Hopp til innhold

Slaget ved Hørte bro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Hørte bro
Konflikt: Birkebeinerkrigene
DatoSommeren 1178
StedHørte bro over Hørtebekken i Sylling ved Tyrifjorden i Lier
ResultatSeier for birkebeinerne
Stridende parter
Birkebeinerflokken med tronpretendent Sverre SigurdssonMagnus Erlingssons kongedømme i Norge
Kommandanter og ledere
Sverre SigurdssonMagnus Erlingsson og Orm Kongebror
Styrker
Trolig 200 til 300 mannUkjent, men sannsynlig større enn birkebeinernes styrke
Tap
UkjentUkjent, men mange falt.

Slaget ved Hørte broSylling i Lier i Buskerud i 1178 var et kort slag mellom kong Sverre Sigurdsson og kong Magnus Erlingsson. Sverre og birkebeinerne vant, og mange av Magnus' menn falt.

Bakgrunnen

[rediger | rediger kilde]

Slaget på Hatthammeren bare uker før sommeren 1178 hadde endt med nederlag og betydelige tap. Men Sverre hadde ikke mistet kontrollen over sin flokk, som nå toget inn på Østlandet og deretter til Viken. Der oppdaget de at kongen og hans hærfører hadde kommet til Tønsberg med en sterk hær. Derfor slo de retrett tilbake til Ringerike. Sverre så likevel en mulighet for å vinne et slag, for han innså viktigheten av å nedkjempe sine viktigste motstandere og Magnus Erlingsson var derfor et viktig mål. Da han fikk informasjon om hvilken vei kongen ville ta for å komme til Sverres kvarter ved Tyrifjorden, utnyttet han sin kjennskap til terrenget for å velge et godt utgangspunkt for et overraskelsesangrep. Han valgte et sted der terrenget ville hindre de kongelige styrker i å bruke sin tallmessige overlegenhet. Stedet var Hørte bro over Hørtebekken, ei elv som renner ut i Holsfjorden i Sylling, Lier.

Det er smått med detaljer om sammenstøtet mellom de to styrkene som trolig utgjorde noen hundre menn. Opplysninger tyder på at Sverre hadde valgt stedet for slaget for å kunne overfalle motstanderens fortropp der Magnus Erlingsson tradisjonen tro ville være med sitt merke (fane) og sine fremste hærmenn.[trenger referanse] Birkebeinerne lå delvis skjult i et kratt like ved broen, og da Magnus Erlingsson gikk over broen var han uvitende om trusselen. Med bare en del av hæren over elven, som trolig var for dyp til å vade, kunne Sverre angripe uten fare for å bli overmannet av en overlegen motstander.

Sverres saga kan fortelle at det ble en kort, hard kamp mellom birkebeinerne og Magnus' menn.[1] Magnus Erlingsson og Orm Kongebror slåss hardt og begge ble lettere såret, men de mistet flere av sine menn. De måtte trekke seg tilbake over broen som ble brutt ned eller ødelagt underveis. Sverre hadde ikke nådd hovedmålet med angrepet sitt: å drepe kongen og hans hærfører, men sammenstøtet var uansett en seier. Med dyktig ledelse hadde han klart å sende fienden tilbake over elven uten å risikere tilintetgjørelse av en overlegen hær. Der og da måtte de kongelige ha skjønt at de hadde fått en farlig og kyndig utfordrer.

Etter å ha skutt pil på hverandre over elven trakk Magnus' menn seg til Tønsberg mens birkebeinerne dro opp på Romerike.[2]

Etterspillet

[rediger | rediger kilde]

Slaget ved Hørte bro var et vendepunkt i krigen mellom kongedømmet og birkebeinerflokken.[trenger referanse] Her viste Sverre Sigurdsson at istedenfor å vike unna konfrontasjoner, foretrakk han å oppsøke sine fiender for å vurdere om han skulle gå offensivt til verks eller trekke seg unna for å slå til senere når muligheten for seier var bedre. Viken ble åsted for denne offensive geriljakrigføringen der begge parter kom inn i trefninger og overfall med ulike resultater. Allerede kort etter dro kongen til Kongehelle i Båhuslen. Der ble han overfalt av birkebeinerne som fikk tak i flere skip som de brente. Magnus Erlingsson var nå i forsvarsposisjon og hans stilling i Viken var blitt usikker.

Allerede høsten 1178 dro birkebeinerne på ny nordover til Trøndelag, og etter et stort slag vant Sverre Sigurdsson i Nidaros og tok ti skip. Antallet skip antyder at 500 til 1000 mann var blitt beseiret. Med Nidaros og Trøndelag under kontroll overvintret Sverre Sigurdsson der blant trønderne. Trønderne hadde gradvis var kommet til at tronpretendenten var en kompetent hærleder med nok kyndighet til å kunne våge storslag.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sverres saga, kap. 24
  2. ^ Sverres saga, kap. 25
  • Claus Krag, Sverre, Norges største middelalderkonge 2005 ISBN 82-03-23201-9
  • Sverres saga, Norges kongesagaer.