Rødulv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rødulv
Nomenklatur
Canis rufus
Audubon & Bachman, 1851
Synonymi
C. latrans×C. lupus,
C. niger
Populærnavn
Rødulv, sumpulv
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieHundefamilien
SlektCanis
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
CR - Kritisk truetUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
CR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Økologi
Habitat: sump-/bergområder
Utbredelse: Sydøstlige USA
Inndelt i

Rødulv (Canis rufus) er også kjent som texas-rødulv, sumpulv og florida-rødulv. Denne omdiskuterte arten har tre kjente underarter og holder tradisjonelt til i det sydlige USA, men nå viser ny forskning at ekte rødulv trolig er utdødd.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

vonHoldt et al. (2011) hevder at dagens rødulv er et resultat av interspesifikk hybridisering og at den fortsatt må regnes som en hybrid. Den er mer prærieulv (C. latrans) enn ulv (C. lupus), men det er uklart om den skal regnes som en stabil hybrid eller en ny art.[2] Det siste har i senere blitt kritisert i en rekke nye studier. Det er for eksempel uenighet om når hybridiseringen skjedde. En studie fra 2017 utfordrer teorien om at hybridisering mellom rødulv og østlig ulv skjedde ganske nylig og hevder at rødulv fortsatt må regnes som et genetisk distinkt taxa,[3] men dette blir avvist av autoritetene for den første studien.[4] Det er derfor fortsatt uklart om rødulv kan regnes som en selvstendig art.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Rødulv

Rødulven er den minste av ulvene i Nord-Amerika. Den skiller seg fra sine nærmeste slektninger i ulvarten gjennom å ha en smalere kropp og et mer langbeint forhold mellom kropp og ekstremiteter. Den har også lengre og spissere ører og kortere pels enn sine nærmeste slektninger.

Totallengden er normal mellom 100 og 130 cm, hvorav halen utgjør cirka 30-42 cm. Den veier cirka 16-38 kg og blir 66-79 cm i skulderhøyde. Tispene er gjerne ca. 10 % mindre enn hannene. Gjennomsnittsvekten på et hanndyr er ca. 27 kg (tisper ca. 23,5 kg). Gjennomsnittlig levetid i naturen er ca. fire år, men i fangenskap kan den overleve opp mot 14 år.

Pelsen varierer i farge. Framparten er gjerne en blanding av kanelfarget, gulbrun, grå og sortaktig, mens pelsen bakover er mørkere (inneholder mer sort). Snutepartiet og leggene er gjerne gulbrune, og haletippen er sort. Om vinteren blir fargen gjerne mer rødlig.

Habitat og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Rødulv ernærer seg tradisjonelt på små hjortedyr, hare, vaskebjørn, sumpbever og smågnagere, og trives best i kystnære strøk, sump- og skogkantsområder som gir god dekning og tilgang til jordbruksområdene. I dag finner man den imidlertid mest i sump- og fjell-lignende områder.

Opprinnelig var rødulven å finne var over store deler av sørøsten, fra Gulfen i sør til dalføret for Ohioelven og de sentrale delene av Pennsylvania og vestover til Texas og det sørøstre Missouri. Noen biologer mener den var utbredt helt opp til Canada i nord. Nå er den bare å finne i den nordøstlige delen av Nord-Carolina (nær Alligator National Wildlife Refuge) og på tre øyer i Sør-Carolina og Florida.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Rødulven er normalt nattdyr som danner sosiale grupper og hevder revir. Flokken består av et alfapar, som er de eneste som formerer seg, og deres avkom. Det har imidlertid blitt rapportert større grupper. Alfatispens hi ligger gjerne i en hul trestamme plassert blant andre trær, ofte på en sandholdig kolle i nær tilknytning til en elvebank.

Rødulven jakter systematisk, i skiftende små områder av revieret, gjerne i 7-10 dager i strekk. Den spiser gnagere, små hovdyr og andre pattedyr. Vanligvis tar den vaskebjørn, hvithalehjort, bomullshalekanin, gris og bisam. Av og til vil de også spise kadaver. Selv er den utsatt for angrep fra ulv og prærieulv der territoriene krysses. Også alligator, rødgaupe og store rovfugler kan ta avkom.

Underarter[rediger | rediger kilde]

Rødulv i flukt
Rødulv og coyote

Sumpulv (C. r. gregoryi) kan være den eneste underarten som overlever i vill tilstand. Florida-rødulv (C. r. floridianus) døde ut tidlig på 1900-tallet, mens Texas-rødulven (C. r. rufus), også kalt «vanlig rødulv», forsvant fra naturen på 1970-tallet. Noen få eksemplarer av denne underarten (mindre enn 75 ulver) overlevde i fangenskap og ble benyttet i avl. Etterkommere av disse er siden satt ut i naturen, men grunnstammen i denne avlen besto av sumpulv, slik at avkommet ikke var rent.

I 1973 besluttet man å fjerne alle ville rødulver i USA, og la arten overleve i fangenskap. I 1980 var målet nådd, men alt i 1987 startet arbeidet med å gjenintrodusere den i sitt naturlige habitat. I 1993 startet man så med å sette ut etterkommere av ulver som hadde overlevd dette fangenskapet, men flere av dyrene er nå blandinger.

Dagens (2008) bestand teller ca. 150 dyr[1], men målet er å komme opp i 220 frittlevende individer, fordelt på minst tre populasjoner. Fortsatt lever også ca. 330 dyr i fangenskap, hvorav rundt halvparten i USA. En av de største utfordringene i forvaltningen av rødulven vil være å forhindre hybridisering med prærieulv og tamhunder.

Rødlistestatus[rediger | rediger kilde]

Rødulven står på IUCNs rødliste, som sist ble oppdatert i 2008. Den regnes som en kritisk utrydningstruet (CR) art. Populasjon består av mindre enn 50 voksne individer, som ifølge IUCN er sterkt truet av hybridisering med prærieulv. En omfattende ny studie viser imidlertid at den opprinnelige rødulven trolig var utdødd alt før prosjektet med reintroduksjon tok til, og at dagens populasjonen utelukkende består av prærieulvhybrider.[2]

Amerikanske myndigheter, ved U.S. Fish & Wildlife Service, har brukt enorme summer på å gjeninnføre rødulven i naturen, men nå viser altså en ny og meget omfattende studie med all tydelighet at den slett ikke er en unik ulveart, men kun en prærieulvhybrid.[2] Studien har tatt i bruk ny teknikk, som for eksempel SNP genotyping (enkelt forklart, en mer presis måte å måle genetisk variasjon på) og SNP-mikromatriseanalyse (en måte å analysere et genom for et stort antall enkeltnukleotidpolymorfier i en og samme operasjon), og genom for å avdekke hundedyrenes opprinnelse. I resultatet går det klart fram at rødulven er 75 prosent prærieulv (Canis latrans) og kun 25 prosent ulv (Canis lupus).

Om det ikke dukker opp nye elementer vil trolig rødlistestatusen ikke lenger ha noen gyldighet, men det vil kanskje gå lang tid før den blir oppdatert. U.S. Fish & Wildlife Service har hittil vært tause om studien, som vil være en skandale for myndighetene om resultatet får støtte.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Ulv er den mest vanlige ulvearten og den som har flest underarter, deriblant vanlig ulv som finnes i Norge.
  • Etiopisk ulv er den mest sjeldne ulvearten og den eneste som holder til i Afrika. Det finnes to kjente underarter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kelly, B.T., Beyer, A. & Phillips, M.K. 2008. Canis rufus. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1. Besøkt 2013-09-08.
  2. ^ a b c Bridgett M. vonHoldt, John P. Pollinger, Dent A. Earl, et al. (2011). A genome-wide perspective on the evolutionary history of enigmatic wolf-like canids. Genome Res, May 5, 2011. 21: 1294-1305 originally published online May 12, 2011. Besøkt 2013-09-08
  3. ^ Paul A. Hohenlohe, Linda Y. Rutledge, Lisette P. Waits, Kimberly R. Andrews, Jennifer R. Adams, Joseph W. Hinton, Ronald M. Nowak, Brent R. Patterson, Adrian P. Wydeven, Paul A. Wilson, Brad N. White (2017). "Comment on "Whole-genome sequence analysis shows two endemic species of North American wolf are admixtures of the coyote and gray wolf"". Science Advances. 3 (6): e1602250. doi:10.1126/sciadv.1602250. PMC 5462499 Freely accessible. PMID 28630899.
  4. ^ vonHoldt, Bridgett M.; Cahill, James A.; Gronau, Ilan; Shapiro, Beth; Wall, Jeff; Wayne, Robert K. (2017). "Response to Hohenloheet al". Science Advances. 3 (6): e1701233. doi:10.1126/sciadv.1701233. PMID 28630935.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]