Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Juli 2019

← April 2019 | Juli 2019 | Oktober 2019 →

Juli 2019

Drivhuseffekt

Klimasaken har mange sider. Her er et nøkkelbegrep behandlet bredt og grundig. Jeg tror dette er den 47. kandidatartikkelen hvor Frankemann (diskusjon · bidrag) er hovedbidragsyter.. M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2019 kl. 00:06 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2019 kl. 00:06 (CEST)
2. For Ranværing (d) 25. jun. 2019 kl. 08:08 (CEST)
3. For Utvik (diskusjon) 25. jun. 2019 kl. 20:59 (CEST)
4. For Solid og ryddig som vanlig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jun. 2019 kl. 14:38 (CEST)
5. For Frokor (diskusjon) 29. jun. 2019 kl. 15:26 (CEST)
6. For Semikolon (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 20:53 (CEST)
7. For Mewasul (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 14:44 (CEST)
8. For Kjersti L. (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 18:07 (CEST)
9. For Even Thorbergsen (diskusjon) 10. jul. 2019 kl. 14:32 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 24. jun. 2019 kl. 00:06 (CEST)
2. For Ranværing (d) 25. jun. 2019 kl. 08:08 (CEST)
3. For Utvik (diskusjon) 27. jun. 2019 kl. 22:42 (CEST)
4. For Viktig tema, godt utført. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jun. 2019 kl. 14:56 (CEST)
5. For Frokor (diskusjon) 29. jun. 2019 kl. 15:26 (CEST)
6. For Veldig bra om et viktig tema. Semikolon (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 20:53 (CEST)
7. For Ulf Larsen (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 10:20 (CEST)
8. For Mewasul (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 14:44 (CEST)
9. For Kjersti L. (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 18:07 (CEST)

Kommentarer

Kommentarer fra Ulf Larsen

Jeg undres om den første illustrasjonen på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia er lettere å forstå, enn den som står først nå? Under er en norsk versjon:

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Greenhouse_Effect-no.svg

Nei Ulf Larsen, det tror jeg ikke. Illustrasjonen du lenker til over fokuserer på atmosfærens energibalansen, og gir egentlig ikke noe særlig bidrag til å forstå selve drivhuseffekten. En mer detaljert figur for å skjønne energibalansen er dessuten vist i avnisttet Energibalansen for klimasystemet. Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:00 (CEST)

Den er god, da lar vi det stå som det er. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:28 (CEST)

Denne setningen i ingressen: «På grunn av økning av klimagasser, spesielt CO2 på grunn av energiproduksjon basert på fossile energikilder, har den naturlige drivhuseffekten blitt forsterket i moderne tid.», hva med å legge inn en kobling til den industrielle revolusjon, i stedet for det svært generelle moderne tid? F.eks slik: «...har den naturlige drivhuseffekten blitt forsterket siden den industrielle revolusjon.» Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. jun. 2019 kl. 19:16 (CEST)

Ja, enig. Har endret. --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:00 (CEST)

Omskrev denne setningen: «De fleste av gassene i luften slipper også denne strålingen rett gjennom, men fant han ut, selv små konsentrasjoner av karbondioksid (CO2) påvirker hvor mye langbølget stråling som slipper gjennom.» -til denne: «Tyndall fant ut at de fleste av gassene i luften slipper også denne strålingen rett gjennom, men selv små konsentrasjoner av karbondioksid (CO2) påvirker hvor mye langbølget stråling som absorberes.», bør sjekkes av hovedbidragsyter. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. jun. 2019 kl. 19:18 (CEST)

Tygget litt på denne setningen i går, og fant ut at ditt forslag smakte best. Så lot det stå slik som du foreslo. --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:00 (CEST)

Har flyttet om på tekst i ingressen, hvorvidt det er en forbedring får andre avgjøre:

https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Drivhuseffekt&type=revision&diff=19555289&oldid=19554535

Tror det gir en forbedring. --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:00 (CEST)

Samtidig har jeg sett på tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia. Der forklarer de fenomenet slik: «The greenhouse effect is the process by which radiation from a planet's atmosphere warms the planet's surface to a temperature above what it would be without its atmosphere.», på norsk altså noe slikt: «Drivhuseffekten er prosessen hvor stråling fra en planets atmosfære varmer opp dens overflate til en høyere temperatur, enn hva den ville hatt uten atmosfære.». Hvis dette kan likestilles med hvordan det beskrives i denne artikkelen, så har vi da en mulighet for å uttrykke det kortere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 08:59 (CEST)

Ta en titt her: Drivhuseffekt på Språkrådets side. Ser ut til at vi har kopiert denne definisjonen. Ikke vet jeg om Språkrådets termwiki skal betraktes som mer autorativ enn andre definisjoner. Klimapanelets termiste sier dette: «Greenhouse effect The infrared radiative effect of all infrared absorbing constituents in the atmosphere. Greenhouse gases, clouds, and (to a small extent) aerosols absorb terrestrial radiation emitted by the Earth’s surface and elsewhere in the atmosphere. These substances emit infra-red radiation in all directions, but, everything else being equal, the net amount emitted to space is normally less than would have been emitted in the absence of these absorbers because of the decline of temperature with altitude in the troposphere and the consequent weakening of emission. An increase in the concentration of greenhouse gasesincreases the magnitude of this effect; the difference is sometimes called the enhanced greenhouse effect. The change in a greenhouse gas concentration because of anthropogenic emissions contributes to an instantaneous radiative forcing. Surface temperature and troposphere warm in response to this forcing, gradually restoring the radiative balance at the top of the atmosphe» som jo er veldig mange ord. Jeg må tenke mer, og andre må gjerne også synse. --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:00 (CEST)

Jeg har ingen sterke meninger om dette, og som hovedbidragsyter er du eksperten blant oss. Vi kan jo se an hva andre eventuelt synes. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:28 (CEST)

En spesiell takk for den interessante tilleggsopplysningen i historiedelen om Eunice Newton Foote! Bra at vi på WP kan nevne slike forskere som forbigås i stillhet de fleste andre steder. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:00 (CEST)

Disse setningene:

«Av solstrålingen, som er overveiende kortbølget stråling, går en stor del gjennom atmosfæren og varmer opp jordoverflaten. Den resulterende terrestriske strålingen fra jorden er langbølget infrarød stråling, og er bare noe mindre enn fra et sort legeme med samme temperatur. Denne går opp i atmosfæren og en stor del av strålingen blir absorbert av gassene der. I neste omgang vil gassene i atmosfære emittere denne kortbølgete strålingen.»

Undres om det siste er rett (dvs. kortbølgete strålingen), i foregående setning står det jo at det er langbølget infrarød stråling, som går opp i atmosfæren osv. Eller skjer det en transformasjon, fra langbølget til kortbølget? Ulf Larsen (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 19:28 (CEST)

Du har så aldeles rett Ulf Larsen, denne blunderen er jeg virkelig glad at vi fikk rettet opp! Har endret litt på setningen rett etter også. Kan du være snill og se over hele dette avsnittet, er det begripelig/logisk? --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 20:50 (CEST)

For endel illustrasjoner er det brukt denne metoden for å vise byline: <small>Illustrasjon: NASA</small>, er det ikke bedre å bruke mal for byline, som her: {{Byline|NASA}} Ulf Larsen (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 20:09 (CEST)

Tenker at {{Byline|NASA}} er best for bilder, men om det slettes ikke er et bilde blir det litt dumt om det står «Bilde: NASA». Har i alle fall forsøkt å være konsekvent på dette. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 20:50 (CEST)

Bilde er kun hva som kommer opp standard, om en ikke angir noe annet, som f.eks dette: {{Byline|[[National Oceanic and Atmospheric Administration]] (NOAA)|type = Diagramdata}} Ulf Larsen (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 22:40 (CEST)

Helt nederst er det en seksjon for Eksterne baser (Autoritetsdata), den første av lenkene der til Encyclopædia Britannica er død, bør fikses. Kanskje Haros vet noe om det? Ulf Larsen (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 23:05 (CEST)

Ser ut som artikkelen kun har én lenke som ikke er dekket, Henrys lov, hadde vært bra å fått en første versjon av den. Ulf Larsen (diskusjon) 3. jul. 2019 kl. 23:08 (CEST)

Undres om ingressen dekker det vesentligste? Vippepunkt bør vel nevnes, det er jo en ganske fatal effekt. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 10:22 (CEST)

Takk til Ulf Larsen for korrekturlesning og kommentarer. Svar her:

• Ja, når det gjelder Eksterne baser (Autoritetsdata) må nok andre på banen enn meg.
• Når det gjelder den ene røde lenken så er artikkelen under veis, se her: Henrys lov. Fikk så mye problemer med oversettingsverktøyet at jeg utsatte arbeidet med denne. Nå er imidlertid det ordnet, men det kreves en hel del redigering med oversettelsen. Håper at jeg skal finne motivasjon til å få fikset denne artikkelen i helgen, og legge den ut i hovedrommet.
• Jeg er nå ikke så ivrig på å utvide ingressen med tekst om vippepunkter. Disse er selvsagt skumle greier, men på en måte en del av tilbakekoblingsmekanismene som er omtalt i siste avsnitt. En annen ting er de store usikkerhetene rundt disse. Men kom gjerne med forslag til aspekter som burde kommet med i ingressen.

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 18:53 (CEST)

Kommentarer fra Utvik

Rettet et par skrivefeiler og gjorde en språklig endring. Kommer til å stemme for utmerket etter å ha tatt en mer grundig gjennomlesning i løpet av en dag eller to. Utvik (diskusjon) 25. jun. 2019 kl. 21:01 (CEST)

Litt småpirk fra Erik den yngre

En av mine kjepphester som jeg sikkert har plaget Frankemann med tidligere, så bær over: Enkelte steder brukes uttrykk som «Det er også slike at...» og «for øvrig..» angir en viss drøftende stil. I rapporter og skoleoppgaver er dette en ønsket stil fordi det skaper flyt og sammenheng, men særlig i WP synes jeg det er best uten blant annet fordi ord som «også» kan bli feil dersom tekstbiter flyttes rundt. Erik d.y.

Humm, jeg er meget klar over at drøftende stil ikke bør forekomme, men at jeg allikevel kan glippe med dette. Har endret noe på dette du påpeker, men tror ikke at alle de 44 stedene "også" er brukt illustrerer problemet du påpeker. --Frankemann (diskusjon) 28. jun. 2019 kl. 19:24 (CEST)

Har ikke sjekket grundig så det er helt sikkert OK som du sier.--Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jun. 2019 kl. 21:59 (CEST)

Et mer faglig spørsmål: «N2 og O2 bidrar ikke til drivhuseffekten, selv om de utgjør en stor del av atmosfærens volum.» Heller ikke noen stor sak, jeg trodde at alle gasser bidrar bare i varierende grad. Det er helt OK om dette ikke forklares nærmere men det ville vært interessant. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jun. 2019 kl. 14:55 (CEST)

Ja, jeg tror videre forklaring av dette vil bli for mye om noe som blir sekundært i denne artikkelen. Det har å gjøre med kvantefysikk og energinivåer for disse molekylene. Det måtte i så fall inngå i en underartikkel som går i dybden på det som omtales i avsnitt Atmosfærens respons på lang- og kortbølget stråling. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. jun. 2019 kl. 19:24 (CEST)

Takk. Det kunne evt bare nevnes helt kort at O2 og N2 ikke absorberer langbølget stråling, som er cluet her, om jeg har forstått det rett. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jun. 2019 kl. 21:59 (CEST)

Hei Erik d.y., kom på at du hadde dette ønsket og har satt inn en parentesiell bemerkning om dette. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 21:52 (CEST)

Kommentarer fra Ezzex

Global oppvarming blir politisk tema

Under dtte kapitlet står det at: «I slutten av 1970-årene var det klart at globale gjennomsnittstemperaturer på ny vist en tydelig økende tendens. Noen klimaforskere estimerte at rundt år 2000 ville global oppvarming bli merkbar, i form av uvanlig høye temperaturer». Det har vel ikke vært noe uvandlig høye temeraturer etter år 2000? Somrene veksler vel mellom kalde og varme. I fjor var det en varm sommer i Norden, mens den i 2015 var rimelig kald. Dette er vel normalvariasjon.--Ezzex (diskusjon) 28. jun. 2019 kl. 15:20 (CEST)

Somrene kan selvsagt, og vil fortsatt, veksle mellom å være varmre og kalde. Det er helt normalt. Det som er unormalt er at hyppigheten av de (i denne samenhengen) ekstreme hetebølgene kommer så mye oftere enn før. Tilfellene med uvanlig høye temperaturer har i denne sammenhengen nærmest eksplodert etter år 2000. Varmerekorder i land over hele verden har aldri blitt slått så hyppig som de siste 20 årene, og spesielt de siste ti, og kanskje enda mer spesifikt de siste fem årene. En enkel hetebølge kan selvsagt være helt tilfeldig og kanskje kommet uavhengig av klimaendringer, men når de kommer så mye tettere nå enn de gjorde før 2000 (på global basis) så er det ingen tvil om at det er på grunn av global oppvarming. Enkelte av hetebølgene er likevel så ekstreme at vi kan nesten være helt sikre på at de ikke hadde skjedd (eller blitt så varme) om det ikke hadde vært for klimaendringene. Et glimrende eksempel er hetebølgen og varmerekordene som falt i Europa denne uken. Varmerekorden Frankrike satte i går (28. juni) på over 45 grader er faktisk sjokkerende høy. Helt vanvittig. Et annet eksempel er f.eks. månedssmiddeltemperturen i Longyearbyen som samenhengende i rundt 100 månader på rad fram til nå har vært høyere enn 1961-1990-normalen. Det hadde ikkje skjedd med mindre klimaet har endret seg. --Frokor (diskusjon) 29. jun. 2019 kl. 15:26 (CEST)

Forsøker å utdyppe dette så godt jeg kan uten å slå opp i litteraturen: Klimaendringer dreier seg om endringer av klima, og klima er gjennomsnittelig vær innenfor en region. Det vanlige er at en bruker gjennomsnitt for værparametre (temperatur, nedbør, vind, frostnetter, snømengde, etc.) over en periode på 30 år. Dermed blir det som du er inne på meningsløst å si at i «år var det en veldig varm sommer, så det er nok klimaet som forandrer seg» eller «i år er sommeren veldig kald og sur, så global oppvarming er nok avlyst». Men sier man slike ting som at «Jeg har målt gjennomsnittelig snødybde på samme sted i Nordmarka i 50 år, og faren min gjorde det samme 50 år før meg. Trenden er mindre snø. Jeg tror det kan tyde på klimaendringer», ja da er man nok mer inne på noe.

Mulig at temperaturene de siste årene i Norden har vært innenfor normalvariasjonen, det skal jeg ikke uttale meg om. Allikevle har nok ikke dette vært tilfelle for hele verden sett under ett. Faktisk har det vært høyere temperaturer etter år 2000, globalt sett, enn på lange tider. Se f.eks. teksten med fotnote 39 i artikkelen global oppvarming.

For øvrig er det i artikkelen om global oppvarming vist flere forskjelige figurer som illustrerer utviklingen av temperatur globalt og regional over mange år. Legg også merke til at noen få steder har fått lavere temperatur. Noen figurer viser også andre klimaparametre. Artikkelen Konsekvenser av global oppvarming og underartikkelen Fysiske konsekvenser av global oppvarming går enda mer i dybden av dette. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. jun. 2019 kl. 19:10 (CEST)

Jeg må innrømme at jeg er skeptisk til å gi klimarelaterte artikler så høy status som utmerket. Dette er et stempel som setter artikkelen veldig høyt oppe når det kommer til troverdighet og redelighet, og som indirekte blir med på å støtte oppunder artikler om klimaendringer og global oppvarming. Disse sakene er blitt så politiserte at det er blitt vanskelig å tenke og reflektere saklig rundt det. Hele greia har blitt et moralpolitisk tema som brukes rått av politikere og en rekke miljøværnorganisasjoner. Mange, særlig dem fra miljøorganisasjonene, har en tendens til å bruke slike forskningrapporter på en spekulativ måte. Jeg misstenker at de trekker ut deler fra raportene og bruker de som bekreftelser for egen overbevisning. Jeg er også litt skeptisk til en del av selve forskningen. Er den fri nok, og er forskerne objektive nok?--Ezzex (diskusjon) 28. jun. 2019 kl. 21:51 (CEST)

Hører hva du mener, Ezzex, men er uenig med problemstillingen. Kommentarer ut fra det jeg har skrevet i denne og andre artikler:

• Denne artikkelen handler stort sett om drivhuseffekten, en naturlig prosess for planeter med atmosfære og nærhet til en stjerne. Den vitenskapelige beskrivelsen av dette naturfenomenet er det så vidt jeg vet ukontroversielt.
• Artikkelen bygger nesten bare på internasjonalt anerkjente pensumlitteratur fra noen universiteter, klimapanelets siste hovedrapport, en populærvitenskapelig bok skrevet av en klimaforsker, samt to norske bøker.
• Jeg har et inntrykk av at de som er skeptiske til menneskeskapt global oppvarming alltid har noen vitenskapelig funderte argumenter de kommer med, mens alminnelige folk som mener dette er et reelt fenomen, sjeldent har kunnskap nok til å forklare drivhuseffekten eller har særlig mye oversikt over hva konsekvensene kan bli. Da blir det kun et verdispørsmål. Vårt bidrag her på WP er å forklare denne kunnskapen grunnleggende. Jeg er optimistisk og ubeskjeden nok til å mene at denne artikkelen er et bidrag til reflektert tenkning, – for begge disse partene.
• Selv om klimaforskerne er enige om årsakene til global oppvarming og at klimaendring skjer, er det, etter som jeg forstår, stor uenighet om konsekvensene, spesielt på lengre sikt. Vanskene ligger i svært komplekse systemer og nokså begrenset kunnskap for noen mekanismer. Spesielt er visse vippepunkter i sin natur meget vanskelig å modellere. Det internasjonale klimapanelet skal forsøke å sammenfatte all den forskningslitteraturen som finnes og anslå graden av vitenskapelig sikkerhet og konsensus.
• En kan nok si at enkelte mekanismer i jord-klimasystemet vil kunne gi konsekvenser av katastrofale dimensjoner, men både sannsynligheten og vitenskapens kunnskap er usikker, i alle fall om noen forhold. Denne artikkelen behandler dette i bare liten grad, men har lenker til andre artikler om slike temaer.
• Alt det som skrives av organisasjoner og media har jeg liten oversikt over. Kan godt hende at du har rett i at det står mye rart. Min oppfatning er at Aftenposten, forskning.no og flere andre seriøse media skriver meget godt om dette. Jeg har rett og slett vært så opptatt med lesning av mer vitenskapelige tekster for å bidra her på WP, at jeg ikke har hatt tid til å få oversikt over alt som sies der ute. Klimaskeptikernes nettsteder har jeg imidlertid lest, faktisk ganske grundig.
• Det blir gjerne ikke så rart at alt dette blir et stort verdispørsmål (og identitetspolitikk?): Hvor store risikoer og usikkerheter vil en godta, hvor stor tilpasningsevne mener en at menneskeheten har, hvor stor teknologioptimisme har en, hvor mye verdsettes naturen, hvor mye bryr en seg om fremtiden når livet leves her og nå, etc.?

Når det gjelder den første kommentaren Ezzex kom med, ser jeg at Frokor fra nynorsk-Wikipedia har gitt interessante kommentarer. Da fikk Ezzex svar både fra en legmann og en vitenskapsmann. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 20:33 (CEST)

Ok, greit nok. Men det jeg kanskje har reagerer mest på (i klimadebatten generellt) de siste årene er at mange av klimaforskerne og miljøvernerne ikke later til å ta i betraktning at jorden har gått i gjennom flere klimaendringer, både lokalt og globalt. I følge eveolusjonslæren så har dyrearter dødd ut og nye oppstått, blant annet som følge av klimaendringer. Egenskaper hos dyr som før var ideele viste å være drepende under nye livsvilkår. (F.eks. sabeltanntigeren og mamutten). Darwin var jo en av de tidligste som innså at det ikke bare var levende vesener som endret seg, men også livsvilkårene (klima). I følge det jeg sitter å leser fra et kompedium så utelukker Darwin et vedvarende, stabilt forhold mellom ulike livsformer og mellom disse og det fysiske miljø forøvrig. «Noe hamronisk økologisk balanse gis det ikke i naturen, annet for det overflatiske romantiske blikk».--Ezzex (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 21:06 (CEST)

For ordens skyld vil jeg opplyse om jeg ikke kommer til å delta i selve avstemningen om denne. Kun debatten.--Ezzex (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 18:32 (CEST)

Kommentarer fra en meteorolog

Som fagmann syns jeg denne artikkelen har et høyt faglig nivå. Har noen småkommentarer som kan tas med om du vil.

Stor takk til Frokor fra nynorsk Wikipedia for hyggelige ord og gode kommentarer, – ikke verst at du ville bruke fredag ettermiddag på dette og attpåtil skrive på bokmål! For ordens skyld kommenterer jeg alle innspillene dine, men ikke nødvendig at Frokor følger dette opp videre. --Frankemann (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 21:42 (CEST)

• Det kunne kanskje kommet tydligere frem at albedoen øker med solvinkelen. Dette gjelder det meste som solen reflekteres fra, men aller mest sjø og vann. Tenk lysstripen som blir reflektert på sjøen når solen står lavt på himmelen eller bølgene som glitrer. Når solen står i horisonten er albedoen nær 100%. Når sola står omkring 20 grader opp på himmelen er albedoen falt til rundt 10-20%, så effekten av vinkelen går raskt ned. Og den lave solvinkelen fører jo òg til at solstrålene må gjennom mer atmosfære og sprer seg ut over større areal enn ved høy solvinkel, så det har ikke så mye å si for selve drivhuseffekten.

Ja, dette er både interessant og vel vært noen ord. Har skrevet helt kort om albedo og solvinkel, men det med spredning gjennom atmosfæren tror jeg heller må komme i en annen artikkel, f.eks. atmosfære som jeg må ta tak i senere. --Frankemann (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 21:42 (CEST)

• Du kan kanskje nevne at energiforskjellen mellom polområdene og ekvator som driver de storstilte luft- og havstrømmene for å utlikne forskjellen også er det som i hovedsak setter i gang de storstilte værsystemene og dermed er medvirkende til hva slags klima forkjellige områder på jorden faktisk har.

Enig, dette er kjempeviktig. Har funnet plass til denne informasjonen et sted der den utfyller bedre det som allerede står. (Om mekanismer for varmeoverføring.) --Frankemann (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 21:42 (CEST)

• Det tekniske begrepet for langbølget utstråling fra jorden er terrestrisk stråling. Jeg skreiv en gang om det på nynorsk

Ja, jeg kjenner begrepet terrestrisk stråling. Begrepet er nevnt kort i artikkelen, og jeg har også planer om å skrive en egen artikkel om begrepet. --Frankemann (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 21:42 (CEST)

• En kuriositet om langbølget utstråling og skyer jeg alltid har syns er fascinerande, er at skyene bare trenger å være noen centimeter tykke for å stoppe all varmeutstråling frå bakken og sende denne tilbake, mens det er tynt nok til at det meste av den direkte solstrålingen slipper gjennom. Husker ikke det nøyaktige tallet men vi snakker kun om få centimeter, i størrelsesordene 3-5 cm. De aller varmeste sommardagene har jo gjerne et tynt skydekke.

Ja, enig, dette var fascinerende. Ser at artikkelen Sky kan trenge utvidelse hvor dette kan inngå. Sikkert også informasjon som kan legges inn i artikkelen Atmosfærisk tilbakestråling.

• Konveksjon: Du nevner det så vidt lenger nede i artikkelen, men kanskje det kunne stått noe der du skriver om konveksjon at dette primært er stigande luftbevegelser som oppstår fordi luftettheten er temperaturavhengig, der varm luft er letter enn kald luft, og at om luften i et område er bare så vidt er varmere enn luften rundt seg, vil denne stige. Det er f.eks. dette som skapar konvektive skyer som cumulus.

Enig i at begrepet trenger litt mer forklaring angående tetthet ved varmeutvidelse og oppdrift. Har tilføyd litt mer informasjon. --Frankemann (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 21:42 (CEST)

• Syklusene i klimasystemet som El Niño, QBO og NAO blir kalt fjernkoblinger (ofte nevnt som «teleconnections»). Det er noe jeg arbeider mye med i praksis til daglig i jobben min og kanskje burde skrevet en artikkel om selv. --Frokor (diskusjon) 29. jun. 2019 kl. 15:26 (CEST)

Det høres både interessant og abstrakt ut. Synes du skulle skrive om det, så skal jeg både være med på kandidatprosess og oversette den til bokmål! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 21:42 (CEST)

Kommentarer fra GAD

Jeg kommer seint og sakte. Får se hva jeg rekker. Hilsen GAD (diskusjon) 1. jul. 2019 kl. 21:53 (CEST)

Det er meget bra at du kommer med GAD, jeg lurer stadig på hvorfor ikke mange flere er med på kandidatprosessene. Er ikke det noe av det viktigste vi gjør her? Rett over har en klimaforsker bidratt med sine overordnede kommentarer. Det er selvsagt svært kjærkomment, men det er også stor hjelp i at folk som ikke kjenner temaet bidrar, da kontrolleres «begripbarheten»? --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 17:27 (CEST)

Ingressen:

• For å gjøre definisjonen allmenn bør det kanskje stå «planetoverflaten» i stedet for «jordoverflaten» i første setning.

Mitt svar er: ja, men mest nei. Det er nemlig slik at en planet kan ha atmosfære, men om den ikke består av de riktige gassene blir det ingen drivhuseffekt. Og pussig nok, så finnes det planeter med omvendt drivhuseffekt, altså at planeten blir kaldere med atmosfæren enn hva den ellers ville vært. Skal slike forhold forklares i ingressen blir det nok for mye vanskelige forhold som må nevnes. Imidlertid; legg merke til siste setning i første avsnitt av ingressen, den sier noe om at dette er et generelt fenomen. --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 17:27 (CEST)

I meteorologilitteraturen er det vanlig å bruke «jordoverflaten». --Frokor (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 20:57 (CEST)

• Er det riktig at drivhuseffekt kan oppstå på alle planeter med atmosfære, eller bør det stå «vil oppstå? (Jeg veit ikke.)

Ut fra det jeg har skrevet over, er det nok best at det står kan. --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 17:27 (CEST)

• Lystgass skal vel være N2O?

Ja, selvsagt! Bra at du så denne kjedelige feil. --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 17:27 (CEST)

• Forsøk på omskriving av begynnelsen på tredje avsnitt: «Mengden klimagasser, spesielt CO₂, har økt i tiden etter den industrielle revolusjon. Dette skyldes energiproduksjon basert på fossile energikilder og har ført til at den naturlige drivhuseffekten er blitt forsterket. Dette er igjen årsaken til en global oppvarming på 0,85 °C i perioden fra 1880 til 2012.» Det er mer lettlest, men mulig det er for sterk forenkling.

Tror det ble bedre nå! --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 17:27 (CEST)

• Begrepet «positiv tilbakekobling» er like vanskelig å skjønne for en lekperson som legenes «negative resultater» på prøver. Trur ordet «positiv» kan strykes. Kanskje kan også «forsterkningsmekanisme» være et bedre ord enn «tilbakekopling».

Ja, det er nettopp påpekningen av slike vanskelige begreper som gjør det så verdifullt at folk som ikke kjenner temaet bidrar! Imidlertid har jeg ikke lyst til å ta vekk ordet «positiv» da det er mye brukt i faglitteratur og ellers i artiklene her på WP. Jeg har endret med en ny setning satt i kursiv: Han oppdaget med sine beregninger at en viktig positiv tilbakekobling oppstår på grunn av økende konsentrasjon av vanndamp i atmosfæren. Dette som en respons på høyere temperatur, med det resultat at den opprinnelige forstyrrelsen av klimasystemet forsterkes på grunn av indre prosesser. Det er greit at ordet «forsterking» nevnes (som i min nye setning), men i kybernetikken er ikke en forsterkning det samme som en tilbakekobling. Derfor kan ikke ordet «positiv tilbakekobling» erstattes med «forsterking». Ble du klokere av denne forklaringen? Har du tid kan du lese på artikkelen Tilbakekoblingsmekanisme, spesielt første del forklarer dette. --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 17:27 (CEST)

Enig. Det vesentlige er at tilbakekoblingen er positiv og ikke negativ. --Frokor (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 20:57 (CEST)

Historie: (GAD (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 12:19 (CEST))

• Om Arrhenius' funn: Igjen er uttrykket «positiv tilbakekobling» vanskelig å forstå. Er det bedre å skrive det motsatt? «Hans beregninger viste at økende konsentrasjon av vanndamp i atmosfæren fører til høyere temperaturer, noe som igjen tillater mer vanndamp (positiv tilbakekobling).» Eller er det for lettvint?

Ser nå at min siste kommentar over ikke dreide seg om ingressen, men det du påpeker her. Har imidlertid endret teksten begge steder. Ta en titt på begge disse endringene før vi eventuelt forsøker på flere korrigeringer. Det du har skrevet over virker fornuftig. --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 18:20 (CEST)

• «beroende på» er et gammelmodig og uklart uttrykk. Betyr det her at han mente skiftningene skyldtes økt CO2?

Er «beroende på» så gamledags da? Vel, om du sier det så regner jeg med at våre yngre lesere får enda større problemer. Skriver om. --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 18:20 (CEST)

• Veldig pirk: Strengt tatt kan vel ikke et karbonlager opptas. Heller «økte og minket»?

Neida, jeg er ikke av typen som blir sur av slike kommentarer, helt relevant at vi retter på alt så godt vi kan! I slike tilfeller som dette må du gjerne selv gå rett inn i teksten og korrigere. Om du tviler på endringen så skriv noe slikt som «endring som hovedbidragsyter bør kontrollere». Har endret teksten. --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 18:20 (CEST)

Atmosfæriske konsentrasjoner av karbondioksid (CO₂) målt på Mauna Loa Observatory fra 1958 til 2018.

• Økte CO2 «jevnt» hvert eneste år?

Se kurven til høyre. Nokså jevnt dette? --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 18:20 (CEST)

• Det er nok tvilsomt om «folk flest» blei «stadig mer interessert i naturvern». Kanskje heller «økte interessen for»?

Ja, det er nok å overdrive en smule. Jeg skriver om. --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 18:20 (CEST)

• Jeg ville kanskje ikke legge så mye vekt på at «massemedia» blei forvirra. Denne forvirringa var ganske allmenn, og den er det til dels fortsatt.

Vel, men det var kilden som skrev det slik. Altså at innfor dette nokså nyetablerte forskningsfeltet kom det så motstridende meldinger. Når kilden beskriver det slik er det nok fordi massemedia i praksis var de eneste som formidlet fra forskningen. Tipper at dette den gangen var en forskning for de helt spesielt interesserte og som bare sjeldent ble omtalt. --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 18:20 (CEST)

• Nest siste setning kanskje heller: «En endring av den ene størrelsen, førte til endring av den andre, noe som igjen virket tilbake på den første og så videre.»

Ok enig, har endret. --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 18:20 (CEST)

• Ellers veit jeg at noen fagfolk er litt opphengt i at ordet «temperatur» ikke bør brukes i flertall. Jeg trur i alle fall de vil hevde at det ikke finnes noe slikt som «globale gjennomsnittstemperaturer».

Humm, stort sprik mellom dagligtale og hva som er konseptuelt korrekt i så fall. Har endret. Tusen takk så langt for dine kommentarer. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 18:20 (CEST)

Atmosfæren / Jordoverflaten: GAD (diskusjon) 7. jul. 2019 kl. 23:44 (CEST)

• «Generelt er dette fenomenet kjent som albedo.» Dette kan her virke som albedo bare er refleks fra skyer.
• «noen områder har lys overflate, som over Saharaørkenen». Menes det at ørkenen er lys, bør «over» strykes. Menes det at det er mye skyer, kan det stå.
• «Om solstrålene faller i rett vinkel inn på havoverflaten, vil nesten ikke noe lys reflekteres.» Like etter: «Jordens albedo er størst i polarområdene, (...) samtidig som vinkelen for solinnstrålingen er stor ...» Henger dette sammen?
• «Et spesielt unntak er Saharaørkenen, som har et netto energitap hele året.» Bør forklares kort.
• «Størst er total energitransport rundt 30. breddegrad.» Bør presiseres at (om) dette er både nord og sør.
• «rundt 5 PW». Trengs det kvalifisering av areal og/eller tid?

Kjersti L.-kommentarer

• Bare én kommentar foreløpig. «På grunn av» forekommer 37 ganger i artikkelen. Dette er nok helt greit og naturlig i en artikkel der det ene skjer på grunn av det andre, for å si det banalt, men to ganger i én setning ble litt mye: «På grunn av økning av klimagasser, spesielt CO2 på grunn av energiproduksjon basert på fossile energikilder, …»

Uff, dumt med så mye gjenbruk av et utrykk, om det er aldri så hendig! Har redusert til 21 nå. Blir veldig glad om du tar deg tid til å lese mer over. En tanke: De fleste starter lesningen fra starten og går kanskje litt lei, slik at den siste delen av artikkelen er minst korrekturlest. Hva om du gjør det omvendt å starter fra f.eks. kapittelet Klimaendringer og menneskelig påvirkning av drivhuseffekten? Etterpå kan du jo leses fra starten. Ulempen er jo selvsagt at sjansene for å forstå sammenhengene reduseres...? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 18:46 (CEST)

Bruken av «på grunn av» plaget meg overhodet ikke. Jeg søkte bare på uttrykket for å finne igjen setningen jeg hadde sett, der det sto to ganger. Du har mange andre gode gjennomlesere nå. Ikke sikkert jeg tar jobben. Dette er nok strålende uten mitt «falkeblikk»! Kjersti L. (diskusjon) 2. jul. 2019 kl. 21:07 (CEST)

Beklager rød lenke for herr Pouillet! Jeg skal fluksens opprette artikkelen. Kjersti L. (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 14:04 (CEST)

Der ble han blå, men bitteliten, dvs jeg opprettet bare en stubb, og håper noen andre med fysikk-kunnskaper og -interesse utvider ham litt! Kjersti L. (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 14:23 (CEST)

Denne setningen hadde både feil bruk av både – og (her sto det «både, men også») og den har et innhold som bare halvveis sier noe for en legkvinne: «Også militæret i USA fattet interesse for temaet, både for å få kunnskap som kunne være nyttig i fremtidig krigføring, og av hensyn til prestisje». Jeg forandret "men også" til "og" uten at det hjalp nevneverdig. Fikk de prestisje blant militære; stater; forskere? Kjersti L. (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 14:34 (CEST)

Under den kalle krigen var det vel stor prestisje for alle landevinninger som vesten stod bak for å overgå østen, og omvendt på den østlige arena. Samtidig konkurranse mellom alle industrialiserte land. Militærvesenene tok vel i aller høyeste grad del i konkurransen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 19:16 (CEST)

• Temperaturer eller temperatur? Mener å ha lest her at temperaturER ikke skulle brukes? Uansett er det ikke samsvar mellom flertallsform på adjektiv og entallsform på substantiv: «I slutten av 1970-årene var det klart at globale gjennomsnittstemperatur … » Kjersti L. (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 14:38 (CEST)

Nå er bare ordet «temperatur» brukt gjennom helle artikkelen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 19:16 (CEST)

• Her kommer noen få pirk, notert på et ark for et par kvelder siden. Kanskje er de ikke lenger aktuelle. Jeg skal prøve å få lest gjennom resten i løpet av søndagen.
• «Alle legemer stråler ut elektromagnetisk stråling» (mulig å få til litt bedre norsk?)
• Disse to setningene står nokså nær hverandre. Ettersom begge deler måles i Watt per kvadratmeter, er de kanskje samme sak, hva vet jeg.: «Irradians forteller om strålingens effekt per flateenhet, og måles i W/m2» & «E er maksimal strålingsenergi per sekund per m2 av legemets overflate, og måles i W/m2».
• sort/svart. Begge deler er brukt i artikkelteksten, ikke bare der "sort" er del av et innarbeidet begrep. Eks.: «Et ideelt sort legeme absorberer all innkommende stråling, innenfor alle bølgelengder, men trenger ikke å se svart ut for det menneskelige øyet».
• «Det er i tillegg slik at et objekt kan absorbere og emittere stråling bare med visse bølgelengder». Bedre norsk om "bare" flyttes til etter "objekt", eller gir det annen betydning? Kjersti L. (diskusjon) 7. jul. 2019 kl. 11:57 (CEST)
• «Lavest albedo finnes over havet i tropiske regioner, der det er lite skyer. Havet har dessuten liten albedo, så om det ikke er isdekke eller skyer over havet, er dets albedo bare 8–10 %». Litt uklart?
• «Særlig i en klar vinternatt blir en oppmerksom på dette fenomenet». På hvilken måte? Det som står i neste setning, at det blir kaldt?
• «og over troppene når det er høye skyer». Her er jeg 99 % sikker på at det skal være tropene, men det er best Frankemann retter, som vet! Kjersti L. (diskusjon) 7. jul. 2019 kl. 17:11 (CEST)

Svar fra Frankemann: Tusen takk Kjersti L., jeg liker pirk så det går menget bra. Her følger svar i kronologisk rekkefølge:

• Ja enig, har endret denne setningen. Det pussige var at andre har sette på avsnitt og endret setningen rett etter, uten å reagere på denne opplagt dårlig formulerte setningen.
• Du ser jaggu sammenhenger i teksten som få andre. Og ja, det er samme sak, med den lille modifikasjonen at E i formelen er maksimalt utstrålt effekt per flate. Tror det må få stå slik.
• Ja, dumt å veksle mellom disse formene. Har bare benyttet «sort» nå, hele 17 ganger faktisk.
• Enig, uheldig plassering av ordet «bare» i denne setningen.
• Har skrevet om på setningen om albedo. Tror den er bedre formulert nå.
• Endret forklaringen om kalde vinternetter ved å konstruere en setning av de opprinnelige to.
• Ja, selvsagt tropene med kun en p!

Takker for korrigeringer, vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. jul. 2019 kl. 19:29 (CEST)

Herlighet. Dette er heftig stoff. Ikke akkurat konversasjonsleksikonfremstilling, men slik er det når vi blir lidenskapelig opptatt av selv å forstå – og formidle. Jeg må ha pause! Artikkelen er nå gjennomgått av eksperter av mange slag, så jeg antar det ikke er så mange gjentagelser, som jeg av og til får følelsen av, uten å kunne sette fingeren på dem. Ettersom du svarer i "kronologisk rekkefølge", bruker jeg tall denne gang.

1. Solarkonstant er rød, men det vet du vel. Jeg så en rød lenke til, men husker ikke hva det var
2. Formedelst min ringe drivhuseffektforstand, vet jeg ikke om det er meningen at det skal hete absorpsjonsbAnd og bølgebÅnd.
3. Dette er nok helt OK, men akkurat i denne setningen syntes jeg «jordoverflaten» ville se mer saklig ut enn «bakken»: «blir en stor del av den synlige delen av sollyset sluppet ned til bakken»
4. søk/erstatt bølgeDe/bølgeTe. Jeg ville ikke endre det ene eller andre, men ut fra det konservative språket i artikkelen, antar jeg det er bølgeDe som er tenkt?
5. «Det er generelt tre mekanismer for transport av varmeenergi.» Er det tre mekanismer som har innvirkning på transporten, eller er det tre ulike måter å transportere energien på. (Ja, jeg har sett at det er lange forklaringer nedenfor, men det er greit med en sylklar setning først, likevel)
6. «Mottaket varierer sterkt med lengdegradene, slik at ekvator får tilført 2,5 gang så mye årlig energi som polene.» Ekvator og polene? Virker mer som det er snakk om breddegrader?
7. Bildetekst: «bildetekst: Det inngår også måleusikkerhet i med nøyaktige fremstillinger». Skal det være mer istedenfor med? Kjersti L. (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 12:30 (CEST)
8. Ordet strålingspådrag/strålingspådraget er brukt et par ganger. Det samme som pådriv? Det er et ord verken jeg eller ordbøkene (ordnett og naob) kjenner, så jeg er ikke i stand til å vurdere
9. Det er fortsatt en del setninger som ikke er helt glitrende, men jeg tør ikke endre, ettersom jeg kjenner stoffet så dårlig. Denne kan kanskje forbedres noe: «Det skal derfor mye mer varmeenergi til for å øke temperaturen i havet med bare én grad enn det samme for atmosfæren.»
10. eller denne: «Tidsskalaen den virker på er årtier til århundrer»
11. «Fenomenet går ut på at usammenhengende, irreversible og ekstreme hendelser er forbundet med global oppvarming». Hva slags hendelser? Ja, jeg ser forklaringer nedenfor, men det så litt merkelig ut.
12. «Klimaendringer har oppstått hyppig i jordens historie.» Hyppig er ikke helt presist. Igjen: Det kommer forklaringer etterhvert, men setningen er litt upresis, i mine øyne.
13. «Enda en type naturlige klimaendringer er de interne klimapådrivene. Disse skjer ». Kan et pådriv skje?
14. Det er kommet til flere røde, stakkars hovedforfatter!
15. Når det gjelder illustrasjonene/figurene: I våre wikipedia-dager, med stadig nye og lengre infobokser, kan illustrasjoner fort forskyves, likeså hvis man leser på smarttelefon eller nettbrett. Jeg foreslår, selv om det betyr mer arbeid, at figurene nummereres både i artikkeltekst og under bildet, så er det ikke så farlig hvor de havner.
16. Både «tilsammen» og «til sammen» var brukt. Til min overraskelse er "tilsammen" oppgitt som en "variant" av til sammen, så jeg endret de få "til sammen"-forekomstene til ett ord.
17. DA er jeg klar for å stemme. Som jeg nevnte da du ba meg lese gjennom, har jeg ikke noe å bidra med faglig, men pirk blir det, vettu. Dette er kanskje ikke en artikkel egnet for skoleungdom, så det hadde gjort seg med en litt mer omfattende ingress, men det får vel være grenser for krav! Takk for kjempeinnsats med utvikling av en skremmende og omfattende artikkel, Frankemann og andre! Kjersti L. (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 18:06 (CEST)

Svar til Kjersti L. grundige gjennomgang følger:

1. Ser ut til at det er Solarkonstanten og to til som er røde, men tror det er noen andre enn meg som har laget lenker her. Har endret den ene, slik at det nå er tre røde lenker.
2. Spørsmålet her blir om en skal skrive bånd eller band. Ser ut til at bånd er mest brukt i denne sammenhengen, men det viktigste er vel å være konsekvent. Har endret til «bånd» alle steder.
3. Ja, jordoverflaten er bedre ord her.
4. Enig, bølgeDe er riktig form! Har endret.
5. Har nå skrevet: «Det er generelt tre mekanismer for hvordan transport av varmeenergi kan skje».
6. Ja, det er snakk om breddegrader. Veldig bra du så denne feilen, ellers blir jo dette veldig vanskelig forståelig.
7. Vedrørende måleusikkerhet: Formuleringen var klønete, har skrevet om slik at leseren skjønner at dette også inngår, men ikke er tatt med i diagrammet.
8. Det skal være «strålingspådriv». Mulig uvant ord, men offisielt definert: Strålingspådriv.
9. Ja, det er nok noen uheldige setninger, og det til tross til hvor mange som har lest på dette. Selv vil jeg mene at jeg leste nøye over både to og tre ganger, etterfulgt av at min bror har lest rundt halve artikkelen før nomineringen. Men nå utrydder du i alle fall en del av dem.
10. «Tidsskalaen den virker på er årtier til århundrer» blir bedre med en preposisjon «Tidsskalaen den virker på er fra årtier til århundrer»
11. Endret fra «hendelse» til «endringer». Ut fra konteksten er nok «endringer» et ord som gjør at leseren øyeblikkelig skjønner hva som menes.
12. Nei, «flere ganger» er nok bedre enn «hyppig». Selv om det nok har skjedd et stort antall ganger.
13. Endret fra «Enda en type naturlige klimaendringer er de interne klimapådrivene. Disse skjer...» til «Enda en type naturlige klimaendringer er de interne klimapådrivene. Disse inntreffer...» Det høres vel bedre ut?
14. Ja, tror også at noen har lagt til røde lenker. Men du vet, da har jeg mer å så frem til...
15. Når det gjelder illustrasjonene/figurene så mener jeg at det er såpass få, at det ikke bør være noe problem å følge med.
16. Ja, bra at du endret alle til «tilsammen».
17. Jeg er leksehjelp en gang i uken, dermed vet jeg at de små trollenes øyne fort dras mot figurer. I ingressen er det en stor figur og teksten til denne forklarer egentlig alt. En trenger faktisk bare å studere denne illustrasjonen for å forstå alt!! Veldig fin figur også, den er det Finn Bjørklid som skal ha æren for.

Vel, takk så mye Kjersti L. for god kontroll! Tros alt er dette et av vår tids største problemer, så bra at vi kan bidra til kunnskapsformidling. Noen andre utfordringer er gjennomgått i denne artikkelen: Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services, som jeg også skal følge opp. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 22:37 (CEST)

Mewasuls kommentarer

• «Klimagass» og «drivhusgass» blir presentert som synonyme, men begge begrepene brukes i hele artikkelen. Det kan være forvirrende for en leser som ikke fikk med seg definisjonen - så ville valgt én av de og brukt bare den (med unntak av der ordet defineres/presenteres første gang).
• Litt mindre bastant, for dette er vanligere ord, ville jeg også valgt å enten bruke «forskere» eller «vitenskapsfolk».
• « En amerikansk klimaforsker og ekspert på datasimuleringer, James Hansen (1941–), [...]» – jeg finner ikke i kilden at Hansen var ekspert på datasimuleringer, og ikke så mye ellers heller. Det er ikke så uvanlig å være ekspert på noe annet (f.eks. klima) og bruke datasimuleringer, men det gjør deg ikke nødvendigvis til en ekspert på datasimuleringer i seg selv. Mewasul (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 22:13 (CEST)
• «Snø absorberer og emitterer nesten all langbølget stråling, og den kan dermed betraktes som et sort legeme for denne typen stråling.» – jeg forstår ikke helt sammenhengen her. Jeg tror den langbølgede strålingen som blir absorbert kommer fra sola i dette området. Men den som blir emittert, hvordan kan dette være «nesten all» – som en del av hva? Mewasul (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 22:42 (CEST)
• «Størst energitap har jorden ved polene om vinteren når det er polarnatt.» –er dette kun et regionalt fenomen (i og med at den ene polen nødvendigvis har sommer når den andre har vinter), eller har det noe å si globalt også? Mewasul (diskusjon) 4. jul. 2019 kl. 22:49 (CEST)

Svar fra Frankemann

• Ja, klar uheldig å veksle mellom to fremmedord, bruker kun klimagass.
• Vel, synes at begge ordene «forskere» eller «vitenskapsfolk» må kunne brukes, en vis nyanse er det dog.
• Fordømt kjedelig om jeg har lest dette i en av bøkene uten å husket på å legge inn referansen. I den engelske WP artiklen kan en få inntrykk av at han drev med datamodeller, men som du sier, gjør det han til en dataekspert? En annen ting er at disse folkene sikkert arbeidet i store grupper med mange forskjellige eksperter. Fjerner denne påstanden om ekspertise på datasimuleringer.
• Jo, men tenk på den atmosfæriske tilbakestrålingen som er langbølget, den vil bli absorbert av snø. Dermed er polene som sorte legemer for denne typen stråling. Hensikten her var å fortelle noe om naturen til legemer og forskjellig type stråling, altså kortbølget og langbølget.

  Absorbere er greit, det jeg ikke skjønte var «Snø [...] emitterer nesten all langbølget stråling»? Mewasul (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 08:14 (CEST)

• Tipper det er som dette: Aller størst energitap skjer på den polen som har polarnatt. Nest størst tap skjer på polen med sommer. Globalt vil dette bety at det skjer en enorm energitransport fra ekvator mot polene. Dette er jordens kjølesystem rett og slett.

  Hva med høst/vår? Er det større energitap på sommer/vinter eller blir dette jevnt uansett? Kan det skrives om til f.eks. «Størst energitap har jorden når det er polarnatt på en av polene, det vil si sommer- og vintertid»? Eller er noe sånt som «Størst energitap har jorden på polene, der dette er sterkest i perioden hver av de har polarnatt.» bedre kanskje? Mewasul (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 08:14 (CEST)

Vel, boken går ikke inn på disse detaljene, så jeg har ikke så lyst å utbrodere for mye heller. Men det er nok ikke så viktig med årstidsvariasjonene: Både Nord- og Sørpolen er kontinenter som er hvite og reflekterende (med en hvis variasjon for nysnø eller gammel snø, og det nye fenomenet at havisen smelter i stadig større omfang om sommeren slik at det mørke havet absorberer lys), solen kommer inn med lav vinkel (som øker refleksjonen) og det er mye skyer. --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 15:09 (CEST)

Takker for kommentarer. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. jul. 2019 kl. 21:02 (CEST)

Et par til (jeg vet ikke om jeg rekker hele artikkelen):

• «Denne energimengden er 2,5∙10⁶ J/km for vann ved fordampning ved 0 °C.» – kvantifiseringen av energimengden fører på en måte ikke noe til artikkelen, så langt jeg kan se. Tallet settes ikke i sammenheng med andre tall, og brukes ikke i utregninger eller avledninger videre. Foreslår å ta setningen ut. Mewasul (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 08:14 (CEST)
• « Energi kan ikke forsvinne, og energien fra solstrålingen som jorden mottar, må slippe ut fra jorden om den ikke skal bli stadig varmere. Og omvendt, om jorden sender ut mer strålingsenergi enn den mottar, vil den kjøles ned.» - strengt talt er det vel energi og ikke varme som må bevares. At det forblir temperatur kommer vel av at energien ikke går over til noen annnen form. Men jeg kommer ikke på en fin overgang akkurat nå .. Mewasul (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 08:14 (CEST)
• Kan tallene som presenteres i avsnittene like under dette tidsfestes? Noe av det viktige her er jo at dette er i endring og dermed er tidspunktet disse tallene gjelder for viktig. Og (men det kan jo være vanskelig å finne) finnes det flere tall; kan man si noe om hvilke faktorer som endres her? Mewasul (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 08:14 (CEST)

Har tatt hensyn til dine kommentarer. Når det gjelder siste kulepunkt, så har jeg satt inn opplysning om årstall for figuren, den har samme tall som de i brødteksten. Slik som jeg har forstått dette så endres ikke disse gjennomsnittstallene så mye, i alle fall er det ikke snakk om annet enn desimaler over noen år. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 08:40 (CEST)

NASAs plansje over jordens energibalanse kun med watt-verdier.

Det med energi vs temperatur synes jeg fortsatt at kan formuleres annerledes.

Mulig problemet her er begrepene energi, varmere og temperatur? Her er ordet «varmere» brukt i betydning høyere temperatur, som vel er mer korrekt, i alle fall slik jeg husker fysikkundervisningen på gymnaset. Men i litteraturen brukes ofte det mer daglige uttrykket «varmere», når ordet kanskje egentlig burde forbeholdes en energitransport i form av varme. Synes du at vi heller skal gå for en formulering som dette: «Energi kan ikke forsvinne, og energien fra solstrålingen som jorden mottar, må slippe ut fra jorden om den ikke skal få stadig høyere temperatur»? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 15:09 (CEST)

Ja, virker fint. Det omfatter det samme, er enkelt nok, men formuleringen er ikke upresis. Mewasul (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 14:13 (CEST)

Videre om de avsnittene som omhandler tallene - og særlig med tanke på Om energibalansen var lik null, som i diagrammet i dette avsnittet, der 100 % av energien tilført jorden forlater den, ville klimasystemet vært i balanse. - det er noe som ikke rimer helt her. Er tallene presentert en modell på en energibalanse som ville gitt netto balanse, men som ikke er reelle tall? For det er vel ikke slik at vi hadde balanse i 2009? Mewasul (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 11:59 (CEST)

Ta en titt på NASAs budsjett for energibalansen til høyre, der er det oppgitt en ubalanse på 0,6 W/m² midlet over 10 år. Jeg tror det pedagogiske problemet med diagrammet som er brukt i artikkelen egentlig dreier seg om desimaler. Nå tar jeg frem klimapanelets femte hovedrapport, og der snakes det også om måleusikkerheter. Altså enda en kompliserende faktor ved fremstillingene. Jeg husker ikke tilbake hvordan jeg vurderte hvordan dette skulle formidles. Tipper at jeg så for meg å enten forklare at tallene i diagrammet trenger en desimal for å vise ubalansen eller si at diagrammet viser ideelle forhold (før 1750 mens karbondioksidnivået var lavere enn nå).

Det jeg har lest, men ikke gjengitt i artikkelen, er at om en måler alle disse tallene kontinuerlig, så vil de variere litt opp og ned. Litteraturen forklarer dette, men det er komplisert å følge med på årsakene. Det viktigste er i alle fall at den opptatt effekten er liten og alle tallene i budsjettet må midles over lang tid (flere år). En annen konsekvens av dette er at over en kort tid kan energibalansen være helt i likevekt (som i figuren benyttet i artikkelen). Dermed stemmer diagrammet med virkeligheten en kort tid (øyeblikksbilde), selv om trenden over ti år er en litt annen. Har tenkt å forbedre artikkelen om Jordens strålingsbalanse, så da kan disse tingene forklares mer inngående der. --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 15:09 (CEST)

At målingene, og modelleringene, varierer noe er som forventet. Imidlertid vil jeg si det er veldig viktig å fremheve det at energibalansen for tiden ikke er i null, det er jo det som skaper klimaendringer. Jeg prøver å lese (bare i Wikipedia-artikkelen, har ikke åpnet kildene), men finner ikke helt ut av hva forutsetningene for tallene som gis er. Her vil jeg anta at situasjonen er én av følgende: Hvis man antar at balansen er i null, vil dette være den interne fordelingen, eller hvis man normaliserer i forhold til den nåværende balansen, vil dette være den interne fordelingen. Uansett bør det presiseres hvilket som er tilfelle samt at dette er tall som totalt bidrar til høyere nivå. Og kanskje en setning om at dette varierer over tid, samt at målingene har en viss usikkerhet, så dette er til dels antagelser? Mewasul (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 13:09 (CEST)

Har satt inn denne informasjonen i figurteksten. Mener at det er greit at tekster til illustrasjoner sier noe mer enn selve brødteksten. En del av informasjonen står også i siste avsnitt i underkapittelet. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 19:21 (CEST)

Det er fortsatt uklart hvordan energibalansen med tall 2009 er utledet? Som foreslått over kan det f.eks. være antatt nullbalanse, eller normalisert? På et eller annet nivå er noe forenklet her, slik at man kan utlede de forholdsmessige tallene - og denne forenklingen må nevnes, hvis ikke fremstår tallene som å modellere en virkelighet med netto null energibalanse, hvilket ikke er (eller bør være) tilfelle. Mewasul (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 20:39 (CEST)

Jeg mener at desimaler og små tall er problemet her: 340 W/m² er 100 % eller 100 poeng i diagrammet. Netto ubalanse er 0,6 W/m², hvilket er et veldig lite tall, i prosent er forskjellen (0,6/340)x100 % = 0,176 %. Energibudsjettet er med andre ord i balanse om en ikke tar med desimaler i tallene for energistrømmene. Hva med å omskrive figurteksten slik at det eksplisitt fortelles at 0,18 % mer energi tas opp av jordkloden? Leseren vil forstå sammenhengen mellom antall desimaler i diagrammet og dette lille avviket. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 22:21 (CEST)

Ja det kan jeg være med på, det virker korrekt. :) Mewasul (diskusjon) 10. jul. 2019 kl. 00:15 (CEST)

Bra at vi endelig ble helt enige! Har endret med denne tilleggsinformasjonen. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. jul. 2019 kl. 18:10 (CEST)

• Kan «Skal klimaet virkelig endres, må slike endringer vare over flere år.» presiseres? Er det noen konvensjoner på hvor mange år man bør se det over? Mewasul (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 12:02 (CEST)

Setter inn ti år som ser ut til å være vanlig for denne fremstillingen. Se endringene jeg har gjort, blir dette klarer nå? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 15:09 (CEST)

Det var en fin presisering, men tror vi tenkte på forskjellige steder her? :) Legger inn 10 år på det relevante stedet også; men kanskje det trenger en kilde til på det relevante stedet hvis vi skal hevde dette? Mewasul (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 13:09 (CEST)

Ja, klart at denne informasjonen trenger kilde; det er fotnote 43! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 19:21 (CEST)

• «Om havets overflatetemperatur i et hypotetisk tilfelle skulle bli over 60 °C, vil denne tilbakekoblingsparameteren gå mot uendelig.» - matematisk problematisk utsagn. Enten vil vel temperaturen gå mot noe, og dermed også kanskje det resulterende parameteret, eller så er temperaturen satt, og parameteret også. Har du ligningen kanskje så kan jeg se hva som egentlig gjelder? Og regnes modellen som gyldig innen et angitt intervall eller generelt? Mewasul (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 14:29 (CEST)

Dessverre, ingen ligning for dette, bare denne lærebokteksten: «Due to the nonlinearity of the Clausius–Clapeyron equation (3.92) the strength of the water vapor feedback increases with temperature. If the radiative forcing ever became strong enough to raise the tropical sea-surface temperature from its present value of ≈ 28 °C to above 60 °C, the feedback factor would approach unity, setting the stage for a runaway greenhouse. Such a catastrophe, which may have occurred on Venus, would ultimately lead to the evaporation of the entire world’s oceans, creating a massive atmosphere consisting mostly of steam, with surface temperatures in excess of 1000 K!» Mulig at andre artikler har en mer inngående forklaring, men dette er nok kompliserte greier. Men kan du ut fra sitatet se en grei omformulering? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jul. 2019 kl. 15:17 (CEST)

Upresist i kilden også, men «unity» er ikke samme som uendelig (infinity). Er the Clausius–Clapeyron equation (3.92) gitt generelt eller ved spesifikke parametere? Mewasul (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 13:09 (CEST)

Ser ut til at denne ligningen er oppgitt med spesifikke parametre, om du tar en titt i artikkelen det er lenket til. Dette har jeg ikke satt meg inn i, men det viktige her er jo uansett setningen «Det betyr at tilbakekoblingen for vanndamp i atmosfæren blir kraftigere med økt temperatur». Dette betyr en positiv tilbakekobling som ikke er lineær. Selve fysikken og formelen bak er kompliserte greier. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 19:21 (CEST)

Jooo men man kan ikke være unøyaktig fordi det er komplisert. Men kanskje setningen ikke er nødvendig i hele tatt? Det er en litt spesifikk teori, og de færreste scenarioer i dag jobber med en temperaturøkning av vannet opp til 60 grader - det er en stund til uansett hvor pessimistisk man er. Mewasul (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 20:30 (CEST)

Da tror jeg det er like greit å ta vekk denne setningen. Dette poenget kan heller komme i avsnittet Løpsk drivhuseffekt i artikkelen Vippepunkt (klima). Så kan jeg vurdere fremstillingen og du være med på diskusjonen, f.eks. til høsten. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 22:21 (CEST)

• «med vegetasjonsvekst i Sahara som et positivt vippepunkt» – hva regnes som et positivt, og hva regnes som et negativt vippepunkt? Mewasul (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 14:13 (CEST)

Positivt vippepunkt økt den opprinnelige temperaturøkningen, og negative har motsatt virkning. Har gått tilbake til kilden, og tenker at dette er informasjon jeg må undersøke nærmere når artikkelen Vippepunkt (klima) skal nomineres. Fjerner hele setningen i artikkelen her, da dette litt langt ute på siden. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 19:21 (CEST)

Ja det var litt digresjon, enig (men interessant) :) Mewasul (diskusjon) 9. jul. 2019 kl. 20:30 (CEST)

Utmerket?

Jeg synes man skal være tilbakeholdne med å utnevne klima-relaterte artikler til utmerket. Klimasaken er blitt så politisert - og det kommer stadig ny informasjon med forskning. Noen av den synes å stå i et motsetningsforhold til den eksisterende viten. Jeg har på følelsen av at her skal man forsøke å forstå alt om jorden, inkludert de vesener som lever der og dens atomosfære.--Ezzex (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 16:05 (CEST)

Vel, gitt sakens aktualitet vil jeg nå si det er veldig bra at vi på no-wiki, til stor del ved Bruker:Frankemanns innsats, dekker dette grundig. Mewasul (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 16:19 (CEST)

Vi har kriterier for utmerket artikkel, om de tilfredsstilles, så kan artikkelen merkes som utmerket. Ulf Larsen (diskusjon) 8. jul. 2019 kl. 20:50 (CEST)

Bedømmelse fra fagperson

Som fysiker, men ellers legmann om temaet, har jeg gitt min stemme for anbefalt artikkel. Hvis en atmosfæreforsker forsvarer å gi artikkelen utmerket-status, skifter jeg gjerne status. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Event (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei Even Thorbergsen, vel faktisk er denne artikkelen vurdert av en fagperson, se Kommentarer fra en meteorolog, lenger opp. Det meste som står i artikkelen er hentet fra grunnleggende bøker for studenter innenfor geofysikk. For en som har studert metrologi er nok denne artikkelen mer som en oppsummering av aller første semester. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. jul. 2019 kl. 18:02 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. Løken (diskusjon) 16. jul. 2019 kl. 18:46 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Nikolai Astrup

En greit dekkende presentasjon av en interessant kunstner. Hovedbidragsyter er Erik den yngre (diskusjon · bidrag). M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2019 kl. 19:26 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 30. mai 2019 kl. 19:26 (CEST)
2. For --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mai 2019 kl. 22:43 (CEST)
3. For Interessant artikkel! Frankemann (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 22:35 (CEST)
4. For Ranværing 8. jun. 2019 kl. 17:00 (CEST)
5. For Kjersti L. (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 19:50 (CEST)
6. For Haakon K (diskusjon) 24. jun. 2019 kl. 06:40 (CEST)

# Kommentar Har kommentarer Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 09:15 (CEST)

Imot Det er for mange uklare setninger og setninger som er feil,mangler ord. Det er skrivefeil, typo feil osv... Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 09:31 (CEST)

Kommentarer

Titlene på maleriene er ikke helt konsekvente med hensyn til skrivemåte. De fleste er i anførselstegn, men det finnes også noen i kursiv. Jeg vet ikke hva som er korrekt. På siste bilde står det «fortegnet»; hva betyr det? Meget bra alt sammen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 30. mai 2019 kl. 22:43 (CEST)

@Trygve W Nodeland: Takk Trygve. Stilmanualen sier anførsel, har endret de jeg fant. «Fortegnet» betyr vridd (vinkler og perspektiver er ikke helt riktige), her pga vidvinkel/panorama - vet ikke om noe bedre ord. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jun. 2019 kl. 15:28 (CEST)

Jeg kjenner jo ordet fortegnet, men er mest vant med at det brukes i en tilsynelatende overført betydning, som for eksempel at «han gir et fortegnet bilde av historien». Jeg vil nesten tro at det kommer av tysk: «verzeichnen», som både betyr å «fremstille galt» og å «skrive opp» eller «registrere». I en konkret sammenheng på norsk ville jeg sagt at bildets perspektiv er forvridd eller fordreid i fotografiet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 15:47 (CEST)

Fikset --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jun. 2019 kl. 13:27 (CEST)

Jeg skjønner ikke helt setningen Etter noen år med studiereiser i Europa 1902 flyttet Astrup hjem til Jølster for godt og bodde de første årene på prestegården rettet til Etter noen år med studiereiser i Europa flyttet Astrup hjem til Jølster for godt i 1902 og bodde de første årene på prestegården.. Studiereisene ble jo foretatt i det meste etter 1902? Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 08:55 (CEST)

Gården Sunde er vel en matrikkelgård G.nr 35, og i 1900 var det 3 bruk på gården. Engel bodde på bruk nr. 4 Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 09:14 (CEST)

Hva menes med setningen Astrup regnes blant de viktigste billedkunstnerne i norsk kunsthistorie? Er det heller ... Astrup regnes i norsk kunsthistorie blant de viktigste billedkunstnerne? Referansen sier vel at han regnes som de største på 1900 tallet? Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 10:22 (CEST)

Det er alt for mange ting som ikke har lenker. Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 10:38 (CEST)

Jeg har store innvendinger mot at denne artikkelen i det hele tatt har blitt kandidat. Jeg har ikke anledning til å ta tak i dette akkurat nå, men må få be om å komme tilbake i løpet av kveld / søndag. Det som er gjort her er slett arbeide. Det er brukt feil titler på malerier, viktige personer er knapt nok nevnt sett i forhold til andre til dels urelevante personer. Omtalen om påvirkning fra u-kioe er usammenhengende. Det er f.eks ikke nevnt samtidige kunstnere som arbeidet med samme teknikken. Malerier som er omtalt i hele avsnitt er ikke illustrert, mens andre ikke så viktige er lagt til. Avsnittene er inkonsekvente. Det er alt for liten flyt i setningene. Absolutt ikke en kandidatartikkel etter min mening. Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 11:23 (CEST)

Du er velkommen til å flikke på språk og slikt, WP er et kollektivt prosjekt. Jeg skriver det som står i kildene ihht WPs retningslinjer. Dersom du har noen utfyllende informasjon fra gode kilder er det flott om du tilføyer det. Når det gjelder tresnitt sier kildene helt entydig at det var en teknikk Munch og Astrup brukte og utviklet i en norsk kontekst. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 13:37 (CEST)

Kjersti-kommentarer

Flott å ha en omfattende artikkel om Nikolai Astrup. Mer enn 14 år har det tatt å få den dit den er i dag. Kudos til alle som har bidratt, ikke minst til den yngre Erik, heltemodig og imponerende innsats!

Jeg har nettopp sett Pmts kritiske kommentarer. Jeg er ikke imot å gi artikkelen anbefalt-status, men den bør få litt hjelp først, så jeg foreslår å utvide kandidattiden, så den kan bli virkelig anbefalelsesverdig!

En så lang prosess, med så mange forfattere, vil uvegerlig føre til enkelte språklige svakheter, inkonsekvenser og gjentagelser. Det vil vi vel helst ikke ha i en AA. Har hoverforfatter lest artikkelen høyt og kjent på flyt/hakking? Høytlesning er et godt verktøy! Jeg ramser opp noe av det jeg har reagert på. Kommentarene kommer vel litt hulter til bulter, viktig og uviktig om hverandre. Det ser mye ut, men det viktigste, IMØ, er de første sju punktene. Resten er mye pirk, kommentarer og spørsmål, så jeg håper hovedforfatter (og andre gode hjelpere) ikke mister mot og -ivasjon:

1. Inkonsekvens i språk, konservativt og radikalt: bygden og gjentakelse. Kanskje flere eksempler.
2. Inkonsekvens i noteapparatet: Noen få steder er sidetall oppgitt ved henvisningen i brødteksten, de fleste steder ikke. Erik dys kommentar: Ideelt sett bør sidetall med, men det avhenger av ref.format. Med denne formen «Lande (1999) s. 37.» er sidetall kurrant, når samme ref brukes om igjen (for eksempel «Klakegg, Anders O. (1987). Astrup, Kinck og Jølster. [Bergen]: Norsk bokreidingslag. ISBN 8290186533.») dreier det seg om ofte om forskjellige sider i boken. For å fikse dette må mange referanser skrives om til «Lande (1999) s. 37.», det er veldig mye jobb. For korte bøker som Klakeggs (75 sider) er det heller ikke avgjørende å bruke sidetall. Jeg har dette langt nede på prioriteringslisten.
3. Inkonsekvens i bildeomtalene. Gjelder teknikk, størrelse, eier. Ulike opplysninger. Godt poeng. Astrup laget flere varianter av de samme motivene, med ulike/usikre årstall og med lignende navn. Dersom det er upresist eller ufullstendig info på Commons klarer jeg kanskje ikke å fikse dette 100 %, særlig eier kan være vanskelig. Men teknikk skal være greit. Fint om andre kan hjelpe her. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:28 (CEST)
4. Inkonsekvens i sitatene, dels på norsk, dels på engelsk, og hvorfor disse rare u-er i de norske sitatene? Jeg vet at det var vanlig å sette en liten tverrstrek over u-ene når man skrev for hånd, i de gamle skråskriftdager, for å skille u-bulkene fra n-er og m-er, men det ser bare rart ut her. Er det gjengitt slik i sitatene? @Kjersti Lie: Ser ikke noen rare u-er i sitatene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 13:30 (CEST) Fikset Fant de rare u-ene, fjernet. Oversatt engelsk til fotnote, kan evt byttes om dersom folket ønsker det. Men det er vanskelig å oversette slik at punchen i formuleringen beholdes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 11:45 (CEST)
5. Det er (eller var, i hvert fall) svært mange forekomster av ”Astrup”. Jeg har endret til ”han” noen steder. Kanskje kan det gjøres flere steder? Enig. Det blir lett repetitivt i slike biografier. Skal prøve å ha det i bakhodet. Jeg har for å vane å bruke navnet fordi pronomen lett blir tvetydig særlig når man flytter rundt på tekstbiter. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 13:33 (CEST)
6. Ingen Ulf-kommentar om referanser i ingressen? Da tar jeg rollen! Det er hele sju kildehenvisninger i ingressen. Disse kan og bør flyttes ned til der emnene er grundigere omtalt i artikkelen. Fikset Jeg har flyttet referansene og opplysningene til relevant sted i brødteksten. Nå gjenstår bare et sitat, muligens dette også bør flyttes ihht våre konvensjoner? --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:01 (CEST)
7. Ettersom Astrups kunst er falt i det fri, bør det være mulig å legge inn mer relevante bilder, dvs når det står om flere utgaver av samme motiv, hadde det vært fint å få se et par eksempler. Andre bilder som er omtalt bør også vises, kanskje istedenfor noen av de som er der? Ja jeg har forsøkte å legge inn bilder som er spesielt kommentert i teksten. Bildene er falt i det fri, men vi kan jo bare bruke det som ligger på Commons. Har vi lov å høste bilder fra internett og legge på Commons?--Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:55 (CEST)
8. Historisk presens. Det er en del historisk presens i artikkelen. Jeg er ikke hysterisk motstander, men det kan jo være noe å se på? Jeg er klar motstander av historiske presens , men kommer selv stadig vekk i skade for å kopiere kildenes bruk av historisk presens. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 13:39 (CEST) Fikset
9. «proto-ekspresjonisme» – kort forklaring? Eller avsnitt i Ekspresjonisme-artikkelen? Fikset
10. «kjent for sine både storslåtte og intime landskapsmalerier» Var de samme maleriene storslåtte og intime, eller var noen storslåtte og noen intime? Fikset Godt spørsmål. Kilden presiserer ikke nærmere, jeg fjernet «både» slik at det blir mer åpent. Selv mener jeg nok at han i enkelte bilder kombinerte det intime og storslåtte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:10 (CEST)
11. «særlig opptatt av å gjenskape følelser eller stemninger». Er det ikke bedre med ”og” enn ”eller”? Fikset
12. «Brynhildsens store Astrup-samling som vises på KODE4 …» vises nå, eller er permanent utstilt (ja, jeg leste det et annet sted i artikkelen etterpå, men det bør være klart her også). Fikset
13. «Farens brødre» litt uklart, men bare litt, ettersom vi nettopp har lest om fogden som kom hit i 1707. Mulig å omformulere litt? Fikset Stokket om på setningene slik tidslinjen blir klarere. Håper OK slik. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:51 (CEST)
14. Unødvendig informasjon? «Nikolai snakket ’pent’ i stuen …» For meg, som er født i første halvdel av forrige århundre, er dette unødvendig. Sånn var det jo, i de ”kondisjonerte hjem”. Sier lite om ham som kunstner. Det står nok ellers om oppvekst og krav. OK. Bare en detalj for å konkretisere forskjellen på embetsfamilien og bygdefolket. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:40 (CEST) Fikset
15. Unødvendig informasjon II: «… ble på denne turen kjent med kunstnerne …» Sikkert koselig, men ikke nødvendig. Han ble vel kjent med mange kunstnere gjennom livet. Hvis han ble kjent med deres kunst, bør det stå litt klarere. Fikset
16. Unødvendig informasjon III: «… det nederste veggbordet henger løst …» Tja. Kilden poengterte dette for å vise det hverdagslige og realistiske i fremstillingen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:46 (CEST)
17. «tegnet veggtepper som moren vevde»? Tegnet han av de veggteppene hun hadde vevd, eller tegnet han bilder (forelegg) som moren vevde etter? Fikset Trolig tegnet han mønster til moren, men kilden er ikke helt god (håndskrevne brev). Jeg tok det bort selv om det for så vidt er relevant. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 12:44 (CEST)
18. «kunstnerspiren» er ikke et spesielt leksikalsk ord. Fjerne hele «spurte den unge kunstnerspiren»? Unødvendig. Fikset
19. «Han hadde også respekt for Gerhard Munthe». Også blir litt malplassert etter kritikken av Munch. Flytte Munthe opp til de andre han beundret? Fikset
20. Skrev Backer virkelig «Jeg lot han gå …» ikke ham? Fikset Ser slik ut. Sakset fra https://nikolai-astrup.no/about-nikolai-astrup/om-nikolai-astrup/ der teksten er laget av kunsthistoriker Oda Wildhagen Gjessing. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 12:18 (CEST)
21. Det ble litt mange varianter av Constables navn. Jeg ser at ”Konstabel” er skrevet i anførselstegn, men så dukker ”Constabel” opp. Skrev han det også? Fikset Det er nok en skrivefeil gjengitt fra et brev. Ikke noe poeng å ha med. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 11:52 (CEST)
22. Samme avsnitt. ”Storslått forestillingsevne” – også Astrups ord? Må vel i tilfelle få seg noen anførselstegn, og kanskje ævne? Skrev Astrup feil i teksten om Reynolds, eller er det blitt borte en ”i” på veien i «impressionst»? Fikset Brevet teksten er hentet fra sier «storartet fantasi» (som er mer eller mindre synonymt med forestillingsevne). Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 15:33 (CEST)
23. «Dansk samtidskunst som Axel Salto og Olaf Rude». Omskrive, så det ikke ser ut som Salto og Rude (og Krohg) ER kunsten? Fikset
24. Skrev han «efterlingning»? I så fall bør det vel følges av en liten ”sic.”? Fikset En annen bidragsyter ser ut til å ha skrevet av fra et håndskrevet brev (ikke helt god kilde altså selv om det er tilgjengelig på NB) --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 15:28 (CEST)
25. «Formålet med turen var både kunstnerisk inspirasjon og helbred av …». Omskrive? Så litt gammeldags, kanskje t.o.m. feil, ut. Tror det er Fikset men litt usikker på hva som er uklart --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 15:36 (CEST)
26. «malerier av munken en Beato Angelico» Er det Fra Angelico som menes? I så fall har vi en artikkel om ham. Takk! Fikset
27. I seksjonen KUNST er de mystiske trekkene nevnt to ganger. Fjerne/skrive om? Fikset
28. «A. ble ikke noen teknisk dyktig maler». Sterkt utsagn. Trenger kanskje en kilde til, selv om den som oppgis er solid? Jeg har tonet ned dette punktet og omformulert til «tvil» slik at det blir mindre kategorisk. OK slik? --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 12:12 (CEST)
29. «også slikt han måtte få tilsendt lang vei»? langveisfra? Fikset
30. «hvor mye A. påvirket Tunold, eller om de utviklet seg parallelt» Endre ”hvor mye” til ”om”?
31. «Sambygdingen» ja, jeg vet hvor Eikaas var fra, men det blir litt uklart hvis man ikke vet. Det ser ut som han er sambygding av Wigdehl. Endret til «Sambygdingen Ludvig Eikaas' tidlige...». Håper det ble entydig nå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:24 (CEST)
32. Bildetekst ”for et perfekt trykk”. Hva med ”for et mest mulig perfekt trykk”? Fikset Endret til «trykk han var fornøyd med». Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:22 (CEST)

Gir meg foreløpig. Dette var arbeidsomt! Jeg er kommet til side 9 av 16 på utskriften. God helg! Kjersti L. (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 12:43 (CEST)

Takk til Kjersti L. for kjempejobb! Man blir ganske blind når man jobber med å få lagt inn godt innhold.... Jeg jobber meg gjennom listen punkt for punkt og fikser det som lar seg fikse. Det som ikke lar seg fikse får vi vurdere å ta bort. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 14:35 (CEST) Jeg fortsetter litt til:

1. «Et eksemplar av 'Juninatt'». Angi gjerne hva slags trykk. Antar det er tresnitt. Fikset
2. NRK fylkesleksikon (uten forfatter) er oppgitt som kilde for fire ulike opplysninger. Tre av dem er greie, men "naivistiske og ekspressive" bør vel støttes av navngitte kunsthistorikere? Fikset Delvis fikset. Loge poengterer det barnlige eller naivistiske som særtrekk ved Astrups kunst. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 23:29 (CEST)
3. Jeg tror (har ikke lest på noen timer) at informasjon om Munch og Astrup som nyskapere når det gjelder tresnitt, står ihvertfall to steder. Fikset

Kjersti L. (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 19:41 (CEST)

pmt-kommentarer

1. Generelt manglende bokstaver og ord i setninger det var stort bare Munch, Norge siden fogden Niels Astrup flyttet kom fra Danmark i 1707 Etter noen år med studiereiser i Europa 1902 flyttet Astrup hjem til Jølster for godt Fikset
2. Generelt manglende lenker Ålhus Johan Greve, Conrad Mohr. Det er lenket to ganger til Astruptunet. Oluf Schou må refereres første gangen han er nevnt ikke lengre nede i artikkelen, det samme gjelder for Hiorshige som for øvrig blir skrevet som Ando Hiroshige lengre nede i artikkelen. Fikset Slike småting er jo bare å fikse uten gå veien om en omstendelig diskusjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 14:03 (CEST)
3. I ingressen blir det sagt at Han regnes blant de viktigste og mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie samme setning er repetert i avsnittet Kunst. Referansen sier vel at han regnes som de største på 1900 tallet? Fikset
4. Samme setning er dårlig formulert Astrup regnes blant de viktigste billedkunstnerne i norsk kunsthistorie? Er det heller ... Astrup regnes i norsk kunsthistorie blant de viktigste billedkunstnerne på 1900 tallet. Fikset
5. Det blir skrevet i ingressen Da Astrup stiftet familie, levde de i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet Astrup og Engel bodde på prestegåden da de giftet seg, Kari ble født på Myklebust i 1911, hva hvor menes med liten gård? Fikset
6. Han gikk først i folkeskole hos lensmannen, tretten år gammel leste han latin hos faren og senere reiste han til Gloppen, der presten Lunde holdt skole for gutter som skulle... Mesteparten av denne setningen er direkte avskrift Fikset
7. Var lensmannen også skolelærer? Hva sier Jølster bygdebok, bør sjekkes. boken ligger på NB.no Det sier kilden og da må vi ta det for god fisk. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 11:06 (CEST)
8. Inkonsekvente opplysninger om morslekten. Morfaren bodde og døde i Trondheim, så gjorde vel hanskehandlerens kone og. Derfor bodde Astrup hos sin mormor. Dersom noen har opplysninger om nvte hanskehandler hadde jo det vært hyggelig. Fikset
9. Hva er en latineksamen. Fikset
10. Ålhus. Han vendte tilbake til Ålhus. Det kunne jo være greit å nevne at han først forlot Ålhus, som er bygden der prestegården i Jølster ligger. Fikset
11. Astrup ga sine malerier titteler med ordet jonsok, et likeverdig ord med santhans. Hvorfor ikke bruke dette ordet? Astrup brukte selv både Jonsok og St.Hans som tittel på sine bilder. Titler er særnavn vi ikke kan avvike fra --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 13:44 (CEST)
12. Det siste avsnittet og setningen i Oppvekst og familiebakgrunn virker malplassert. Fikset
13. Engel Astrup er nevnt fire ganger. Under avsnittet Ekteskap og familie. Som ung brud, som mor til åtte barn, som mor til Per Alger og som enke. Engel Astrup Engel Astrup satte sitt særpreg på kunstnerhjemmet. Hun samlet på antikviteter og tekstiler og hadde en stor samling Jølster-åkle i ulike mønster. Etter hvert utviklet Engel Astrup seg også som tekstilkunstner og ble særlig kjent for stofftrykkene sine, og spesielt for bunadsforklær i opptil tre-fargede mønster. I 1939 stilte hun ut håndtrykte duker i Bergens Kunstforening... Ut i fra dette bør hun minst få et eget selvstendig avsnitt i Nikolai sin artikkel. Fikset Det er egen biografi om Engel. Ikke nødvendig å skrive mer enn det som nå står i ingressen.--Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 13:47 (CEST)
    Bruker:Orland håper jeg har en kommentar akkurat på dette?
14. Gården Sunde er vel en matrikkelgård G.nr 35, og i 1900 var det 3 bruk på gården. Engel bodde på bruk nr. 4. dette bør presiseres. Nei dette blir for detaljert. Du kan evt nevne det i biografien om Engel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 13:52 (CEST)
15. Jeg skjønner ikke helt setningen Etter noen år med studiereiser i Europa 1902 flyttet Astrup hjem til Jølster for godt og bodde de første årene på prestegården rettet til Etter noen år med studiereiser i Europa flyttet Astrup hjem til Jølster for godt i 1902 og bodde de første årene på prestegården.. Studiereisene ble jo foretatt i det meste etter 1902? Fikset Reisene etter 1902 var kortere. Har klargjort. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 11:23 (CEST)
16. Myklebust Hva gjorde Astrup og hans familie der mellom 1909 og 1912 eller 14. De bodde der. Ikke så mye mer å si om den saken. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 13:55 (CEST)
17. Ateliet? var det på Myklebust i hele tiden, hvor og hvordan så det ut, hvem eide det? Det blir for detaljert. Han var fattig og hadde neppe et særskilt atelier utover bopelen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 13:55 (CEST) @Erik den yngre: vennligst se kommentar nederst, merket Atelie. Mvh Pmt (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 17:34 (CEST)
18. I avsnittet Ekteskap og familie blir det skrevet men økonomien var svært trang, og han... to linjer lenger ned Familien levde der i relativt trange kår og Astrup hadde alltid dårlig råd. Dette er vel det samme? Fikset
19. i Paris hos maleriprofessor Christian Krohg ved Académie Colarossi. Krogh ble professor ved Kunstakademiet først da han kom tilbake til Oslo. Fikset
20. Paris 1901–1902 siste avsnittet i denne delen mangler sammenheng og er basert på en antagelse. Hvor kommer Rosseu inn i sammenheng med dette besøket. Avsnittet er svakt og mangler mening. Fikset
21. Disse inneholder skisser etter greske og egyptiske vaser... hva menes med dette. Skisser av vasene eller skisser av motivene på vasene? Fikset
22. samt studier av ukiyo-e - japanske tresnitt av Hiroshig. Dårlig uttrykt... U-kiyo-e er en tradisjonell, japansk kunstretning som er kjennetegnet av sjangermotiver og bildeframstillinger av hverdagslivet. Ukiyo-e omfatter særlig tresnitt, men også malerier. ukiyo-e skrives med stor bokstav Ukiyo-e og kun en bindestrek Fikset
23. Wikipedia har en bra artikkel om Japonisme https://www.paleet.no/2016/07/07/bolgen-som-moderniserte-norden/ og https://nikolai-astrup.no/utstillinger/japanomania-i-norden-1875-1918/søket Astrup japonisme gir 1760 treff på Google Fikset
24. Det er mulig at Astrup også var i Paris vinteren 1905–1906. Referansen sier at Astrup var i Paris 1905-1906. avhengig av utgave selvsagt, men dette er nevnt på side 15. Fikset
25. Marit Wærenskiolds bok ligger tilgjengelig på NB.no og kan lenkes dit.
26. Astrup var lunken til gamle mestere, impresjonisme og maleriene til Prerafaelittene, som han kan ha sett i Tate Gallery... Hva menes med lunken til gamle mestere? Astrup studerte jo både Durer og Goya. Referansen sier jo (tvert i mot?) De nye malere baade impresionisterne og Prærafaelitterne synes jeg er kjedelige. Prærafaelitterne er kanske dog de, som finder den rigtige vei tilslut, de danner en slags overgang fra impressionisme til den franske naivisme; men for öieblikket er de som sagt kjedelig'   Fikset
27. Som en kommentar, avsnittet Berlin 1911 har mange setninger med antagelser og bruk av trolig selv om de er referert. Ja dette kan vi ikke gjøre noe med. Fakta er ikke klarere enn som så og mannen er død så vi kan ikke spørre. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 14:25 (CEST)
28. Med Houens legat mangler lenke til A.C. Houens legat @Erik den yngre: se min kommentar av i dag under Generell
29. Tyskland, Italia, Algerie og Spania 1922–1923 grunnen til at sønnen fikk navnet Per Alger er forklart i kilder, kurositet men... Det spesielle er at Engel var høygravid og fødte sønnen i Nord-Afrika. En detalj som viser at Astrup ikke bare satt hjemme i Jølster slik man har fått inntrykk av --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 14:27 (CEST)
30.   munken en Beato Angelico er en en skrivefeil. Se Kjersti Lie sin kommentar. Ikke nødvendig å fikse dette to ganger.
31. Kunst... Astrup regnes blant de viktigste billedkunstnerne i norsk kunsthistorie. dette er referert. MEN referansen sier Nikolai Astrup var ein av dei største kunstnarane i Noreg tidleg på 1900-talet. Fikset
32.  Kommentar Akkurat dette utsagnet gjentatt i ingress og referert i avsnittet kunst er det som etter min mening gjør at denne artikkelen ikke kan være kandidat til en AA artikkel. Jeg har ikke kompetanse til å vurdere styrken og godheten i en kilde/referanse men noterer at det er referert til en nettside for Nrk Sogn og Fjordane. Artikkelen er ikke signert og ingressen i nettartikkelen som referansen trolig viser til er for en gitt tidsperiode. tidsperioden blir ikke gjentatt i WP artikkelen. Dette er ikke rett bruk av kilder, men kildeforfalskning eller uvitenhet og til skade for wikipedias troverdighet og bruk av kilder/referanser. Setningen må taes bort. Slke ødeleggende utsagn må filtreres bort FØR en artikkel blir satt opp som {{Kandidatartikkel}}.
33. Kunst... Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene.[54][55] Artikkelen har et helt avsnitt om Astrups studiereiser og et helt avsnitt om Forbilder. Jeg greier ikke å se sammenhengen her. Setningen handler om naturinnlevelsen spesielt og presiserer at det var «til dels». Det er tydelig at han hadde forbilder og ble inspirert, men fulgte samtidig sine egne ideer. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 14:31 (CEST)
34. Astrup var lunken til gamle mestere, impresjonisme og maleriene til Prerafaelittene, som han kan ha sett i Tate Gallery... Hva menes med lunken til gamle mestere? Astrup studerte jo både Durer og Goya. Referansen sier jo (tvert i mot?) De nye malere baade impresionisterne og Prærafaelitterne synes jeg er kjedelige. Prærafaelitterne er kanske dog de, som finder den rigtige vei tilslut, de danner en slags overgang fra impressionisme til den franske naivisme; men for öieblikket er de som sagt kjedelig'  
35. Som en kommentar, avsnittet Berlin 1911 har mange setninger med antagelser og bruk av trolig selv om de er referert. Allerede nevnt
36. Med Houens legat manler lenke til A.C. Houens legat @Erik den yngre: se min kommentar av i dag under Generell
37. Tyskland, Italia, Algerie og Spania 1922–1923 grunnen til at sønnen fikk navnet Per Alger er forklart i kilder, kurositet men... Allerede nevnt
38.   munken en Beato Angelico er en en skrivefeil. Se Kjersti Lie sin kommentar. Ikke nødvendig å fikse dette tre ganger Fikset
39. Kunst... Astrup regnes blant de viktigste billedkunstnerne i norsk kunsthistorie. dette er referert. MEN referansen sier Nikolai Astrup var ein av dei største kunstnarane i Noreg tidleg på 1900-talet.
    
40.  Kommentar Akkurat dette utsagnet gjentatt i ingress og referert i avsnittet kunst er det som etter min mening gjør at denne artikkelen ikke kan være kandidat til en AA artikkel. Jeg har ikke kompetanse til å vurdere styrken og godheten i en kilde/referanse men noterer at det er referert til en nettside for Nrk Sogn og Fjordane. Artikkelen er ikke signert og ingressen i nettartikkelen som referansen trolig viser til er for en gitt tidsperiode. tidsperioden blir ikke gjentatt i WP artikkelen. Dette er ikke rett bruk av kilder, men kildeforfalskning eller uvitenhet og til skade for wikipedias troverdighet og bruk av kilder/referanser. Setningen må taes bort. Slke ødeleggende utsagn må filtreres bort FØR en artikkel blir satt opp som {{Kandidatartikkel}}.
41. Kunst... Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene.[54][55] Artikkelen har et helt avsnitt om Astrups studiereiser og et helt avsnitt om Forbilder. Jeg greier ikke å se sammenhengen her. Allerede nevnt
42. Om Ludvig Eikaas sies det at Eikaas tidlige arbeider i tresnitt har mange likhetstrekk med Astrup. Det kilden sier er at under studiene laget Eikaas tresnitt som hadde visse fellestrekk med Edvard Munch og sambygdingen Astrup. Fikset
43. Kunst... Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene.[54][55] Artikkelen har et helt avsnitt om Astrups studiereiser og et helt avsnitt om Forbilder. Jeg greier ikke å se sammenhengen her. Allerede nevnt
44. Teknikker og påvirkning Det bør lenkes til Xylografi og Tresnitt. Fikset
45. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken... Når tok Astrup i bruk teknikken? Norsk grafisk forening ble stiftet i 1919. Munch og Sohlberg er blant innbyderne. Astrup er ikke nevnt. «Etter anmodning av de herrer Arent og Christian Christiansen, Kristofer Eriksen, Alfred Oster og Olaf Willums, der forberedte møtet, hadde følgende herrer stillet sig som innbydere, nemlig: Pola Gaugin, Henrik Lund, Edvard Munch, Johan Nordhagen, Harald Sohlberg, A.C. Svarstad og Erik Werenskiold». Videre skriver Sidsel Helliesen: «Pola Gaugin ledet møtet […] Henrik Lund ble valgt til formann, Olaf Willums til viseformann, Anders Svarstad til styremedlem og Kristofer Eriksen til kasserer og sekretær […]
46. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken.. han vil jo da nokså selvsagt ikke være?... Han var stort sett selvlært i grafikk og var ikke bundet av tradisjon Det er ikke vår jobb å trekke slutninger --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 20:00 (CEST)
47. Kunst... Sandalsstrand er skrevet feil, bare en s. Bagatellmessig skrivefeil som hvem som helst kan rette opp.--Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 20:00 (CEST)
48. Utstillinger... i infoboksen er det satt debututstilling i 1905, dette bør endres til separatutstilling.
49. Utstillinger Det er uklart hvilken utstilling... Tegner og maler Eilif Peterssen var begeistret over Astrups første utstilling osv
50. Utstillinger... jubileumsutstillingen i i Oslo i 1914 denne mangler lenke. Fikset Lenker er det jo bare å legge inn etter hvert som du finner --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 11:30 (CEST)
51. Ettermæle... Astrup var anerkjent som kunstner fra han debuterte.[6]. Dette blir FEIL bruk av referanser. Kilden (NBL Lote) skriver Selv om Astrup i virkeligheten var en anerkjent kunstner fra debuten av... Jeg uthever ordet virkeligheten. Dette er utsagn som MÅ belegges av flere enn en kunstkritiker. Nei gi deg nå. Øystein Loge har jo skrevet den autoritative biografien om Astrup. Loges artikkel om Astrup i NBL er en oppsummering. Anerkjennelsen var kunstnerisk, ikke nødvendigvis kommersiell. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 12:34 (CEST)
52. Ettermæle... Minneutstillingen i 1928 bestod av rundt 245 verk og ble vist både i Bergen og Oslo. Gjentakelse...Det samme er nevnt i avsnittet Utstillinger... I 1928 ble det laget minneutstilling i Bergen og Oslo.[57]

Jeg mellomlagrer nå etter å ha gått igjennom kapittel 1 av 6 (10). @Orland: opprettholder du din opprettelse av Nikolai Astrup som {{Kandidatartikkel}}. Per nå mener jeg at kandidatnominasjonen bør trekkes og taes opp igjen når artikkelen er gjennomarbeidet av flere brukere. Jeg bidrar gjerne. For orden skyld, jeg vil fortsette å gå igjennom rester kapitler i artikkelen før jeg begynner å redigere. Mvh Pmt (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 19:26 (CEST)

@Pmt, Kjersti Lie, Erik den yngre: det er kommet flere innvendinger mot artikkelen, slik det gjerne skal gjøre i en kandidatprosess. Tallmessig de fleste av dem er detaljer som raskt kan rettes opp. Noen av dem er imidlertid mer substansielle. Kjerstis spørsmål om formuleringen «kjent for sine både storslåtte og intime landskapsmalerier» er betegnende for problemet, sammen med Pmts påpekning av at det ikke er sammenheng mellom brødtekst og bilder/bildetekster i avsnittet. Og jeg kan føye til at de generelle påstandene om Astrups kunst (f.eks. «Har nyromantisk preg, der det hverdagslige, symbolske og mystiske veves sammen») i liten grad eksemplifiseres ved å vise til representative eksempler på kunstverk hvor dette er synlig.

Hovedseksjonen Kunst har mange sitater fra og referanser til kilder, men det kan se ut som om seksjonen savner det kunstfaglige helhetsblikket som gjør at åpningssetningen intime og storslåtte blir gjort rede for.

Jeg vil minne om at dette er en AA-kandidat, ikke en UA. Samtidig er det slik at faglig presisjon er en selvfølge, og at alle relevante og legitime innvendinger må være besvart eller fulgt opp før prosessen kan avsluttes. Jeg foreslår at kandidatprosessen blir stående inntil 2-3 uker til, i håp om at innvendingene blir avklart og fulgt opp. OK? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 09:39 (CEST)

@Orland: Beklager men artikkelen er etter min mening alt for dårlig både skriveteknisk og etter min ringe vurdering, kunstnerisk og historisk for dårlig til å bli oppnevnt som {{Kandidatartikkel}} i det hele. Oppnevnelsen bør trekkes tilbake. Merkes på en måte som "ufullstendig" gjennomarbeides og så oppnevnes igjen. Du har selv vært involvert i flytting av artikkelen om Engel Sunde rett før kandidatoppføringen av Nikolai Astrup og allerede ved å sammenholde disse to artiklene burde dette være nok til å vurdere kandidatoppnevningen (Engel Sunde ble en selvstendig kunstner, hun er kun nevnt som mor, enke og kone i artikkelen om Astrup). Per nå ligger det over 50 kommentarer fra Bruker:Pmt og Bruker:Kjersti Lie og dette handler ikke om skrivefeil og dårlig lenking. Bruker:Ranværing og Kjersti Lie har allerede foretatt over 20 rettinger av syntaks og direkte skrivefeil. Men det er ennå for dårlig språk, inkonsekvens, ingen forståelse eller forsøk på forståelse om hva det skrives om t.d [Ukiyo-e]]. Jeg har ennå ikke fått kommentert avsnittet Forbilder. Jeg skal avholde meg for å karakterisere dette avsnittet her og nå. Jeg bidrar med glede til artikkelen og ser fram til å lære og lese om Astrup og ser at på en del emner er kildene få, men det er jo en spennende utfordring. Men igjen. Ta bort nomineringen nå. La artikkelen bli arbeidet med og kom igjen med en ny nominering som {{Kandidatartikkel}} når i det minste skrivefeil, lenker og tekniske/kronologiske saker er opprettet, dette gjelder også tittelene på Astrups verker. Følg Kjersti Lie sin anbefaling. Les artikkelen høyt. En artikkel blir ikke AA fordi om den har referanse i hver setning og mange (107) referanser og er lang. Det må stilles krav til flyt i skrift, kronologi og en viss forståelse for emnet, selv for en AA, som jo er et kvalitetsmerke. Mvh Pmt (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 10:30 (CEST)

@Orland:, beklager at jeg ikke har svart på dette. Du henvendte deg jo direkte til enkelte av oss. Her er mitt svar: Ja, jeg synes kandidatperioden kan utvides. Jeg håper også flere enn Erik d.y. kan hjelpe artikkelen opp & frem til AA, ved konstruktive forslag, gode kildebelagte, overordnede "samlesetninger" om f.eks. A.s kunst o.a. Du gjør en kjempejobb, Erik d.y.! Kjersti L. (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 13:26 (CEST)

Nå er de aller fleste detaljene sjekket. Det som særlig gjenstår er en noe mer helhetlig kunstfaglig fremstilling i innledningen til seksjonen KUNST. Litt lappeteppe blir det alltids fordi vi ikke skal tilføye noen resonnementer selv, så det trenges gode kilder som setter dette på plass på klar måte. I tillegg bør ingressen bli litt mer nøktern og beskrivende, og noen adjektiver her og der må sjekkes, men det er enkelt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 15:46 (CEST)

 Kommentar per 10.06.2019 kl 12. Jeg viser til hva jeg har skrevet tidligere. Når denne artikkelen har blitt satt opp som {{Kandidatartikkel}} så mener jeg at FØR den blir det, så må det være et minimum at skrivefeil, lenker og kronologier, og ikke minst adjektiver blir gått i gjennom. Med over 100 kommentarer har denne artikkelen i utgangspunktet etter min mening ikke teknisk kvalitet til å bli satt opp som kandidatartikkel. Og jeg snakker da ikke om innhold, motiver og kunstnerisk bedømming. spesielt setninger som denne, selv med referanse gjør meg skeptisk til artikkelen Astrup var anerkjent som kunstner fra han debuterte en slik setning i artikkelen bør ha mer enn en referanse Mvh Pmt (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 12:04 (CEST)

Det må du gjerne mene, men kilden her er kunsthistoriker Øystein Loge som har skrevet den store biografien om Astrup. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 12:15 (CEST)

Kan så være. Ironisk nok er det Gløersen som er nevnt i artikkelen som den som skrev en biografi om Astrup. Mvh Pmt (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 13:19 (CEST)

Feil. Loge er eksplisitt nevnt som biograf og dette fremgår også tydelig av litteraturlisten der halvparten er av Loge. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 13:30 (CEST)

Generell kommentar

Som nevnt over blir man lett fartsblind i arbeid med slike artikler. Derfor er det flott at flere bidrar til å kvalitetssikre og det er jo noe av poenget med en kandidatprosess. Jeg har gått gjennom mange av merknadene fra Kjersti og det aller meste er ganske greit å fikse, det tar bare litt tid. La oss ta dette i ro og mak. Jeg vil ellers minne om at dette er en AA-prosess, ikke UA, og da ligger listen lavere mht faglig utdyping, kravet er at den skal være forholdsvis grundig og faglig holdbar (ikke krav om uttømmende behandling på alle punkter). Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 22:04 (CEST)

@Erik den yngre: Det er mange skrivefeil, lenker og "selvfølgligheter" som jeg kan rette underveis, men jeg mener at denne artikkelen ikke burde ha vært satt opp som {{Kandidatartikkel}}. Basert på dette bemerker jeg alt. Selv uten dobbeltkommentarer så har nå denne kandidatartikkelen over 100 kommentarer, disse går ikke på skrivefeil og manglende lenker alene, men f.eks bruk av adjektiver. Bruk av referanser for å underbygge subjektive påstander som ...en av Norges største kunstnere. Og selvmotsigelser og ukritisk bruk av referanser. Mvh Pmt (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 15:12 (CEST)

Som sagt er jeg i ferd med å tone ned adjektivene og være tydelig på avsender av subjektive vurderinger. Særlig den innledende delen av avsnittet Kunst bør bearbeides en del. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 15:16 (CEST)

Atelier @Erik den yngre: min kommentar nr 16.Vennligst ikke avfei kommentarer og spørsmål med lettvinte kommentarer og antagelser. Det blir for detaljert. Han var fattig og hadde neppe et særskilt atelier utover bopelen Jeg viser til følgende:

Etter å ha gitt opp å finne seg buplass på Ålhus, flytta Astrup og familien til Myklebust i 1911. Der slo dei seg ned i ei kårstove i Nesavika. Like ved budde Astrup sin gode ven Anton O. Fond. Han var lærar, men måla også bilder frå Jølster. I starten hadde Astrup eit arbeidsrom hos Fond, men etterkvart sette han seg opp ei bu til atelier på steintippen mot vatnet i Nesavika. Til slutt bygde han også ei stove ved sida av den gamle kårstova. Over mønet på stovene sine bygde han lem med veranda, både mot vatnet og fjellet. Etter problem med grunneigar om skøyta, enda Astrup med å flytte. Han kjøpte Sandalstrand, som låg 3 km unna og flytta dit i 1914. Astrup beholdt likevel atelieret på Myklebust og gjekk vegen tilbake for å arbeide der etter at han var flytta til Sandalstrand. Av motiv han måla her i frå kan vi nemne Vår med hvit hest (1914-1915) og Fugl på Stein (ca. 1913), og nokre km lenger innover finn vi også Marsmorgen (ca. 1920). Då Astrup fekk bygd seg atelier på Astruptunet, vart bua på Myklebust overteke av Fond, som bygde det attåt huset sitt. Solveig Berg Lofnes https://nikolai-astrup.no/myklebust-2/ Takk!! Mvh Pmt (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 17:41 (CEST)

Denne kilden var jeg ikke oppmerksom på. Flott om du legger inn i artikkelen. Ifølge Kincks beskrivelse virket det som at han arbeidet i stuen på småbruket. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 19:17 (CEST)

Jeg diskuterte artikkelen med Orland innledningsvis og konklusjonen der var at bakgrunns-delen (liv og studiereiser) var for dominerende relativt til seksjonen om KUNST. Så jeg hadde uansett tenkt å være tilbakeholden med å tilføye flere detaljer. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 19:27 (CEST)

En Kjersti-kommentar til (eller flere)

Jeg har notert meg at det er nevnt to ganger i artikkelen, ganske nær hverandre, at Munch og Astrup var foregangsmenn når det gjaldt tresnitt. Sikkert nok med én gang. (Nei, jeg tenker ikke på ingressen. Der må det gjerne stå. I tillegg). Det er endel rimelig barske utsagn om artikkelen her nå. Jeg tror ikke det skal mye til før den er en udiskutabel AA! Jeg hadde litt følelse av lappe-teppe da jeg leste den, så hvis noen klarer å lage noen overordnede utsagn og setninger under de ulike seksjonene, og fjerne noen av alle adjektivene/lovprisningene, burde det hjelpe godt! Ang. kildehenvisninger: Hvis utsagnene er svært bastante, bør mer enn én kunsthistorikers stå bak dem. Ang. spørsmålet ditt om høsting av bilder fra Internett, Erik d.y., så er jeg usikker. Jeg har vært inne på nettsider der bilder som "aldersmessig" er falt i det fri, er merket med allverdens lisenser. Noen som kan svare generelt på dette? Lar det seg gjøre å svare generelt? Kjersti L. (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 11:31 (CEST)

Ja jeg skal tone ned adjektivene og være tydelig på avsender slik det skal være med subjektive vurderinger. Spørsmålet om høsting av bilder har jeg lagt på Torget.--Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 11:36 (CEST)

Vips, var jeg innom artikkelen litt igjen … Jeg får ikke åpnet Forsgren-artikkelen uten å kjøpe den, så jeg får ikke sjekket selv: Skriver hun om det mytiske, ikke mystiske, landskapet? Jeg spør fordi det har vært endel om mystikken. Kjersti L. (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 15:27 (CEST)

Forsgren skriver:

«Nikolai Astrup (1880–1928) er velkjent for sine intime og storslåtte landskapsbilder fra hjemplassen Jølster. Maleriene hans knyttes tematisk til nasjonale og nyromantiske strømninger rundt forrige århundreskifte. Med sin forenklede og naiviserende stil er motivene sterke uttrykk for mytiske og mystiske naturstemninger fra malerens hjembygd. Motivene spenner fra Vårnatt i hagen, der landsbygdbeboere graver i jorda under natthimmelen, frodige planteportrett fra kunstnerens hage og hjem, ulike skildringer av jonsokbålet som naturkraft, til det poetiske Natt mettet med vestlandsregn»

--Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 19:38 (CEST)

En Frankemann-kommentar

Synes at Pmt er vel streng i kommentarene over. Tross alt er det meget bra at Erik d.y. har arbeidet en hel del med artikkelen, og teksten var ikke rare greiene tidligere. Av en eller annen grunn viser det seg vanskelig å få folk til å bidra på kandidatprosesser. Enda vanskeligere er det å få noen til å delta på pre-kandidatprosesser, men noen unntak finnes. Da er det gjerne ikke så dumt om kandidatprosessene går over i en fase med diskusjoner og videre bearbeidning. Her har jo dette blitt en ordentlig dugnad. Et annet forhold er at dette er en AA-kandidat: Vi har tidligere ment at terskelen for AA har blitt for høy, og at vi dermed skal justere denne noe ned. En fordel er at vi da lettere kan skjeldne mellom AA og UA.

Når det gjelder det faglige her kan jeg ikke hjelpe mye, men kunne du Erik d.y. si fra når du trenger en ytterligere runde med korrekturlesning? Jeg kan forsøke enda en gang, men helst etter at tekstmengden slutter å ekspandere. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. jun. 2019 kl. 22:46 (CEST)

Beklager at jeg roter til den grundige korrekturlesingen gjort tidligere av Frankemann med flere. Jeg er på jakt etter balansert og helhetlig kunstfaglig beskrivelse og i lesingen dukker det stadig opp interessante momenter som jeg er fristet til å ta med. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jun. 2019 kl. 11:34 (CEST)

Hei Erik d.y. ikke glem at jeg har lovet å lese over artikkelen når du anser at det ikke vil legges til mer tekst! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 18:10 (CEST)

Supert. Det har stoppet litt opp fordi jeg ikke har hatt tilgang til Bokhylla på en stund. Jeg skal prøve å avrunde i løpet av par dager, men i mellomtiden er det fint om du har noen overordnete tilbakemeldinger - noen åpenbare hull som gjenstår? Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2019 kl. 18:51 (CEST)

Dessverre Erik d.y., men fra meg kan du ikke forvente mer enn korrekturlesning, kontroll av formatering og setningsoppbygging. Har nok alt for lite greie på kunst. Hilsen Frankemann (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 20:15 (CEST)

All monner drar. flott at du er med. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2019 kl. 21:48 (CEST)

@Frankemann: (og for så vidt @Orland:) Nå har jeg tilføyd en del om selve kunsten. Frankemann har generøst tilbudt seg å se over en gang til fordi mye tekst er tilføyd. Den kan også være noen strukturting å ta tak i (opplysninger som har havnet i feil kontekst). Deretter kan vi for min del gjerne avrunde AA-prosessen. PS: Ambisjonen i et allmennleksikon er at mest mulig av teksten er lett forståelig for ikke-spesialister (som meg selv i dette tilfellet!), si fra om noe er uklart. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jun. 2019 kl. 21:28 (CEST)

@Frankemann: Angående nevne samme person flere ganger med fullt navn (tittel): Ja, standarden er at vi bruker fullt navn og lenke bare første gang. Men i lange artikler synes jeg vi kan gjøre unntak for at leseren skal slippe å fundere «hvem søren er Sørensen»? Tematisk strukturerte artikler inviterer dessuten leseren til å hoppe direkte til den for leseren mest interessante seksjonen, og det er en grunn til å la hver seksjon være relativt selvforklarende. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. jun. 2019 kl. 19:54 (CEST)

Hei Erik d.y., nå har jeg lest nokså nøye over i dag. Mulig det er noen personer som har fornavn en gang for mye, mangler tittel eller andre slike syntaks-forhold, men generelt synes jeg lesningen glir lettere nå enn sist. Dessuten er jeg innforstått med din innvendig over. Tittel første gang noen nevnes, eller forklaring av uvanlige begreper, synes jeg uansett er viktig. Jeg synes dette samlet sett er riktig bra! Synes forøvrig at Pmt bør ta en runde med seg selv og vurdere å trekke nei-stemmen, eventuelt stemme for AA. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 20:46 (CEST)

Mer øl, vaffel eller hva du foretrekker kan føres på konto for tilgodehavende! Vennlig hilsen Erik d.y. 30. jun. 2019 kl. 20:01 (CEST)

Takker, jeg er veldig glad i øl...! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 20:46 (CEST)

@Frankemann: Det korte svaret; "tror ikke det" Men siden du nevner meg i en kommentar. Nei jeg har fult med på utviklingen av artikkelen, har ikke villet kommentere da jeg ikke gidder å forholde meg til avfeiende kommentarer og ekskluderene og nedlatende kommentarer når jeg prøver å bidra. Fremdeles er artikkelen preget av to tre helt motsettende opplysninger. Den har nå en bias mot kunst. 25% av referansene er nå hentet fra en og samme forfatter. Og Loge er ikke så nøyaktig med sine kommentarer på somme ting, til dels viktige. Siden 10 juni har antall referanserøkt med 20% uten at det gir meg personlig som leser så mye mer. Men siden Frankemann spør, jeg har ikke sett noe mer på innhold før nå. Og min stemme fra 8. juni står seg nok ennå, men jeg forstår det slik at avstemningen ikke er stengt ennå? Mvh Pmt (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 21:57 (CEST)

Vi må godta det som står i pålitelige kilder. Loge er den autoritative kilden, hans magisteravhandling er den eneste fullstendige kunstnerbiografien. Dersom du mener Loge tar feil på konkrete punkter bør du ha andre jevngode kilder. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. jun. 2019 kl. 22:03 (CEST)

Vel, mine herrer Pmt og Erik d.y., dette er en diskusjon, eller i verste fall krangel, jeg ikke viste om og ikke har noe å bidra med. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 22:08 (CEST)

Stor eller liten produksjon

Stor eller liten produksjon? Loge skriver i NBL at produksjonen hans ikke var «stor». Mulig at den var liten sammenlignet med Munch. Samtidig skriver Loge at produksjonen av tresnitt var betydelig. Så det er kanskje OK å ta bort dette litt tvetydige punktet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 19:23 (CEST)

Jeg er enig. Slike graderinger kan virke distraherende. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 21:59 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. Løken (diskusjon) 16. jul. 2019 kl. 18:49 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

September 2019

Arne E. Holm

Jeg visste ikke mye om Arne E. Holm før jeg leste denne artikkelen, men i denne artikkelen som Kjersti Lie (diskusjon · bidrag) står bak, fremstår han som et slags allsidig renessansemenneske. Breddden i presentasjonen, og bred kildebruk, tilsier at vi kanskje har en UA her!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 23:16 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 23:16 (CEST)
2. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. aug. 2019 kl. 18:45 (CEST)

Utmerket

1. For M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2019 kl. 23:16 (CEST)
2. For--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. aug. 2019 kl. 18:45 (CEST)
3. For Ulf Larsen (diskusjon) 21. aug. 2019 kl. 21:13 (CEST)
4. For Frankemann (diskusjon) 28. aug. 2019 kl. 22:25 (CEST)
5. For Haakon K (diskusjon) 4. sep. 2019 kl. 07:00 (CEST)

Kommentarer

Trygve Nodelands kommentarer

Jeg har et par spørsmål om store og små bokstaver. Skal «examen artium» skrives med stor bokstav, også når det står inne i en setning? Det ble jo så alminnelig etterhvert. Og hva med «Form og miljø». Er det en fagavdeling i overskriften, eller er det angivelse av et fag? Er det kanskje også slik at ordet miljø i denne sammenheng, er et estetisk og ikke et naturvitenskapelig uttrykk? I så fall burde det kanskje forklares nærmere i teksten. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. aug. 2019 kl. 08:27 (CEST)

Aha! Jeg tenkte ikke på den naturvitenskapelige betydningen, engang. Dette er jo et fag jeg selv har hatt, og da var det selvsagt at det handlet om våre omgivelser, det bygde miljø. Jeg skal prøve å rydde. Ang. Examen artium er jeg usikker. Jeg skal "forske litt" på saken. "Form og miljø" i overskriften er et nytt fag, ja. (står i artikkelteksten). Jeg er usikker på hvordan jeg bør formulere det i overskriften. Sjevroner? «Form og miljø»? Hva synes du? Jeg kan evt dikte en helt ny overskrift Kjersti L. (diskusjon) 20. aug. 2019 kl. 09:45 (CEST)

Ble det litt klarere, Trygve Nodeland? Kjersti L. (diskusjon) 20. aug. 2019 kl. 10:11 (CEST)

Klart som blekk! --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. aug. 2019 kl. 18:45 (CEST)

 Liker. Kjersti L. (diskusjon) 20. aug. 2019 kl. 20:22 (CEST)

Ulf Larsens kommentarer

Det synes tydelig at her er det gjort en god del arbeide, f.eks tillatelser til å gjengi kunstverk. Ikke mye å tilføre av korrektur, og om hovedbidragsyter er uenig med de ubetydelige endringer jeg har gjort, er det bare å tilbakestille de. Det er dog én sak jeg stusser over, Holm ble født i 1911, synes å ha vært en svært aktiv og samfunnsengasjert person, og var 29 år gammel i 1940. Bortsett fra at det nevnes at han var styremedlem- og formann i UKS under okkupasjonen, så er det ikke mer om de årene. Et par raske søk synes ikke å frembringe kobling hverken til den ene eller andre av motpolene (i motsetning til f.eks Arne Korsmo), og muligens tilhørte han det store flertall som på beste måte forsøkte å komme gjennom det hele. Uansett synes artikkelen å være en klar UA. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. aug. 2019 kl. 21:22 (CEST)

Takk for pene ord, Ulf. Jeg må lett rødmende tilstå at jeg ikke hadde tenkt så hardt på Holms innsats/gjøremål under krigen. Jeg skal se om jeg kan finne ut noe (mer). Takk for påminnelse! Kjersti L. (diskusjon) 21. aug. 2019 kl. 22:21 (CEST)

Til Kjersti L.: Det kan godt være at det ikke er noe relevant å skrive om mht. hvordan han forholdt seg under andre verdenskrig. Det var jo et mindretall som enten drev aktiv motstandskamp, eller samarbeidet med okkupasjonsmakten. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 18:29 (CEST)

Jeg tror jeg har vært gjennom det meste som finnes av dokumentasjon om mannen. Det har overhodet ikke vært nevnt. Han giftet seg i Oslo i 1938, han var hjelpelærer ved SHKS, senere lærer og overlærer der (overlærer=hovedlærer i et fag). Han var en svært engasjert pedagog, som du sikkert forstår, så kanskje var det nok å være nygift, student, lærer og, fra 1944, også småbarnspappa. På meg virker det som hans engasjement gikk i retning kunst og pedagogikk, jeg finner ikke så mye om samfunnsengasjement utenom dette. Jeg skal spørre om datteren vet. Kjersti L. (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 20:08 (CEST)

Til Kjersti L.: Den er god, UA står uansett støtt som fjell! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. aug. 2019 kl. 21:03 (CEST)

Takk, Ulf L.!

Da, Ulf Larsen, har jeg fått svar fra Holms datter, som skriver at han var på "riktig side" under krigen, men ikke aktiv på noen måte. Det var nok som jeg trodde, at han primært konsentrerte seg om sitt virke, sin familie og sin kunst. Jeg har ingen skriftlig kilde til noe av dette, så jeg skriver ikke inn noe, med mindre det dukker opp noe skriftlig senere. Kjersti L. (diskusjon) 27. aug. 2019 kl. 21:28 (CEST)

Til Kjersti L.: Den er god! :-) Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. aug. 2019 kl. 21:47 (CEST)

Frankemanns kommantarer

Meget interessant og velskrevet artikkel! Har noen mindre kommentarer:

• Stusser på plassering av fotnote 20, 44, 45 og 53 (mulig flere også), disse står ved enkeltord. Er det ikke mer riktig at disse skal plasseres ved avsluttende tegn? Slik som det er nå ser det ut som om noen enkeltord trenger fotnote, mens resten av setningene/avsnittene har mye informasjon uten referanse.

Kjersti-svar: Jeg er selvsagt klar over hvordan fotnotetallene skal plasseres når kilden omfatter hele setningen/avsnittet foran, og jeg hadde med vilje plassert dem etter det ordet/begrepet de gjaldt. Jeg skjønner nå at dette kan være forvirrende og har flyttet et par av fotnotene til bak punktum, selv om kildene ikke omfatter alt i setningen, men det går vel klart frem av kildenes tittel. Én av fotnotene fjernet jeg. Informasjonen skal være verifiserbar, dét er den, selvom jeg ikke oppgir kilden eksplisitt i artikkelen. Én av fotnotene, nr. 20, beholdt jeg, der den sto. Det var ikke en henvisning til en kilde, men en kort forklaring bak «form og miljø». Du må gjerne flytte den, hvis du synes dette er misvisende eller forvirrende.

Ser helt fint ut nå! --Frankemann (diskusjon) 28. aug. 2019 kl. 22:24 (CEST)

• I første kapittel har flere personer fått parentes som viser fødsels- og dødsår, men dette er ikke utført konsekvent gjennom hele artikkelen. Min smak er at alle personer bør ha slike opplysninger, men er du uenig tror jeg du skal fjerne disse få parentesene. Jeg synes jo også at personer bør få tittel første gang de nevnes, men ikke alle mener det samme. Ser ut som om artikkelen her har tatt med tittel på bare noen få personer.

Kjersti-svar: Behovet for fødsels- og dødsår varierer, etter min mening, med artikkelens emne og vinkling. I denne artikkelen følte jeg ikke det var nødvendig/naturlig, så jeg fjernet de to som gjaldt AEHs barn, og skrev om setningen. Hvis jeg skulle ha lagt inn fødsels- og dødsår for alle som er nevnt i artikkelen, ville det bli i overkant av 30, fra Picasso til dekan Haugen. Jeg føler at dette ville ha stykket opp lesningen mer enn det ville ha beriket artikkelen. Ettersom dette primært er et nettleksikon, kan leseren klikke på de "notableste" og komme til artikkelen om dem, med de nødvendige opplysninger.

Kjersti, fortsatt: Når det gjelder titler, er jeg usikker på om jeg forsto deg rett. Jeg har nå lagt inn "billedhugger", "kunstner" o.a. Hvis du savner flere, håper jeg du legger dem inn der de mangler. Takk for hjelpen! Kjersti L. (diskusjon) 26. aug. 2019 kl. 16:01 (CEST)

Nå tror jeg det er konsekvent med titlene, har lagt til titler for noen få gjenværende personer. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. aug. 2019 kl. 22:24 (CEST)

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. aug. 2019 kl. 15:02 (CEST)

Takk for kommentarer og korrigeringer, Frankemann. Jeg er bortreist i helgen. Rydder søndag kveld eller mandag! Kjersti L. (diskusjon) 24. aug. 2019 kl. 18:37 (CEST)

.

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M O Haugen (diskusjon) 4. sep. 2019 kl. 18:01 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Stormdalen

En ryddig og grei presentasjon av en sidedal med høye naturverdier og lite synlige kulturminner. Ukontroversiell AA. M O Haugen (diskusjon) 1. sep. 2019 kl. 13:50 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 1. sep. 2019 kl. 13:50 (CEST)
2. For Ranværing (d) 2. sep. 2019 kl. 05:28 (CEST)
3. For Haakon K (diskusjon) 4. sep. 2019 kl. 06:55 (CEST)
4. For Ulf Larsen (diskusjon) 5. sep. 2019 kl. 17:01 (CEST)

Kommentarer

Grei artikkel, men jeg synes ingressen bør utvides noe, litt mer om bosetning, når den opphørte, og noe om planene for regulering. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. sep. 2019 kl. 17:02 (CEST)

Ja, enig Ulf Larsen, ingressen bør oppsummere mer. Har skrevet ny versjon. Se gjerne over. Takk for kommentar. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. sep. 2019 kl. 19:29 (CEST)

Har lest gjennom, ser bra ut. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. sep. 2019 kl. 20:42 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 9. sep. 2019 kl. 09:12 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside