Rødhøne
| Rødhøne | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Alectoris rufa (Linnaeus, 1758) Tetrao rufus |
| Norsk(e) navn: | rødhøne |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | dyr |
| Rekke: | ryggstrengdyr |
| Klasse: | fugler |
| Orden: | hønsefugler |
| Familie: | fasanfamilien |
| Slekt: | steinhøns |
| IUCNs rødliste: [1] | |
ver 3.1  NT — Nær truet | |
| Habitat: | terrestrisk, variert tørt, kupert landskap |
| Utbredelse: | Sørvest-Europa |
 Rødhønas utbredelse i fiolett | |
Rødhøne (Alectoris rufa) inngår i slekten steinhøns som er en gruppe i fasanfamilien. Arten består som tre underarter og er utbredt i Sørvest-Europa, inkludert på Balearene og Korsika.
Biologi[rediger | rediger kilde]
Rødhøna blir 34–38 cm lang og har et vingespenn på 47–50 cm. Hannen blir størst og veier 480–547 g, mens hunnen veier 391–540 g. Bortsett fra størrelsen er det lite som skiller kjønnene, men hunnen har litt blekere hode og strupe og mangler spore.[2]
Rødhønas fjærdrakt er mer grålig jordbrun på oversiden enn hos de nærmeste artsfrendene. Arten har karakteristiske svarte flekker på brystet og sidene av nakken som danner et halskjede med flekker og striper. Blir av og til forvekslet med rapphøne (Perdix perdix), men man legger merke til en svartkantet hvit hals, umerket overside, dristigere flankemarkeringer og hvitaktig supercilium hos rødhøna.[2]
Rødhøne synes å være mindre spesialisert enn andre steinhøns hva habitatvalg angår. Arten utnytter alt fra middelhavsterreng til fuktige tempererte soner, men ikke boreale, oseaniske og tørre soner; foretrekker lavlandsområder og finnes generelt i tørrere habitater enn for eksempel rapphøne. Unngår store skogområder og våte områder hvis mulig; bruker ellers habitater med et bredt spekter av jordsmonn og arealbruk, igjen mer variert enn sine nærmeste slektninger. Trives i tørt, kupert landskap med spredte små busker opp til cirka 1 300 moh ved foten av fjellene, men tilsynelatende en gang i blant også opp mot 2 000 moh, spesielt i sør; samt alt fra ugjestmildt tørt terreng i lavere fjellskråninger til marginalt kultivert mark, dyrket mark, frukthager (for eksempel olivenlunder), skog, med mer.[2]
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).[4][5][6]
- Galliformes, hønsefugler
- Phasianoidea, fasanfugler
- Phasianidae, fasanfamilien
- Pavoninae
- Coturnicini
- Alectoris, steinhøns
- A. barbara, berberhøne
- A. melanocephala, araberhøne (monotypisk)
- A. rufa, rødhøne
- A. r. rufa, nominatformen er utbredt i Frankrike, Nordvest-Italia (inkludert på Elba) og på Korsika
- A. r. hispanica, er utbredt i nord og vest på Den iberiske halvøy
- A. r. intercedens, er utbredt i øst og sør på Den iberiske halvøy, samt på Balearene
- A. chukar, berghøne
- A. graeca, steinhøne
- A. philbyi, svartstrupehøne (monotypisk)
- A. magna, qinghaihøne (monotypisk)
- Alectoris, steinhøns
- Coturnicini
- Pavoninae
- Phasianidae, fasanfamilien
- Phasianoidea, fasanfugler
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ BirdLife International. 2020. Alectoris rufa. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T22678711A183481909. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T22678711A183481909.en. Accessed on 29 May 2022.
- ^ a b c McGowan, P. J. K., G. M. Kirwan, and P. F. D. Boesman (2020). Red-legged Partridge (Alectoris rufa), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.relpar1.01
- ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Rødhøne i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Rødhøne hos Artsdatabanken
- (sv) Rødhøne hos Dyntaxa
- (en) Rødhøne hos Fauna Europaea
- (en) Rødhøne hos Fossilworks
- (en) Rødhøne hos ITIS
- (en) Rødhøne hos NCBI
- (en) Kategori:Alectoris rufa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Alectoris rufa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Alectoris rufa – detaljert informasjon på Wikispecies
