Wikipedia:Kandidatsider/Estlands økonomi

Estlands økonomi

Meget fint lagt opp, med godt utvalg av tema, god disposisjon (muligens litt lange avsnitt?), godt stofftilfang, godt med referanser, godt språk. En åpenbar utmerket, IMO. MHaugen 12. mai 2009 kl. 17:39 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 12. mai 2009 kl. 17:39 (CEST)

Utmerket

1. For MHaugen 12. mai 2009 kl. 17:39 (CEST)
2. For, ett ord: Imponert. – Erik, 13. mai 2009 kl. 15:55 (CEST)
3. For Veldig bra. Haakon K 14. mai 2009 kl. 04:28 (CEST)
4. For Godt arbeid! Har noen mindre kommentarer til evt. justering, se nedenfor. Orzada 14. mai 2009 kl. 10:19 (CEST)
5. For Veldig bra. Ranværing 15. mai 2009 kl. 18:36 (CEST)
6. For Solid arbeid! Noe språklig pirk nedenfor - Kaitil 15. mai 2009 kl. 22:01 (CEST)
7. For Proteus 15. mai 2009 kl. 22:09 (CEST)
8. For Bruker:KS-U92 21. mai 2009 kl. 21:31 (CEST)
9. For Fikk aldri stemt, men en solid «For» Mvh Prillen 22. mai 2009 kl. 09:05 (CEST)
10. For Samme Finn Bjørklid 22. mai 2009 kl. 09:35 (CEST)
11. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 22. mai 2009 kl. 16:44 (CEST)
12. For Dette må være holdbart. En slik artikkel krever dog jevnlig (særlig) oppfølging og vedlikehold for å holde et høyt nivå. Ooo86 22. mai 2009 kl. 21:30 (CEST)

Kommentarer

Imponerende arbeid Bjoertvedt har lagt i denne artikkel. Spennede artikkel med godt språk, referanser og så vidt jeg kan se dekker den feltet (litt mye vekt på det historiske kanskje). Imidlertid vet jeg ikke nok om Estlands økonomi (vel, nå vet jeg en god del mer...) og kan følgelig ikke vurdere artiklen innholdsmessig. Men ved gjennomlesning dukker det likevel punkter opp som jeg synes burde forbedres:

1. Kursiv skrift i tabeller – hva betyr det? F.eks. tabellen i Estlands_økonomi#.C3.98konomiske_resultater i linjen «BNP per innb (PPP)»
2. Kanskje «Og landbruket tok et positivt skritt da Estland som første sovjetrepublikk innførte avlønning i penger (framfor i naturalia) for landarbeiderne sine, i 1959» skal flyttes litt opp i teksten?
3. Litt mer om Estland i Eurosonen og tilknyttning til Den europeiske vekslingsmekanismen i avsnittet Estlands økonomi#Selvstendig markedsøkonomi i EU
4. Relatere Økonomisk nedgang på 3,6 % i 2008 med resten av EU og/eller verden
5. Avsnittet «Bankreformene har også virket. I 2005 var Estland rangert som nummer 21 av ialt 121 land på Capital Access Index 2005, foran blant annet Østerrike og Italia. I 2007 og 2008 steg plasseringen til henholdsvis 19. og 15. plass globalt, foran Japan, Tyskland, Frankrike og Irland.» kunne kanskje trenge litt mer forklaring.
6. Det ser ikke korrekt ut at figuren over olje fra oljeskifer har fallet mye de siste år og setningen «Mer enn 90 % av de lokale elektrisitetsbehovene møtes av olje og gass som utvinnes av oljeskifer.». Det må jo betyde en kraftig nedgang i forbruk – noe som er vanskelig å tro... Men jeg har ikke sjekket det.
7. «...og potensialet i turismen er trolig uutnyttet.» burde vel strengt tatt ha en referanse.

   Og så to punkter som gjeller denne artikkel såvel som artikler generelt:

8. Slik jeg ser det burde økonomi gjennomgående oppgis en én valuta. Evt. andre relevante valutaer kunne tilføyes i parentes. I denne artikkel synes jeg Euro (en valuta som jeg synes burde være «default» på no.wp) hadde vært mest naturlige valuta (eller evt. EKK). NOK og EKK kan da tilføyes noen plasser i parentes for å øke forståelsen. Men hva US$ gjør i denne artikkel forstår jeg ikke. Særlig ille synes jeg det blir når valutaer blandes i en og samme tabell.
9. Dette punkt er derimot helt på småplukknivå og er mer ment som en generell kritikk mot figurer: Teksten i figurene er ikke på norsk og det burde ikke forekomme i UA synes jeg. Jeg vet det er vanskelig (mye jobb) å gjøre noe med. Figuren over olje fra oljeskifer er jo er godt eksempel på problemet der «Germany» jo ikke selvforklarende for en som ikke kan engelsk. (At de andre områder nok for de fleste lesere er enda mindre gjenkjennelige (Maoming, Kashpir etc.) er jo en annen sak...). Mvh Prillen 13. mai 2009 kl. 11:45 (CEST)

Korte kommentarer før jeg gjør endringer

1. Kursiv skrift angir her at tallet er anslag. Det er vanlig å kursivere anslag i tabeller, men jeg vet ikke om det er vanlig på wiki. Åpen for å endre.
2. Enig.
3. Enig, men artikkelen blir fort lang. Skal se om jeg kan kutte noe til gjengjeld.
4. Enig.
5. Ok, men artikkelen blir da lengre. Enten forklare i fotnoten, eller overlate til leseren å forstå indeksen ved å følge lenken.
6. Jeg har sjekket hos stat.ee. Selv om produksjonen har falt, så står olje fra oljeskifer fra godt over 95% av energiproduksjonen. Antakelig var produksjonen så høy tidligere pga eksport i Sovjetunionen. Legg merke til at toppen i 1980 faller sammen med Sovjets innmarsj i Afghanistan hvor oljebehovet gikk til himmels...
7. Skal finne referansen.

   To pkt generelt:

8. Ikke så lett å oppgi i en valuta, dessverre. Tall i euro og EEK er greie å omregne, fordi EEK er bundet til euro og dermed er kursen fast. men når noe er oppgitt i USD, så varierer kursen daglig i løpet av det året tallet gjelder for, og det blir vanskelig å vite hvilken kurs man skal omregne etter. Det finnes riktignok gjennomsnittskurser for et år, men hvis halvparten av eksporten ett år skjedde i desember, så blir det viktigere å vite hva kursen var i desember, enn å kjenne gjennomsnittskursen. Alt i alt er feilkildene da så store at vi uansett må beholde USD som referanse, og oppgi cirka-tall i EEK eller euro.
9. Engelsk tekst i figurer: Enig. jeg har gjort oversetting på figuren over BNP-vekst (søyler), og kan forsåvidt gjøre det også på olje-figuren. Skal se på det.

Mvh, Bjoertvedt 13. mai 2009 kl. 12:56 (CEST)

Det var jo en masse enighet her :-) Bare litt kommentarer igjen:

1. Var ikke klar over anslag ble markert med kursiv. Kanskje andre er like uvitende som meg? En utvetydig formulering kunne jo være «ca.» Og her må jeg tilstå at jeg fjernet en kursiv en plass da jeg trodde det var en feil.

3. Slik jeg ser det trenger det jo ikke være mange linjer mer – bare litt mer forklaring. Synes ikke du trenger å kutte andre plasser (synes ikke det er noe som virker overflødig, men hvis du insisterer på å forkorte synes jeg den historiske del er plassen å kutte.

5. Kanskje det holder å opprette Capital Access Index og lenke til den. Iøvrig så står det 2005 i teksten, men referansen er til 2008. 2008 som er rett antar jeg?

6. Hmm. Noe som ikke stemmer her. Ta en titt på IEA sine sider eller Eurostat sine sider

8. Tja. I mine øyne må det være vesentlig bedre, ut fra beste evne, å omregne til én kurs. Dersom det oppgis i ulike valutaer, men uten dato da blir det jo som å sammenligne epler og pærer. F. eks. har kursen Dollar/Euro jo svinget ganske mye og når tidspunkt for beløpet er ukjent går det jo ikke an å sammenligne. Den (les:deg Bjoertvedt) som har den beste forutsettning for å vurdere når et beløp er oppgitt må givetvis være den som er best kvalifisert til å omregne til et std. valuta. Dersom datoen er usikker kan et lite «ca.» jo hektes på...

9. Kjempe bra!

Svar

1. Rettet opp.
2. Rettet opp.
3. Tok inn litt mer.
4. Relaterte økon vekst til EU-nivået.
5. La inn litt forklaring.
6. Energi-påstanden er riktig. Oljeskifer går åpenbart under "lignite and peat" i Energy-publikasjonen, derav den tilsynelatende forskjellen. Estiske statistikkbyrå viser 94-97% avhengighet av oljeskifer i kraftproduksjonen de siste årene. Produksjon ca. 9 mill tonn årlig. Ingen import av råolje, bare import av raffinerte produkter.
7. Fjernet det om turisme.
8. Beholder dollar, umulig å konvertere. Skal tenke på en evt løsning.
9. Rettet opp.

Mvh, Bjoertvedt 13. mai 2009 kl. 22:38 (CEST)

En bra artikkel har blitt enda bedre — veldig bra!

6. Jeg liker fremdeles ikke avsnittet om energi. Jeg har kikket litt nærmere på stat.ee og slik jeg tolker dataene har du helt rett i at 95 % av elektrisiteten produseres av oljeskifer (95,9 % for 2007), men slik det står skrevet nå får en jo litt inntrykk av at det er av det totale energiforbruk, men her er tallet «bare» 64,2 % (2007) for oljeskifer. (Og så må jeg si at det er skammelig at figurene til IEA ikke skiller mer mellom ulike energikilder). Kanskje det også hadde vært på sin plass å skrive at en linje om energiintensiteten. Imidlertid så viser stat.ee taballen «ENERGY EFFICIENCY INDICATORS by Indicator and Year»: «Energy intensity of the economy, GJ per kroon: 1 385.» som jo ikke kan stemme. Eurostat for 2006 gir 8,5 GJ/EUR for EU27 og 35,5 GJ/EUR for Estland men «GDP (95))» går jeg ut fra betyr at data er for 1995 og gir dermed et dårlig resultat for Estland. Noen som har en oppdatert pålitelig kilde? (hvis altså det skal med i artiklen).

8. Mht. til valuta-problematikken hadde det vært veldig bra med noen klare rettningslinjer for no.wp, og jeg håper hodet ditt kommer opp med en god løsning...

Og så har jeg kommet på (enda) en ting som jeg synes artiklen mangler: en Infoboks. (Se f.eks. Economy of Estonia. Innledningen er bra skrevet, men gir jo ikke overblikket over Estlands økonomi idag. Tror en infoboks ville avhjelpe dette på en grei måte. Mvh Prillen 14. mai 2009 kl. 10:30 (CEST)

Tips til Bjoertvedt: Norges økonomi :) Haakon K 14. mai 2009 kl. 04:31 (CEST)

Flere kommentarer

Slutter meg til de gode ord som er sagt om Bjoertvedts innsats på denne artikkelen. Noen mindre punkter i form av forslag og spørsmål:

1. Innledningsavsnittet: Her synes det ikke helt riktig med opplenkingen av Tyskland, som leder til dagens Forbundsrepublikk, blant maktene som Estland har vært underlagt. Jeg skjønner at det siktes til den tysk-baltiske adelen, men det blir vel feil å lenke til Forbundsrepublikken Tyskland. Kanskje det ville bli mer presist om det var lenket til De tyske riddernes ordensstat? Videre nevnes ikke Det russiske keiserdømmet i rekken. Det tror jeg det bør, siden estisk økonomi i en vesentlig periode var integrert med Tsar-Russland.
2. Artikkelen nevner både oljesand og oljeskifer. Er dette to sider av samme sak eller to ulike energikilder som begge finnes og utvinnes i Estland?

   Det er snakk om oljeskifer og det er ikke det samme. Mvh Prillen 14. mai 2009 kl. 11:39 (CEST)

3. «allmenn skolegang annonsert i 1697» – hva ligger i annonsert? Vedtatt? Innført? Påbegynt innført?
4. «Krimkrigen (1850–54) krevde nye skatter, rasjoner og mannskaper». Hva ligger i rasjoner? Leveringsplikt av jordbruksprodukter til militære formål?
5. «gjorde det lønnsomt å produsere forbruksvarer på godseiendommene, framfor å importere fra Tyskland». Hvorfor var alternativet å importere kun fra Tyskland?
6. Pengeenheten 1: Jeg merker meg at bildeltittelen kaller valutaen «estiske kroon». Artikkelen vår heter Estlandsk krone. Jeg har på diskusjonssiden til denne artikkelen reist spørsmålet om artikkelen burde hete estisk krone i stedet, det er termen Norges Bank opererer med. Estiske kroon ville også være å foretrekke framfor estlandsk krone.
7. Pengeenheten 2: «I 1929 etablerte Estland sin egen valuta, kroon». Artikkelen om estlandsk krone sier at Estland etablerte sin egen valuta i 1921 og at den da het mark. Er årstallet 1929 og det nye navnet knyttet til en valutareform?
8. «konvertibel kroon (EEK) og bundet til Tyske Mark». Små forbokstaver i tyske mark?
9. Innføring av euro: «høy inflasjon har ført til at fristen er forskjøvet til 2010», senere heter det «Den planlagte innføringen av euro har blitt utsatt fra 2007 til perioden 2011–13». Bør harmoneres.
10. Arbeidsledigheten: «De siste årene har den stabilisert seg på 5–10 %». Tabellen viser en variasjon på 8 til 4,6 % i perioden 2005 til 2008, så 5–8 % vil kanskje være mer presist?
11. «slike tjenestenæringer som banknæringen, telekommunikasjon, IT, transport og bygg og anlegg». Regnes bygg og anlegg som en tjenestenæring?

Håper dette ikke er helt på siden. Orzada 14. mai 2009 kl. 10:19 (CEST)

Svar

1. Har lenket om, til ridderstaten. helt korrekt. Det var også en "livonsk ridderstat" inne i bildet i 30 år, tror ikke noen wiki-versjon har klart å fange opp den. Utfordring!
2. Bare oljeskifer er korrekt. Har korrigert gjennomgående.
3. Annonsert, men bare delvis gjennomført. Har presisert.
4. Rasjoner=stridsrasjoner. Problemet med krig i det føydale Russland var at landarbeiderne ble utkommandert fra godsene, samtisig som leveranseplikten økte. Dobbelt skvis på godsene.
5. Importetre fra Tyskland, fordi ridderne og adelen var tysk.
6. Ingen følelser for dette, har tilpasset litt.
7. Små bokstaver, ja.
8. Arbeidsledigheten bare opptil 8% i statistikken, fordi den går til 2008. men i 2009 har den økt til 10%, så 5-10% er mest korrekt for å fange opp hele spennet.
9. Ja, jeg tror bygg og anlegg regnes som tjenester. Det er jo ikke industri. Se f.eks her hvor det står sammen med andre tjenestenæringer.

Mvh, Bjoertvedt 15. mai 2009 kl. 03:00 (CEST)

@Bjoertvedt: Med «livonsk ridderstat» mener du kanskje da:Den Liviske Orden? —Kjetil_r 18. mai 2009 kl. 17:46 (CEST)

Endringer utført?

Jeg finner ikke justeringene/endringene i forhold til kommentarene mine. Glemt å lagre eller fortsatt på «to do»-lista? Orzada 19. mai 2009 kl. 16:39 (CEST)

Joda, jeg har gjort alle endringene som jeg var enig i. De forslagene dine jeg ikke var enig i, endret jeg helelr ikke. Dette framgår av mine nummererte svar ovenfor. Bjoertvedt 20. mai 2009 kl. 23:24 (CEST)

Etter det jeg kan se, står det fortsatt oljesand tre steder i artikkelen. Kan ikke se noen endring i forhold til den annonserte skolereformen. Småplukk som Tyske Mark fortsatt med store forbokstaver står også fortsatt. Setningen «I 1929 etablerte Estland sin egen valuta, kroon» kan tolkes i retning av at Estland før dette ikke hadde sin egen pengeenhet. Artikkelen operere fortsatt med to ulike tidspunkt for innføring av euro: «Innføring av euro var opprinnelig planlagt i 2008, men høy inflasjon har ført til at fristen er forskjøvet til 2010.», noen avsnitt lengre ned står det «Den planlagte innføringen av euro har blitt utsatt fra 2007 til perioden 2011–13, i påvente av bedre kontroll med inflasjonen.» Gitt den sene samlingen, synes jeg fortsatt det skurrer noe at Tyskland (Forbundsrepublikken) innledningsvis lenkes opp som en av maktene som har dominert Estland. Orzada 22. mai 2009 kl. 09:30 (CEST)

Enda flere kommentarer

Flott artikkel som jeg finner vanskelig å «ta» på noe som helst, men her kommer noen alt for pirkete språklige innspill nærmest for å markere at alt er lest gjennom. Forslagene mine er mer smak og behag enn påpeking av feil så jeg gjør ikke endringer i artikkelen, og du kan gjerne overse kommentarene. Når det gjelder det faglige innholdet må jeg bare ta alt for god fisk.

1. «Den har på 20 år blitt en avansert tjenesteøkonomi med innslag av avanserte teknologibedrifter.» Dobbelt avansert, hva med noe ala: Den har på 20 år blitt en fullt utviklet [eller moderne] tjenesteøkonomi med innslag av avanserte teknologibedrifter.
2. «Tekstilindustrien ble grunnlagt under Tsar-Russland, men først i etterkrigstiden ble det bygget opp en mer avansert industri i større skala, som ledd i den «sosialistiske arbeidsdeling» i Sovjetunionen.» (Høyst) personlig synes jeg setningen blir lettere å lese ved å snu litt på de innskutte: «Tekstilindustrien ble grunnlagt under Tsar-Russland, men først i etterkrigstiden ble det som ledd i den «sosialistiske arbeidsdeling» i Sovjetunionen bygget opp en mer avansert industri i større skala.
3. «For landbrukssektoren ble sovjetperioden et sterkt tilbakeslag [...]» Bedre med "innebar" eller "førte til" istedet for "ble"?
4. «Etter uavhengigheten i 1991 har Estland [...] raskt utviklet», i samme avsnitt «Estland har». Hva med å markere at Estland har vært aktive? I første setning: Etter uavhengigheten i 1991 utviklet Estland raskt [...]
5. «En sterk og langvarig krise i Sovjetunionens tekstilindustri,[15] ga bedre eksportforhold for den estiske.» Korrekt med komma her?
6. «under krigsøkonomien, fikk sine sparepenger» Korrekt med komma?
7. «Samme år ble 22 000 av bondebefolkningen sendt til straffeleirer i Sibir, ofte for å ha vist den minste tilbakeholdenhet over kollektiviseringen.[25]» Alternativt: [...] i Sibir, selv den minste tilbakeholdenhet over kollektiviseringen kunne være nok.
8. «Landbruksproduksjonen ble svekket ved at kollektivledere, under frykt for arrestasjon dersom produksjonen ikke nådde budsjett, konsekvent underbudsjetterte og manipulerte produksjonstall.» Bedre med Landbruksproduksjonen ble svekket ved at kollektivledere konsekvent underbudsjetterte og manipulerte produksjonstall av frykt for arrestasjon dersom produksjonen ikke nådde budsjettmålene
9. «[...] produksjonsplanlegging når kollektivbrukene [...]» Bedre med siden eller ved at, eller dersom det fantes unntak (bruken av «når» kan signalisere det) : i de tilfellene
10. «Gjenlevende estere som var fengslet i Sibir etter krigen, fikk vende hjem.» Jeg er rett og slett på kollisjonskurs med kommapolitikken i artikkelen så jeg sparer meg for mer arbeid og deg for mer ergrelser ved å stoppe kommapirken her.
11. «I 1996 åpnet en egen børs i Tallinn, Dette stimulerte» liten D eller punktum.
12. «Den stramme finanspolitikken har medført at Estland har lagt opp valutareserver,» mangler et ord: lagt seg opp? Men to «har» i tett rekkefølge? hva med ...finanspolitikken medførte at Estland la seg opp valutareserver,, og vips er begge harene borte. Setningen videre er også tung.
13. «Stram finanspolitikk og offensiv tiltrekking av utenlandsk kapital har medført at Estland, i motsetning til sine to naboland i Baltikum, har hatt lav offentlig gjeld, og gode valutareserver.» Forslag: Ved å stramme inn finanspolitikken og offensivt trekke inn osv.

Mvh Kaitil 15. mai 2009 kl. 22:01 (CEST)

Svar

Har rettet opp mange, men ikke alle tingene som ble kommentert. Bjoertvedt 18. mai 2009 kl. 17:26 (CEST)

Da har jeg også lest igjennom. Det virker som en grundig gjennomarbeidet artikkel og ikke mye å utsette på den. Noen små kommentarer til det språklige:

1. «Jordbruk, jakt og fiske i den såkalte «Kundakulturen» oppsto for 7–9 000 år siden, men landet manglet metall, og bronse måtte importeres fra Polen.» - Her mener jeg det spenner over litt for stort tidsrum i samme setning. Jeg regner med det med bronse er relevant i bronsealderen (3-4 000 år siden?). Setningen «landet manglet metall» kan i tillegg kanskje byttes ut med «området manglet metall», da det ellers gir assosiasjoner til den moderne staten (spesielt i kombinasjon med import fra «Polen», med lenke til den moderne staten. Jeg vet ikke om det finnes en nøytral geografisk betegnelse for området, ellers kan det kanskje omskrives med «områder i dagens Polen» e.l.). Kanskje det kan deles opp i 2 eller 3 setninger?
2. «Den «russifiseringen» som fulgte som reaksjon på Tysklands ekspansjon under Bismarck, reduserte først og fremst den tyske adelens maktposisjon til fordel for estiske og russiske borgere. Dessuten skapte politikken en uvelkommen nasjonal motstand, som ble ytterligere vekket gjennom kornmangelen og kampen om matrasjonene i krigsperioden 1914–18.» - Uvelkommen for hvem? Hvis det menes uvelkommen for russerne, ville jeg ha byttet ut «Dessuten» med «Derimot» e.l., for å markere at dette var en negativ bivirkning (for russerne) av russifiseringen, mens det første (tyskernes svekkelse) var det tilsiktede.
3. «De klart største direkte, utenlandske investorene i Estland er uten sammenlikning svenske selskaper» - Klart største og uten sammenlikning er vel smør på flesk. Foreslår enten det ene eller det andre.

Til det faglige har jeg for lite kunnskap om emnet til å vurdere det godt, men jeg sitter med en generell fornemmelse av at det historiske er skrevet fra et klart markedsliberalistisk perspektiv og at alle former for kollektivisering av landbruket kun hadde negative konsekvenser, mens enhver forandring i markedsliberalistisk retning førte til en oppblomstring i økonomien. Det kan godt hende dette i høy grad er betegnende for Estlands historie, men jeg tror fortsatt det ville være bra hvis artikkelen kunne suppleres med kilder som har et annet grunnsyn. Ellers en veldig grundig og lærerik artikkel. Mvh. Wikijens 18. mai 2009 kl. 18:35 (CEST)

Som sosialdemokrat og sosialøkonom ser også jeg markedsliberalismens begrensninger, men i tilfellet Estland er de store reformene (kollektiviseringen 1947, liberaliseringen 1992) så radikale og dramatiske at de hadde sterk og etter mitt syn entydig effekt - kollektiviseringen en udelt og udiskutabel negativ effekt. Derimot kunne jeg lagt mer vekt på de såkalte omstillings-taperne, sosial skjevhet og spørsmål om fagorganisering. Jeg har en del steder en del prosaiske og korte fakta, som rommer en kime av kritikk. Jeg påpeker den betydelige inntekts-skjevheten (Gini-koeffisient på hele 35,8), og jeg viser til at den åpne økonomien har vært svært lånefinansiert. Når man alt i alt studerer Estlands økonomiske historie etter 1991, må man likevel slås av hvor raskt veksten har vært, faktisk noen år raskere enn veksten i Kina. Kontrasten til nabolandene er også tydelig, Estland er rett og slett en større skusess. Jeg vil derimot ikke hevde at Estland «beviser» at skattelette gir mest vekst - det er situasjonsbestemt. Derav min drøfting i artikkelen om at Estland lå langt til venstre på Lafferkurven - hvilket igjen skyldtes at det var så enormt mye å ta igjen økonomisk og at nær sagt enhver fornuftig reform ville gitt vekst - også uten skattelette. Jeg skal derimot se om jeg finner gode kilder hos estisk LO. Bjoertvedt 18. mai 2009 kl. 21:37 (CEST)

Ok. Jeg stoler på at du har bedre oversikt over dette enn meg, og er enig med deg i at Estlands modell etter selvstendigheten har vist seg å være en suksess (i hvert fall frem til i fjor). Dette med andre kilder tenkte jeg på lengre sikt og ikke nødvendigvis nå i forbindelse med nominasjonen til anbefalt - jeg mener artikkelen er mer enn god nok slik den er nå, så med mindre du har noe lett tilgjengelig trenger du for min del ikke å gjøre store søk etter flere kilder :-) Wikijens 18. mai 2009 kl. 21:53 (CEST)

Bare den ene faglige samorganisasjonen hadde engelske hjemmesider, og det var lite å finne der. Men jeg fant en sak i Euro-LO, og jeg slo sammen ulike sosiale forhold til et nytt avsnitt: "Fordeling og sosiale forhold". Der omtaler jeg både lønnsforskjeller, sosial dumping og levealder. Jeg skal også sjekke litt mer på det sosialdemokratiske partiet om de har mer. Bjoertvedt 18. mai 2009 kl. 22:15 (CEST)

Der var det bare på estisk og russisk. Jeg har likevel utvidet litt mer, så får vi heller ta egne artikler på estisk fagbevegelse, og en på miljøforholdene i Estland (som er lite omtalt i artikkelen her). Bjoertvedt 18. mai 2009 kl. 22:26 (CEST)

La til influert av Russland i introduksjonen, bør med og dekkes ikke av Sovjetunionen. mvh - Ulf Larsen 21. mai 2009 kl. 13:12 (CEST)

Denne setningen:

«Meieriproduksjonen var mest avansert før moderne tid, smør og ost ble eksportert til land i nordvest-Europa.»

-skurrer litt, mest avansert før moderne tid? Hva med mest dominerende? mvh - Ulf Larsen 21. mai 2009 kl. 13:25 (CEST)

Jeg tilhører de som er skeptisk til massiv internlenking til årstall. Det er en diskusjon om det på Tinget, men jeg mener vi bør være forsiktige med det. Når man klikker på et årstall så forventer man vel å finne noe relevant for artikkelen og det er vel sjelden det er noe der. Om en har et årstall klikkbart i hvert avsnitt synes jeg det bør holde. I avsnittet om Utarming av landsbygda mener jeg da internlenken til 1588 bør stå og de øvrige, inkludert internlenke til 1580-tallet, bør fjernes. Om hovedbidragsyter og andre er enig i dette så kan jeg godt gjøre jobben. mvh - Ulf Larsen 21. mai 2009 kl. 20:06 (CEST)

Denne setningen:

«Før og under det diktaturet som Konstantin Päts etablerte i 1934, ble den økonomiske politikken effektivt styrket med minstepriser på smør og egg og subsidier til oljeskiferproduksjon og nydyrking.»

-er det helt treffende å si den ble styrket? Styrket med henblikk på hva? Virker på meg som en omlegging i retning av mer statlig styring, forøvrig vel på linje med hva andre land i Europa gjorde på samme tid. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2009 kl. 12:18 (CEST)

Denne setningen:

«Først i 1950 var folks reallønninger igjen oppe på 1940-nivå.»

Jeg har ikke noe data på det men mener å ha lest at samme var tilfelle i flere vesteuropeiske land, hvis så er tilfelle så var ikke Estland så ille ute - eller tok det lenger tid før de nådde nivået i 1940? mvh - Ulf Larsen 22. mai 2009 kl. 12:27 (CEST)

Avsluttende kommentar: Veldig bra og det er oppmuntrende at vi kan få så tunge artikler frem til et slikt nivå! Har gjort noen små endringer og om noe av det ikke er heldig så er det selvfølgelig bare å tilbakestille det. Om jeg har vært i tvil så har jeg listet det her. Det mest essensielle jeg fant var under Utenrikshandel og investeringer, vekslingskurs mellom EEK og NOK virket helt feil og har endret den med basis i dagens kurs fra Oanda, hovedbidragsyter bør sjekke at jeg har fått det rett. mvh - Ulf Larsen 22. mai 2009 kl. 16:49 (CEST)

Svar

Har med unntak av reallønningene 1940/50 rettet opp det du oppdaget her Ulf, skarpt observert. Man blir litt «blind» etter så lang jobbing med en artikkel. Valuta - en kroon = 55 øre, ikke omvendt.... Mvh, Bjoertvedt 25. mai 2009 kl. 01:02 (CEST)

Jeg bor jo i Estland, så vekslingskursen ligger naturlig inne... :-) mvh - Ulf Larsen 25. mai 2009 kl. 06:38 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 26. mai 2009 kl. 22:30 (CEST)

---