Speciedaler
Speciedaler, eller spesidaler, også kalt species (riksdaler in specie, «i lødig mynt av metall med egenverdi»),[1] er en myntenhet som ble brukt i Norge fra 1560 til 1875. Forkortelsen var Spd. En speciedaler var opprinnelig en stor sølvmynt med en vekt i underkant av 30 gram og et sølvinnhold på 87,5 %. Senere ble det også trykt sedler pålydende 1 eller flere speciedaler. Verdien var opprinnelig 6 mark = 96 skilling, men på grunn av lavere sølvinnhold enn det offisielle i mynter av lavere valør ble den gjerne regnet for å være verd 120 skilling. Under kong Carl III Johan ble det ryddet opp i myntrekken, og speciedalerens verdi ble offisielt fastsatt til 120 skilling eller 5 ort. (En ort = 24 skilling).
De første speciedalerne i Norge var preget i Danmark. Norsk produksjon begynte i Christiania i 1628 og fortsatte ved Den Kongelige Mynt på Kongsberg i perioden fra 1686 til 1873.
I 1873 kom den skandinaviske myntreformen som gjorde at både Sverige og Danmark gikk over til å bruke kroner og øre. Norge gikk over fra speciedaler til kroner og øre i 1874, og én speciedaler ble gjort likeverdig med fire kroner.[2] Norge sluttet seg til myntunionen i 1875.
Etter dagens pengeverdi (2019 – korrigert for konsumprisindeksen) tilsvarer verdien av en speciedaler fra 1875 ca. kr. 262,-
Historiske valører: 4 speciedaler, 3 speciedaler, 2 speciedaler, speciedaler, 1/2 speciedaler, 1/4 speciedaler, 1/8 speciedaler.
I 1604 preget Christian IV også en firkantet mynt med valør 8 daler i gull.
Se også[rediger | rediger kilde]
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ «specie»: ablativ av latin species «det synlige, utseende, form, art», av specere, «å se, betrakte»
- ^ «Sølvskatten». www.norges-bank.no (norsk). Besøkt 20. februar 2022.