Worms

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Katedralen i Worms.

Worms er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz, i det sørvestlige Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike. Navnet har keltiske røtter: Borbetomagus betød «bosetning i et vannrinkt område». Dette ble antagelig latinisert til Wormatia, et navn som er belagt allerede på 500-tallet. I år 2010 hadde byen 83.194 innbyggere.

Worms er i dag en industriby og et senter for vindyrking. Liebfraumilch er ikke på langt nær eneste vinmerke fra området, men klart det mest kjente.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen fantes før romertiden. Romerne under Drusus erobret den i år 14 f.Kr. De gav byen et regulært gatemønster og anla et forum og bygde templer for Jupiter, Juno, Mars og Minerva (det siste ble etter kristendommens ankomst ombygd til kirke). Worms var katolsk bispesete fra senest 614 til 1801. I 1184 gjorde byens befolkning seg uavhengig av biskopen og fikk status som fri by, bare underlagt keiseren.

I Frankerriket var Worms stedet for ett av Karl den stores palasser. Biskopene administrerte byen og området rundt. Den mest berømte av biskopene i tidlig middelalder var Burchard av Worms.

Katedralen i Worms ble bygd i romansk stil, og er en av de fremste romanske kirker i Tyskland. Sammen med de romanske katedralene i nabobyene Speyer og Mainz er den en såkalt «keiserkatedral» (Kaiserdom).

Worms var åsted for mange viktige begivenheter i Tysklands historie. I 1122 ble Wormskonkordatet undertegnet her. Og her møttes den tyske riksdagen i 1521, som endte med at keiser Karl V utstedte det berømte ediktet fra Worms, som erklærte Martin Luther som fredløs og kjetter. Worms var et tidlig senter for boktrykkerkunsten. I 1689 ble byen omtrent fullstendig ødelagt av franske tropper under niårskrigen (også kalt pfalziske arvefølgekrigen).

Under annen verdenskrig ble byen hardt bombet to ganger i februar og mars 1945. Omtrent 60 % av byen ble ødelagt, innenbyen nesten fullstendigt.

Worms hadde i århundrer en stor jødisk befolkning, og har en synagoge som kjennes fra år 1034, foruten Europas eldste bevarte jødiske gravplass. Den kjente jødiske tenkeren rabbi Meir av Rothenburg er en av byens sønner.

Byen er også en av de såkalte Nibelungen-byer (se Nibelungenlied).