Stein-organisasjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Stein-organisasjonen var en norsk motstandsgruppe under andre verdenskrig. Gruppen organiserte på det meste omkring 1500 personer, og var aktive på Vestlandet med utgangspunkt i Bergen fra sommeren 1940 til oktober 1941.

Motstandsgruppen har i ettertid fått navn etter sin leder, Kristian Stein. Stein var postekspeditør på Hurtigruten, og organisasjonens aktiviteter ble sentrert rundt Hurtigrutens stoppesteder. Det startet med illegale aviser og organisering av flyktningeruter til England, men ekspanderte raskt til etterretningsvirksomhet og våpentrening. Stein-organisasjonen var ikke underlagt Milorg, men hadde kontakt med Milorgs distriktssjef major Mons Haukeland. Stein «mottok råd derifra, men ingen ordrer»[1] Organisasjonen hadde også knyttet forbindelser til den kommunistiske motstandsbevegelsen i Bergens-området, og hadde også kommunistiske medlemmer.[2]

Stein var overbevist om at en alliert invasjon var forestående, og mye av virksomheten var innrettet mot forberedelser for dette. Sommeren 1941 opprettet man derfor en hemmelig radioskole i et rom i SkulestadgårdenBryggen i Bergen for å utdanne sambandsfolk. I denne perioden ble organisasjonen infiltrert av Gestapo-agenten Marino Nilsson.[3] Nilsson hadde kommet på sporet av Stein ved å infiltrere en flyktningeskøyte på vei til England, som så ble oppbragt av tyskerne. Blant flyktningene var postekspeditør Sverre Nielsen, som hadde forbindelser til Stein.[4]

Stein-organisasjonen ble rullet opp av Gestapo i en operasjon som startet 2. oktober 1941. Mer enn 200 medlemmer ble arrestert. 204 ble sendt til Tyskland, og ankom Kiel som Nacht und Nebel-fanger den 12. mai 1942. Stein ble henrettet i Hamburg den 28. juni 1943. Også åtte andre ble henrettet i Tyskland. 46 medlemmer døde i fangenskap i Tyskland eller kort tid etter hjemkomsten til Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ragnar Ulstein: Etterretningstjenesten i Norge 1940-1945 : Bind 1 : Amatørenes tid, Orion forlag, 2008, side 55
  2. ^ Tore Pryser: Hitlers hemmelige agenter : Tysk etterretning i Norge 1940-1945, Universitetsforlaget, 2001, side 246
  3. ^ Ulstein, side 56, 190
  4. ^ Pryser, side 246

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lars Gjendemsjø: Kristian Stein og hans menn: Til minne om våre døde kamerater, Kristian Stein organisasjonen, Bergen, 1948
  • Arnfinn Haga: Da Stein-organisasjonen ble sprengt, J.W. Cappelens forlag AS, Oslo/Gjøvik 1987 ISBN 82-02 10749-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]