Kunnskapsløftet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Videregående trinn 1)
Hopp til: navigasjon, søk

Kunnskapsløftet (forkortes LK06) er en norsk skolereform. Den omfatter hele grunnopplæringen (grunnskolen, videregående skole og voksenopplæringen) og trådte i kraft i august 2006. Reformen førte til endringer av skolens innhold, organisasjon og struktur.

Mål[rediger | rediger kilde]

Overordnet mål for reformen er at alle elever i norsk skole skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse, slik at de kan delta aktivt i samfunnet. Skolen skal være inkluderende, passe for alle, og alle elevene skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner.[1]

Endringer som følge av reformen:

  • Grunnleggende ferdigheter i alle fag
  • Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første trinn
  • Nye læreplaner med tydelige kompetansemål
  • Ny fag- og timefordeling
  • Ny struktur i videregående opplæring
  • Ansvar for valg av arbeidsmåter, læremateriell og organisering ligger på den enkelte skole/skoleeier

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den 5. oktober 2001 ble Kvalitetsutvalget nedsatt, og etter regjeringsskiftet høsten 2001 fikk dette endret sitt mandat og sammensetning. I 2002 la dette utvalget fram en delinstilling i NOU 2002:10, Førsteklasses fra første klasse. Videre kom det et forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av den norske grunnopplæringen. Som en del av dette systemet ble det innført nasjonale prøver i noen sentrale fag, og et nettsted, Skoleporten, ble opprettet som publisere resultatene. De første nasjonale prøvene ble gjennomført våren 2004.

5. juni 2003 ga Kvalitetsutvalget sin innstilling NOU 2003:16 I første rekke. Etter at innstillingen hadde vært på høring gikk Stortinget inn for at Reform 97 skulle evalueres. Denne evalueringen ble ledet av Norges forskningsråd, og rapportene ble lagt fram i 2003.

Mye av det direkte forarbeidet for Kunnskapsløftet kommer fra Stortingsmelding nr. 30: Kultur for læring, og her ble mange av prinsippene og hovedlinjene i Kunnskapsløftet beskrevet. I juni 2004 ga Stortinget sin tilslutning til meldingen, og dermed til hovedlinjene i den nye læreplanreformen. Mål i Stortingsmelding nr. 30 var at en ønsket en heving av kvaliteten i norsk skole, samtidig som en tok vare på og videreutviklet skolens egenart. Det var et ønske om å bedre elevenes evne og lyst til å lære, samtidig som en ønsket å styrke de grunnleggende ferdighetene til elevene. For å få til dette måtte det til et systemskifte i måten den norske skolen ble drevet på, og de nasjonale myndighetene måtte tillate større mangfold med hensyn til valg av løsninger og arbeidsmåter.

Samtidig sluttet Stortinget seg til en rekke forslag som samlet skal bidra til å gjøre grunnopplæringen bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Formålet med denne satsingen er at personalet i grunnopplæringen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag. Gjennom et kompetanseløft skal skoleledere, lærere og instruktører i lærebedrifter rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringer i innhold og struktur som reformen innebærer.

Læringsplakaten[rediger | rediger kilde]

Se også: Læringsplakaten

Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og må ses i lys av det samlede regelverket. Prinsippene bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov.

Videregående skole[rediger | rediger kilde]

I videregående skole medfører reformen en rekke endringer, både med ny struktur og nye lærerplaner. De tidligere 15 studieretninger ble erstattet av 12 utdanningsprogrammer; 9 yrkesfaglige og 3 studieforberedende. Reformen innebar dessuten følgende nye betegnelser:

Gammel betegnelse: Ny betegnelse:
Studieretning Utdanningsprogram
Kurs Programområde
Studieretningsfag Felles programfag
Valgfag Valgfrie programfag
Grunnkurs (GK) Videregående trinn 1 (Vg1)
Videregående kurs 1 (VK1) Videregående trinn 2 (Vg2)
Videregående kurs 2 (VK2) Videregående trinn 3 (Vg3)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]