Blåvier

Blåvier
	Nomenklatur
	Salix starkeana
	Populærnavn
	blåvier
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Divisjon	Dekkfrøete planter
Klasse	Tofrøbladete planter
Orden	Vierordenen
Familie	Vierfamilien
Slekt	Vierslekta
	Økologi
Habitat:	terrestrisk

Blåvier (latin: Salix starkeana) er en liten og krypende busk av pilefamilien (vierfamilien) av maksimalt 1,5 meters høyde, hvor bladene har jevn bølgekant eller er bølget helrandete. Den har små, nyreformede øreblad. Den foretrekker fuktitørr-frisk jord, skogsbryn, kulturmark, steinur eller langs bekker.

Blåvier er en busk på normalt 30–150 cm meters høyde. Kvistene er snaue og rød-brune, med få furer under barken. Bladskaftene er bare 2–6 mm lange, tidvis brhåret, og bladene er helrandete eller bølgete og 1,5-3,5 cm lange. Bladet er mellomgrønt oppå og blågrønt under, med 5-9 par av sidenerver fra midtnerven og tidvis svakt korthåret oppå. Blomstring i mai-juni, starter like før løvspretten.

Raklene er inntil 6 cm lange og står på 5 – 15 mm lange skaft, og dette rakleskaftet har 0-4 blad. Raklene har lyse skjell, gule, gul-brune eller lysbrune og tidvis hårete. Den blanke og korthårede grønne kapselen er 4–8 mm lang, og står på 2–5 mm lange skaft.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Blåvier vokser i Eurasia og er i Norden en nordøstlig art med utbredelse i nesten hele Finland, midtre Sverige ned til nordligste Småland, og nordover rundt hele Bottenviken. I Norge spredt fra Sør-Trøndelag i nord til Buskerud hvi sør. I Nord-Fron når den opp til 1250 moh.