Tundravier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tundravier
Tundravier, Island (Akureyri)
Foto: Hedwig Storch.
Nomenklatur
Salix arctica
Populærnavn
tundravier
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenVierordenen
FamilieVierfamilien
SlektVierslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk

Tundravier (Salix arctica) er en krypende markbusk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 10 centimeters høyde. Den vokser i Arktis inklusive Island og Svalbard samt Færøyene. Den foretrekker fuktig jord, hei, grusbakker, frodig tundra, grusrygger, eller bekkekanter. Tundravier danner neppe hybrider eller varianter.

Tundravier på Kamtsjatka.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Tundravier er en krypende, svært lav busk, men ellers morfologisk ganske lik på sølvvier men mangler de loddentykke hårene på årskvistene. Den har gråbrun til mørkebrun bark og ligger krypende langs bakken med blottede, knortete og krokete kvister og bladoverplater. Bladene er lansettformede, butte eller bare moderat spisse i begge ender, og 2 - 7 cm lange. Bladskivene er mørkegrønne oppå og litt glatte med noe hår, mens bladstilken er rød i likhet med bladets midtnerve. Ørebladene er små eller helt fraværende. Blomstringen foregår i juli-august.

Raklene er inntil 8 cm lange og relativt snaue, de står på 1 - 5 cm lange, hårete skaft med 3-4 blader på. Raklene er brune og butte, kapslene er inntil 1 cm lange og av ulik farge, grønn-gråskjær med brunt eller rødt. Kapselen er tett hårete, og skaftet kapselen står på er svært kort med rødt arr. Raklene er iøynefallende og gir en illusjon av rød-hvite, oppstående «blomster».

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Tundravier vokser på Grønland, Island, Færøyene og på sentral-sørlige Svalbard blant annet rundt Isfjorden. Den vokser også i store deler av Canada.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Nordvest på Grønland har rotbark, blader og modne hunnrakler vært brukt som tilskudd i kosten.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. 1929. s. 4. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]