Tornerose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maleriet «Tornerose» (Sleeping Beauty) av Edward Frederick Brewtnall (1846-1902) viser eventyrprinsessen sovende i et slott overvokst av roser, og prinsen som nærmer seg.

Tornerose er et eventyr som ble nedskrevet på katalansk i Frayre de Joy e Sor de Placer på 1300-tallet,[1] og som Troylus og Zellandine[2] på fransk på 1500-tallet.

Fortellingen er kjent som folkeeventyr i store deler av Europa, og handler om den vakre prinsessen Tornerose som stikker seg på en forgiftet tein og faller i en hundre år lang søvn, inntil en prins, lik ham i eventyret Snøhvit, vekker henne med et kyss. Han bryter dermed fortryllelsen som hviler over slottet, der prinsessen og hele hoffet og tjenestefolket ligger i dyp søvn, mens slottet gror til av en tornefull rosenhekk.

Handling[rediger | rediger kilde]

Et barnløst kongepar ønsker seg et barn, og en dag røper en frosk at dronningen skal få en datter. Det skjer, og kongen inviterer hele riket til dåpsfest, inkludert tolv feer. Riktignok er det tretten feer i riket, men kongsgården har bare tolv gulltallerkener.

Dåpsfesten blir storslått, og hver fe gir den nyfødte sin spesielle gave: dyd, skjønnhet, ynde, rikdom, visdom og så videre. Da den ellevte feen har gitt sin gave, ankommer plutselig den trettende feen. Hun vil hevne seg for at hun ikke ble bedt, og hennes gave er en forbannelse: I sitt femtende år skal prinsessen stikke seg på en spinnetein og dø. Alle fortviler, men den tolvte feen har ikke gitt sin gave ennå, som hun gjør til en endring av forbannelsen; prinsessen skal ikke dø, men sove i hundre år.

Kongeparet gjør sitt beste for å beskytte datteren, og beordrer alle spinneteiner i kongeriket til å brennes. Prinsessen vokser opp, og den dagen hun fyller femten, vandrer hun alene rundt i slottet. I et avsidesliggende tårn møter hun en gammel kone som spinner på en rokk. Prinsessen stikker seg ved et uhell på teinen, og faller i dyp søvn sammen med resten av slottets beboere.

Årene går, og tornebusker vokser over murene og skjuler slottet, mens folk i riket forteller sagn om den vakre, sovende kongsdatteren som kalles Tornerose. Nå og da kommer prinser og prøver å kjempe seg gjennom tornekrattet uten hell, og med døden til følge.

Mange år senere kommer det på ny en kongesønn til landet. Han får også høre Tornerose, og til tross for advarsler vil han prøve lykken. Ved slottet åpner tornehekken seg for ham, og han finner til slutt tårnet der Tornerose sover. Betatt av hennes skjønnhet kysser han henne, og hun slår opp øynene. De går sammen ned i slottssalen, der resten av hoffet også er i ferd med å våkne. Tornerose gifter seg med prinsen.

Eldre varianter[rediger | rediger kilde]

De tyske brødrene Grimm skrev ned en versjon i Kassel i 1812. Enda en versjon av Charles Perrault, La Belle au Bois Dormant, ble trykt i 1697. Perraults versjon skiller seg fra brødrene Grimms, særlig i form av hva som vekker Tornerose. Her er det ikke kysset som vekker henne, men ni måneder etter at prinsen har besøkt henne, føder hun to tvillinger, og vekkes når de kravler rundt henne. Prinsen er også redd for å bringe sin brud hjem, ettersom moren hans er et troll. Først da faren hans dør, og han selv blir konge, tør han å ta med seg kone og barn hjem. Men så kalles han ut i krigen, og hans mor prøver straks å få slaktet og servert de to barnebarna sine og Tornerose. Kokken lykkes i å hindre dette, slik at den gamle dronningen i stedet ramler i et kar fullt av slanger og padder. Denne slutten er utelatt hos brødrene Grimm.[3]

I Norge kjennes kun en eneste variant av denne eventyrtypen: Jenta som sov so lengje (ATU 410), skrevet ned av Rikard Berge etter Hæge Berge i Fyresdal. Den onde stemoren påfører sin stedatter en magisk søvn. Hun loves til den som kan vekke henne igjen, og det skjer da prinsen kommer og kutter henne i lillefingeren.

Yngre versjoner[rediger | rediger kilde]

Tornerose (på russisk Спящая красавица, Spjasjtjaja krasavitsa) er en ballett i en prolog og tre akter med musikk av Pjotr Tsjajkovskij. Balletten ble satt opp første gang i 1890. Historien om Tornerose er også blitt til tegnefilm av Walt Disney med tittelen Sleeping Beauty i 1950.[4] Det er også laget to spillefilmer der historien følger den onde feen Maleficent.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Tornerose er blitt tolket som et minne om en hedensk gudinne; eller som et symbolnaturen som sover seg gjennom vinteren og vekkes av vårsolens kyss; eller et minne om overgangsritualer til markering av overgangen fra barn til voksen.[5]

Temaet at ingen kan flykte fra skjebnen, er velkjent i Østens litteratur. På tross av alle kongens forholdsregler og forbud, stikker prinsessen seg likevel på en tein, som oppbevares av en gammel kone i et bortgjemt tårnrom på slottet. Alle slottets beboere faller i dyp søvn. Perraults gode fe sørger for at prinsessen vender tilbake til en uendret verden, i kontrast til munken Felix[6] i et annet eventyr. Han fulgte etter en fugl i 300 år. Motsatt Tornerose kom han tilbake til en verden som var helt fremmed for ham.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780198605096.001.0001/acref-9780198605096-e-723
  2. ^ https://www.medievalists.net/2015/06/the-medieval-sleeping-beauty/
  3. ^ «Sleeping Beauty», The Oxford companion to fairy tales
  4. ^ https://www.imdb.com/title/tt0042332/
  5. ^ Brynjulf Alver: «Tradisjon og minne», Norsk kulturhistorie bind 4 (s. 169), Oslo 1984, ISBN 82-03-11210-2
  6. ^ https://en.wikisource.org/wiki/Page:The_Science_of_Fairy_Tales.djvu/175
  7. ^ «Sleeping Beauty», The Oxford companion to fairy tales, Oxford University Press 2000

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.