Hopp til innhold

Martinskirken (Bergen)

Legg til lenke
Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martinskirken
Utsnitt av Scholeusstikket fra 1580, med Martinskirken merket G
Byggeårfør 1248
Opphørt1702
Beliggenhet
Kart
Martinskirken
60°23′49″N 5°19′40″Ø

Martinskirken også kalt Martinikirken og St. Martinskirken var en steinkirke i Bergen, beliggende på oppsiden av «Stretet» (Øvregaten), der nedre stasjon på Fløibanen og Christi Krybbe skoler ligger i dag.[1][2] Trolig var den viet til Martin av Tours, og omtales første gang i 1276 da Martinskirkegården nevnes i Bergens bylov.[3] Fra omkring 1400 til 1632 var den tysk og knyttet til hansaene på Bryggen.[4][5][6] Martinskirken ble totalskadet av brann i 1702 og Christi Krybbe skole oppført på tomten.[7]

Christi Krybbe skoler (t.h.) der Martinskirken sto,[8] Øvregaten til venstre med Mariakirkens tårn i det fjerne.

Kirken ble trolig oppført en gang før bybrannen i 1248 da 11 kirker i Bergen fikk store brannskader. Bernt Lorentzen antok at den var yngre enn Mariakirken og Korskirken. I middelalderen ble den omtalt som sognekirke. Den ble svært skadet ved bybrannen i 1623, trolig også ved brannen i 1413 og 1476. Martinskirken ble helt ødelagt i brannen 19. mai 1702 og ikke gjenreist.[9][2][10][11] Ingen andre norske byer hadde så stort antall kirker som Bergen i middelalderen selv om Nidaros var kirkelig hovedstad i Norge. I alt ble det reist over 20 kirker i Bergen før 1350 og byen hadde opp mot 7000 innbyggere på den tiden.[4] Scholeusstikket fra 1580 viser Martinskirken som en av seks middelalderkirker.[12] Det kan være Halvardskirken som er fremstilt med løkkuppel mens Martinskirken trolig er inntegnet som en liten rektangulær bygning uten tårn bak med Halvardskirken. Knut Helle antok at dersom Martinskirken ikke var oppført før 1248 ble den trolig oppført i etterfølgende tiår.[13]

Etter brannen i 1702 sto den som en ruin til 1722, da tyskerne i Bergen tok ut stein til en mur rundt kirkegården. Ved brannen i 1702 lyktes det bare å redde ut en alterkanne i sølv og tre alterkalker. To av dem ble senere brukt i Mariakirken. Kirken hadde ifølge Edvard Edvardsen spir kledd med kobber, og tak med røde takstein.[2]

«Den hadde et klent spidst spir og taarn med kobber betækt, der er to klokker udi det, er indentil smukt formalet med altertavle, prædigestol og adskillige kontrafakturer om Kristi lidelse og andre epitaphier siret. Den haver et stort pulpitur (galleri) til de kontorske svenner og tjenere at staa paa og ovenfor det under hvelvingen som er av træ formalet, et positiv (orgel)»

Edwardsen sitert av Kloster[1]

I middelalderen var det seks kirker langs Øvregaten, i tillegg til de to som fortsatt står (Mariakirken og domkirken). Steinkirken (Columbakirken) og Lavranskirken like ved Martinskirken forsvant trolig i middelalderen (Hans-Emil Liden nevner ikke Lavranskirken[2]). Et par hundre meter lenger nord var Nikolaikirken. Columbakirken lå trolig nær Øvregaten like nord for Martinskirken og langs den senere Lille Øvregate lå Hallvardskirken som også er forsvunnet. Martinskirken var den siste som forsvant.[9][1][4]

Biskop Aslak Bolt godtok i 1408 at Mariakirken og Martinskirken ble sognekirker for tyskerne på Bryggen.[11] Sognepresten i Martinskirken ble ansatt av rådet i Lübeck.[14] I 1525 nevnes et «pockenhospital» (sykehus for syfilispasienter; syfilis ble omtalt som pocker), tilknyttet Martinskirken. I 1528 ble den norske soknepresten erstattet av en tysk prest for å tjene de tyske kjøpmennene på den del av Bryggen som lå innenfor kjøpmannsstuen. Martinskirken ses bak Hallvardskirken på Scholeusstikket fra 1580, tegnet som et lite enskipet bygg uten tårn.[15] Bryggen fra Rothmannsgården til Kappen soknet til Martinskirken, resten av tyskerne soknet til Mariakirken.[16][17] På 1520-tallet begynte ivrige protestanter å innføre den lutherske lære (før reformasjonen i Norge) og tyskerne på Bryggen satte inn lutherske prester i Martinskirken og Mariakirken.[18] I biskop Niels Paasches (1568-1636) tid begynte de tyske kirkene, Martinskirken og Mariakirken, å akseptere den norske kirkeordinansen og adlyde biskopen i Bergen.[4] Lensherre Christoffer Valkendorf tok kontroll over kirken i på 1550-tallet, men formelt var kirken tysk til 1632. Biskop Geble Pedersøn tillot at prestene brukte tysk.[19][5]

Scholeusstikket viser Martinskirken med takrytter (G) mellom den forfalne Nikolaikirken og Korskirken (I), ovenfor Bryggen, ved foten av Fløyfjellet. Lengst til venstre Mariakirken (C). Ved G antydes to bygninger der den fremste kan være Hallvardskirken (bygget var forsvunnet eller nesten nedrevet da stikket ble utarbeidet, trolig revet av Christoffer Valkendorf ca 1560) og Martinskirken rett bak. Scholeus har trolig plassert Hallvardskirken noe feil i terrenget fordi Hallvardskirken ifølge dokumenter fra 1584 lå sør for Vetrlidsallmenningen.[2] På Scholeusstikket er 6 middelalderkirker.[12]

Tilbakegangen for Hansaforbundet og det tyske kontor i Bergen gjorde det unødvendig med to tyske sognekirker, og Martinskirkegården ble snart kjent som et «samlingssted, hvor skarn og urenlighed blev henkastet» (skarn er ord for avfall[20]). Hanseatene tok til å bryte stein av kirkeruinen for å bygge en mur rundt kirkegården som de ville omdanne til hage. Da grep stiftsamtmannen inn og avgjorde at tomten fortsatt skulle tjene som gravplass. I 1735 søkte Korskirkens to prester om å få overta tomten til fattigkirkegård, og det tyske kontor gikk med på dette. Korskirke-prestene hadde samtidig planer om en sogneskole der: i 1737 ba sogneprest Mariager sognets 24 fremste borgere hjem til seg for å drøfte sin plan om en skole, reist og driftet av sognebarna selv. Planen ble vedtatt på møtet, og Christi Krybbe reist som Nordens første skole i sitt slag.[21] Martinskirkegården ble nedlagt i 1839 og ryddet i 1872. I 1873 ble en ny skolebygning oppført mot nord, og den gamle ombygget. Dette arbeidet avdekket Martinskirkens grunnmurer (40-45 alen lange).[2] Også da det i desember 2023 ble satt opp støyskjerm for skolen, kom beinrester fra de gamle gravene til syne, men fikk bli liggende.[22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Kloster, Robert (1957). Øvregatens krønike. Bergen. 
  2. ^ a b c d e f Lidén, Hans-Emil (1980). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. ISBN 8205123683. 
  3. ^ Audun Hellemann: Kirken mellom de syv fjell (s. 68), Flekkefjord 2003, ISBN 82-303-0110-7
  4. ^ a b c d Mikaelsson (red.), Lisbeth (2000). Religionsbyen Bergen. Eide. ISBN 8251406137. 
  5. ^ a b Fossen, Anders Bjarne (2003). Geble Pederssøn og Bergen katedralskole. Bergen: Bergen katedralskole. ISBN 8271283448. 
  6. ^ Øye, Ingvild (1990). Hanseatenes by. Bergen: Bryggens museum. ISBN 8290289391. 
  7. ^ Nyberg, Jan (2008). Arkitekturguide Bergen. Bergen: Bergens tidende bøker. ISBN 9788271285005. 
  8. ^ Vandringer i Bergen. Bergen: Eide. 1988. ISBN 8251403219. 
  9. ^ a b Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 149, 314. ISBN 8257304859. 
  10. ^ Bækken, Ingfrid (2002). Byen brenner. Bergen: Det hanseatiske museum og Bryggens museum. ISBN 8292241027. 
  11. ^ a b Lorentzen, Bernt (1976). berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene. Bergen. ISBN 8271290134. 
  12. ^ a b Nielsen, Mona (1995). Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000. Bergen: Bryggens museum. ISBN 8290289618. 
  13. ^ Helle, Knut (1982). Kongssete og kjøpstad. Bergen: Universitetsforl. s. 576-587. ISBN 8200053172. 
  14. ^ Fossen, Anders Bjarne (1995). Borgerskapets by. Bergen: Alma mater. s. 12. ISBN 8241901917. 
  15. ^ Audun Hellemann: Kirken mellom de syv fjell (s. 68)
  16. ^ Øye, Ingvild (1990). Hanseatenes by. Bergen: Bryggens museum. ISBN 8290289391. 
  17. ^ Koren-Wiberg, Christian (1899): Det tyske kontor i Bergen. Tegninger med beskrivelse. Bergen: John Griegs forlag.
  18. ^ Steen, Sverre (1969). Bergen. Et historisk utsyn. Bergen: I kommisjon hos Eide. 
  19. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1999). Bergen byleksikon. Kunnskapsforl. ISBN 8257310360. 
  20. ^ «skarn - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 14. november 2025. 
  21. ^ Audun Hellemann: Kirken mellom de syv fjell (s. 157-59)
  22. ^ «Arkeologen fulgte gravingen på Christi Krybbe med argusøyne», bergen.kommune.no

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Martinskirken_(Bergen)&oldid=25473819»