Hopp til innhold

Tabernakelet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Modell av tabernakelet i Timnadalen i Israel.

Tabernakelet er den vanlige betegnelsen for den transportable helligdom som israelittene, ifølge Det gamle testamente, førte med seg under ørkenvandringen på Moses' tid, og som ble brukt frem til Tempelet i Jerusalem ble bygget. I Bibelen kalles det også «møteteltet» eller «telthelligdommen».[1] Tabernaklet dannet forbildet for det senere tempelets innretning.

Betydning

[rediger | rediger kilde]

hebraisk kalles tabernakelet mishkan. Det norske ordet «tabernakel» er avledet fra latinske tabernāculum (beslektet med taverna, «veikro»)[2] i betydningen «telt» eller «hytte», som i antikkens romerske religion var en rituell struktur.[3][4][5]

Ordet «helligdom» eller i den norske bibeloversettelsen, «telthelligdom», er også benyttet for den bibelske tabernakelet, som i betydningen «møteteltet». Det hebraiske ordet mishkan innebærer «bolig», «hvile», eller «å leve i», den bolig innenfor denne guddommelig innsatte struktur.[6][7]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Tabernakelet hadde to rom, det hellige og det aller helligste. I det hellige stod det en syvarmet lysestake, et skuebrødsbord og et røkelsesalter, og i det aller helligste ble paktens ark oppbevart.

To av personene som ifølge Bibelen skulle hjelpe til med å gjøre i stand tabernakelet var Besalel og Oholiab.

Bibelen opplyser at tabernaklet var 30 alen (13,4 m) langt og 10 alen (4,5 m) høyt, noe som ser ut til å være innvendige mål (Andre Mosebok 26).[8] Det var tydeligvis også 10 alen bredt (Andre Mosebok 26).[9] Det aller helligste hadde tydeligvis form som en kube, med sider på 10 alen, mens det hellige var dobbelt så langt som det var bredt. I forbindelse med byggingen av Tabernakelet står det at det ble brukt skinn av tachash.

Etter at israelittene hadde gått inn i det lovte land, ble tabernakelet satt opp i Gilgal, og senere ble det flyttet til Sjilo på den tiden da landet ble fordelt mellom stammene. (Josvas bok: 18:1) Der var det til Samuels tid. Det var senere i Nob, (Første Samuelsbok: 1–6) og siden ble det flyttet til Gibeon. (Første Krønikebok 21: 29) Da paktens ark ble hentet til Jerusalem i Davids regjeringstid, hadde den ikke vært i Tabernakelet på lenge. Tabernakelet var i Gibeon helt til Salomos tempel sto ferdig.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 39:32
  2. ^ «tabernakel», Bokmålsordboka
  3. ^ Warde Fowler, William (1922): The Religious Experience of the Roman People. London. s. 209.
  4. ^ Scheid, John (2003): An Introduction to Roman Religion. Indiana University Press. s. 113–114.
  5. ^ Linderski, Jerzy (1986): «The Augural Law», Aufstieg und Niedergang der römischen Welt. II (16), s. 2164–2288.
  6. ^ Souvay, Charles Léon (1913): «Tabernacle», Herbermann, Charles: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton.
  7. ^ «Mishkan», Strong's Concordance.
  8. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 26:16–18
  9. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 26:22–24

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]