Tårnseiler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tårnseiler
Tårnseiler
Vitenskapelig(e)
navn
:
Apus apus
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: tårnseiler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Infraklasse: Moderne nåtidsfugler
Hyperorden: Moderne fugler
Orden: Seilerfugler
Familie: Seilerfamilien
Slekt: Apus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: oppholder seg mest i luften, hekker i trær og bygninger
Utbredelse: Europa, Afrika

Tårnseiler (Apus apus) er en fugl som kan oppholde seg i luften opptil tre år, uten å måtte gjøre ett eneste stopp. Den har meget korte bein – det latinske navnet er beslektet med gresk, og betyr «uten bein». Den spiser, sover og parer seg mens den flyr, og lander bare for å legge egg eller hvile vingene.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble tårnseiler kalt tårnsvale, til tross for at den ikke er i slekt med svalene[2]. I motsetning til svalene har tårnseileren en helt mørk buk. Denne brunsvarte fargen brer seg utover hele fuglens fjærdrakt, bortsett fra på strupen, der den har en lys flekk. Vingene er lange og sigdformete. Tårnseilerne er raske flygere som kaster seg fram og tilbake på insektjakt, eller på flytur med artsfrender. Lyden er et karakteristisk skrikende og gjentatt "sriii". Tårnseileren blir rundt 18 cm. lang og har et vingespenn på over 40 cm.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten finnes i stort sett hele Europa bortsett fra på Island, og videre østover til Bajkalsjøen.

Om våren returnerer tårnseilerne fra sine overvintringsplasser i Sør-Afrika i mai. De vender nebbet sørover igjen fra midten av august, men mange fugler kan henge igjen også i første halvdel av september.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Tårnseilere i flukt

Tårnseileren lever av små flygende insekter og edderkopper, såkalt luftplankton. I hekketiden samler de opp insektene i små baller på ca. 1 gram som de mater ungene med. Disse ballene som oppbevares i strupen kan enkeltvis inneholde mer enn 1000 insekter og edderkopper.

Det er kun i hekketiden tårnseilerne jevnlig får fast grunn under beina. De er normalt på vingene kontinuerlig ellers i året. De kan sove mens de flyr, ofte på opp til 3000 m høyde, i motvind, og i en hastighet av 25 km/t.

Dette er fugler som kan hekke enkeltvis eller i kolonier. Reirplassen er i hulrom i bygninger, under takpanner, i fuglekasser og hakkespetthull som passer arten, samt i fjellvegger. Reiret lages med gresstrå, blader, riskvister, ull, knoppskall, frø, tråder, hår, fjær, tekstil- og papirfiber og lignende. Reiret danner en rotete, flat skål med en fordypning midt på, og bindes sammen med klissete spytt, som raskt herder til en armering. Reiret festes til murer, tårn, gamle bygninger, klipper eller hull i trær. Et reir gjenbrukes vanligvis i mange hekkeperioder etter hverandre, de bygges ut og forsterkes med mer materiale og spytt. Gjennomsnittlig diameter for et slikt reir kan øke fra 9 til 15 cm. Ofte består reiret av andre fuglers gamle reir, eksisterende reir fra f.eks. stær, gråspurv eller svartrødstjert overtas ibland med vold og bygges om, iblant også når reiret allerede inneholder egg eller unger.[trenger referanse]

Apus apus

Tårnseilerne kan kan altså iblant hekke i fuglekasser og er lite sky. Fuglekassene bør være omtrent 30×20 cm og 15 cm høye. 2-3 hvite egg ruges i tre uker før ungene klekker. Ungenes reirtid er på 5 til 8 uker, avhengig av værforhold og tilgjengelige byttedyr eller luftplankton. Ungene kan ligge i reiret i flere dager uten å få mat. Vektreduksjonen kan være enorm, noen ganger på nærmere 60%, noe som er en fysiologisk tilpasning til varierende næringstilgang. Ungen er forlatt av foreldrene etter at de forlater reiret.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ .Animal Planet
  2. ^ Ukens fugl: Tårnseiler Forskning.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]