Tonje Skinnarland
| Tonje Skinnarland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. des. 1967[1] (56 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyvåpenoffiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Forsvarets stabsskole I (1998–1998)[1] Forsvarets stabsskole II (2002–2003)[1] Forsvarets høyskole sjefskurs (2009–2009)[1] Luftforsvarets befalsskole (1987–1988)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Forsvarsmedaljen[1] Forsvarsmedaljen med laurbærgren[1] Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner[1] NATO Non-Article 5 medal for the Balkans[1] Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje med tre stjerner[1] | ||
| Troskap | Norge | ||
| Våpenart | Luftforsvaret | ||
| Militær grad | Generalmajor (2017),[2] brigader (2016 – 2017),[3] oberst (2010 – 2016),[4] oberstløytnant (2004 – 2010), major (2001 – 2004), kaptein (1997 – 2000), løytnant (1994 – 1997), fenrik (1991 – 1994) | ||
Tonje Skinnarland (født 21. desember 1967) er en norsk offiser.
Skinnarland er generalmajor og tidligere sjef for Luftforsvaret.[5] I juni 2021 ble hun utnevnt til sjef for operasjoner i Forsvarsstaben og tiltrådte i stillingen i august samme år[6][7].
Da hun i 2016 tiltrådte som stabssjef i Luftforsvaret ble hun forsvarsgrenens første kvinnelige brigader. Etter generalmajor Per-Egil Ryggs død i 2016 fungerte Skinnarland midlertidig i stillingen som generalinspektør for Luftforsvaret, før hun i februar 2017 offisielt ble innsatt i stillingen, som da var omtitulert til Sjef Luftforsvaret. Hun er den første kvinnen som var øverste sjef for Luftforsvaret, og den første sjefen for Luftforsvaret som ikke var flyger.
Hun ble i 2021 beordret til tjeneste som sjef for operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben. Skinnarland har gått Forsvarets stabsskole og Forsvarets høgskole[8], og har vært luftvingsjef 130 Luftving (stasjonsjef Luftforsvarets stasjon Mågerø).[9] Hun var fra 2014 til 2016 overadjutant fra Luftforsvaret hos Hans Majestet Kongen.[10] Hun vant Norsk Aero Klubbs kårde som beste elev ved Luftkrigsskolen i 1994.[11]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]|
Skinnarland har mottatt følgende dekorasjoner:[12]
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j Forsvaret, forsvaret.no, besøkt 9. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/2018-04-17%20(U)%20Generalmajor%20Skinnarland%20-%20CV%20-%20Norsk%20-%20Oppdatert.pdf; besøksdato: 9. februar 2020; utgiver: Forsvaret.
- ^ https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/organisasjonskart/skinnarland-tonje/Generalmajor-Skinnarland-CV-Norsk.pdf/_/attachment/inline/44bef907-269e-4ef4-aa08-e0ec81eeeb95:4897c1fde48f088b83116b81bc831d711dc8bff5/Generalmajor-Skinnarland-CV-Norsk.pdf.
- ^ Curriculum vitae, Wikidata Q186649
- ^ NRK. «Tonje Skinnarland innsatt som ny sjef for Luftforsvaret». NRK (på norsk). Besøkt 3. februar 2017.
- ^ Øvrebø, Emma Fondenes (13. oktober 2022). «Forsvarstoppen Tonje Skinnarland (54) er utbrent: – Jeg møtte veggen». NRK. Besøkt 27. januar 2023.
- ^ [1]
- ^ CV, Forsvaret.no, besøkt 11. desember 2016 Arkivert 20. desember 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Ny stabssjef i Luftforsvaret Arkivert 20. desember 2016 hos Wayback Machine. Luftforsvaret 4. mars 2016, besøkt 3. november 2016
- ^ Offisielt fra statsråd 16. september 2016, besøkt 3. november
- ^ «Vinnere av NLFs kårde (tidl. NAKs kårde) til beste elev ved Luftkrigsskolen». Norsk luftsportsforbunds hjemmeside. Arkivert fra originalen 8. august 2020. Besøkt 29. juli 2020.
- ^ https://abcnyheter.drpublish.aptoma.no/out/images/article//2021/12/23/195812256/1/original/57092950.jpg
- ^ «ar Viestura ordeni apbalvoto personu reģistrs apbalvošanas secībā, sākot no 2004.gada oktobra (registeret over personer tildelt Viesturordenen i rekkefølgen av tildeling, med start i oktober 2004)». www.president.lv (på latvisk). Latvias presidents hjemmeside. s. 32. Besøkt 26. juni 2022.
