Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Mai 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

April 2009 | Mai 2009 | Juni 2009

Mai 2009[rediger kilde]

Georg Philipp Telemann[rediger kilde]

Oversatt av den musikkyndige Bruker:Kaitil fra tysk, hvor artikkelen er Utmerket. Dette virker kort sagt lovende, og med et godt samarbeide om denne prosessen, har vi forhåpentligvis beredt grunnen for flere slike oversettelser. Jeg synes det er spesielt gledelig at dette er en artikkel som ikke bare er biografi, men som også gir en kompetent analyse av musikken. MHaugen 19. apr 2009 kl. 22:01 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 19. apr 2009 kl. 22:01 (CEST)

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For Kristoffer A Gilje 27. apr 2009 kl. 08:51 (CEST)
  2. For For MHaugen 19. apr 2009 kl. 22:01 (CEST)
  3. For For - Bjoertvedt 20. apr 2009 kl. 03:08 (CEST) Jeg vet lite om dette menet, men dette ser veldig solid ut.
  4. For For - Bjørn som tegner 20. apr 2009 kl. 09:58 (CEST) Nesten for mye av det gode for en barokkentusiast. Oversettelsen blir bedre etterhvert som noen plukker i den.
  5. For For Finn Bjørklid 20. apr 2009 kl. 10:01 (CEST)
  6. For For Jvarhaug 20. apr 2009 kl. 12:50 (CEST) (etter innholdet, likte også oversetters svar nedenfor).
  7. For For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 20:51 (CEST)
Jeg har finlest arkivet over tyskernes Exzellenz-Diskussion (dessverre bare skummet over den tidligere) for å finne ut om jeg kan ha oversett noe. Fant beklageligvis en faktafeil som følge av unøyaktig oversettelse, se diff for korrigeringen "Faktamessig presisering" i artikkelen. Tyskerne diskuterte valutaspørsmålet en del, spesielt forholdet Reichsthaler - Mark. Formuleringen slik den står nå burde være en passe rund angivelse av tapets størrelse. Exzellenz-diskusjonen gikk over lang tid, alltid i en sivilsert og saklig tone, hvor 'doktoranden' (dvs hovedbidragsyteren) Phrood virkelig måtte jobbe, spesielt virket 'hovedopponenten' Johannes Pausch å ha veldig god oversikt. Man aldri har garanti mot feil, men faktamessig tror jeg denne artikkelen står seg mot de fleste leksikon. Kaitil 23. apr 2009 kl. 10:12 (CEST)
  1. For For Grundig, god norsk, klart utmerket. Helge Høifødt 22. apr 2009 kl. 23:04 (CEST)
  2. For For Godt utført arbeid! Mvh Aldebaran 23. apr 2009 kl. 12:11 (CEST)
  3. For For Ranværing 28. apr 2009 kl. 15:47 (CEST)
  4. For For Veldig bra! Proteus 1. mai 2009 kl. 19:02 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Ser jo veldig bra ut, tar noe småplukk etterhvert som jeg finner det:

«I 1701 avsluttet Telemann sin utdannelse i skolevesenet og ble immatrikulert ved universitet i Leipzig.»

-litt tung setning, hva med denne istedet?

«I 1701 avsluttet Telemann grunnutdannelse....» - mvh - Ulf Larsen 19. apr 2009 kl. 22:27 (CEST)

Denne setningen:

«Samme år ledet Telemann oppføringer ved operaen i Leipzig hvor også medlemmer av collegium musicum deltok, og hvor han var hovedkomponist helt til operaen ble stengt.»

-gir ikke helt mening for meg, han ledet oppføringer, gruppen var med og så henges hovedkomponist på, bør omformuleres. mvh - Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 06:37 (CEST)

Notene er ikke oversatt. Hvorfor? Dessuten er det spørsmål om oversatte artikler skal promoteres like lett som skrevne? Det er også spørsmål om relevansen av denne komponisten, som jo åpenbart må være større i Tyskland enn i Norge. Også noe språklig puss: «mens», «tilslutt», «Også nå sto han i tett kontakt» (historisk presens) Jvarhaug 20. apr 2009 kl. 08:56 (CEST)
Det er sikkert mulig å finne mye språkvask, det er lett å bli hengende igjen i fra-språket når man oversetter fagtekster. Mht relevans har dette sjelden vært tema i kandidatvurderingene; vi har gode artikler om relativt marginale språk og geografiske områder - det er behandlingen av stoffet som vurderes, ikke relevansen. (Men når det er sagt, har jeg en kjepphest av høyrelevante artikler som jeg gjerne skulle ha sett at noen tok tak i: Ibsen, Munch, Grieg, Oslo). Og for min egen del har jeg et par plater med Telemanns musikk som jeg spiller jevnlig. MHaugen 20. apr 2009 kl. 09:41 (CEST)
Jvarhaug, notene er originaltekstene til de allerede oversatte sitatene i teksten (+ referansen). Hensikten er at man skal kunne kontrollere og eventuelt korrigere oversettelsene av sitatene - de er i et alderdommelig og ikke alltid helt lett forståelig tysk. Du har rett i at Telemann ikke er den aller største komponisten fra sin tid, per nå er han blant de nest største... Men det virkelig interessante med artikkelen (og som etter min mening rettferdiggjør lengden) er at den på grundig tysk vis viser hvordan smak og behag ganske så tilfeldig kan herje med en kunstners omdømme. For alt vi vet finner man i en stadig mer overflatisk framtid ut at Telemann er helt i tråd med tidsånden og derfor bedre enn de tyngre komponistene vi fram til nå har holdt høyest. Hvem vet? Litt stoff som ble vurder som av veldig lokal tysk interesse er holdt utenfor, men det er sikkert tatt med for mye lokalstoff. Det er bare å fjerne, men husk at vi nå snakker smak og behag, og noen vil sikker ønske mer fordypning. Når det gjelder språkkommentarene er jeg enig med deg, her er det rom for forbedring. Også argumentet mot promotering av oversatte artikler har noe for seg, jeg trodde for en drøy uke siden at oversatte artikler ikke kunne få spesiell status, men ser etterhvert (jeg har ikke bidratt så lenge) behovet for å få artikler med 'godkjent'-stempel. At de er oversatt spiller da mindre rolle vil jeg tro. Kaitil 20. apr 2009 kl. 09:47 (CEST)
Angående notene, slurvete av meg. Slik det er gjort her er forbilledlig. Jvarhaug 20. apr 2009 kl. 12:54 (CEST)
At artikkelen er oversatt, er ikke noe problem så lenge den er god nok. Det er artikkelens kvalitet som vurderes, ikke skrivinga av den. Haakon K 20. apr 2009 kl. 09:54 (CEST)
Det er ikke noe hinder for at oversatte artikler både kan bli anbefalt og utmerket. Om mulig bør en da imidlertid tilpasse noe til norsk, f.eks ha norske utgivelser i litteraturlisten osv. - men det er heller ikke alltid mulig. Så gjerne flere oversatte artikler til anbefalt og utmerket! mvh - Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 11:16 (CEST)

Denne setningen:

«Telemann hadde flere oppføringer av sine verker, og oppholdet ble hans internasjonale gjennombrudd.»

-han var kjent i Tyskland og så i Frankrike, er det ikke mer dekkende/korrekt å skrive hans europeiske gjennombrudd? Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 11:24 (CEST)

I denne setningen:

«Telemann ble etterfulgt i sin stilling av gudsønnen Carl Philipp Emanuel Bach.»

-la jeg til i sin stilling for å klargjøre, antar det er korrekt. mvh - Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 11:29 (CEST)

Hvor kommer mediefilene fra? Kan ikke se direkte kobling til Commons, kommer de fra noe annet fritt nettsted? mvh - Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 11:41 (CEST)

Mediefilene er freidig nok tatt fra engelsk wp uten å gi dem kredit for det. Jeg syntes vel det ble mye krediteringsbokser. Og så har jeg lagt til en setning fra tysk wp som jeg hadde utelatt, og som forhåpenligvis klargjør at han ikke var så veldig kjent i Paris før oppholdet. Han var selvsagt for lengst kjent blant profesjonelle musikere over hele Europa, men det internasjonale publikum hadde hatt liten anledning til å høre musikken hans. Kaitil 20. apr 2009 kl. 11:56 (CEST)

Syns første delen kunne trenge et bilde så jeg la inn et fra Magdeburgs domkikrke, om hovedbidragsyter mener det ikke passer eller heller vil ha et annet bilde så er det bare å fjerne det eller legge inn et annet. mvh - Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 11:54 (CEST)

Ok det, hovedbidragsyter eier ikke artikkelen, dessuten var det et fint bilde. Kaitil 20. apr 2009 kl. 12:01 (CEST)
Det er jo så at ingen eier en artikkel her, men av respekt for arbeidet som legges ned i oversettelsen eller utarbeidelse av en så omfattende artikkel så synes jeg det er riktig å spørre om det på kandidatsiden. Tanken bak å ha et bilde av kirken var at han jo begynte sitt arbeid med musikk der. Det var forøvrig ganske mange bilder av kirken på Commons, kan være at det er andre som passer bedre. mvh - Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 14:57 (CEST)

Jeg har lyst til å kommentere språket litt. Det er lett å bli spåkblind, noe horrible tyske setningsbygninger forteller når jeg vender tilbake til teksten dagen etter, og enda bedre er det selvsagt at helt friske øyne luker i spåkblomstbedet. Men når det er skrevet er det viktig å være bevisst på at dagens norsk ikke er resultat av en naturlov. Norsk setninger ble i kjølvannet av nasjonalromantikken korthugne og mandige (ifølge en avisartikkel for en tid tilbake inspirert av den geografisk og tidsmessig lokale forfatter Bjørnstjerne Bjørnson). Etter å ha bakset med tyske tekster begynner jeg å få sansen for litt lange og snirklete setninger med mye meningsinnhold der det faktisk må tenkes litt for å få med seg meningen(punktum) Alt med måte selvsagt. Men! Tenk over det. Før det kappes mye. I de innskutte setningene, altså. Kaitil 20. apr 2009 kl. 12:32 (CEST)

Telemann var tydeligvis også en praktisk mann i og med at han la seg opp endel midler. Det er imidlertid litt som bør gjøres ifm omtale av penger, blant annet er Reichstaler lenket til riksdaler, blir vel feil. Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 15:45 (CEST)

Det har du helt rett i. Men dette vet jeg lite om, og skal vi finne ut hva disse beløpene tilsvarer i dagens valuta må vi få inn pengeinteresserte bidragsytere (og de finnes vel knapt på denne arenaen). Av den tyske reichstaler-artikkelen å dømme er det ihvertfall mulig å konvertere mellom Hamburgske Reichstaler og skandinaviske riksdaler, så helt vanntette skott var det ikke: «Im internationalen Zahlungsverkehr wurden zwischen Hamburg, Amsterdam, Kopenhagen und Stockholm Überweisungen in Reichstalern gängig – im Skandinavischen hießen sie Rigsdaler oder Riksdaler, im Niederländischen Rijksdaalder, hier wie dort wie überall im Reichsgebiet entschied sich vor Ort, welche Münzumsetzung der im Wert stabilen und überregionalen Währungseinheit entsprach: 6 Mark in Kopenhagen, 3 Mark in Hamburg, 24 gute Groschen in Leipzig, 36 Mariengroschen in Hannover.» Kaitil 20. apr 2009 kl. 16:15 (CEST)
Markbeløpet som står i parentes kan brukes til å sammenligne med årsinntekten noen år tidligere, men det er kanskje litt langt opp i teksten (jeg tenkte heller ikke over det med en gang). Hva med å bruke noe lignende: [...] spilt bort 5 000 Hamburgske riksdaler (tilsvarer 15 000 Mark, og vi så at noen år før var årsinntekten 4 000 Mark). Det interessante i denne sammenhengen er at det forsvant mye penger og at skilsmissen dermed kan være forståelig (I den tyske artikkelen står det i tillegg: «Man går ut fra at årsaken til skilsmissen var at Maria Catharina hadde vært utro». Men man videreformidler da virkelig ikke løse rykter på norsk Wikipedia...) Kaitil 20. apr 2009 kl. 17:20 (CEST)
Du må gjerne omformulere det slik og i og med at det virker som det er en kobling mellom daler i det nordlige Tyskland og Skandinavia så går det vel an å lenke til riksdaler. Enig i at vi ikke bør videreformidle rykter og artikkelen er jo uansett utførlig. mvh - Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 19:12 (CEST)

Sitat-malen unngikk jeg bevisst, jeg synes den er for voldsom for denne typen sitater, det er jo ikke akkurat verdenslitteratur. Oversatt er de også, og dermed ikke i egentlig forstand sitater. Så personlig ser jeg helst at de ble tilbakeført til opprinnelig stand, dvs lik den tyske artikkelen, men bøyer meg om det er slik flertallet ønsker det. Kaitil 20. apr 2009 kl. 17:34 (CEST)

Det ser ut til at den stille majoritet stemmer for sitatmanualene. Vær bare obs på at det ble innført feil i noen sitat-tilskrivinger da sitatmalen ble tatt i bruk, for å ta et grelt eksempel er Dritter Theil en hittil ukjent musikkviter. Hva med Rütten & Loenig, Frankfurt am Main 1923, er det to musikkvitere som har samarbeidet? Breitkopf & Härtel kjenner de fleste musikkinteresserte som et musikkhus. For øvrig er jeg av den mening at det ikke passer å bruke sitatmalen på denne typen sitater, mange av sitatforfatterne ville nok foretrukket at navnet deres ble gjemt bort i fotnotene. Kaitil 20. apr 2009 kl. 22:21 (CEST)

Under Instrumentalverk er det tre ord i et avsnitt som avskjæres fra resten av teksten av en lenke til et lydeksempel, jeg prøvde å dele et avsnitt over, men hjalp ikke noe. Jeg bruker Firefox, mindre skjemmende i MSIE. Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 19:21 (CEST)

Jeg er usikker på bruken av kursiv, ihht stilmanualen skal kursiv brukes på plater, mens sanger og musikkstykker skal angis med anførselstegn, virker som det er endel kursiv som bør endres til å vises med anførselstegn, eller? Det er også gjennomgående brukt kursiv på sitater, når sitater både er markert med anførselstegn og kursiv blir det lett litt «smør på flesk» mvh - Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 19:47 (CEST)

Kursiv og anførselstegn er nok inspirert av praksis på tysk Wikipedia: anførselstegn er bare brukt på sitater og kursiv på navn på musikkstykker etc. Det er egentlig ganske konsekvent - og altså feil i henhold til stilmanualen jeg dessverre ikke har sjekket så ivrig. Dermed er det temmelig mange artikler om tidligmusikk som nå har den feilen. Hva med egne regler for tidligmusikk? (obs: dum spøk) Kaitil 20. apr 2009 kl. 22:21 (CEST)

Jeg liker ikke overskriften Mottakelseshistorikk. Noen som har et bedre forslag? Avilena 20. apr 2009 kl. 19:49 (CEST)

Stusset først på den overskriften, men etter å ha lest gjennom den delen synes jeg det er ganske dekkende, det er jo en gjennomgang av hvordan synet på Telemann har endret seg gjennom årene. Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 20:15 (CEST)
«Mottagelseshistorikk» er et vanlig faguttrykk innen kunst og litteratur, og det er, som Ulf nevner, helt dekkende for sitt innhold. Noen av oss har faktisk brukt ordet, eller den mer fremmedordaktige varianten «resepsjonshistorie». Mvh MHaugen 20. apr 2009 kl. 20:35 (CEST)

I omtalen av Telemann-festspillene så er det lenket direkte til en artikkel om samme på tysk, enten bør underliggende artikkel oversettes til norsk eller lenken bør fjernes, samme for Georg-Philipp-Telemann-prisen da det virker forvirrende. mvh - Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 20:39 (CEST)

Om kursiv i artikkelen for navn på musikkstykker: Jeg startet like godt en tråd om det, kursiv ved musikkverk? Slik jeg forstår hovedbidragsyter så er argumentasjonen at kursiv brukes både på tysk og engelsk og i fagtidsskrift, kan være at vi bør se på en justering av stilmanualen her. Eventuelt om vi kun lar dette gjelde for klassisk (ser for meg et relativt omfattende arbeide med å bytte anførselstegn til kursiv).

Avsluttende kommentar: Ser ingen grunn til å gjøre annet enn å stemme for utmerket på denne artikkelen. Selv om jeg har nevnt noen få punkter over (som kursiv når det muligens bør være anførselstegn ihht stilmanualen) så synes artikkelen å være svært bra og jeg håper hovedbidragsyter vil fortsette å komme med mer av samme kaliber. mvh - Ulf Larsen 20. apr 2009 kl. 20:53 (CEST)


Dette var en grundig og velskrevet artikkel. Litt småpirk:

  • I avsnittet Frankfurt: «Kanskje søkte han nye utfordringer, kanskje ville han bli uavhengig av adelen, ihvertfall søkte Telemann stillinger i Frankfurt.» Kunne denne setningen omformuleres litt, slik at inntrykket av spekulasjon reduseres?
Tror meningen med denne setningen er å få fram at man ikke vet hvorfor han skiftet beite, men gir to gode antakelser[[Kategori:]]. Jeg foreslår å la den stå uendret. Oversatt fra: Vielleicht weil er auf der Suche nach neuen Herausforderungen war, vielleicht um vom Adel unabhängig zu sein, bewarb sich Telemann in Frankfurt am Main. Kaitil 23. apr 2009 kl. 22:39 (CEST)
  • I avsnittet Ny start i Hamburg: «Til tross for at noen av byens borgere uten Telemanns kjennskap satte igang en innsamlingsaksjon for å redde ham fra konkurs, lyktes det ham å tilfredsstille de viktigste kreditorene, hovedsakelig av egen lomme.» Denne setningen virker en smule selvimotsigende. Bruken av «til tross for» gjør at det kan høres ut som om innsamlingsaksjonen potensielt kunne hindre Telemann i å unngå konkurs, noe som vel ikke er det som menes? Forslag til omformulering: «Uten at Telemanns visste om det, satte noen av byens borgere igang en innsamlingsaksjon for å redde ham fra konkurs. Det lyktes ham imidlertid å tilfredsstille de viktigste kreditorene, hovedsakelig med sine egne midler.»
Godt sett, jeg har tatt ut den klumsete setningen og føyd inn ditt forslag. Kaitil 23. apr 2009 kl. 22:39 (CEST)
  • I avsnittet Verk er det noen rødlenker til begreper som dissonans, koloratur, deklamasjon og ariosi. Ikke nok til å hindre utmerket-status, men siden begrepene er sentrale i beskrivelsen av musikken, hadde det gjort seg med en forklaring for uinnvidde. Kan kvartett lenkes til eksisterende artikkel kvartett istedet for [[Kvartett (musikk)]]?
Oops, har oversett at spireartikkelen kvartett fantes, bruker selvsagt den. Ellers er jeg i gang med rødlenkene, håper jeg får tid til å fullføre de viktigste i morgen. Kaitil 23. apr 2009 kl. 22:39 (CEST)

Synes artikkelen kan beskrives som «uttømmende», og stemmer for utmerket-status. Mvh Aldebaran 23. apr 2009 kl. 12:11 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 3. mai 2009 kl. 12:35 (CEST)[svar]


Liste over svensk- og tospråklige kommuner i Finland[rediger kilde]

Denne lista har vært oppe til avstemning før, men da var listekriteriene noe annerledes. Den ble ikke vedtatt fordi de fleste artiklene som lista peker til var på stubbnivå, men jeg mener det ikke er veldig relevant for denne lista, og at den er en godt utforma og informativ liste som kan stå på sine egne bein. Jon Harald Søby 28. apr 2009 kl. 23:10 (CEST)

Utmerka liste[rediger kilde]

  1. For For Jon Harald Søby 28. apr 2009 kl. 23:10 (CEST)
  2. For For Ranværing 28. apr 2009 kl. 23:27 (CEST)
  3. For For Ooo86 28. apr 2009 kl. 23:50 (CEST)
  4. For For MHaugen 30. apr 2009 kl. 00:29 (CEST)
  5. For For Bjoertvedt 30. apr 2009 kl. 21:11 (CEST)
  6. For For Haakon K 30. apr 2009 kl. 23:27 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

En grei og oversiktlig liste. Artikkelen er ikke stor, men nyttig. Som tidligere (overnattende) turist i Finland, kunne jeg for eksempel hatt behov for en slik liste. Finland var en gang svensk; selv om jeg ikke akkurat her og nå klart ser noen sammenheng til artikler som trenger listen som referanse, kunne en liste som denne kanskje være nyttig i en kontekst som belyser finsk og svensk historie? Ranværing 28. apr 2009 kl. 23:38 (CEST)

Mener også denne listen kan stå på egne bein. Kriteriene bør være oppfylt, slik jeg ser det - det som må med er godt behandlet. Kan ikke kreve noe lengre enn det som er å ta med på listen. Hvem har vel ikke snakket svensk til en finne, bare for å oppdage at man er på "feil" sted i Finland :) Ooo86 28. apr 2009 kl. 23:50 (CEST)
Jeg fikk problemer i Helsingfors (Helsiniki) da det verken nyttet med svensk eller engelsk. Midt inne i et kjøpesenter, snakket jeg engelsk med en daglig leder for en butikk (som ble tilkalt av betjeningen) – for deretter å oppdage at han underveis snakket svensk med andre forbipasserende.
Jeg måtte uansett trå varsomt og forsiktig, ettersom jeg også opplevde svensk-talende bli fornærmet over at jeg brukte finske navn på byer. Det er ikke alltid så lett å vite hvor skoen trykker; som turist kunne listen i alle fall for meg fungere som en slags veiledning for dummys, en «skikk og bruk for sorte får». Ranværing 29. apr 2009 kl. 00:47 (CEST)

Lista er velorganisert og artiklene er ryddige nok, så det er greit å stemme for. Likevel skulle jeg gjerne ha sett litt mer tekst her, litt mer språkgeografi, -politikk og -sosiologi. F.eks. utvide innledningen slik at de to "se også"-ordene blir lead-in på hvert sitt nye avsnitt. Klarer du det, JonH? Mvh MHaugen 30. apr 2009 kl. 00:29 (CEST)

Kanskje litt kort innledning til lista? Kref kravene til kommunene i Ditmarsken.... ommentar: «91,5 % av befolkningen i Finland snakker finsk, og 5,5 % svensk». Dette er vel ikke riktig. det skal kanskje heller stå: «91,5 % av befolkningen i Finland har finsk som morsmål, og 5,5 % har svensk» ?? Mvh, Bjoertvedt 30. apr 2009 kl. 15:48 (CEST)
Jeg synes den er lang nok til ei liste å være – de andre tinga du nevner vil passe bedre inn i artikkelen Språk i Finland (se f.eks. de:Finnische Sprachenpolitik, en utmerka artikkel på tysk Wikipedia), og ikke i denne lista. Jon Harald Søby 30. apr 2009 kl. 20:10 (CEST)
Her snakker vi litt over hverandre. Mitt innspill var semantisk - å "snakke finsk" er ikke det samme som å ha det som morsmål. For eksempel snakker 90% av nordmenn engelsk, men det er ikke riktig i en artikkel om Norge å si at 90% snakekr engelsk. Vi snakker norsk, men vi kan også engelsk. Derfor bør ordlyden endres, «morsmål» er primært, «snakker» er også sekundært. Mvh, Bjoertvedt 30. apr 2009 kl. 21:10 (CEST)
Svaret var til Orland – svaret ditt var her. Jon Harald Søby 30. apr 2009 kl. 22:03 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 6. mai 2009 kl. 09:16 (CEST)[svar]


Georg Friedrich Händel[rediger kilde]

Bruker:Kaitil har bidratt til å åpne et nytt fagområde for oss. (Og det er noe av det spennende med wp, at enkeltpersoners bidrag utfra faginteresser blir en kontinuerlig læreprosess for alle oss andre som trekkes inn i arbeidet med artiklene). Vi har nettopp vurdert Telemann, og nå altså Händel. Artikkelen er nylig oversatt, så det kan finnes noe behov for språkvask, og det er naturligvis en del røde lenker, ettersom få her har jobbet med musikk fra denne perioden tidligere, men alt i alt bør dette holde til anbefalt med god margin. MHaugen 30. apr 2009 kl. 09:35 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 30. apr 2009 kl. 09:35 (CEST)
  2. For For Ranværing 30. apr 2009 kl. 19:47 (CEST)
  3. For For Proteus 1. mai 2009 kl. 22:09 (CEST)[svar]
  4. For For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 3. mai 2009 kl. 20:31 (CEST)[svar]
  5. For For ~Fenrisulfr (diskusjon · bidrag) 4. mai 2009 kl. 10:27 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Veldig bra artikkel og flott at vi har med oss en kunnskapsrik bidragsyter innen dette området. Det er en sak med navn på musikkstykker i kursiv, det samme er nevnt i artikkelen om Telemann og dette bør avklares. Ihht stilmanualen så forstår jeg det som anførselstegn er det som gjelder. Jeg er ingen ekspert på dette, det viktige her er at vi følger gjeldende regler ellers (Språkrådet osv.). Dersom det er enighet om at musikkstykker skal skrives med anførselstegn så kan jeg selvfølgelig gjerne bidra til å endre det i denne artikkelen og så får vi ta andre artikler etterhvert. Ulf Larsen 1. mai 2009 kl. 18:55 (CEST)[svar]

Har forsøkt å legge til et par bilder for å illustrere artikkelen og har også delt opp lange avsnitt + mindre korrektur, om hovedbidragsyter mener endringene ikke er til det bedre så er det bare å tilbakestille. mvh - Ulf Larsen 2. mai 2009 kl. 21:46 (CEST)[svar]

  • Korrektur er selvsagt alltid velkomment.
  • Bildene passer bra og pynter opp, men ideelt sett burde en finne noe som er nærmest mulig opp til Händels egen tid. Det finnes for eksempel en illustrasjon av «Mariakirka» fra rundt 1500, men den fant jeg selv for tidlig til å være interessant. Hammans maleri er selvsagt fint, men det må være malt over 100 år etter turen på Themsen, og er selvsagt uten historisk verdi. Jeg har likevel latt det stå, det frisker uten tvil opp.
  • Jeg har samlet avsnittene igjen: De som har skriver artikler har vanligvis svært gode grunner for å disponere akkurat slik det er gjort, og spesielt gjelder dette artikler som denne som allerede har gått gjennom en godkjenningsprosess med langt flere kritiske øyne enn vi klarer å mobilisere. Her er et forhåpentligvis klargjørende eksempel fra Telemann-artikkelen. (Jeg husker dette eksempelet spesielt godt fordi jeg la igjen en bønn i kildekoden om å holde avsnittet samlet etter det ble delt). Se Georg Philipp Telemann#Instrumentalverk, fjerde avsnitt, begynner med «Telemann bidro til å frigjøre en del instrumenter». Noen splittet dette avsnittet ved «Telemann utviklet [...] en sonatetype hvor cembaloen ikke lengre var continuo,». I setningen før delingen nevnes «strykekvartett», og ordet strykekvartett er nærmest er synonymt med frigjøring av instrumenter i kontrast til barokkens generalbass-spill, så temaet er fortsatt det samme. Konklusjonen min da jeg oversatte var: de som skrev og disponerte, og de som senere vurderte artikkelen holdt avsnittet samlet for å markere at det behandler et og samme tema (og avsnittet er ikke en gang langt). - mvh Kaitil 3. mai 2009 kl. 08:47 (CEST)[svar]

Kommentar til lange avsnitt: Jeg nevnte at jeg delte avsnittet fordi det kunne være feil. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på lange avsnitt, fordi det er tyngre å lese på nett. Satt på spissen så kan det en vinner ved å holde et langt avsnitt tapes ved at leseren hopper av artikkelen.

Avsnittet under er jeg skeptisk til, virker perifert og lurer på om det kan sløyfes:

«De to operaselskapene delte ikke bare Londons operapublikum i to leire, men også den kongelige familie. Prinsen av Wales, Fredrik Ludvig av Hannover støttet adelsoperaen, mens Händels mesterelev prinsesse Anne (1707–1759) derimot var en lidenskapelig Händel-tilhenger. Mange år senere, året 1770 in Bologna, fortalte Farinelli til den engelske musikkhistorikeren Charles Burney om første gang han skulle synge for kong Georg II. Prinsessen som skulle ledsage ved klaveret forlangte at Farinelli sang to av Händels arier fra bladet som var notert i en uvanlig nøkkel og skrivemåte. Friedrich Wilhelm Marpurg fortalte i Kritischen Briefen über die Tonkunst (1763) at prinsessen var en usedvanlig dyktig generalbass-utøver. Händel selv betrodde en gang organisten Jacob Wilhelm Lustig at for ham var prinsesse Anne «alle prinsessers blomst»[12].»

Kanskje litt anekdotepreget, men sammen med andre anekdoter, som primadonnakrigen, forteller det om at musikken engasjerte på en måte som minner om dagens fotball. Jeg foreslår at avsnittet beholdes, men vil ikke starte noen flammekrig om noen fjerner det. Kaitil 4. mai 2009 kl. 10:37 (CEST)[svar]

Jeg registrerer at Kaitil ikke har kommentert kursiv/anførselstegn, heller ikke andre har kommentert det. Betyr det at vi endrer vår regel på dette området? I såfall bør stilmanualen omarbeides og vi bør se på hvilke andre artikler som bør endres for å være ihht endret regel.

Jeg mener vi har et problem her, uansett hvordan vi gjør det. Følger vi Kaitils bruk av kursiv antar jeg vi må endre noen tusen artiklers angivelse av navn på musikkstykker og om vi ikke gjør det så vil vi gi et dårlig inntrykk utad. Igjen - jeg er ingen ekspert på dette og kan ikke si hva som er mest korrekt, men jeg mener det er gode argumenter for at vi må være konsekvente og det er vi ikke nå. mvh - Ulf Larsen 3. mai 2009 kl. 14:32 (CEST)[svar]

Til dette med stilmanualen. På engelsk (en:Wikipedia:Manual of Style (titles)) har man etablert et skille mellom orchestral works og «songs». (Jeg vil anta at orchestral works omfatter alle større musikkstykker uavhengig av besetning?) Dette virker logisk for meg, og kan sammenlignes med våre regler for boktittel og «novelletittel». I praksis vil det si at vi snakker om Beethovens 9. symfoni, i d-moll og «An die freude».
Jeg tror ikke vi skal bekymre oss for mye over at fullstendig konsekvens må gjennomføres umiddelbart dersom vi endrer praksis. Jeg vet (etter å ha gremmet meg gjennom utallige pussigformatterte litteraturlister) at svært mange av våre artikler uansett ikke følger stilmanualene, men forhåpentligvis likevel oppleves som informative og forståelige av leserne våre. MHaugen 3. mai 2009 kl. 23:12 (CEST)[svar]
En snikende følelse av å ha stukket hånden i et vepsebol begynner å bre seg, jeg burde nok ha brukt litt fingerspitzgefühl før hele hånden var inne. Men et par kommentarer før jeg for min del forlater emnet: Stilmanualen som brukes for musikkverk må først og fremst være laget med tanke på populærkultur; at de setter ordene "orchestral works" opp mot "song" tyder ihvertfall på det. Det eneste jeg så langt har klart å finne på de:wp (de:Wikipedia:Richtlinien Musikalische Werke#Klassische Musik/Jazz) sier ingenting om bruk av kursiv/anførsel. Så her er mitt forslag til omtrentlige retningslinjer:
  • Kursiv på "offisielle" navn på hele verk med eget opusnavn eller verksfortegnelse, eller som er av et slikt omfang at det ville være rimelig å anta hadde verkfortegnelse om komponisten hadde vært født senere eller vært mer kjent (det være seg orkesterverk, kammermusikkverk, operaer, messer etc). Dette gjelder spesielt navnet på tittelbladet, men også oversatte navn av typen Symfoni og Strykekvartett fordi det har skjedd en fornorsking gjennom tidligere bruk, eks Strykekvartett nr 12, op. 96.
  • Anførselstegn på verkets tilnavn for å markere at det er blitt til gjennom senere bruk og ikke av komponisten (eller er komponistens kjælenavn), eks Strykekvartett nr 12, op. 96 («den amerikanske»).
  • Anførselstegn på deler av større verk (eks. navn på arier i operaer etc) uten eget opusnavn/verkbetegnelse, dvs som er del av et større verk, eks arien «Lascia ch’io pianga» fra operaen Rinaldo. Merk at for eksempel en del enkelt-"songs" av typen Schubertlieder havner i kursiv fordi de har opusnummer: Die Forelle, op. 32 / D 550 (foretrekker selv å plassere opusnummeret/verkbetegnelsen i normalfont, men er ingen fanatiker). Må en absolutt skille "songs" fra tilnavn vil det logiske være å sette tilnavnet kursivert i anførselstegn: Strykekvartett nr 12, op. 96 («den amerikanske»).
  • Ved opplistinga av en rekke verk kan kursiv se rotete ut, og kan utelates. (Men det blir ihvertfall ikke seende ut som en potetåker: Det «norske» anførselstegnet synes jeg er for dominerende, det "engelske" er mer diskret og det jeg bruker i stilmanual-fri sammenheng. Lett å finne på tastaturet er det også. Det er kanskje Språkrådet som har foreslått «», men det er jo bare et råd, det vi som skriver og snakker som former språket.)
  • Innen europeisk kunstmusikk bruker vi på norsk tyskinspirerte betegnelser. I tråd med denne tradisjonen kunne det være naturlig å bruke de:wp's praksis direkte på klassisk musikk. Dermed sparte vi verdifull tid vi kunne bruke til å skrive leksikon (oversettingen går også mye raskere). Det går uansett et temmelig skarpt skille mot navnebruken innen populærmusikkens angloamerikanske betegnelser, og det slipper vi ikke unna. For å ta et banalt eksempel: vi kan ikke på norsk skrive "Messe i b-moll" selv om det på engelsk heter "en:Mass in b-minor". Det eneste korrekte på norsk er "Messe i h-moll" etter tysk "de:Messe in h-Moll".
En fordel med dette er at det ikke er nødvendig å gjøre store endringer - jeg må bare gå gjennom noen artikler jeg skrev nokså tidlig for å sjekke bruken av anførselstegn, og det gjør jeg gjerne). Kaitil 4. mai 2009 kl. 10:29 (CEST)[svar]
Til Kaitil: Håper ikke følelsen av vepsebol er overhengende, veien blir til mens vi går og vi justerer kursen etterhvert. Så dette er ingen «hellig ku» for min del, mer et forsøk på å pragmatisk løse mulige problemer etterhvert som de dukker opp. Som du påpeker så er nok stilmanualen basert på populærmusikk. Det er også spørsmål om verk og deler av det. Jeg er hverken ekspert på musikk eller regler innen det norske språket, men som bidragsyter til korrektur på artikler er det en stor fordel å ha konsekvente regler å forholde seg til. Om du med basis i det over kan foreslå tillegg/endringer i stilmanualen (som jeg forøvrig mener bør hete stilveiledningen) så vil det være en god utgang på dette. mvh - Ulf Larsen 4. mai 2009 kl. 14:33 (CEST)[svar]

Denne setningen:

«Beethoven la framfor alt vekt på enkelheten og publikumsappellen i Händels musikk som han mente Händel når ha sa «Gå til ham og lær hvordan store virkninger kan oppnås med enkle virkemidler.»»

-virker som noe mangler. Ulf Larsen 3. mai 2009 kl. 15:57 (CEST)[svar]

Det er for mye. Markerte det med strek over. Må være en rest av et formuleringsforsøk som gikk skeis. Rettet i artikkelen, og takk for at du bruker falkeøynene! Kaitil 4. mai 2009 kl. 07:15 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 7. mai 2009 kl. 09:20 (CEST)[svar]


Albert Einstein[rediger kilde]

Bjoertvedt jobbet med denne i januar, på oppfordring. Den var muligens tenkt som ukens artikkel ved et 140-årjubileum i mars, men dette er en artikkel som vi kan være stolte av uansett taiming. Noen røde lenker, men slett ikke avskrekkende. Selv skal jeg se om jeg kan supplere med norske utgaver av bøkene hans, så dette er vel heller ikke en artikkel som er «ferdig», wikipediaartikler har en tendens til å stadig kunne bli bedre. Men anbefaltnivået er nok innfridd nå, tror dere ikke? MHaugen 30. apr 2009 kl. 01:32 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 30. apr 2009 kl. 01:32 (CEST)
  2. For For Helt utrolig at jeg ikke har tenkt på denne artikkelen tidligere! Emnet er i høyeste grad notabelt. Ranværing 30. apr 2009 kl. 19:41 (CEST)
  3. For For Proteus 1. mai 2009 kl. 00:28 (CEST)[svar]
  4. For For Bjoertvedt 4. mai 2009 kl. 16:48 (CEST) Alle ønsker nedenfor er hittil forsøkt imøtekommet.[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Først og fremst: En bra artikkel som umiddelbart ser ut til å klare en «Anbefalt», men jeg har ikke sjekket innholdet enda. Så foreløbig mest kommentarer til teksten:

  1. «En venn av familien, medisinstudenten Max Talmud[3], introduserte tidlig Albert for Kant, og Euklids geometri, i 10–11-årsalderen.». Hva menes det her; ble han introdusert for Kant tidligere enn Euklid eller begge deler samtidig i en alder av 10–11 år (som jo er tidlig) .
  2. «Han fikk aldri se barnet, som trolig ble adoptert bort kort tid etter. Noen mener imidlertid at hun døde som spedbarn.». Disse setninger burde vel ha en referanse (eller hvis det ikke lar seg oppdrive: {{fact}})
  3. Litt rotet mht. spesielle- og generelle relativitetsteori. «Mirakelåret 1905» fremgår det f.eks. ikke at det er spesielle og i innledningen/ingressen er det heller ikke klart hvilken som menes. Videre så fremgår det av artiklen at GR ble utgitt i 1915, men i artiklen om samme står det 1916. (har dessverre ikke noe fakta for hånd...)
  4. «...diffus stråling (himmelens blåfarge).» litt i tvil om som menes med dette. Er «(himmelens blåfarge)» ment som ét eksempel eller var det himmelen han studerte?
  5. «Etter verdenskrigen mente amerikanske astronomer å ha tilbakevist teorien om rødforskyvning, mens den britiske astronomen Arthur Stanley Eddington bekreftet solens gravitasjonsvirkning på lysstrålene fra stjerner. Det ble offentlig proklamert at Newtons gemoetri nå var kullkastet, og Einstein ble overveldende kreditert som opphavsmannen til det nye, framvoksende paradigmet med den generelle relativitetsteorien som naturlig midtpunkt.[14]»

Vanskelig avsnitt å forstå og skjønner ikke helt hva som menes, særlig «Newtons gemoetri»? Tyrkleif for geometri? Uansett gir det ikke mye mening (i mitt hode)

Det var litt kommentarer om teksten – jeg skal prøve å få sett på innholdet før enn jeg stemmer. Mvh Prillen 30. apr 2009 kl. 11:09 (CEST)

Takk for gode innspill, Prillen. 1) Skal utbedre språket. 2) Ja, bør absolutt ha tr-merking. Det er en setning jeg har «arvet», ville ikke tatt det med selv i en slik artikkel. 3) Jeg mener å ha funnet 1915, men skal se om det kan belegges. 4) det menes at diffus stråling er et fenomen som bidrar til at himmelen oppfattes som blå. Jeg fyller ut. 5) Rødforskyvning er en spektral forskyvning av lyset fra fjerne objekter, brukes b.la til å beregne universets alder og avstander (lysår fra sentrum). Skal ta tak i språket og se om jeg kan gjøre det bedre. Geometri, ja. Man har den newtonske, den riemannske og den "einsteinske", i rekkefølge, såvidt jeg erindrer. Mvh, Bjoertvedt 30. apr 2009 kl. 21:18 (CEST)
tror jeg det skulle være utbedret på punktene 1-5. men fint om flere ser over innholdet, fysikken er rusten. Mvh, Bjoertvedt 30. apr 2009 kl. 21:30 (CEST)

Tre spørsmål:

  • Er det nødvendig å bruke {{nobelpristaker}} to ganger for den samme prisen?
  • Oversette sitatene i avsnittet «Nobelprisen og 1920-årene» til norsk (og legge de engelske originalsitatene som fotnoter)? En leser som ikke kan engelsk, mister informasjon der.
  • Bør det stå noe mer om hans politiske og religiøse syn (han var tross alt en innflytelsesrik person)?

Haakon K 30. apr 2009 kl. 23:55 (CEST)

Jeg blir avkoblet noen dager nå, fint om andre evt tar tak i forslag, ellers så er jeg tilbake til uka. Mvh, Bjoertvedt 1. mai 2009 kl. 10:28 (CEST)[svar]
Da har jeg fjernet en "gullmedalje" og oversatt sitatene til norsk. Derimot ikke lagt inn noe om politisk ståsted, men det kommer. Bjoertvedt 4. mai 2009 kl. 16:46 (CEST)[svar]

Da har jeg også tatt med en del om Einsteins politiske og religiøse syn, og hans arbeid for å øve innflytelse på samtiden i samfunnsspørsmål. Bjoertvedt 6. mai 2009 kl. 23:15 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 7. mai 2009 kl. 09:21 (CEST)[svar]


Joseph Haydn[rediger kilde]

Tredje gode artikkel i en høyst respektabel stim fra Bruker:Kaitil. Dertil jubileum i år, og egnet kandidat som ukens artikkel senere i mai. Muligens noe behov for korrekturbistand her, ettersom den er ganske nyoversatt. MHaugen 3. mai 2009 kl. 12:44 (CEST)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 3. mai 2009 kl. 12:44 (CEST)[svar]
  2. For For ~Fenrisulfr (diskusjon · bidrag) 4. mai 2009 kl. 10:34 (CEST)[svar]
  3. For For Haakon K 4. mai 2009 kl. 22:56 (CEST)[svar]
  4. For For Solid, med forbehold om at jeg ikke kan vurdere det faglige innholdet. Bjoertvedt 7. mai 2009 kl. 11:03 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Det er flere referansehenvisninger i introduksjonen, jeg er ikke helt sikker på dette men mener vi har som sedvane at det skal unngåes. Innledningen bør følgelig være generell og eventuelt stoff som bør belegges med referanser bør da ha det i artikkeles hovedtekst etter innledningen. mvh - Ulf Larsen 10. mai 2009 kl. 17:15 (CEST)[svar]

Jeg var dessverre ikke klar over den sedvanen. Referansen til navnet kan like godt flyttes til første gang navnet brukes i selve artikkelen. Følgende referanse er helt unødvendig og kan like godt fjernes: Han medvirket også til utviklingen av pianotrioen og sonateformen[4][5]. Referansen til sitatet er til kontroll av oversettingen og bør enten beholdes eller sitatet forenkles så det ikke blir et sitat lengre, noe ala dette: Haydn sa selv at isolasjonen og mangel på impulser hadde gjort at musikken ble original. Eller hele setningen fjernes/flyttes. Kaitil 10. mai 2009 kl. 17:57 (CEST)[svar]
Ikke noe problem og vi bør vel få formulert det et sted, men logikken er vel den at i og med at introduksjonen skal gi en oversikt over emnet så skal detaljert informasjon og eventuelle referanser som underbygger disse komme i selve «hovedteksten». Jeg la inn en setning om dette i hvordan skrive bedre artikler, seksjon for introduksjon, om noen har tilføyelser/korreksjoner så er intet bedre enn det. mvh - Ulf Larsen 10. mai 2009 kl. 18:54 (CEST)[svar]
Jeg tror jeg vil nyansere Ulfs stilkrav en smule. Noen ganger er det naturlig å legge inn et nøkkelsitat eller en karakteriserende påstand i det første avsnittet, og denne må jo referansebelegges. Slik er det gjort i artiklene om Rolf Jacobsen og Hannah Ryggen. Mbh MHaugen 11. mai 2009 kl. 10:55 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 11. mai 2009 kl. 10:57 (CEST)[svar]


Antonín Dvořák[rediger kilde]

Dette er den fjerde musikerbiografien på kort tid. Flott arbeid! MHaugen 7. mai 2009 kl. 09:46 (CEST)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 7. mai 2009 kl. 09:46 (CEST)[svar]
  2. For For Bjoertvedt 7. mai 2009 kl. 11:05 (CEST) med forbehold om det faglige innholdet[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 15. mai 2009 kl. 12:45 (CEST)[svar]


Jerry West[rediger kilde]

Denne artikkelen er saklig, vel utfyllt og har gode og varierte referanser i tillegg til de eksterne lenkene. Artikkelen tar for seg Jerry West sin spillerkarriere uten å bli usakelig. Bildene føler jeg også er brukt på en god måte. Vonsk 28. apr 2009 kl. 22:01 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For Bjoertvedt 28. apr 2009 kl. 22:12 (CEST)
  2. For For Røde lenker fungerer godt som «noe å strekke seg etter». Artikkelen isolert sett er god. Rart 29. apr 2009 kl. 18:17 (CEST)
  3. For For – Mvh Tpb 30. apr 2009 kl. 17:16 (CEST)
  4. For For Haakon K 30. apr 2009 kl. 23:29 (CEST)
  5. For ForProteus 1. mai 2009 kl. 00:13 (CEST)[svar]
  6. For For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 16. mai 2009 kl. 23:11 (CEST)[svar]

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For Vonsk 28. apr 2009 kl. 22:01 (CEST)
  2. For For Flere blå lenker, og jeg forstår at dette er et lite dekket felt på no-Wp. – Erik, 1. mai 2009 kl. 11:51 (CEST) Nøytral, for mange røde lenker enda for min del. Om inntrykket endrer seg så vil jeg naturligvis stemme for. – Erik, 28. apr 2009 kl. 23:07 (CEST)[svar]
  1. Imot Imot her er for mange røde lenker, dessverre. Bjoertvedt 28. apr 2009 kl. 22:12 (CEST)
  2. Imot Imot Enig med Bjoertvedt. Proteus 1. mai 2009 kl. 00:14 (CEST)[svar]
  3. Imot Imot Artikkelen er for snevert anlagt om en enkeltpersons idrettskarriere, og krever for mye innsider-kunnskaper om denne idretten. Et utmerket idrettsartikkel bør gi leseren mer forståelse av den aktuelle idretten, og av samspill mellom samfunn, idrettens utvikling, biografi og karriere. MHaugen 5. mai 2009 kl. 22:49 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Jeg er nokså ubekvem med den sjangeren som slike idrettsbiografier skrives i, med hyppig personlighetsanalyse og -karakteristikk, gjengivelse av «gode replikker» og kampreferater, og med mange statistikktabeller som noen ganger er lite informasjonsgivende. Men hvis emnet krever det og idrettsbiografier må skrives på denne måten, så får det heller tåles. Mange røde lenker kan aksepteres for en artikkel innenfor et nytt fagområde, men det kan jo være grunn til å spørre om Vonsk har lenket for mange ord som ikke trenger å lenkes.
Uansett er det største problemet at artikkelen trenger korrekturlesing og språkvask. Det er mange setninger her som ligger for tett opp til den engelskspråklig originalen. Redigeringsmessig ville jeg vel også forsøkt å flette sammen avsnittene «Tidlige år» og «Personlige fakta» til ett avsnitt og kalt det «Privatliv» el.l. Boksen med «tegnforklaring» ville jeg ha gjort om til fotnoter til tabelloverskriftene. Mvh MHaugen 29. apr 2009 kl. 10:15 (CEST)

Disse statistikktabellene ser jeg som relevante da de gjør det lettere å sammenlikne spillere med hverandre. Ord som priser og baneposisjoner omtales kun på engelsk i dagliglivet uten at vi har noen norske uttrykk for disse og bør lenkes for at leseren skal få bedre forståelse. Jeg har et sterkt håp om at all den manglende informasjonen om basketball her på wikipedia, noe jeg forsovet arbeider med. Angående fletting av «Tidlige år» og «Personlig fakta» ser jeg ikke dette som særlig aktuellt da den nåværende personlige faktaen da vil havne øverst i artikkelen, eller «Tidlige år», som omhandler Jerry Wests ungdomsskolekarriere, vil havne nederst. Alikevel kan jeg nok flytte på noe av informasjonen i avsnittet «Tidlige år». Vonsk 29. apr 2009 kl. 18:06 (CEST)

Bra innhold. Har tatt noe kjapp korrektur på artikkelen, men jeg tror det trengs mer før jeg går for utmerka. Haakon K 30. apr 2009 kl. 23:29 (CEST)

Artikkelen har en «rød lenke» i første skjermbilde, NBA Executive of the Year Award, den bør dekkes før artikkelen går til anbefalt/utmerket. mvh - Ulf Larsen 1. mai 2009 kl. 23:11 (CEST)[svar]

Denne artikkelen trenger språkvask før den eventuelt blir anbefalt. Ulf Larsen 2. mai 2009 kl. 15:52 (CEST)[svar]

Noen punkter som må forbedres:

  • Introduksjon er en oversikt, endel av innholdet der er for detaljert og må omskrives/fjernes
  • En rekke svært lange avsnitt, de må deles opp
  • Språkvask, en god del igjen før artikkelen kan passere til anbefalt
  • Artikkelen må følge stilmanualen, det er blant annet en rekke tilfeller hvor det ikke er mellomrom mellom tall og prosenttegn

Det er en del jobb igjen på denne før den kan passere til anbefalt. Ulf Larsen 3. mai 2009 kl. 21:22 (CEST)[svar]

Hovedbidragsyter (og evt samarbeidspartnere) bør merke seg disse konkrete innvendingene fra UlfL. Artikkelen kan ikke passere som anbefalt før disse er besvart / utført / kommentert. Mvh MHaugen 5. mai 2009 kl. 22:49 (CEST)[svar]
Introduksjonen har jeg nå forkortet. Angående avsnittene tror jeg du mener de som omfatter hver enkelt sesong? Da vet jeg ikke helt hvordan jeg skal få forkortet de noe særlig mer enn det som jeg nå har gjort. Teksten som står der henger godt sammen slik jeg ser det. Jeg har rettet opp feilene så de følger stilmanualen, men språkvasken må nok noen andre ta seg av. Jeg greier ikke å gjøre den noe mer grundig. Vonsk 10. mai 2009 kl. 20:56 (CEST)[svar]
Jeg tror at Ulf mener avsnitt i betydningen fra mellomoverskrift til ny mellomoverskrift. Her er det opptil 38 linjer i hvert avsnitt. Vanlig avsnittslengde er vel kanskje 10-18 linjer. Hvis du ikke selv evner å ta ytterligere språkvask for å vaske ut engelsk setningsbygning og skrivefeil, så må du nesten få noen til å hjelpe deg. MHaugen 11. mai 2009 kl. 00:24 (CEST)[svar]
Jeg mener deling av avsnitt ja, å lese på skjerm er tyngre enn å lese på papir og vi bør derfor om mulig unngå lange avsnitt. mvh - Ulf Larsen 11. mai 2009 kl. 17:27 (CEST)[svar]

Har begynt gjennomlesning til anbefalt og regner med jeg er ferdig i løpet av helgen. Ulf Larsen 15. mai 2009 kl. 17:50 (CEST)[svar]

Denne setningen:

«Det første året var han innbytter store deler av tiden, fordi han var så kort i forhold til de andre på laget, men West visste at godt forsvar og kondisjon var minst like viktig, noe mange andre tenåringer manglet.»

-har jeg endret til dette:

«Det første året var han innbytter store deler av tiden, fordi han var så kort i forhold til de andre på laget. Hans trener Duke Shaver understreket imidlertid betydningen av kondisjon og forsvarsspill, noe West fulgte opp.»

Endringen er med bakgrunn i tilsvarende artikkel enwiki. Det er samtidig angitt en kilde og jeg er usikker på hva den kilden viser til, bør sjekkes da det som sto først er klart forskjellig fra hva sm står nå, og tilsvarende på enwiki. Ulf Larsen 16. mai 2009 kl. 11:38 (CEST)[svar]

Fjerner endel «overlenking», dvs at ord/årstall osv er lenket flere ganger, ideelt sett bør de kun lenkes en gang i samme artikkel. Ulf Larsen 16. mai 2009 kl. 20:43 (CEST)[svar]

Avsluttende kommentar: Jeg har svært lite interesse for sport og ingen insikt i basketball, så jeg har kun forsøkt å se på språk og form i artikkelen. Dersom noen av endringene jeg har gjort er feil så er det selvfølgelig bare å tilbakestille de. Jeg har gjort endel flere oppdelinger av lange avsnitt, fjernet ord og setninger jeg mente var unødvendig og fjernet endel doble interne lenker. Det er ellers en feil i referansene (se referanse nr. 13) bør fikses før artikkelen arkiveres. mvh - Ulf Larsen 16. mai 2009 kl. 23:16 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 17. mai 2009 kl. 01:09 (CEST)[svar]


Antonio Vivaldi[rediger kilde]

Femte musikerartikkel. Dette er gøy! MHaugen 11. mai 2009 kl. 11:40 (CEST)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 11. mai 2009 kl. 11:40 (CEST)[svar]
  2. For For Bjoertvedt 11. mai 2009 kl. 20:37 (CEST)[svar]
  3. For For Ranværing 15. mai 2009 kl. 18:25 (CEST)[svar]
  4. For For Utvik 20. mai 2009 kl. 01:33 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Setningen

«Han var stolt av å kunne komponere en konsert raskere enn noen kunne kopiere den etter ham[4].»

...ble flyttet på grunn av referansen. Jeg oppfatter setningen som en «teaser» som kan bidra til å lokke halvmotiverte videre fra innledningen. Dessuten er den nye plasseringen litt malapropos (selv om den er plassert sammen med konsertene). Hva med å bare fjerne (den unødvendige) referansen og plassere setningen tilbake i innledningen?

Opprinnelig vurderte jeg å flytte følgende til innledningen:

«I De fire årstider framstiller Vivaldi naturscener ved hjelp av instrumentalmusikk. Her hører vi klukkende bekker, kvitrende fugler av ulike arter, bjeffende hunder, summende mygg, gråtende gjetere, stormer, branner, fulle dansere, stille netter, jegere, byttedyr, frosne landskap og barn som går på skøyter. Vivaldi skrev en sonett til hver av konsertene som beskriver scenene i musikken.»

Hadde det vært en ide å plassere også denne passasjen i innledningen - for å forsøke å lokke fram interesse til å høre på musikken og kanskje også lese videre?

Tankegangen med å unngå referanser i innledningen er forståelig, men jeg kan ikke se at wiki's "det er naturlig å sammenligne seg med" har spesielle aversjoner mot referanser i innledningen. Mye av innledningen inklusive referansene var tatt ganske rett fra den topprankede (Articles de qualité) fr:Antonio Vivaldi. Mvh Kaitil 11. mai 2009 kl. 20:44 (CEST)[svar]

Jeg syns det bør være lov å bruke noen opplysninger som krever referanse i innledninga i de tilfellene hvor artikkelen blir bedre slik. En altfor streng regel på dette fungerer bare som et hinder. Haakon K 11. mai 2009 kl. 21:49 (CEST)[svar]
Jeg er enig med deg, Kaitil. Bare flytt den tilbake for min del. Mvh MHaugen 11. mai 2009 kl. 22:13 (CEST)[svar]
Done. Flyttet også forklaringen om "Den Venetianske republikk tilbake igjen, synes det er mer logisk å ha den som en forklarende fotnote til "italiensk". For å holde antallet referanser i innledningen nede tok jeg ut en som vel var undødvendig) Kaitil 12. mai 2009 kl. 10:57 (CEST)[svar]

Denne setningen i innledningen:

«Vivaldis innflytelse i Italia, som i hele Europa var betydelig, noe vi ser av det faktum at Bach arrangerte og transkriberte mer musikk av Vivaldi enn av noen annen komponist.»

-synes jeg henger litt i luften, den er litt uklar. mvh - Ulf Larsen 17. mai 2009 kl. 18:10 (CEST)[svar]

Dette er en nyttig påminnelse - for meg og alle andre Bach-buffs vil et signal om at Bach har likt noe bety at vi kaster oss over det med stor interesse. Dersom man ikke har det forholdet til Bach vil jo setningen være nokså meningsløs. Vi kunne fylle ut setningen litt, f.eks slik «...noe vi ser av det faktum at barokkens største komponist, Johann Sebastian Bach, arrangerte og transkriberte mer musikk av Vivaldi enn av noen annen komponist.» Men hva ville de som mener at, la oss si Jan Dismas Zelenka er barokkens beste, si til det? Mvh Kaitil 17. mai 2009 kl. 19:31 (CEST)[svar]

En tanke: På enwiki har man for infoboks filosof, som i denne om Martin Heidegger punkter med Påvirket av og Påvirket, kunne det være noe i denne sammenhengen, dvs med komponister/musikere? Dersom det brukes med måte så kan det vel lettere gi oversikt og de lange linjene... mvh - Ulf Larsen 17. mai 2009 kl. 18:15 (CEST)[svar]

God ide, selv om det kanskje ikke blir så lett som med forfattere og filosofer siden musikere ofte lærer via mer uformelle og ikke nødvendigvis dokumenterte kanaler. Jeg så forresten for en stund siden at "man" på en:wp var blitt enige om å ikke bruke infobokser på komponister. Ser heller ikke at de gjør det på de:wp. Vet egentlig ikke helt hvorfor, jeg synes slike infobokser fungerer fint. Men ja, brukt med måte ville ikke dette være dumt. Mvh Kaitil 17. mai 2009 kl. 19:31 (CEST)[svar]

Har lagt inn referanse til og påbegynt artikkel om Ospedale della Pietà, noen med kunnskap om Venezia bør imidlertid sjekke koordinatene jeg har brukt. Ulf Larsen 20. mai 2009 kl. 15:27 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 20. mai 2009 kl. 20:02 (CEST)[svar]


Strykekvartett[rediger kilde]

Jeg lærer noe nytt hver dag. Jeg trodde kanskje ikke at det var mulig å skrive så langt om en besetningstype innen musikken, men når jeg ser artikkelen, slik Kaitil har oversatt og skrevet den, skjønner jeg at «jo, det er slik det må gjøres». Dette er musikalsk sjangerhistorikk, og det virker kompetent gjort. MHaugen 16. mai 2009 kl. 00:17 (CEST)[svar]

Dette er skrevet av kompetente folk. Etter mange års bruk av engelsk og tysk Wikipedia er jeg blitt veldig imponert over nivået på de:wp. Mye bra på den engelske selvsagt, men ofte virker artiklene litt løse i fisken, kanskje fordi alt for mange har vært innom og redigert. For ikke å snakke om disse galningene som setter «citation needed» på de mest usannsynlige steder... Tyske artikler er oftere strammere disponert, og så har de ikke et så krampaktige forhold til sitatkravet. Mvh Kaitil 16. mai 2009 kl. 08:50 (CEST)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 16. mai 2009 kl. 00:17 (CEST)[svar]
  2. For For - mange rødlenker, men det for gå til nød. Bjoertvedt 16. mai 2009 kl. 16:42 (CEST)[svar]
  3. For For Finn Bjørklid 17. mai 2009 kl. 17:13 (CEST), riktig gøy å se slike artikler[svar]
  4. For For Ranværing 18. mai 2009 kl. 00:04 (CEST)[svar]
  5. For For Mvh Beagle84 20. mai 2009 kl. 08:01 (CEST) – mange røde lenker blant komponistene, men et sted må man jo begynne.[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Bra artikkel, men hvorfor et eget avsnitt om Grieg (og så langt)? Jeg tror ikke han var den viktigste i strykekvartettens historie. På engelsk wp er han ikke nevnt engang, og på tysk står han kun i den lange lista over komponister. Haakon K 16. mai 2009 kl. 05:56 (CEST)[svar]

Han er norsk, like norsk som Wilhelm Stenhammar er svensk og Jacob Gade dansk, der fikk de den. Men vi kan flytte avsnittet - etter 17. mai. Jeg var, og er, i tvil om det havnet på rett plass; hensikten er å få inn en egenskrevet norsk vinkling for en gangs skyld. Så ikke slett det, vi flytter heller, gjerne til en egen artikkel om Griegs strykekvartetter.
Og når jeg er i gang, hva er greia med bindestrekene? Skyldes endringene et stilmanuelt vedtak? Selv foretrekker jeg de korte, de gjør mindre av seg, er lettere å treffe på tastaturet, og ikke minst: jeg slipper å endre under oversetting. Minst mulig kjedelige oppgaver som bindetankestreksendringer, kursiver og anførselstegn holder oversetteren i godt humør, gir god framdrift og øker sjansen for flere oversatte artikler.
Og en ting til: bildet av Juilliard og tilsvarende (f.eks kartet over Haydns boområde) plasserer jeg bevisst til høyre for innholdsfortegnelsen for å fylle ut det store hvite feltet, og det er mulig at det bidrar til at innledningen, eller ingressen, blir mer framtredende. Men ok, ingen stor sak, jeg bøyer meg for flertallet.
Etter at jeg gikk gjennom Estlands økonomi og ser endringene som blir gjort i kommasettingen min konkluderer jeg med at jeg har en fryktelig dårlig forståelse av kommareglene, eller at alle (mange) andre har det. For eksempel, er dette virkelig rett å sette inn komma i denne setningen: «Men siden verken Boccherini selv eller andre samtidige utviklet stilen videre, ble den etter hvert fortrengt av den stadig mer dominerende Haydn-stilen.» Anyone?
Ellers takker jeg for nattens forbedringer.
Mvh Kaitil 16. mai 2009 kl. 08:50 (CEST)[svar]
Jeg synes at avsnittet om Grieg er en fin utvidelse og kontekstualisering av artikkelen. Det er mulig at det kan gis en annen utforming, f.eks. slik som rammetekstene i artikkelen om Sveits, slik at det blir tydeligere at aproposet med Grieg ikke er en del av hovedlinjen i strykekvartettens historie. Mvh MHaugen 16. mai 2009 kl. 12:24 (CEST)[svar]
Ang. kommaregler: Jeg tror det er riktig å sette inn komma i setningen du viser til. Er ikke det et eksempel på en adverbiell leddsetning? «siden verken Boccherini selv eller andre samtidige utviklet stilen videre» er en setning med finitt verbal som kan byttes ut med «derfor» i hovedsetningen. Så vidt jeg husker skal det alltid være komma etter leddsetninger, men ikke nødvendigvis før. Det er imidlertid andre situasjoner hvor mange (feilaktig) setter komma. Jeg tenker på når det er et ledd før verbet som ikke er en setning, men som har en litt kompleks struktur. Eksempel: «På grunn av manglende utvikling av stilen ble den etterhvert fortrengt av....» Her skal det etter min mening ikke være komma, men veldig mange bruker det, sannsynligvis påvirket av engelsk, hvor de stort sett alltid bruker komma i slike tilfeller. Håper det kan være til hjelp, og håper ikke jeg kommer med vranglære her (det begynner å bli mange år siden jeg lærte kommaregler). Wikijens 16. mai 2009 kl. 14:25 (CEST)[svar]
Et par eksempler til for å illustrere:
«Etter ankomsten til England gikk han strakt i gang med...» (ikke komma)
«Etter at han ankom til England, gikk han strakt i gang med...» (komma)
«Den nøye planlagte aksjonen ble satt i verk...» (ikke komma)
«Aksjonen, som var nøye planlagt, ble satt i verk...» (komma)
Wikijens 16. mai 2009 kl. 14:34 (CEST)[svar]
Ok, jeg strekker våpen, i kommastriden, og skal forsøke, aldri mer å bomme, på kommasettingen i en adverbiell leddsetning.  :-} Ihvertfall skal jeg heretter ikke kritisere andres for meg uforståelig høye kommaforbruk, såpass bør jeg kunne love. Kaitil 16. mai 2009 kl. 18:27 (CEST)[svar]
Svar på spørsmålet om bindestrekene/tankestrekene: Tankestreker (altså de korteste, de som fins på tastaturet) brukes bare i sammensatte ord, og det er ikke på grunn av noen stilmanual opå Wikipedia, men i henhold til norsk ortografi. I andre tilfeller skal det brukes tankestreker (altså de som er litt lengre og kan skrives «&ndash»). Les mer på http://www.korrekturavdelingen.no/K4Bindestrek.htm og http://www.korrekturavdelingen.no/K4Tankestrek.htm. Haakon K 18. mai 2009 kl. 06:55 (CEST)[svar]
Eller vår egen artikkel – tankestrek :) Haakon K 18. mai 2009 kl. 06:59 (CEST)[svar]
Det er registrert (punktum) Mvh Kaitil 18. mai 2009 kl. 07:55 (CEST)[svar]
Ellers ser jeg at ingen har sagt noe om det med plasseringa av det første bildet: Det har vel blitt en slags standard her at det første bildet i artikkelen plasseres på første linje. En annen ting er at hvis det plasseres ved siden av innholdsfortegnelsen, kan det føre til «problemer» hos dem som ikke viser innholdsfortegnelsen. Prøv å plassere bildet ved siden av innholdsfortegnelsen igjen og skjul innholdsfortegnelsen, da blir det et stort mellomrom mellom innledninga og første avsnitt på grunn av at de to første bildene stanger med hverandre. Haakon K 18. mai 2009 kl. 07:11 (CEST)[svar]
Den er grei - respekterer akkurat denne. ;-) Mvh Kaitil 18. mai 2009 kl. 07:55 (CEST)[svar]

Artikkelen virker veldisponert og språklig god, det faglige kan jeg ikke vurdere, men har inntrykk av at Kaitil har god greie på klassisk musikk. Noen setninger som kanskje kan omformuleres:

  1. «Ludwig van Beethoven loddet de dypeste følelsesmessige dybdene» (dypeste dybder)
  2. «Med sin (delvis fremdeles) avantgardistiske form» (litt usikker på hva som er ment - er formen på det tidspunkt stadig kun delvis avantgardistisk, mens den senere blir mer avantgardisk eller er den til en viss grad stadig avantgardisk, men ikke så mye som før.
  3. Bildetekst: «Rosamunde Quartett er oppkalt etter Schuberts kvartett nr. 13 i a-moll D.804 «Rosamunde»» (skjønner ikke riktig hva som menes. Hva er oppkalt etter hva?)
  4. «...og kan på mange måter ses på som et bindeledd mellom på den ene siden Beethovens siste kvartetter og på den andre Debussys g-mollkvartett og det 20.århundres Bartók-kvartetter» (er usikker på hvordan kommareglene er for setninger med ...på den ene siden... ...på den andre... Er det som med dels..., dels...? Kanskje setningen blir bedre hvis man flytter rundt på det: «...og kan på mange måter ses på som et bindeledd mellom Beethovens siste kvartetter på den ene siden og Debussys g-mollkvartett og det 20.århundres Bartók-kvartetter på den andre»?)
  5. «I ettertid virker etterromantikkens bidrag til strykekvartettlitteraturen» (usikker på hva som menes med litteraturen her. Så vidt jeg forstår ut fra det følgende, dreier det seg fortsatt om komposisjoner)
  6. «pløyer kvartettene til komponistene i den andre wienerskolen (Schönberg, Berg, Webern) såvel som Bartóks kvartetter» (skurrer litt språklig med først «kvartettene til ...» og deretter «...s kvartetter», men klarer ikke å komme på en bedre formulering)
  7. «i den andre kvartetten op. 15 siterer Schönbergs temaer...» (siterer han/siteres eller setningen innledes uten i)

I tillegg en liten detalj angående referanser. Jeg pleier å sette dem etter punktum i setningen hvis referansen angår hele setningen og ikke bare siste ord. Jeg vet ikke om det er noen faste retningslinjer for dette på wikipedia. Mvh. Wikijens 16. mai 2009 kl. 17:00 (CEST)[svar]

Takk for gode ord, men disposisjonen har selvsagt de opprinnelige bidragsyterne all æren for.
  1. Enig, den setningen må jeg gå gjennom igjen.
  2. Nettopp, ikke så avantgardistisk som da Beethoven skrev musikken, den blir mindre og mindre avantgardistisk etterhvert som nye generasjoner presser grensene, og snart er ikke Beethoven avantgardistisk i det hele tatt. (En gang var en liten ters en skjærende disharmoni og et revolusjonerende virkemiddel).
  3. Kanskje litt klønete formulert undertittel, men Schuberts kvartett fikk navnet sitt tidlig på 1800-tallet, mens Rosamunde Quartet opptrer under elektrisk lys. Say no more. Er du interessert kan jeg anbefale Schuberts tre siste kvartetter, hvorav «Rosamunde» kanskje er lettest å like.
  4. ...
  5. Det er vanlig å omtale musikk som litteratur, det er jo nedskrevne noter og utgis på samme måte som skjønnlitteratur. Men her kunne ordet "repertoar" vært brukt i stedet.
  6. Enig at dette er klønete norsk, kanskje litt tysk. Om du kan holde på en hemmelighet: Så sent i musikkhistorien er jeg begynt å komme på utsiden av mitt kompetanseområde og tør ikke ta så store språklige friheter.
  7. Kjempebra sett! Det er åpenbart at det refereres til Zemlinskis kvartett, men en skrivefeil snur meningen på hodet, det skulle vært "siteres Schönbergs" i stedet for "siterer Schönbergs". Jeg skal gå over hele avsnittet, det er mer å ta tak i der.
Reglene for punktum og referanser høres fornuftig ut, jeg kal forsøke å praktisere det.
Til Bjoertvedt: Det er mange røde lenker her så det mulig jeg forsøker å ta et par av de mest sentrale.
Mvh Kaitil 16. mai 2009 kl. 18:27 (CEST)[svar]

Ok. Til 3: Jeg gjennomskuet ikke at Rosamunde Quartett var navnet på gruppen, trodde først det var navnet på en senere komposisjon og deretter trodde jeg det var navnet på maleriet, inntil jeg så at det nok var et fotografi. Godt mulig det bare er jeg som var usedvanlig treg der :-) (Forvirringen lå altså ikke i setningsoppbyggingen, men i at ordet kvartett både kan betegne selve stykket og musikerne som spiller.) Til 5: Var ikke klar over at man brukte betegnelsen litteratur, men da er det jo greit. Til 6: Kanskje man kan omformulere med noe sånt som «pløyer Bartók såvel som komponistene i den andre wienerskolen (Schönberg, Berg, Webern) i sine kvartetter...»? Wikijens 16. mai 2009 kl. 18:56 (CEST)[svar]

Skal fundere litt på det, jeg ser ikke umiddelbart noen god løsning Kaitil 16. mai 2009 kl. 19:21 (CEST)[svar]
Ang. 3: Jeg opprettet like gjerne artikkelen Rosamunde Quartett om ensemblet og la en lenke dit i billedteksten, så nå skulle det ikke være noen tvil ov hva som er oppkalt etter hva. Du må gjerne se på artikkelen om det er noe som bør rettes, da jeg opprettet den i en fei basert på tilsvarende tyske. Mvh. Wikijens 16. mai 2009 kl. 20:01 (CEST)[svar]
Suverent! Samarbeid er hva dette handler om. Så jeg gjorde et par små endringer. Kaitil 16. mai 2009 kl. 20:42 (CEST)[svar]
De røde lenkene i listen over komponister er intet problem. I mylderet av komponister er denne listen grei å ha. Listen gir en grei og nyttig oversikt, også for de som skriver artikler om komponister. Ranværing 18. mai 2009 kl. 00:04 (CEST)[svar]

Det er noen svært lange avsnitt her, jeg oppfordrer hovedbidragsyter til å se om det er mulig å dele de opp, lesbarheten blir større ved det. mvh - Ulf Larsen 24. mai 2009 kl. 21:17 (CEST)[svar]


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 24. mai 2009 kl. 23:45 (CEST)[svar]


Estlands økonomi[rediger kilde]

Meget fint lagt opp, med godt utvalg av tema, god disposisjon (muligens litt lange avsnitt?), godt stofftilfang, godt med referanser, godt språk. En åpenbar utmerket, IMO. MHaugen 12. mai 2009 kl. 17:39 (CEST)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 12. mai 2009 kl. 17:39 (CEST)[svar]

Utmerket[rediger kilde]

  1. For For MHaugen 12. mai 2009 kl. 17:39 (CEST)[svar]
  2. For For, ett ord: Imponert. – Erik, 13. mai 2009 kl. 15:55 (CEST)[svar]
  3. For For Veldig bra. Haakon K 14. mai 2009 kl. 04:28 (CEST)[svar]
  4. For For Godt arbeid! Har noen mindre kommentarer til evt. justering, se nedenfor. Orzada 14. mai 2009 kl. 10:19 (CEST)[svar]
  5. For For Veldig bra. Ranværing 15. mai 2009 kl. 18:36 (CEST)[svar]
  6. For For Solid arbeid! Noe språklig pirk nedenfor - Kaitil 15. mai 2009 kl. 22:01 (CEST)[svar]
  7. For For Proteus 15. mai 2009 kl. 22:09 (CEST)[svar]
  8. For For Bruker:KS-U92 21. mai 2009 kl. 21:31 (CEST)[svar]
  9. For For Fikk aldri stemt, men en solid «For» Mvh Prillen 22. mai 2009 kl. 09:05 (CEST)[svar]
  10. For For Samme Finn Bjørklid 22. mai 2009 kl. 09:35 (CEST)[svar]
  11. For For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 22. mai 2009 kl. 16:44 (CEST)[svar]
  12. For For Dette må være holdbart. En slik artikkel krever dog jevnlig (særlig) oppfølging og vedlikehold for å holde et høyt nivå. Ooo86 22. mai 2009 kl. 21:30 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Imponerende arbeid Bjoertvedt har lagt i denne artikkel. Spennede artikkel med godt språk, referanser og så vidt jeg kan se dekker den feltet (litt mye vekt på det historiske kanskje). Imidlertid vet jeg ikke nok om Estlands økonomi (vel, nå vet jeg en god del mer...) og kan følgelig ikke vurdere artiklen innholdsmessig. Men ved gjennomlesning dukker det likevel punkter opp som jeg synes burde forbedres:

  1. Kursiv skrift i tabeller – hva betyr det? F.eks. tabellen i Estlands_økonomi#.C3.98konomiske_resultater i linjen «BNP per innb (PPP)»
  2. Kanskje «Og landbruket tok et positivt skritt da Estland som første sovjetrepublikk innførte avlønning i penger (framfor i naturalia) for landarbeiderne sine, i 1959» skal flyttes litt opp i teksten?
  3. Litt mer om Estland i Eurosonen og tilknyttning til Den europeiske vekslingsmekanismen i avsnittet Estlands økonomi#Selvstendig markedsøkonomi i EU
  4. Relatere Økonomisk nedgang på 3,6 % i 2008 med resten av EU og/eller verden
  5. Avsnittet «Bankreformene har også virket. I 2005 var Estland rangert som nummer 21 av ialt 121 land på Capital Access Index 2005, foran blant annet Østerrike og Italia. I 2007 og 2008 steg plasseringen til henholdsvis 19. og 15. plass globalt, foran Japan, Tyskland, Frankrike og Irland.» kunne kanskje trenge litt mer forklaring.
  6. Det ser ikke korrekt ut at figuren over olje fra oljeskifer har fallet mye de siste år og setningen «Mer enn 90 % av de lokale elektrisitetsbehovene møtes av olje og gass som utvinnes av oljeskifer.». Det må jo betyde en kraftig nedgang i forbruk – noe som er vanskelig å tro... Men jeg har ikke sjekket det.
  7. «...og potensialet i turismen er trolig uutnyttet.» burde vel strengt tatt ha en referanse.
    Og så to punkter som gjeller denne artikkel såvel som artikler generelt:
  8. Slik jeg ser det burde økonomi gjennomgående oppgis en én valuta. Evt. andre relevante valutaer kunne tilføyes i parentes. I denne artikkel synes jeg Euro (en valuta som jeg synes burde være «default» på no.wp) hadde vært mest naturlige valuta (eller evt. EKK). NOK og EKK kan da tilføyes noen plasser i parentes for å øke forståelsen. Men hva US$ gjør i denne artikkel forstår jeg ikke. Særlig ille synes jeg det blir når valutaer blandes i en og samme tabell.
  9. Dette punkt er derimot helt på småplukknivå og er mer ment som en generell kritikk mot figurer: Teksten i figurene er ikke på norsk og det burde ikke forekomme i UA synes jeg. Jeg vet det er vanskelig (mye jobb) å gjøre noe med. Figuren over olje fra oljeskifer er jo er godt eksempel på problemet der «Germany» jo ikke selvforklarende for en som ikke kan engelsk. (At de andre områder nok for de fleste lesere er enda mindre gjenkjennelige (Maoming, Kashpir etc.) er jo en annen sak...). Mvh Prillen 13. mai 2009 kl. 11:45 (CEST)[svar]
Korte kommentarer før jeg gjør endringer
  1. Kursiv skrift angir her at tallet er anslag. Det er vanlig å kursivere anslag i tabeller, men jeg vet ikke om det er vanlig på wiki. Åpen for å endre.
  2. Enig.
  3. Enig, men artikkelen blir fort lang. Skal se om jeg kan kutte noe til gjengjeld.
  4. Enig.
  5. Ok, men artikkelen blir da lengre. Enten forklare i fotnoten, eller overlate til leseren å forstå indeksen ved å følge lenken.
  6. Jeg har sjekket hos stat.ee. Selv om produksjonen har falt, så står olje fra oljeskifer fra godt over 95% av energiproduksjonen. Antakelig var produksjonen så høy tidligere pga eksport i Sovjetunionen. Legg merke til at toppen i 1980 faller sammen med Sovjets innmarsj i Afghanistan hvor oljebehovet gikk til himmels...
  7. Skal finne referansen.
    To pkt generelt:
  8. Ikke så lett å oppgi i en valuta, dessverre. Tall i euro og EEK er greie å omregne, fordi EEK er bundet til euro og dermed er kursen fast. men når noe er oppgitt i USD, så varierer kursen daglig i løpet av det året tallet gjelder for, og det blir vanskelig å vite hvilken kurs man skal omregne etter. Det finnes riktignok gjennomsnittskurser for et år, men hvis halvparten av eksporten ett år skjedde i desember, så blir det viktigere å vite hva kursen var i desember, enn å kjenne gjennomsnittskursen. Alt i alt er feilkildene da så store at vi uansett må beholde USD som referanse, og oppgi cirka-tall i EEK eller euro.
  9. Engelsk tekst i figurer: Enig. jeg har gjort oversetting på figuren over BNP-vekst (søyler), og kan forsåvidt gjøre det også på olje-figuren. Skal se på det.

Mvh, Bjoertvedt 13. mai 2009 kl. 12:56 (CEST)[svar]

Det var jo en masse enighet her :-) Bare litt kommentarer igjen:
1. Var ikke klar over anslag ble markert med kursiv. Kanskje andre er like uvitende som meg? En utvetydig formulering kunne jo være «ca.» Og her må jeg tilstå at jeg fjernet en kursiv en plass da jeg trodde det var en feil.
3. Slik jeg ser det trenger det jo ikke være mange linjer mer – bare litt mer forklaring. Synes ikke du trenger å kutte andre plasser (synes ikke det er noe som virker overflødig, men hvis du insisterer på å forkorte synes jeg den historiske del er plassen å kutte.
5. Kanskje det holder å opprette Capital Access Index og lenke til den. Iøvrig så står det 2005 i teksten, men referansen er til 2008. 2008 som er rett antar jeg?
6. Hmm. Noe som ikke stemmer her. Ta en titt på IEA sine sider eller Eurostat sine sider
8. Tja. I mine øyne må det være vesentlig bedre, ut fra beste evne, å omregne til én kurs. Dersom det oppgis i ulike valutaer, men uten dato da blir det jo som å sammenligne epler og pærer. F. eks. har kursen Dollar/Euro jo svinget ganske mye og når tidspunkt for beløpet er ukjent går det jo ikke an å sammenligne. Den (les:deg Bjoertvedt) som har den beste forutsettning for å vurdere når et beløp er oppgitt må givetvis være den som er best kvalifisert til å omregne til et std. valuta. Dersom datoen er usikker kan et lite «ca.» jo hektes på...
9. Kjempe bra!
Svar
  1. Rettet opp.
  2. Rettet opp.
  3. Tok inn litt mer.
  4. Relaterte økon vekst til EU-nivået.
  5. La inn litt forklaring.
  6. Energi-påstanden er riktig. Oljeskifer går åpenbart under "lignite and peat" i Energy-publikasjonen, derav den tilsynelatende forskjellen. Estiske statistikkbyrå viser 94-97% avhengighet av oljeskifer i kraftproduksjonen de siste årene. Produksjon ca. 9 mill tonn årlig. Ingen import av råolje, bare import av raffinerte produkter.
  7. Fjernet det om turisme.
  8. Beholder dollar, umulig å konvertere. Skal tenke på en evt løsning.
  9. Rettet opp.

Mvh, Bjoertvedt 13. mai 2009 kl. 22:38 (CEST)[svar]

En bra artikkel har blitt enda bedre — veldig bra!
6. Jeg liker fremdeles ikke avsnittet om energi. Jeg har kikket litt nærmere på stat.ee og slik jeg tolker dataene har du helt rett i at 95 % av elektrisiteten produseres av oljeskifer (95,9 % for 2007), men slik det står skrevet nå får en jo litt inntrykk av at det er av det totale energiforbruk, men her er tallet «bare» 64,2 % (2007) for oljeskifer. (Og så må jeg si at det er skammelig at figurene til IEA ikke skiller mer mellom ulike energikilder). Kanskje det også hadde vært på sin plass å skrive at en linje om energiintensiteten. Imidlertid så viser stat.ee taballen «ENERGY EFFICIENCY INDICATORS by Indicator and Year»: «Energy intensity of the economy, GJ per kroon: 1 385.» som jo ikke kan stemme. Eurostat for 2006 gir 8,5 GJ/EUR for EU27 og 35,5 GJ/EUR for Estland men «GDP (95))» går jeg ut fra betyr at data er for 1995 og gir dermed et dårlig resultat for Estland. Noen som har en oppdatert pålitelig kilde? (hvis altså det skal med i artiklen).
8. Mht. til valuta-problematikken hadde det vært veldig bra med noen klare rettningslinjer for no.wp, og jeg håper hodet ditt kommer opp med en god løsning...
Og så har jeg kommet på (enda) en ting som jeg synes artiklen mangler: en Infoboks. (Se f.eks. Economy of Estonia. Innledningen er bra skrevet, men gir jo ikke overblikket over Estlands økonomi idag. Tror en infoboks ville avhjelpe dette på en grei måte. Mvh Prillen 14. mai 2009 kl. 10:30 (CEST)[svar]

Tips til Bjoertvedt: Norges økonomi :) Haakon K 14. mai 2009 kl. 04:31 (CEST)[svar]

Flere kommentarer[rediger kilde]

Slutter meg til de gode ord som er sagt om Bjoertvedts innsats på denne artikkelen. Noen mindre punkter i form av forslag og spørsmål:

  1. Innledningsavsnittet: Her synes det ikke helt riktig med opplenkingen av Tyskland, som leder til dagens Forbundsrepublikk, blant maktene som Estland har vært underlagt. Jeg skjønner at det siktes til den tysk-baltiske adelen, men det blir vel feil å lenke til Forbundsrepublikken Tyskland. Kanskje det ville bli mer presist om det var lenket til De tyske riddernes ordensstat? Videre nevnes ikke Det russiske keiserdømmet i rekken. Det tror jeg det bør, siden estisk økonomi i en vesentlig periode var integrert med Tsar-Russland.
  2. Artikkelen nevner både oljesand og oljeskifer. Er dette to sider av samme sak eller to ulike energikilder som begge finnes og utvinnes i Estland?
    Det er snakk om oljeskifer og det er ikke det samme. Mvh Prillen 14. mai 2009 kl. 11:39 (CEST) [svar]
  3. «allmenn skolegang annonsert i 1697» – hva ligger i annonsert? Vedtatt? Innført? Påbegynt innført?
  4. «Krimkrigen (1850–54) krevde nye skatter, rasjoner og mannskaper». Hva ligger i rasjoner? Leveringsplikt av jordbruksprodukter til militære formål?
  5. «gjorde det lønnsomt å produsere forbruksvarer på godseiendommene, framfor å importere fra Tyskland». Hvorfor var alternativet å importere kun fra Tyskland?
  6. Pengeenheten 1: Jeg merker meg at bildeltittelen kaller valutaen «estiske kroon». Artikkelen vår heter Estlandsk krone. Jeg har på diskusjonssiden til denne artikkelen reist spørsmålet om artikkelen burde hete estisk krone i stedet, det er termen Norges Bank opererer med. Estiske kroon ville også være å foretrekke framfor estlandsk krone.
  7. Pengeenheten 2: «I 1929 etablerte Estland sin egen valuta, kroon». Artikkelen om estlandsk krone sier at Estland etablerte sin egen valuta i 1921 og at den da het mark. Er årstallet 1929 og det nye navnet knyttet til en valutareform?
  8. «konvertibel kroon (EEK) og bundet til Tyske Mark». Små forbokstaver i tyske mark?
  9. Innføring av euro: «høy inflasjon har ført til at fristen er forskjøvet til 2010», senere heter det «Den planlagte innføringen av euro har blitt utsatt fra 2007 til perioden 2011–13». Bør harmoneres.
  10. Arbeidsledigheten: «De siste årene har den stabilisert seg på 5–10 %». Tabellen viser en variasjon på 8 til 4,6 % i perioden 2005 til 2008, så 5–8 % vil kanskje være mer presist?
  11. «slike tjenestenæringer som banknæringen, telekommunikasjon, IT, transport og bygg og anlegg». Regnes bygg og anlegg som en tjenestenæring?

Håper dette ikke er helt på siden. Orzada 14. mai 2009 kl. 10:19 (CEST)[svar]

Svar
  1. Har lenket om, til ridderstaten. helt korrekt. Det var også en "livonsk ridderstat" inne i bildet i 30 år, tror ikke noen wiki-versjon har klart å fange opp den. Utfordring!
  2. Bare oljeskifer er korrekt. Har korrigert gjennomgående.
  3. Annonsert, men bare delvis gjennomført. Har presisert.
  4. Rasjoner=stridsrasjoner. Problemet med krig i det føydale Russland var at landarbeiderne ble utkommandert fra godsene, samtisig som leveranseplikten økte. Dobbelt skvis på godsene.
  5. Importetre fra Tyskland, fordi ridderne og adelen var tysk.
  6. Ingen følelser for dette, har tilpasset litt.
  7. Små bokstaver, ja.
  8. Arbeidsledigheten bare opptil 8% i statistikken, fordi den går til 2008. men i 2009 har den økt til 10%, så 5-10% er mest korrekt for å fange opp hele spennet.
  9. Ja, jeg tror bygg og anlegg regnes som tjenester. Det er jo ikke industri. Se f.eks her hvor det står sammen med andre tjenestenæringer.

Mvh, Bjoertvedt 15. mai 2009 kl. 03:00 (CEST)[svar]

@Bjoertvedt: Med «livonsk ridderstat» mener du kanskje da:Den Liviske Orden? —Kjetil_r 18. mai 2009 kl. 17:46 (CEST)[svar]
Endringer utført?

Jeg finner ikke justeringene/endringene i forhold til kommentarene mine. Glemt å lagre eller fortsatt på «to do»-lista? Orzada 19. mai 2009 kl. 16:39 (CEST)[svar]

Joda, jeg har gjort alle endringene som jeg var enig i. De forslagene dine jeg ikke var enig i, endret jeg helelr ikke. Dette framgår av mine nummererte svar ovenfor. Bjoertvedt 20. mai 2009 kl. 23:24 (CEST)[svar]
Etter det jeg kan se, står det fortsatt oljesand tre steder i artikkelen. Kan ikke se noen endring i forhold til den annonserte skolereformen. Småplukk som Tyske Mark fortsatt med store forbokstaver står også fortsatt. Setningen «I 1929 etablerte Estland sin egen valuta, kroon» kan tolkes i retning av at Estland før dette ikke hadde sin egen pengeenhet. Artikkelen operere fortsatt med to ulike tidspunkt for innføring av euro: «Innføring av euro var opprinnelig planlagt i 2008, men høy inflasjon har ført til at fristen er forskjøvet til 2010.», noen avsnitt lengre ned står det «Den planlagte innføringen av euro har blitt utsatt fra 2007 til perioden 2011–13, i påvente av bedre kontroll med inflasjonen.» Gitt den sene samlingen, synes jeg fortsatt det skurrer noe at Tyskland (Forbundsrepublikken) innledningsvis lenkes opp som en av maktene som har dominert Estland. Orzada 22. mai 2009 kl. 09:30 (CEST)[svar]

Enda flere kommentarer[rediger kilde]

Flott artikkel som jeg finner vanskelig å «ta» på noe som helst, men her kommer noen alt for pirkete språklige innspill nærmest for å markere at alt er lest gjennom. Forslagene mine er mer smak og behag enn påpeking av feil så jeg gjør ikke endringer i artikkelen, og du kan gjerne overse kommentarene. Når det gjelder det faglige innholdet må jeg bare ta alt for god fisk.

  1. «Den har på 20 år blitt en avansert tjenesteøkonomi med innslag av avanserte teknologibedrifter.» Dobbelt avansert, hva med noe ala: Den har på 20 år blitt en fullt utviklet [eller moderne] tjenesteøkonomi med innslag av avanserte teknologibedrifter.
  2. «Tekstilindustrien ble grunnlagt under Tsar-Russland, men først i etterkrigstiden ble det bygget opp en mer avansert industri i større skala, som ledd i den «sosialistiske arbeidsdeling» i Sovjetunionen.» (Høyst) personlig synes jeg setningen blir lettere å lese ved å snu litt på de innskutte: «Tekstilindustrien ble grunnlagt under Tsar-Russland, men først i etterkrigstiden ble det som ledd i den «sosialistiske arbeidsdeling» i Sovjetunionen bygget opp en mer avansert industri i større skala.
  3. «For landbrukssektoren ble sovjetperioden et sterkt tilbakeslag [...]» Bedre med "innebar" eller "førte til" istedet for "ble"?
  4. «Etter uavhengigheten i 1991 har Estland [...] raskt utviklet», i samme avsnitt «Estland har». Hva med å markere at Estland har vært aktive? I første setning: Etter uavhengigheten i 1991 utviklet Estland raskt [...]
  5. «En sterk og langvarig krise i Sovjetunionens tekstilindustri,[15] ga bedre eksportforhold for den estiske.» Korrekt med komma her?
  6. «under krigsøkonomien, fikk sine sparepenger» Korrekt med komma?
  7. «Samme år ble 22 000 av bondebefolkningen sendt til straffeleirer i Sibir, ofte for å ha vist den minste tilbakeholdenhet over kollektiviseringen.[25]» Alternativt: [...] i Sibir, selv den minste tilbakeholdenhet over kollektiviseringen kunne være nok.
  8. «Landbruksproduksjonen ble svekket ved at kollektivledere, under frykt for arrestasjon dersom produksjonen ikke nådde budsjett, konsekvent underbudsjetterte og manipulerte produksjonstall.» Bedre med Landbruksproduksjonen ble svekket ved at kollektivledere konsekvent underbudsjetterte og manipulerte produksjonstall av frykt for arrestasjon dersom produksjonen ikke nådde budsjettmålene
  9. «[...] produksjonsplanlegging når kollektivbrukene [...]» Bedre med siden eller ved at, eller dersom det fantes unntak (bruken av «når» kan signalisere det) : i de tilfellene
  10. «Gjenlevende estere som var fengslet i Sibir etter krigen, fikk vende hjem.» Jeg er rett og slett på kollisjonskurs med kommapolitikken i artikkelen så jeg sparer meg for mer arbeid og deg for mer ergrelser ved å stoppe kommapirken her.
  11. «I 1996 åpnet en egen børs i Tallinn, Dette stimulerte» liten D eller punktum.
  12. «Den stramme finanspolitikken har medført at Estland har lagt opp valutareserver,» mangler et ord: lagt seg opp? Men to «har» i tett rekkefølge? hva med ...finanspolitikken medførte at Estland la seg opp valutareserver,, og vips er begge harene borte. Setningen videre er også tung.
  13. «Stram finanspolitikk og offensiv tiltrekking av utenlandsk kapital har medført at Estland, i motsetning til sine to naboland i Baltikum, har hatt lav offentlig gjeld, og gode valutareserver.» Forslag: Ved å stramme inn finanspolitikken og offensivt trekke inn osv.

Mvh Kaitil 15. mai 2009 kl. 22:01 (CEST)[svar]

Svar

Har rettet opp mange, men ikke alle tingene som ble kommentert. Bjoertvedt 18. mai 2009 kl. 17:26 (CEST)[svar]


Da har jeg også lest igjennom. Det virker som en grundig gjennomarbeidet artikkel og ikke mye å utsette på den. Noen små kommentarer til det språklige:

  1. «Jordbruk, jakt og fiske i den såkalte «Kundakulturen» oppsto for 7–9 000 år siden, men landet manglet metall, og bronse måtte importeres fra Polen.» - Her mener jeg det spenner over litt for stort tidsrum i samme setning. Jeg regner med det med bronse er relevant i bronsealderen (3-4 000 år siden?). Setningen «landet manglet metall» kan i tillegg kanskje byttes ut med «området manglet metall», da det ellers gir assosiasjoner til den moderne staten (spesielt i kombinasjon med import fra «Polen», med lenke til den moderne staten. Jeg vet ikke om det finnes en nøytral geografisk betegnelse for området, ellers kan det kanskje omskrives med «områder i dagens Polen» e.l.). Kanskje det kan deles opp i 2 eller 3 setninger?
  2. «Den «russifiseringen» som fulgte som reaksjon på Tysklands ekspansjon under Bismarck, reduserte først og fremst den tyske adelens maktposisjon til fordel for estiske og russiske borgere. Dessuten skapte politikken en uvelkommen nasjonal motstand, som ble ytterligere vekket gjennom kornmangelen og kampen om matrasjonene i krigsperioden 1914–18.» - Uvelkommen for hvem? Hvis det menes uvelkommen for russerne, ville jeg ha byttet ut «Dessuten» med «Derimot» e.l., for å markere at dette var en negativ bivirkning (for russerne) av russifiseringen, mens det første (tyskernes svekkelse) var det tilsiktede.
  3. «De klart største direkte, utenlandske investorene i Estland er uten sammenlikning svenske selskaper» - Klart største og uten sammenlikning er vel smør på flesk. Foreslår enten det ene eller det andre.

Til det faglige har jeg for lite kunnskap om emnet til å vurdere det godt, men jeg sitter med en generell fornemmelse av at det historiske er skrevet fra et klart markedsliberalistisk perspektiv og at alle former for kollektivisering av landbruket kun hadde negative konsekvenser, mens enhver forandring i markedsliberalistisk retning førte til en oppblomstring i økonomien. Det kan godt hende dette i høy grad er betegnende for Estlands historie, men jeg tror fortsatt det ville være bra hvis artikkelen kunne suppleres med kilder som har et annet grunnsyn. Ellers en veldig grundig og lærerik artikkel. Mvh. Wikijens 18. mai 2009 kl. 18:35 (CEST)[svar]

Som sosialdemokrat og sosialøkonom ser også jeg markedsliberalismens begrensninger, men i tilfellet Estland er de store reformene (kollektiviseringen 1947, liberaliseringen 1992) så radikale og dramatiske at de hadde sterk og etter mitt syn entydig effekt - kollektiviseringen en udelt og udiskutabel negativ effekt. Derimot kunne jeg lagt mer vekt på de såkalte omstillings-taperne, sosial skjevhet og spørsmål om fagorganisering. Jeg har en del steder en del prosaiske og korte fakta, som rommer en kime av kritikk. Jeg påpeker den betydelige inntekts-skjevheten (Gini-koeffisient på hele 35,8), og jeg viser til at den åpne økonomien har vært svært lånefinansiert. Når man alt i alt studerer Estlands økonomiske historie etter 1991, må man likevel slås av hvor raskt veksten har vært, faktisk noen år raskere enn veksten i Kina. Kontrasten til nabolandene er også tydelig, Estland er rett og slett en større skusess. Jeg vil derimot ikke hevde at Estland «beviser» at skattelette gir mest vekst - det er situasjonsbestemt. Derav min drøfting i artikkelen om at Estland lå langt til venstre på Lafferkurven - hvilket igjen skyldtes at det var så enormt mye å ta igjen økonomisk og at nær sagt enhver fornuftig reform ville gitt vekst - også uten skattelette. Jeg skal derimot se om jeg finner gode kilder hos estisk LO. Bjoertvedt 18. mai 2009 kl. 21:37 (CEST)[svar]
Ok. Jeg stoler på at du har bedre oversikt over dette enn meg, og er enig med deg i at Estlands modell etter selvstendigheten har vist seg å være en suksess (i hvert fall frem til i fjor). Dette med andre kilder tenkte jeg på lengre sikt og ikke nødvendigvis nå i forbindelse med nominasjonen til anbefalt - jeg mener artikkelen er mer enn god nok slik den er nå, så med mindre du har noe lett tilgjengelig trenger du for min del ikke å gjøre store søk etter flere kilder :-) Wikijens 18. mai 2009 kl. 21:53 (CEST)[svar]

Bare den ene faglige samorganisasjonen hadde engelske hjemmesider, og det var lite å finne der. Men jeg fant en sak i Euro-LO, og jeg slo sammen ulike sosiale forhold til et nytt avsnitt: "Fordeling og sosiale forhold". Der omtaler jeg både lønnsforskjeller, sosial dumping og levealder. Jeg skal også sjekke litt mer på det sosialdemokratiske partiet om de har mer. Bjoertvedt 18. mai 2009 kl. 22:15 (CEST)[svar]

Der var det bare på estisk og russisk. Jeg har likevel utvidet litt mer, så får vi heller ta egne artikler på estisk fagbevegelse, og en på miljøforholdene i Estland (som er lite omtalt i artikkelen her). Bjoertvedt 18. mai 2009 kl. 22:26 (CEST)[svar]

La til influert av Russland i introduksjonen, bør med og dekkes ikke av Sovjetunionen. mvh - Ulf Larsen 21. mai 2009 kl. 13:12 (CEST)[svar]

Denne setningen:

«Meieriproduksjonen var mest avansert før moderne tid, smør og ost ble eksportert til land i nordvest-Europa.»

-skurrer litt, mest avansert før moderne tid? Hva med mest dominerende? mvh - Ulf Larsen 21. mai 2009 kl. 13:25 (CEST)[svar]

Jeg tilhører de som er skeptisk til massiv internlenking til årstall. Det er en diskusjon om det på Tinget, men jeg mener vi bør være forsiktige med det. Når man klikker på et årstall så forventer man vel å finne noe relevant for artikkelen og det er vel sjelden det er noe der. Om en har et årstall klikkbart i hvert avsnitt synes jeg det bør holde. I avsnittet om Utarming av landsbygda mener jeg da internlenken til 1588 bør stå og de øvrige, inkludert internlenke til 1580-tallet, bør fjernes. Om hovedbidragsyter og andre er enig i dette så kan jeg godt gjøre jobben. mvh - Ulf Larsen 21. mai 2009 kl. 20:06 (CEST)[svar]

Denne setningen:

«Før og under det diktaturet som Konstantin Päts etablerte i 1934, ble den økonomiske politikken effektivt styrket med minstepriser på smør og egg og subsidier til oljeskiferproduksjon og nydyrking.»

-er det helt treffende å si den ble styrket? Styrket med henblikk på hva? Virker på meg som en omlegging i retning av mer statlig styring, forøvrig vel på linje med hva andre land i Europa gjorde på samme tid. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2009 kl. 12:18 (CEST)[svar]

Denne setningen:

«Først i 1950 var folks reallønninger igjen oppe på 1940-nivå.»

Jeg har ikke noe data på det men mener å ha lest at samme var tilfelle i flere vesteuropeiske land, hvis så er tilfelle så var ikke Estland så ille ute - eller tok det lenger tid før de nådde nivået i 1940? mvh - Ulf Larsen 22. mai 2009 kl. 12:27 (CEST)[svar]

Avsluttende kommentar: Veldig bra og det er oppmuntrende at vi kan få så tunge artikler frem til et slikt nivå! Har gjort noen små endringer og om noe av det ikke er heldig så er det selvfølgelig bare å tilbakestille det. Om jeg har vært i tvil så har jeg listet det her. Det mest essensielle jeg fant var under Utenrikshandel og investeringer, vekslingskurs mellom EEK og NOK virket helt feil og har endret den med basis i dagens kurs fra Oanda, hovedbidragsyter bør sjekke at jeg har fått det rett. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2009 kl. 16:49 (CEST)[svar]

Svar[rediger kilde]

Har med unntak av reallønningene 1940/50 rettet opp det du oppdaget her Ulf, skarpt observert. Man blir litt «blind» etter så lang jobbing med en artikkel. Valuta - en kroon = 55 øre, ikke omvendt.... Mvh, Bjoertvedt 25. mai 2009 kl. 01:02 (CEST)[svar]

Jeg bor jo i Estland, så vekslingskursen ligger naturlig inne... :-) mvh - Ulf Larsen 25. mai 2009 kl. 06:38 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 26. mai 2009 kl. 22:30 (CEST)[svar]


Kristiansund lufthavn, Kvernberget[rediger kilde]

Dette er en nokså omfattende artikkel for en flyplass og være, og inneholder veldig mye informasjon som ligger langt over snittet for hva en finner om andre flyplasser her på Wikipedia. Jeg har lest gjennom teksten (ikke korrektur) og syns at artikkelen flyter fint, med rett bruk av tabeller, illustrasjoner og bilder. Ønsker derfor å nominere den til anbefalt. KS-U92 19. mai 2009 kl. 23:15 (CEST)[svar]

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For KS-U92 19. mai 2009 kl. 23:15 (CEST)[svar]
  2. For ForBjoertvedt 20. mai 2009 kl. 21:07 (CEST)[svar]
  3. For For MHaugen 20. mai 2009 kl. 21:09 (CEST) Men se kommentarer[svar]
  4. For For Ooo86 20. mai 2009 kl. 21:18 (CEST)[svar]
  5. For For Fin artikkel. Haakon K 21. mai 2009 kl. 04:28 (CEST)[svar]
  6. For For Kjempeflott artikkel som sier alt man trenger å vite om flyplassen. – Erik, 21. mai 2009 kl. 20:50 (CEST)[svar]
  7. For For Lillingen 24. mai 2009 kl. 15:20 (CEST)[svar]
  8. For For Ranværing 25. mai 2009 kl. 18:25 (CEST)[svar]
  9. For For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 25. mai 2009 kl. 20:58 (CEST)[svar]

Kommentarer[rediger kilde]

Det er alltid spennende å legge fram en kandidatartikkel i en ny sjanger. Vi har etterhvert fått en viss trening i å skrive om komponister, politikere, kommuner, arter, land, slag osv. Men ikke om flyplasser før; ikke i dette omfanget. Artikkelen er i store trekk fin og ferdig, men jeg har noen merknader.

  1. avsnittet «effekt på nærliggende områder» hører etter alt å dømme sammen med avsnittet «planer framover», og de to bør skrives sammen
  2. avsnittet om «Nedslagsfelt» (litt uheldig uttrykk i luftfarten, kanskje? ) sier ikke så mye om flyplassen, og i den grad dette skal være med, bør det komprimeres, og skrives inn i et avsnitt om «samfunnseffekter av flyplassen»
  3. avsnittet om «Servicetilbud» (kiosk, restaurant, p-plasser, bilutleie) er en type forbrukerinformasjon som lufthavna sjøl har på sine nettsider, men som IMO neppe hører hjemme i et leksikon. Hvis det fortsatt skal stå her må det komprimeres betydelig - og f.eks. brukes som billedtekst ved et bilde fra terminalens eksteriør eller interiør.
  4. Fil:KSU routemap.png er litt vrien: det er vanskelig å øyne og skille den viktigste klyngen av nære destinasjoner når kartutsnittet er gjort så stort får å få med de to fjernestliggende stedene. Hvordan løser vi dette?

Litt flikking igjen, altså. Men mye bra arbeid, også! Mvh MHaugen 20. mai 2009 kl. 21:09 (CEST)[svar]

Har gjort noen endringer i tråd med dine forslag MHaugen : )
Jeg endret «Effekt på nærliggende områder» til «Utfordringer relatert til nærliggende områder», da denne tittelen passer innholdet bedre. Jeg mener fremdeles at dette bør stå som et eget avsnitt, da det fokuserer mer på utfordringene enn de konkrete planene. Videre, jeg skrev om avsnittet som var titliert «Nedslagsfelt» ved å legge til samfunnsrelatert informasjon som lokal infrastruktur, fastlandsforbindelser og veitransports innvirkning på lufthavnen. Tittelen ble også endret til «Passasjergrunnlag». Syns du avsnittet om kiosk/restaurant/tax free bør fjernes? Mvh. Bruker:KS-U92 21. mai 2009 kl. 01:05 (CEST)[svar]
Jeg har fulgt opp de fleste av forslagene mine selv, ettersom jeg ikke syntes at du grov dypt nok. Avsnittet om «Effekt på nærliggende områder» er omdøpt til «Arealkonflikt ved utbygging» - for det er vel det det handler om, ikke sant? (Eller bare «Areal(behov) ved utvidelse»). Jeg barberte ned avsnittet om «servicetilbud», men er fortsatt usikker på om det hører til her. Derimot kunne jeg tenke meg å vite mer om Kvernberget som arbeidsplass. Hvor mange personer arbeider her, for hvor mange ulike firma? Finnes det en egen filial av værvarslinga her? Står det noe sted hvor langt der fra bysentrum til flyplassen?
Avsnittet med "Se også" er litt umotivert. Kan hende kan du heller flette det inn i ingressen slik:
Kvernberget er den [[Liste over største flyplasser i Norden|fjortende største flyplassen i Norge]], og den 34. største i Norden. (passasjertall, 2008)
Dessuten er det en del rydding og korrektur som må gjøres. Du kan f.eks. stramme opp referansene. Den som nå står som http://www.tk.no/nyheter/article3931993.ece bør endres til [http://www.tk.no/nyheter/article3931993.ece Tidens krav, 19.11.2008: Undertegnet avtale om rullebaneforlengelse.], som blir seende slik ut: Tidens krav, 19.11.2008: Undertegnet avtale om rullebaneforlengelse. (eller et enda mer formelt oppsett) Og slik bør du gjøre med alle. OK? Stå på! (Og se på det destinasjonskartet..) Mvh MHaugen 21. mai 2009 kl. 02:12 (CEST)[svar]


Skrevet et lite avsnitt rundt hvilke sektorer folk er sysselsatt i på lufthavnen. Ja, det finnes egen værstasjon ved lufthavnen i likhet med de fleste andre, som sender ut TAF og METAR-informasjon for lufthavnen. Yr.no har også lokalvarsel for Kristiansund lufthavn, noe som skulle tilsi at lufthavnen er godt utstyrt med metereologisk utstyr. Men jeg er litt usikker på om dette er nødvendig informasjon? Videre, jeg har skrevet om «Se også»-avsnittet, men hvorvidt dette avsnittet er nødvendig får bli en vurderingssak. Slik jeg ser det kan gjerne hele avsnittet fjernes uten at det har noen som helst betydning for artikkelens vidhet for øvrig.

Jeg har nå lest over artikkelen et par ganger, og kjørt den gjennom automatisk korrekturkontroll i Office. Referansene er også ryddet opp i. I tillegg har jeg laget en egen Commons-kategori for Kristiansund lufthavn, som har blitt linket til i bunnen av siden.
Skulle gjerne hatt et bedre oversiktsbilde over lufthavnen i infoboksen. Bildet er pent i fullformat, men ikke pent i det hele tatt når det er komprimert i thumbformat, og jeg tenker litt på¨det estetiske førsteinntrykket en får av artikkelen. (vet det er pirk, men likevel) Gislink har fine flyfoto, men jeg er usikker på om disse er frigitt på samme måte som NASAs bilder av enkelte steder i Google Earth. Noe á hva man har på Oslo lufthavns wikisider hadde vært ypperlig. Mvh. Bruker:KS-U92 21. mai 2009 kl. 21:22 (CEST)[svar]

Artikkelen ser bra ut, men jeg har noen kommentarer. Det står under avsnittet «Man regner med at ca. 55 000 mennesker fra følgende 9 kommuner Kristiansund lufthavn som sin lokale lufthavn», denne burde ha en kilde. Det lenkes også mye til nettstedet Kvernberget.net, som ser ut som en uoffisiell "fanside", finnes det andre sikrere kilder? Lillingen 22. mai 2009 kl. 13:27 (CEST)[svar]

Som dålig skjult eier av Kvernberget.net vil jeg påstå at det er den eneste kilden du finner på nett med den historiske informasjonen hvor nettsiden er oppgitt som kilde. Statistikksidene på siden som er oppgitt som kilde i enkelte avsnitt i artikkelen her er hentet fra Avinors offisielle publikasjoner, og det viderelenkes fra Kvernberget.net til kilden.
55 000 mennesker er alle innbyggertall offentliggjort i Wikipedias artikler på de nevnte kommuner summert. Er det da nødvendig med kilde? Bruker:KS-U92 22. mai 2009 kl. 19:13 (CEST)[svar]
Hvis Kvernberget.net er den eneste kilden med denne informasjonen på nettet, så burde denne brukes. Når det gjelder de 55 000 menneskene som bruker flyplassen, så lurte jeg egentlig på hvor informasjonen om at personene i disse kommunene bruker Kristiansund lufthavn og ikke f. eks Molde lufthavn; er hentet fra? eller evt å spesifisere bedre er fordi at disse har kortest reiseavstand til Kristiansund lufthavn? Lillingen 24. mai 2009 kl. 15:20 (CEST)[svar]

Flyttet info med referanse ned fra oversikt til hovedtekst, om mulig så bør vi unngå referanser i oversikten (innledningen). Har også delt opp endel lange avsnitt så de blir lettere å lese. mvh - Ulf Larsen 23. mai 2009 kl. 14:39 (CEST)[svar]

Det er endel «overlenking» som bør fjernes, f.eks er Avinor lenket flere ganger, et oppslagsord bør kun internlenkes en gang. Ulf Larsen 23. mai 2009 kl. 14:44 (CEST)[svar]

Ideelt sett synes jeg vi bør ha et oversiktsbilde av flyplassen som fotografi i infoboksen, tilsvarende det som Oslo Lufthavn, Gardermoen har. Om hovedbidragsyter (eller andre) har mulighet for å fremskaffe et slikt hadde det vært veldig bra, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 23. mai 2009 kl. 19:41 (CEST)[svar]

Dette avsnittet:

«Foruten den faste rutetrafikken fra Kvernberget lufthavn har det også i de senere år vært satt opp mer eller mindre regelmessige flygninger fra Kristiansund til Aberdeen i Skottland. Mellom 2006 og 2008 opererte det skotske selskapet City Star Airlines flygninger mellom de to byene to ganger daglig, og før denne ruten ble etablert var det også regelmessige charteravganger på strekningen. [9]»

-virker som en gjentakelse fra historieseksjonen, foreslår at det sløyfes i seksjonen for Kvernberget og oljeindustrien. Ulf Larsen 24. mai 2009 kl. 17:00 (CEST)[svar]

I seksjonen Posisjon på lufthavnsnettet er det flere påstander jeg mener bør dokumenteres, har merket de med trenger referanse. Jeg avventer med å stemme inntil hovedbidragsyter har sett på det jeg har nevnt over, MHaugen har også noen gode kommentarer som bør innpasses. mvh - Ulf Larsen 24. mai 2009 kl. 17:36 (CEST)[svar]

Litt punktvis her:

Hva gjelder de 55 000 innbyggerne, så går det ganske tydelig frem at dette er et grunnlag som baserer seg på hvor mange mennesker som har halvannen time eller mindres kjøring til lufthavnen. Har likevel pressisert det ytterligere nå.
Jeg skal se hva jeg kan få til av et bedre oversiktsbilde. Mulig jeg har noe som illustrerer det bedre enn dagens.
I og med at ruten til Aberdeen har veldig mye med oljevirksomheten på lufthavnen å gjøre foreslår jeg at det som står i "Kvernberget og oljeindustrien" blir stående, selv om det også til dels blir omtalt i et annet avsnitt.
Jeg har nå linket til tre referanser på slutten av innlegget "Possisjon på lufthavnsnettet" (Trafikkstatistikk, flybevegelsesstatistikk (begge fra avinor) og heliporten ved Kvernbergets egne nettsider). Dette dekker påstandene tilstrekkelig etter min mening. Bruker:KS-U92 24. mai 2009 kl. 19:20 (CEST)[svar]



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 28. mai 2009 kl. 16:28 (CEST)[svar]