok. Jeg fant et kuriøst poeng i forbindelse med artikkelen om Snøbjørn Galte, kult navn forresten. Et amerikansk tidsskrift har utnevnt Snøbjørns ekspedisjon på slutten av 900-tallet til den aller første som har foretatt en arkeologisk utgravning i Nord-Amerika. Nå er det andre grunner for å minnes Snøbjørn, men som kuriøst poeng er det verd å lese. En slik artikkel er for smal til å bli Anbefalt eller Utmerket, men passer utmerket som Lesetips. Jeg vil tro vi har mange flere i denne kategorien. Det er bare om samle dem i en liste. --Finn Bjørklid 31. des 2006 kl. 00:19 (CET)

Litt usikker på fremdriften. Man kunne åpne en side hvor man samlet på kandidater til lesetips for å se hvordan det går å finne slike, men er det verdt bryet før flere har støttet ideen? Ctande 9. jan 2007 kl. 00:46 (CET)

Problemer med sorterbare tabeller og «Add edit section 0»

Et javascript kolliderer med sorterbare tabeller. Javascriptet lager en tab merket «0» ved siden av «rediger» slik at en kan redigere artikkelens ingress separat. Når dette scriptet er aktivt og en side åpnes som har en sorterbar tabell blir siden blank. Foreløpig er eneste løsning å fjerne bruken av scriptet som gir denne tabben med «0». — Jeblad 9. jan 2007 kl. 01:22 (CET)

Skype

Etter at jeg oppdaterte mitt Skype dukker telefonnummer opp som "skype-klikkbare". Det er for det meste ok, men dessverre kommer en rekke åttesifrede tallserier, også på wikipedia (årstall med bindestrek mellom), opp som om de var telefonnummer, med norsk flagg foran. Jeg skjønner at dette er et problem jeg må fikse på min egen PC. Men ettersom det kan være andre som opplever det samme, finnes det noen måte fra sentralt hold å "vaksinere" wiki og slik forhindre at funksjonen virker på wikipediasider? Ctande 9. jan 2007 kl. 11:13 (CET)

Skill ut navnelister o.l. som egne artikler

Jeg ville bare minne bidragsytere om å opprette egne artikler hvis lister over et sideaspekt i en artikkel blir uvanlig lange og virker for viktige. Flere geografiske artikler, særlig over byer og kommuner i Norge, inneholder lange navnelister med oversikt over personer med tilknytning til stedet. Disse listene kan være nyttige og interessante, men lange lister er lite leservennlige i en artikkel som ellers består av vanlig fortløpende brødtekst (se for eksempel Oslo). Listene vil på grunn av størrelsen også kunne oppleves som mye viktigere enn de faktisk er. Slike lister bør derfor skilles ut i en egen artikkel etter mønster av for eksempel Liste over kjente personer med tilknytning til Tjøme som er skilt ut fra artikkelen om Tjøme kommune i Vestfold. Her er også personene gruppert etter fagfelt for å gi bedre oversikt. Viktigere er nok at personene presenteres kronologisk etter fødselsår. Det krever dessverre at en også må føre opp personenes leveår, men gir en bedre historisk oversikt enn rotete alfabetisering etter første bokstav i etternavnet (som likevel ikke blir ført først på wikipedia). Slik kronologisk navneordning er brukt i for eksempel artiklene Lyrikk, Vise og Avistegning. Wolfmann 9. jan 2007 kl. 14:48 (CET)

Kategori som mangler - Norske nødhjelpsarbeidere

føler at dette er en kategori som mangler, særlig siden norge er profilert på dette feltet i utlandet. Man kunne kanskje kalt kategorien "Norske nødhjelpsarbeidere" eller "Norske bistands- og nødhjelpsarbeidere". innspill? --Ezzex 9. jan 2007 kl. 21:53 (CET)

Maskinoversettelser fra andre nordiske språk

For øyeblikket er det igangsatt et prosjekt på nynorsk Wikipedia for å oversette artikler fra bokmål til nynorsk. Til dette skal de bruke programmet Nyno. Se blant annet Wikiprosjekt Maskinomsetjing frå bokmål. Det finnes imidlertid noen store open source prosjekter for å lage oversettelsesprogrammer, deriblant Apertium. Istedenfor å bruke mye ressurser på et program med begrenset kapasitet, bør vi heller legge arbeid i et basert på åpne standarder som potensielt kan håndtere flere språk? Såvidt jeg forstår på en av ambassadørene for Apertium, Francis Tyers, så fungerer systemet bedre desto nærere språkene er hverandre. En slik maskinoversettelse er derfor ganske enkel for bokmål, nynorsk, svensk og dansk, og antakeligvis også færøyisk og islandsk. Deretter blir det suksessivt vanskeligere desto mer vi fjerner oss fra en slik kjernegruppe av språk. Det er ikke trivielt å sette opp et slikt system, men vi er kanskje i en bedre posisjon for å gjøre dette enn de fleste andre. For de som ønsker å teste på et begrenset utvalg av språk så er det en demo som kan brukes.

Det etterfølgende er en forklaring gitt av Tyers.

There are three components

1. Morphological dictionaries; these are dictionaries that contain citation forms of words, and notes for how they inflect. For example you have a list of how "bird" inflects, e.g. "sg. bird -- pl. birds" and then you say "cat (inflects like bird)".
2. Bilingual dictionaries; these are dictionaries which link citation forms in the languages e.g. en:bird,fr:oiseau.
3. Transfer rules; these are lists of rules for how to change tenses, gender agreements etc. if they differ between the languages.

For the morphological dictionaries, once the paradigms (how citation forms inflect) are written a web form can be used to link paradigms to citation forms (lemmas).

Etter at jeg har sett litt på dette så tror jeg det kan være aktuelt å sette opp et slikt prosjekt og forhøre seg om nødvendig serverplass. — Jeblad 9. jan 2007 kl. 23:10 (CET)

I og med at det er reist spørsmål om kilden for diskusjonen, og da den er på IRC, så er følgende dialog forklaringen for hvorfor dette er gjengitt her

• 19:18 <spectei> agtfjott, can i make a note of some of our discussion on Wikipedia-diskusjon:Wikiprosjekt Maskinomsetjing frå bokmål
• 19:19 <agtfjott> feel free

Jeg antar at sitering i dette tilfellet går begge veier. — Jeblad 9. jan 2007 kl. 23:30 (CET)

Maskinoversetting vs. maskinoversetting (hel- og halvautomatisk)

Tanken om maskinoversetting er god, og muligens praktisk gjennomførbar for artikler fra nynorsk, dansk og muligens svensk. Jeg er mer i tvil når det gjelder færøysk og islandsk, både fordi disse språkene skiller seg mer fra bokmål, og fordi den potensielle gevinsten er mindre (færre aktuelle artikler). Når det gjelder verdensspråkene engelsk, tysk og fransk, er disse så strukturelt ulike norsk at resultatene erfaringsmessig blir utilfredsstillende, dvs. at målteksten krever så mye etterredigering at vinningen nesten går opp i spinningen. Et annet faremoment er at vi får hauger av maskinoversatte, ikke etterredigerte artikler, noe jeg tror vil påvirke Wikipedia negativt, både kvalitets- og ikke minst omdømmemessig.
Ved oversetting av Wikipedia-artikler har jeg iblant gjort bruk av et kommersielt oversettingsprogram (TRADOS), iblant med stor produktivitetsgevinst. Dette er et program som er basert på gjenbruk av tekstsegmenter, og har i tillegg en ordlistefunksjon. Gevinsten blir naturlig nok størst ved oversetting av en serie artikler med lignende innhold.

Når vi diskuterer maskinoversetting, er det viktig at vi sondrer mellom automatisk oversetting (urørt av menneskehjerner) og programvarestøttet oversetting. Guaca 10. jan 2007 kl. 22:32 (CET)

Her er jeg 100 % enig. Alle oversatte artikler må etterredigeres. Som man ògså har sagt på nn:, er det nok lurest å bare oversette artikler man synes er gode (kanskje også bare anbefalte/utmerkede), og ikke bare ta alt som wikien man oversetter til ikke har. --EIRIK\^diskusjon 10. jan 2007 kl. 22:40 (CET)

Hva er det man sier; «Om noe er for godt til å være sant - så er det som regel ikke sant....». Sorry, men MT tror jeg ikke på før jeg ser det. Tror det blir mer arbeid med det enn hva man får ved å gjøre det fra bunn av selv. Ulf Larsen 10. jan 2007 kl. 23:08 (CET)

Oversetting går begge veier og da dansk er vanlig på færøyene så vil jeg tro disse har stor nytte av et program for å støtte oversette nettopp fra dansk til færøyisk. Jeg snakker bevist om flere språk enn bare norsk og bokmål da vi er et internasjonalt fundert prosjekt. Mye av arbeidet som blir gjort i et slikt prosjekt vil føe til økt kunnskap om systemet og problematikken. Dette er ikke språkspesifikt men knyttet til oversettelse generelt. Jeg tror vi kan få en gjensidig synergi mellom språkene og jeg tror vi kan sende noen veldig tydelige signaler om hva vi mener om open source prosjekter på denne måten. — Jeblad 11. jan 2007 kl. 10:28 (CET)

Finner ikke lenke til Tinget fra forsiden

Kanskje er det jeg som surrer, men skal det ikke være en lenke til Tinget i venstremargen på forsiden? Guaca 10. jan 2007 kl. 22:10 (CET)

Det pleier å være det. Jeg har det ikke nå og det er også annet som mangler på venstre siden. Kjetil 10. jan 2007 kl. 22:14 (CET)

Hele prosjektrelatert hadde forsvunnet, Mediawiki:Sidebar regulerer dette, om det forsvinner er det bare å gå der finn en versjon med alle lenkene å klikk lagre. Mvh Røed (d · en) 10. jan 2007 kl. 22:47 (CET)

Dette er en bug som biter like hissig som mygg på Finnmarksvidda. — Jeblad 11. jan 2007 kl. 10:19 (CET)

Hvor ligger den bugreporten? --Jóna Þórunn 11. jan 2007 kl. 18:49 (CET)

Feil på flyttesiden

På flyttesidene, f.eks http://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Movepage/Wikipedia, er det en "feature" i oversettelsen. Det står "Watch this page", istedenfor "Overvåk siden".

Rette opp?

Ehellabe 11. jan 2007 kl. 14:17 (CET)

Siden ligger ikke som én oversettelse, linjen om overvåking er en egen Mediawiki-fil, og den var ikke oversatt. Flott at du sa fra, har ordnet det nå. Cnyborg 11. jan 2007 kl. 16:44 (CET)