Wikipedia:Kandidatsider/Strykekvartett

Strykekvartett

Jeg lærer noe nytt hver dag. Jeg trodde kanskje ikke at det var mulig å skrive så langt om en besetningstype innen musikken, men når jeg ser artikkelen, slik Kaitil har oversatt og skrevet den, skjønner jeg at «jo, det er slik det må gjøres». Dette er musikalsk sjangerhistorikk, og det virker kompetent gjort. MHaugen 16. mai 2009 kl. 00:17 (CEST)

Dette er skrevet av kompetente folk. Etter mange års bruk av engelsk og tysk Wikipedia er jeg blitt veldig imponert over nivået på de:wp. Mye bra på den engelske selvsagt, men ofte virker artiklene litt løse i fisken, kanskje fordi alt for mange har vært innom og redigert. For ikke å snakke om disse galningene som setter «citation needed» på de mest usannsynlige steder... Tyske artikler er oftere strammere disponert, og så har de ikke et så krampaktige forhold til sitatkravet. Mvh Kaitil 16. mai 2009 kl. 08:50 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 16. mai 2009 kl. 00:17 (CEST)
2. For - mange rødlenker, men det for gå til nød. Bjoertvedt 16. mai 2009 kl. 16:42 (CEST)
3. For Finn Bjørklid 17. mai 2009 kl. 17:13 (CEST), riktig gøy å se slike artikler
4. For Ranværing 18. mai 2009 kl. 00:04 (CEST)
5. For Mvh Beagle84 20. mai 2009 kl. 08:01 (CEST) – mange røde lenker blant komponistene, men et sted må man jo begynne.

Kommentarer

Bra artikkel, men hvorfor et eget avsnitt om Grieg (og så langt)? Jeg tror ikke han var den viktigste i strykekvartettens historie. På engelsk wp er han ikke nevnt engang, og på tysk står han kun i den lange lista over komponister. Haakon K 16. mai 2009 kl. 05:56 (CEST)

Han er norsk, like norsk som Wilhelm Stenhammar er svensk og Jacob Gade dansk, der fikk de den. Men vi kan flytte avsnittet - etter 17. mai. Jeg var, og er, i tvil om det havnet på rett plass; hensikten er å få inn en egenskrevet norsk vinkling for en gangs skyld. Så ikke slett det, vi flytter heller, gjerne til en egen artikkel om Griegs strykekvartetter.

Og når jeg er i gang, hva er greia med bindestrekene? Skyldes endringene et stilmanuelt vedtak? Selv foretrekker jeg de korte, de gjør mindre av seg, er lettere å treffe på tastaturet, og ikke minst: jeg slipper å endre under oversetting. Minst mulig kjedelige oppgaver som bindetankestreksendringer, kursiver og anførselstegn holder oversetteren i godt humør, gir god framdrift og øker sjansen for flere oversatte artikler.

Og en ting til: bildet av Juilliard og tilsvarende (f.eks kartet over Haydns boområde) plasserer jeg bevisst til høyre for innholdsfortegnelsen for å fylle ut det store hvite feltet, og det er mulig at det bidrar til at innledningen, eller ingressen, blir mer framtredende. Men ok, ingen stor sak, jeg bøyer meg for flertallet.

Etter at jeg gikk gjennom Estlands økonomi og ser endringene som blir gjort i kommasettingen min konkluderer jeg med at jeg har en fryktelig dårlig forståelse av kommareglene, eller at alle (mange) andre har det. For eksempel, er dette virkelig rett å sette inn komma i denne setningen: «Men siden verken Boccherini selv eller andre samtidige utviklet stilen videre, ble den etter hvert fortrengt av den stadig mer dominerende Haydn-stilen.» Anyone?

Ellers takker jeg for nattens forbedringer.

Mvh Kaitil 16. mai 2009 kl. 08:50 (CEST)

Jeg synes at avsnittet om Grieg er en fin utvidelse og kontekstualisering av artikkelen. Det er mulig at det kan gis en annen utforming, f.eks. slik som rammetekstene i artikkelen om Sveits, slik at det blir tydeligere at aproposet med Grieg ikke er en del av hovedlinjen i strykekvartettens historie. Mvh MHaugen 16. mai 2009 kl. 12:24 (CEST)

Ang. kommaregler: Jeg tror det er riktig å sette inn komma i setningen du viser til. Er ikke det et eksempel på en adverbiell leddsetning? «siden verken Boccherini selv eller andre samtidige utviklet stilen videre» er en setning med finitt verbal som kan byttes ut med «derfor» i hovedsetningen. Så vidt jeg husker skal det alltid være komma etter leddsetninger, men ikke nødvendigvis før. Det er imidlertid andre situasjoner hvor mange (feilaktig) setter komma. Jeg tenker på når det er et ledd før verbet som ikke er en setning, men som har en litt kompleks struktur. Eksempel: «På grunn av manglende utvikling av stilen ble den etterhvert fortrengt av....» Her skal det etter min mening ikke være komma, men veldig mange bruker det, sannsynligvis påvirket av engelsk, hvor de stort sett alltid bruker komma i slike tilfeller. Håper det kan være til hjelp, og håper ikke jeg kommer med vranglære her (det begynner å bli mange år siden jeg lærte kommaregler). Wikijens 16. mai 2009 kl. 14:25 (CEST)

Et par eksempler til for å illustrere:

«Etter ankomsten til England gikk han strakt i gang med...» (ikke komma)

«Etter at han ankom til England, gikk han strakt i gang med...» (komma)

«Den nøye planlagte aksjonen ble satt i verk...» (ikke komma)

«Aksjonen, som var nøye planlagt, ble satt i verk...» (komma)

Wikijens 16. mai 2009 kl. 14:34 (CEST)

Ok, jeg strekker våpen, i kommastriden, og skal forsøke, aldri mer å bomme, på kommasettingen i en adverbiell leddsetning.  :-} Ihvertfall skal jeg heretter ikke kritisere andres for meg uforståelig høye kommaforbruk, såpass bør jeg kunne love. Kaitil 16. mai 2009 kl. 18:27 (CEST)

Svar på spørsmålet om bindestrekene/tankestrekene: Tankestreker (altså de korteste, de som fins på tastaturet) brukes bare i sammensatte ord, og det er ikke på grunn av noen stilmanual opå Wikipedia, men i henhold til norsk ortografi. I andre tilfeller skal det brukes tankestreker (altså de som er litt lengre og kan skrives «&ndash»). Les mer på http://www.korrekturavdelingen.no/K4Bindestrek.htm og http://www.korrekturavdelingen.no/K4Tankestrek.htm. Haakon K 18. mai 2009 kl. 06:55 (CEST)

Eller vår egen artikkel – tankestrek :) Haakon K 18. mai 2009 kl. 06:59 (CEST)

Det er registrert (punktum) Mvh Kaitil 18. mai 2009 kl. 07:55 (CEST)

Ellers ser jeg at ingen har sagt noe om det med plasseringa av det første bildet: Det har vel blitt en slags standard her at det første bildet i artikkelen plasseres på første linje. En annen ting er at hvis det plasseres ved siden av innholdsfortegnelsen, kan det føre til «problemer» hos dem som ikke viser innholdsfortegnelsen. Prøv å plassere bildet ved siden av innholdsfortegnelsen igjen og skjul innholdsfortegnelsen, da blir det et stort mellomrom mellom innledninga og første avsnitt på grunn av at de to første bildene stanger med hverandre. Haakon K 18. mai 2009 kl. 07:11 (CEST)

Den er grei - respekterer akkurat denne. ;-) Mvh Kaitil 18. mai 2009 kl. 07:55 (CEST)

Artikkelen virker veldisponert og språklig god, det faglige kan jeg ikke vurdere, men har inntrykk av at Kaitil har god greie på klassisk musikk. Noen setninger som kanskje kan omformuleres:

1. «Ludwig van Beethoven loddet de dypeste følelsesmessige dybdene» (dypeste dybder)
2. «Med sin (delvis fremdeles) avantgardistiske form» (litt usikker på hva som er ment - er formen på det tidspunkt stadig kun delvis avantgardistisk, mens den senere blir mer avantgardisk eller er den til en viss grad stadig avantgardisk, men ikke så mye som før.
   
3. Bildetekst: «Rosamunde Quartett er oppkalt etter Schuberts kvartett nr. 13 i a-moll D.804 «Rosamunde»» (skjønner ikke riktig hva som menes. Hva er oppkalt etter hva?)
4. «...og kan på mange måter ses på som et bindeledd mellom på den ene siden Beethovens siste kvartetter og på den andre Debussys g-mollkvartett og det 20.århundres Bartók-kvartetter» (er usikker på hvordan kommareglene er for setninger med ...på den ene siden... ...på den andre... Er det som med dels..., dels...? Kanskje setningen blir bedre hvis man flytter rundt på det: «...og kan på mange måter ses på som et bindeledd mellom Beethovens siste kvartetter på den ene siden og Debussys g-mollkvartett og det 20.århundres Bartók-kvartetter på den andre»?)
5. «I ettertid virker etterromantikkens bidrag til strykekvartettlitteraturen» (usikker på hva som menes med litteraturen her. Så vidt jeg forstår ut fra det følgende, dreier det seg fortsatt om komposisjoner)
6. «pløyer kvartettene til komponistene i den andre wienerskolen (Schönberg, Berg, Webern) såvel som Bartóks kvartetter» (skurrer litt språklig med først «kvartettene til ...» og deretter «...s kvartetter», men klarer ikke å komme på en bedre formulering)
7. «i den andre kvartetten op. 15 siterer Schönbergs temaer...» (siterer han/siteres eller setningen innledes uten i)

I tillegg en liten detalj angående referanser. Jeg pleier å sette dem etter punktum i setningen hvis referansen angår hele setningen og ikke bare siste ord. Jeg vet ikke om det er noen faste retningslinjer for dette på wikipedia. Mvh. Wikijens 16. mai 2009 kl. 17:00 (CEST)

Takk for gode ord, men disposisjonen har selvsagt de opprinnelige bidragsyterne all æren for.

1. Enig, den setningen må jeg gå gjennom igjen.
2. Nettopp, ikke så avantgardistisk som da Beethoven skrev musikken, den blir mindre og mindre avantgardistisk etterhvert som nye generasjoner presser grensene, og snart er ikke Beethoven avantgardistisk i det hele tatt. (En gang var en liten ters en skjærende disharmoni og et revolusjonerende virkemiddel).
3. Kanskje litt klønete formulert undertittel, men Schuberts kvartett fikk navnet sitt tidlig på 1800-tallet, mens Rosamunde Quartet opptrer under elektrisk lys. Say no more. Er du interessert kan jeg anbefale Schuberts tre siste kvartetter, hvorav «Rosamunde» kanskje er lettest å like.
4. ...
5. Det er vanlig å omtale musikk som litteratur, det er jo nedskrevne noter og utgis på samme måte som skjønnlitteratur. Men her kunne ordet "repertoar" vært brukt i stedet.
6. Enig at dette er klønete norsk, kanskje litt tysk. Om du kan holde på en hemmelighet: Så sent i musikkhistorien er jeg begynt å komme på utsiden av mitt kompetanseområde og tør ikke ta så store språklige friheter.
7. Kjempebra sett! Det er åpenbart at det refereres til Zemlinskis kvartett, men en skrivefeil snur meningen på hodet, det skulle vært "siteres Schönbergs" i stedet for "siterer Schönbergs". Jeg skal gå over hele avsnittet, det er mer å ta tak i der.

Reglene for punktum og referanser høres fornuftig ut, jeg kal forsøke å praktisere det.

Til Bjoertvedt: Det er mange røde lenker her så det mulig jeg forsøker å ta et par av de mest sentrale.

Mvh Kaitil 16. mai 2009 kl. 18:27 (CEST)

Ok. Til 3: Jeg gjennomskuet ikke at Rosamunde Quartett var navnet på gruppen, trodde først det var navnet på en senere komposisjon og deretter trodde jeg det var navnet på maleriet, inntil jeg så at det nok var et fotografi. Godt mulig det bare er jeg som var usedvanlig treg der :-) (Forvirringen lå altså ikke i setningsoppbyggingen, men i at ordet kvartett både kan betegne selve stykket og musikerne som spiller.) Til 5: Var ikke klar over at man brukte betegnelsen litteratur, men da er det jo greit. Til 6: Kanskje man kan omformulere med noe sånt som «pløyer Bartók såvel som komponistene i den andre wienerskolen (Schönberg, Berg, Webern) i sine kvartetter...»? Wikijens 16. mai 2009 kl. 18:56 (CEST)

Skal fundere litt på det, jeg ser ikke umiddelbart noen god løsning Kaitil 16. mai 2009 kl. 19:21 (CEST)

Ang. 3: Jeg opprettet like gjerne artikkelen Rosamunde Quartett om ensemblet og la en lenke dit i billedteksten, så nå skulle det ikke være noen tvil ov hva som er oppkalt etter hva. Du må gjerne se på artikkelen om det er noe som bør rettes, da jeg opprettet den i en fei basert på tilsvarende tyske. Mvh. Wikijens 16. mai 2009 kl. 20:01 (CEST)

Suverent! Samarbeid er hva dette handler om. Så jeg gjorde et par små endringer. Kaitil 16. mai 2009 kl. 20:42 (CEST)

De røde lenkene i listen over komponister er intet problem. I mylderet av komponister er denne listen grei å ha. Listen gir en grei og nyttig oversikt, også for de som skriver artikler om komponister. Ranværing 18. mai 2009 kl. 00:04 (CEST)

Det er noen svært lange avsnitt her, jeg oppfordrer hovedbidragsyter til å se om det er mulig å dele de opp, lesbarheten blir større ved det. mvh - Ulf Larsen 24. mai 2009 kl. 21:17 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 24. mai 2009 kl. 23:45 (CEST)

---