Tornerose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maleriet «Tornerose» (Sleeping Beauty) av Edward Frederick Brewtnall (1846-1902) viser eventyrprinsessa som sover i et slott overvokst av roser og en prins som kommer forbi.

Tornerose er et eventyr som ble skrevet ned av de tyske brødrene Grimm i Kassel i 1812, og hovedpersonen i dette eventyret. Fortellingen er kjent som folkeeventyr i store deler av Europa, og en versjon av Charles Perrault, La Belle au Bois Dormant, ble trykket allerede i 1697. Eventyret handler om den vakre prinsessen Tornerose som stikker seg på en forgiftet tein og faller i en hundre år lang søvn inntil en prins vekker henne med et kyss. Han bryter dermed fortryllelsen som hviler over slottet der prinsessen og hele hoffet og tjenestefolket har slumret inn og som har blitt overvokst av en tornefull rosehekk.

Tornerose (på russisk Спящая красавица, Spjasjtjaja krasavitsa) er også en ballett i en prolog og tre akter med musikk av Pjotr Tsjajkovskij. Balletten ble satt opp første gang i 1890. Historien om Tornerose har også blant annet blitt filmatisert som tegnefilm av Walt Disney under tittelen Sleeping Beauty i 1959.


Handling[rediger | rediger kilde]

En konge og dronning har lengter fortvilet etter et barn, og en dag forteller en frosk at dronningen skal få en datter. Det skjer så, og kongen inviterer hele riket til dåpsfest, inkludert tolv feer. Riktignok er det tretten feer i riket, men kongsgården har bare tolv gulltallerkener.

Dåpsfesten blir storslått, og hver fe gir den nyfødte sin spesielle gave: dyd, skjønnhet, ynde, rikdom, visdom og så videre. Da den ellevte feen har gitt sin gave, kommer plutselig den trettende feen. Hun vil hevne seg for at hun ikke er bedt, og gjør sin gave til en forbannelse: I sitt femtende år skal prinsessen stikke seg på en spinnetein og dø. Alle blir fortvilet, men den tolvte feen har ikke brukt sine krefter ennå: hun kan ikke oppheve forbannelsen, bar formilde den: prinsessen skal ikke dø, men falle i en hundreårig søvn.

Kongen og dronningen prøver sitt beste å beskytte datteren, og beordrer at alle spinneteiner i kongeriket samles inn og brennes. Prinsessen vokser opp, og den dagen hun fyller femten vandrer hun alene rundt i slottet. I et avsidesliggende tårn møter hun en gammel kone som spinner på en rokk. Prinsessen stikker seg ved et uhell på teinen og faller i søvn på en seng ved rokken. I det samme brer søvnen seg utover hele slottet, til kongen og dronningen og hele hoffet.

Årene går, og tornebuskene vokser opp over murene og skjuler hele slottet, mens folk i riket forteller sagn om den vakre, sovende kongsdatteren. Hun kalles Tornerose, og nå og da kommer prinser og prøver å kjempe seg gjennom tornekrattet for å befri henne. Ingen klarer det, og de fleste dør i forsøket.

Mange år senere kommer det på ny en kongssønn til landet, og han får høre en gammel mann fortelle om slottet midt i tornebuskene, og om hvor mange som har møtt sin død der. Til tross for advarsler vil kongssønnen prøve lykken. Ved slottet åpner tornehekken seg for ham, og han leter gjennom slottet der alle sover. Til slutt finner han tårnet der Tornerose sover. Betatt av hennes skjønnhet kysser han henne, og hun slår opp øynene. De går sammen ned i slottssalen, der resten av hoffet også er i ferd med å våkne. Tornerose gifter seg med Kongssønnen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.