Helhodefisker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helhodefisker
Nomenklatur
Chimaeriformes
Populærnavn
helhodefisker[1]
(havmus)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBruskfisker
Økologi
Antall arter: ca. 40
Habitat: hav
Utbredelse: tempererte soner
Inndelt i

Helhodefisker (Chimaeriformes) er en underklasse av bruskfisk, som omfatter et fåtall arter. Navnet «helhode» henviser til at de, i motsetning til øvrige bruskfisk som haier og skater, har overkjeven sammenvokst med hodeskallen, slik at de danner et sammenhengende skalletak. gjellene er dekket av et enkelt gjellelokk.[2] Dets latinske navn er inspirert av det greske fabeldyret chimera, som er en blanding av løve, geit og slange.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Levested[rediger | rediger kilde]

De regnes for å være en svært, rundt 300 millioner år, gammel gruppe. Gruppen er utelukkende marin, og finnes vanligvis på dypere vann.[3]

Formering[rediger | rediger kilde]

Forplantningen foregår på samme måte som hos de resterende bruskfisk, med en indre befruktning der hannens analfinner fungerer som paringsorgan. De legger temmelig store egg i hornkapsler. I motsetning til andre bruskfisk har de ingen felles kloakkåpning, produkter fra tarmen og nyrene har hver sin åpning. Hannene har et sekundært kjønnsorgan i panna, som stikker opp og fram.[4]

Hodeskalle og gjeller[rediger | rediger kilde]

Overkjeven er fastvokst til kraniet, derav navnet helhodete fisker. Tre gjellespalter som er dekket av et gjellelokk. De har ingen sprøytehull slik som hos haier og rokker. Store øyne med iriserende grønt tilpasset svakt lys på store dyp. Vann tas inn i munnen gjennom en kanal dannet av nesegropene.

Unge individer har svakt utviklete hudtenner på kroppen, voksne individer har naken hud, med unntak av hannens karakteristiske hefteorgan på hodet som benyttes under paring. Fiskene mangler egentlige tenner men har sammenvokste munnplater som skiftes sjelden og som vokser kontinuerlig. Et par i underkjeven og to par i overkjeven.

Kropp[rediger | rediger kilde]

Artene benytter hovedsakelig sine forstørrete brystfinner til å svømme, den lange og piskelignende halen har svakt utviklet muskulatur. Dette gjør dem til relativt sakte svømmere. Som hos andre bruskfisk består finnestrålene av hornstoff.

Fordøyelsessystemet er enkelt og magesekk mangler. Ribbein mangler og ryggstrengen beholdes gjennom hele livet. Den er omgitt av tynne ringer, men mangler egentlige ryggvirvler. De mangler også Leydigs organ og det epigonale organ, organer man kun finner hos bruskfisker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020. 
  2. ^ Paxton, John R.; Eschmeyer, William N., red. (1998). Encyclopedia of Fishes. San Diego: Academic Press. s. 69. ISBN 0-12-547665-5. 
  3. ^ Michael Hollan (16. september 2019). «Fisherman catches strange, 'dinosaur-like' creature» (engelsk). Fox News. Arkivert fra originalen 16. september 2019. Besøkt 17. september 2019. 
  4. ^ Madrigal, Alexis (22. september 2009). «Freaky New Ghostshark ID'd Off California Coast». Wired. Besøkt 14. november 2018. «... Perhaps the most intriguing feature of the newly described species, Hydrolagus melanophasma, is a presumed sexual organ that extends from its forehead called a tentaculum. ...» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]