Hummel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hummel i samlingene til KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv.

Hummel, eller langharpe, er et gammelt strengeinstrument som har likhet med en eldre type cister og er i slekt med langeleik. Navnet hummel mener man kommer fra det tyske ordet som ganske enkelt betyr humle.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hummelen er trolig et middelalder-instrument som har vært brukt i hele Europa i litt ulike varianter. Instrumentet var vanlig i Nederland, Nordtyskland og Danmark på 1700-tallet. I svensk bondekultur finns belegg for instrumentet først fra 1600-tallet og det ser ut til å ha utbredelse først og fremst i Sør-Sverige. På 1800-tallet ble hummelen vurdert til å være et primitivt bondeinstrument og populariteten avtok men noen entusiaster har, med start fra 1970-talet, gjenopptatt tradisjonen å spille hummel.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Hummelen er ett instrument som finnes i mange variasjoner både i forhold til utseende som antall strenger etc. Felles for alle varianter er flatt lokk og bunn samt en frittstående sarg. Materialet har variert men materialene er alltid tynne. I lokket finnes ett eller flere lydhull som kan ha ulike former. Strengene varierer i antall men består ofte av ett fåtall spillestrenger samt flere bordun-strenger. Det er ikke uvanlig med tre spillestrenger, to identisk stemt og den siste strengen en oktav under de andra. Strengene er festet på stift i sargens nedre del samt i skruer i en plate. Under spillestrengene, enten festet direkte på lokket eller på en grepplist. Resonanskroppen finnes i to hovedformer, enten pæreformet med strengene i midten eller som ei halv pære med strengene i resonanskroppens kant.

Spillet[rediger | rediger kilde]

Hummelen plasseres på ett bord, og bordets egenskaper påvirker så vel lydnivå som klang. Melodistrengene avkortes enten ved att spillemannen trykker dem ned ovenfra med fingrene eller en pinne.

Musikk for hummel[rediger | rediger kilde]

Hummelen egner seg godt til akkomponjemang for viser, framfor alt takket være de mange bordun-strängarna. Spilleteknikken der instrumentet ligger gjør det ganske vanskelig å spille raske melodier på instrumentet og et spesielt repertoir komponert for hummel eksisterer ikke.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ling, Jan et al (1980), Folkmusikboken, Arlöv: Berlings.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]