Stjertmeiser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stjertmeisfamilien
Purpurmeis (L. sophiae)
Purpurmeis (L. sophiae)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aegithalidae
Reichenbach, 1850
Norsk(e) navn: stjertmeisfamilien,
stjertmeis
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Overfamilie: Sylvioidea
Antall arter: 11
Habitat: variert, fra tørt krattland til tett temperert skog
Utbredelse: Eurasia og Nord-Amerika
Delgrupper:

Stjertmeisfamilien (Aegithalidae) eller stjertmeiser er en liten familie små, meiseliknende sangfugler. Familien består av elleve arter fordelt i fire slekter, hvorav to er monotypiske. Kun stjertmeis (A. caudatus) hekker i Norge.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Stjertmeisfamiliens utbredelse

Stjertmeiser inngikk tidligere i meisefamilien (Paridae), men studier av den molekylære fylogenien viser at disse familiene bare er fjerne slektninger med felles aner i gruppen Sylvioidea.[1] Stjertmeisene utgjør faktisk en felles klade med bladsangere (Phylloscopidae) og orientsangere (Scotocercidae), og stjertmeiser og orientsangere kan være søstergrupper.[1] De to artene i slekten Leptopoecile er basale og søstre til alle de andre artene i familien.[1] Psaltriparus (Nord-Amerika) og Aegithalos (den gamle verden) er dessuten søstergrupper.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Stjertmeiser har generelt sort, brun og hvit fjærdrakt, men unntak av av de to fargerike montane artene i gruppen Leptopoecile. Kjønnene er ganske like. Vingene er korte og avrunda, stjerten middels lang til svært lang og smal. Kroppen er svært liten, kompakt og eggformet. Nebbet er kort og konisk. Hodet er stort, nakken kort og tykk. De undre ekstremitetene er middels lang og har små føtter.[1]

Mange av artene har montan tilknytning og flertallet er utbredt i Asia. Stjertmeis (A. caudatus) hekker imidlertid på tvers av hele det sentrale Eurasia og har tallrike underarter, hvorav nominatformen hekker i det sørlige Fennoskandia. Krattmeis (P. minimus) er eneste art som hekker i Nord-Amerika, fra det ekstremt sørvestre Canada sørover gjennom det vestlige og sørvestlige USA og Mexico til Guatemala.[1]

Inndelingen[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Long-tailed Tits (Aegithalidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.aegith2.01
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  3. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]