Araberhøne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Araberhøne
Araberhøne
Vitenskapelig(e)
navn
:
Alectoris melanocephala
(Rüppell, 1835)
Perdix melanocephala
Norsk(e) navn: araberhøne
Biologisk klassifikasjon:
Rike: dyr
Rekke: ryggstrengdyr
Klasse: fugler
Orden: hønsefugler
Familie: fasanfamilien
Slekt: steinhøns
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: terrestrisk, steinete of fjellrike områder og semi-tørre vegeterte skråninger
Utbredelse: Den arabiske halvøy
Utbredelseskart for araberhøne
Araberhønas utbredelse i gult

Araberhøne (Alectoris melanocephala) inngår i slekten steinhøns som er en gruppe i fasanfamilien. Arten regnes tradisjonelt som monotypisk, men noen[2] regner med to underarter. Den er utbredt i fjellstrøkene i sørvest, sør og sørøst på den Den arabiske halvøy.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Araberhøner

Araberhøne ser ut til å være nærmest beslektet med berberhøne (A. barbara).[3][4] Splittelsen mellom berberhøne og araberhøne ser dessuten ut til å representere den eldste splittelsen i slekten Alectoris.[3][4]

Arten regnes som monotypisk, selv om rasen guichardi ble beskrevet i Italiensk Eritrea i 1890. Data for denne fuglen kan imidlertid være basert på utplasserte fugler.[4]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Araberhøna blir 39–43 cm lang og hannen veier cirka cirka 724 g, mens hunnen veier cirka 522 g.[4] Dette gjør arten til den fysisk største av steinhønsene. Bortsett fra størrelsen er imidlertid kjønnene nærmest identiske, men hunnen mangler hannens stumpe spore.[4]

Arten trives på steinete og noe rikere vegetert grunn i åser, fjell og på høylandsslettene, fra nær havnivå og opp til 3 000 moh, inkludert i fjelleineskog (Juniperus). I Oman har den tilhold i fjellene, wadier og på høylandsslettene der det er vegetasjon; besøker også dyrket mark.[4]

Det foreligger ingen informasjon om trekkmønsteret, men arten er antageligvis standfugl. Fuglene unngår potensielle rovdyr ved å løpe oppover bakkene. Arten lever i hovedsak av vegetabilsk materiale, frø og små virvelløse dyr. De eter mest på morgenen og om kvelden, gjerne i løse grupper på opp til 15 individer.[4]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[5] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen m.fl. (2008, 2017, 2020).[6][7][8]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International. 2016. Alectoris melanocephala. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22678714A92784875. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22678714A92784875.en. Accessed on 28 May 2022.
  2. ^ Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2022. IOC World Bird List (v12.1). doi : 10.14344/IOC.ML.12.1.
  3. ^ a b Randi, E. (1996). A mitochondrial cytochrome B phylogeny of the Alectoris partridges. Mol. Phyl. & Evol. 6(2): 214–227.
  4. ^ a b c d e f g McGowan, P. J. K. and G. M. Kirwan (2020). Arabian Partridge (Alectoris melanocephala), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.arapar1.01
  5. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Pheasants, Grouse, and Allies (Phasianidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phasia1.01
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  8. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]