Steinhøne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Steinhøne
Steinhøne
Vitenskapelig(e)
navn: 		Alectoris graeca
(Meisner, 1804)
Perdix graeca
Norsk(e) navn: steinhøne
Biologisk klassifikasjon:
Rike: dyr
Rekke: ryggstrengdyr
Klasse: fugler
Orden: hønsefugler
Familie: fasanfamilien
Slekt: steinhøns
IUCNs rødliste:
nær truet
Habitat: terrestrisk, steinete åser og fjellskråninger med kalkholdig stein
Utbredelse: Sør-Europa
Utbredelseskart for steinhøne
Steinhøne vises som rosa

Steinhøne (Alectoris graeca) inngår i slekten steinhøns som er en gruppe i fasanfamilien. Arten består som fire underarter og er utbredt i deler av Sør-Europa. Arten er nært beslektet med blant annet berghøne, som har en mer østlig utbredelse og er svært lik.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Steinhøna blir 32–37 cm lang og har et vingespenn på 46–53 cm. Kjønnene er relativt like, men hannene blir en del større enn hunnene, har klarere tegninger på hodet og en tarsalknott som hunnene mangler. Hanner veier 550–850 g, mens hunner veier 410–720 g.[1] Kun fargenyanser og små forskjeller i tegningene skiller underartene, med unntak av underarten whitakeri som er mer distinkt.[1] Likheten med berghøne (A. chukar) er så stor at de to artene bare vanskelig lar seg skille i felt. Steinhønas gråfargede fjærdrakt er imidlertid noe mer blålig grå, mens berghønas heller mer over i olivengrå. Tegningene er elles svært like.[1]

Habitatet består av steinete åser og fjellskråninger med kalkholdig stein, kort gress, sparsomt buskdekke og noen trær; lokalt fra havnivå (for eksempel på Sicilia og i Sørøst-Europa) i høyder) opp til 2 400 moh, unntaksvis til 2 700 moh i Italia. I subalpin sone normalt i høyder på mer enn 900 moh, men mest vanlig mellom 1 200 og 1 500 moh; favoriserer sørvendte skråninger. Blir vanligvis ikke registrert i tett skog, men tilstede i åpne skogområder med blant annet Pinus, Larix og Juniperus; foretrekker lynghei, men finnes også ofte på beitemarker, gressområder og i lavt kratt; forekommer på steinete grunn, for eksempel i ås- og fjellskråninger. Opptrer aldri veldig langt fra vann.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[2]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d McGowan, P. J. K. and G. M. Kirwan (2020). Rock Partridge (Alectoris graeca), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.rocpar2.01
  2. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Steinhøne&oldid=23190031»