Kabelbane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kabelbane i Chongqing – Legg merke til kryssingssporet. (En kabelbane trenger et forholdsvis kort kryssingsspor)
To havnebaner av en annen type ved elvebredden i Chongqing. Mekaninsk innretning for justering av høyde ved flo og fjære
Mågelibanen ved Tyssedal i Odda kommune
Kabelbanen i Budapest
Kabelbanen på Capri
Utsikt fra Québec by-kabelbanen

Kabelbane (funicular), eller (funicular-bane) er et skinnegående transportmiddel hvor vognene er festet til en kabel for å føre vognene opp og ned en bratt skråning. Ordet funicula kommer fra det latinske funiculus som betyr tynt tau.

Introduksjon[rediger | rediger kilde]

Det er to hovedtyper av kabelbaner som det på norsk ikke finnes presise ord som skiller de to typene:

  • Kabelbane, slik som Fløibanen skifter kabelen retning for opp- og nedtur;
  • Kabelsporvogn, slik som den kjente i San Francisco, der går kabelen kontinuerlig (paternosterverk), men føreren («grip-man») kan koble vognen fra ved holdeplasser, eller ved endeholdeplassene for å pense vognen over på motsatt spor.

Kabelbaner kalles på engelsk trams eller cable cars, eller Funicular, som kommer fra latin og betyr rep.

Vognene er vanligvis bygget spesielt for banens hellningsvinkel, slik at gulvet i vognen forblir noenlunde vannrett.

I noen byer inngår kabelsporvognen i byens sporvognsnett.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første kabelbaner ble drevet med vannkraft, som tillot taubåter i elver å forsere stryk. De ble brukt tidlig i det 19. århundre. Denne type kanaltrafikk var på høyden på 1830-tallet i USA. I Norge har man ikke hatt noe slikt transportmiddel. Det nærmeste vi kommer, er varianten Kjerraten i Åsa.

En av tidens mest berømte kabelbaner var Mount Lowe Railway i det sydlige California. Det var en bane som tok passasjerene 1.050 meter opp til snøfjellet Mount Lowe. Den ble bygget rundt 1900, og drevet av Pacific Electric Railway. Banen ble nedlagt i 1938, da en brann ødela fasilitetene for skituristene. Kabelbanen til toppen av Vesuv inspirerte til sangen Funiculì Funiculà av Luigi Denza med tekst av Peppino Turco). Denne banen ble totalskadet under Vesuvs utbrudd i 1944 og er aldri blitt restaurert og satt i drift igjen. Les historien og hør sangen

Kabelbaner[rediger | rediger kilde]

Den bratteste kabelbanen i verden er Katoomba Scenic Railway i New South Wales i Australia, med stigning 0,52:1. Dvs at den stiger 52 cm. for hver meter.

I Europa[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er det pr. 2018 tre kabelbaner som har godkjenning for persontransport av Jernbanetilsynet.[1]

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Italia[rediger | rediger kilde]

Portugal[rediger | rediger kilde]

Spania[rediger | rediger kilde]

Storbritannia[rediger | rediger kilde]

Sveits[rediger | rediger kilde]

Sveits har over 60 kabelbaner. Et utvalg:

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Andre[rediger | rediger kilde]

Utenfor Europa[rediger | rediger kilde]

Canada[rediger | rediger kilde]

De forente stater[rediger | rediger kilde]

Andre[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tilsyn med taubane». Internet. Arkivert fra originalen 16. januar 2018. Besøkt 15. januar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]