Ulver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For det norske bandet Ulver, se: Ulver (band)
Ulver
Ulv (Canis lupus)
Ulv (Canis lupus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Norsk(e) navn: ulver, ulvelignende dyr
Hører til: virkelige hunder,
hundelignende canider,
hundefamilien
Antall arter: 7
Habitat: terrestrisk, subtropiskarktisk
Utbredelse: Nordøst-Afrika, Nord-Amerika, Asia, Europa
Arter:

Ulver eller ulvelignende dyr er en kompakt gruppe som består av mellomstore arter med hundedyr (Canidae) som er spesielt nært beslektet. Gruppen er ikke vitenskapelig, men utgjør de artene som kan pare seg og få forplantningsdyktig avkom (såkalte hybrider). Det er fortsatt ikke endelig avklart alle kan regnes som egne arter, selv om ny forskning peker i den retning. Dette gjelder spesielt tamhund (Canis familiaris).

Arter og artsbegrepet[rediger | rediger kilde]

Dersom dagens forskning blir stående vil stamtreet se slik ut:




stripet sjakal



svartrygget sjakal








gullsjakal





tamhund



dingo



gråulv




prærieulv





etiopisk ulv




dhole





afrikansk villhund






Diskusjonen om ulike ulvearter og ulvedyr har pågått i flere sekler. Mange lokale populasjoner har gjennom tidene blitt regnet som egne arter. Ny kunnskap gjennom moderne forskningsmidler har endret på sammensetningen. I dag vet vi mye mer, men allikevel kan artgrensene av og til være uklare.

Normalt vil ikke ulike arter kunne pare seg og få forplantningsdyktig avkom. Allikevel er dette mulig under spesielle genetiske forhold. Derfor kan det i noen tilfeller være vanskelig å bestemme om det er en art, underart eller en hybrid. Også forholdet mellom artene kan være uklare. Det er dette som er årsaken til at vi ikke med sikkerhet har visst om det var en, to, tre eller fire arter med ulv. Likeledes er dette opphavet til spørsmålet om hvorvidt tamhunden (Canis familiaris) er en egen art eller ikke. Nylig ble det også oppdaget at dingo (Canis dingo) er en egen art og at gullsjakalen (Canis aureus) er nærmere beslektet med ulv og prærieulv enn sjakalene. Sistnevnte reiser spørsmål om hvorvidt gullsjakalen er en sjakal eller en ulv.[1] Samtidig ble det dokumentert at en afrikansk underart av gullsjakalen i virkeligheten var en hittil uoppdaget ulvelinje, som siden fikk navnet afrikansk ulv.[1] Kanskje eksisterer det også andre uoppdaga ulvelignende linjer og arter.

Moderne forskning med nye teknikker, som for eksempel SNP genotyping (enkelt forklart, en mer presis måte å måle genetisk variasjon på) og SNP-mikromatriseanalyse (en måte å analysere et genom for et stort antall enkeltnukleotidpolymorfier i en og samme operasjon), og genom viser at det kun eksisterer to arter med ulv, nemlig ulv/gråulv (Canis lupus) og etiopisk ulv (Canis simensis)[2]. Sistnevnte er endemisk for fjellene i Etiopia, i Afrika.

Tidligere ble rødulv (Canis rufus) og kanadisk ulv (Canis lycaon) regnet som egne arter, men disse er nå fjernet fra lista. Førstnevnte har vist seg å være en prærieulvhybrid, som består av 75 prosent prærieulv (Canis latrans) og 25 prosent ulv[2]. Sistnevnte er en ulvehybrid, som består av 60 prosent ulv og 40 prosent prærieulv[2].

I en ny studie, publisert i Journal of Zoology den 27. mars 2014, utfordrer forskerne dingoens klassifisering og hevder at den må klassifiseres som en egen art; Canis dingo. En gruppe forskere har studert 69 dingoskaller, noen skinn og skjelettfragmenter som dateres til cirka 1900 og bakover, altså til tiden før europeerne ankom Australia og bragte med seg tamhunder som siden paret seg med lokale dingoer og skapte såkalte dingohybrider. Studien viser at distinkte anatomiske forskjeller skiller dingoen fra både ulven og tamhunden. Blant annet gjennom en bredere skalle og ei lengre snute. I motsetning til hunder, har dingoen har aldri ulveklør på baklemmene. Studien slo også fast at dingoer ikke nødvendigvis trenger å være gulbrune, men like godt kan være sorte, hvite eller rødbrune. Kombinasjoner finnes også, med innslag av hvite og sorte flekker. Det ble også funnet bevis for dingoer med hvite «sokker» på lemmene og hvit haletipp. [3] Det er imidlertid uklart om det fortsatt eksisterer ekte dingoer i Australia i dag, selv om forskere antar at det er sannsynlig.

I januar 2014 dukket det også opp en ny studie, som hevder at hund og ulv allikevel ikke er så nære slektninger som vi har antatt i senere år, nemlig at ulven er hundens stamfar. Analysene antyder i stedet at hund og ulv kan nedstamme fra en felles stamform gjennom ulike linjer. Stamformen skal ha eksistert for omkring 9 000–34 000 år siden. Dette skal ha vært et stort, ulvelignende hundedyr som levde i Europa og nå er utdødd. Analysene antyder dessuten at hundens nære slektskapet med ulv kan stamme fra naturlige krysninger mellom disse i etterkant.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]