Peter Barlow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Peter Barlow
Peter Barlow(math).jpg
Peter Barlow
Født13. oktober 1776
Norwich i England
Død1. mars 1862 (85 år)
Kent
Barn Peter William Barlow, William Henry Barlow
Beskjeftigelse Matematiker, fysiker, universitetslærer
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av Royal Society
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen (1825), Copleymedaljen (1825)
InstitusjonerRoyal Military Academy i Woolwich
Forskningmatematikk, fysikk, optikk, magnetisme
Kjent forBarlows linse, Barlows hjul og Barlows tabeller
UtmerkelserCopleymedaljen


Peter Barlow (født 13. oktober 1776 og død 1. mars 1862)[1][2] var en engelsk autodidakt matematiker og fysiker. Han stod bak oppfinnelser og utviklet teoriene innenfor optikk (linser og objektiver) og magnetisme, materiallære og flere andre felter.

Bidrag til matematikken[rediger | rediger kilde]

I 1801 ble Barlow utnevnt til foreleser (assistant mathematical master) ved Royal Military Academy i Woolwich.[1][3] en stilling som han hadde intil 1847.[1] Han bidro til artikler om matematikk i tidsskriftet Damenes almanakk (The Ladies Diary),[3] samt at han gi ut bøker som for eksempel:[1][3]

Sistnevnte ble kjent som Barlows tabeller og gir svar på kvadreringer, kuber, kvadratrøtter, kube røtter og inverse verdien av alle heltall fra 1 til 10 000. Disse tabellene ble utgitt regelmessig i nye opplag helt til 1965,[2] da lommekalkulatorer gjort dem gammeldags. Han bidrog til artikler om Algebra, analyse, geometri og materiallegeskaper i Rees' Cyclopaedia . Barlow bidrog også i stor grad til Encyclopædia Metropolitana.

Arbeid innenfor fysikk og ingeniørfag[rediger | rediger kilde]

I årene 1827 til 1832 samarbeidet han med optiker George Dollond, noe som resulterte i at Barlow konstruerte en akromatisk linse som benyttes flytende karbondisulfid. (Akromatiske linser var et viktig optisk element for å kunne konstruere forbedrede teleskoper.) I 1833 bygget Barlow en akromatisk dobbellinse (et objektiv) av sammensatt flintglass og kronglass.[1][3] En videreutvikling av denne typen linse, kalt en Barlow linse, er mye brukt i moderne astronomi og fotografi som et optisk element for å bedre aberrasjon og øke forstørrelsen.

Barlows hjul regnes for å være den første roterende elektriske innretningen som peker frem mot en elektrisk motor.

I 1823 ble han medlem (fellow) av Royal Society. To år senere fikk han Copleymedaljen for sitt arbeid med å korrigere avviket som oppstår i kompasset ombord i skip på grunn av jern i skroget.[1][3] Noen av hans undersøkelser innenfor magnetisme ble utført i samarbeid med vitenskapsmannen Samuel Hunter Christie. Han er kreditert for å ha oppfunnet Barlows hjul, som er den første oppfinnelsen som peker frem mot en elektrisk motor. Han er også kjent for Barlows lov som er en feilaktig sammenheng mellom elektrisk strøm og en leders ledningsevne. Denne sammenhengen fant for øvrig den tyske vitenskapsmannen Georg Ohm noen senere, kjent som Ohms lov.

Barlows var opptatt av damplokomotiver, dermed fikk han en plass i jernbanen kommisjonen av 1836, 1839, 1842 og 1845. Han har gjennomført også flere undersøkelser for det nyetablerte jernbanetilsynet på begynnelsen av 1840-årene.

Barlow kom med flere bidrag til teorien om fasthetslære, inkludert Essay om styrken av tømmer (Essay on the strength and stress of timber) (1817) som inneholder eksperimentelle data innsamlet ved Woolwich. Den sjette utgaven i 1867 av dette arbeidet ble utarbeidet av Barlows to sønner etter hans død, og den inneholder en biografi om deres far. Barlow brukt også sin kunnskap om materialer til konstruksjon av broer.[3] Hans sønner Peter W. Barlow og William Henry Barlow ble kjente bygningsingeniører på 1800-tallet.

Barlow ble valgt til utenlandsk æresmedlem av American Academy of Arts and Sciences i 1832.[4]

Barlow døde i 1862, og er begravet i Charlton Cemetery i London.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Encyclopædia Britannica Online: Peter Barlow
  2. ^ a b Lance Day and Ian McNeil, Biographical dictionary of the history of technology, Routledge, 1995, side 42.
  3. ^ a b c d e f MacTutor Biography: Peter Barlow
  4. ^ «Book of Members, 1780-2010: Chapter B» (PDF). American Academy of Arts and Sciences. Besøkt 17. mai 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Peter Barlow – sitater