Aarne-Thompson klassifikasjonssystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Aarne-Thompson klassifikasjonssystem (AT-katalogen eller eventyrkatalogen) er en internasjonal typekatalog for folkeeventyr. Det første forsøk på å lage en slik katalog var Verzeichnis der Märchentypen utarbeidet av den finske folkloristen Antti Aarne. Grunnlagsmaterialet var eventyrsamlingen i den finske folkeminnesamlingen, Svend Grundtvigs samling av danske eventyr og brødrene Grimms Kinder- und Hausmärchen.

Katalogen ble utgitt i Helsingfors 1910 av FF Communications som nr. 3 i deres publikasjoner.

Katalogen inneholder en oversikt over om lag 2 500 eventyrtyper med kildebelegg og opplysninger om varianter. Hver eventyrtype har fått sitt typenummer (AT-nr.). Eventyra er inndelt i fem hovedkategorier:

  1. Dyreeventyr (AT 1-299)
  2. Egentlige eventyr (AT 300-1199)
    1. Undereventyr (AT 300-749)
    2. Religiøse eventyr (AT 750-849)
    3. Novelleeventyr (AT 850-999)
    4. Eventyr om det dumme trollet (AT 1100-1199)
  3. Skjemte- og anekdoteeventyr (AT 1200-1999)
  4. Ramseeventyr (AT 2000-2399)
  5. Uklassifiserte eventyr (AT 2400-2499

Katalogen ble godt mottatt og forskere i mange land begynte å ordne sine eventyrsamlinger etter Aarnes system. I Norge var Reidar Th. Christiansen tidlig ute med en norsk katalog, Norske Eventyr. En systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder. Kristiania 1921. Denne katalogen stiller også opp en motivindeks for de ulike varianter av eventyrtypene.

AT-katalogen[rediger | rediger kilde]

På en kongress for eventyrforskere i Lund i 1935 ble det besluttet at man måtte få en revidert katalog som kunne omfatte flere lands eventyr. Den amerikanske folkloristen Stith Thompson fra Bloomington, Indiania tok på seg arbeidet. Resultatet ble The Types of the Folktale: A classification and Bibliography som kom ut i 1961, nytt opplag 1964. Katalogen omtales gjerne som AT-katalogen etter Aarne og Thompson.

AT-katalogen er blitt kritisert for mangel på definisjon av typebegrepet. Dette gjør at det i blant er vanskelig å trekke klare skiller mellom typene. Siden både folkeminnesamlingene og de vitenskapelige tekstutgavene av folkeeventyrene benytter AT-systemet, er katalogen blitt et viktig forskningsredskap.

The Types of the Norwegian Folktale[rediger | rediger kilde]

I 1984 kom en ny norsk eventyrkatalog, bygd på det internasjonale systemet. The Types of the Norwegian Folktale er utarbeidd av folkloristen Ørnulf Hodne. Denne inneholder opplysninger om alt kjent eventyrmateriale på norsk – i alt 4 200 varianter. Den bruker Aarne-Thompsons typenummer, og har i tillegg opplysninger om informant, innsamler og sted, og om eventuelle trykte utgaver av hver variant. Foruten Aarne og Thompsons gruppebetegnelser er det her skilt ut en egen gruppe etiologiske eventyr under de egentlige eventyrene.

ATU = The Types of International Folktales[rediger | rediger kilde]

Senere er det av folkloristen Hans-Jörg Uther laget en ny, utvidet til en trebindskatalog, The Types of International Folktales, som også har ført til bruk av benevnelsen ATU- som typebetegnelse på eventyrene, i stedet for tidligere AT-.

Litteratur[rediger | rediger kilde]