Smurfene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Smurfene
Orig. Les Schtroumpfs (fransk)
De Smurfen (flamsk)
Tegneserie Le Journal de Spirou
Publisert av Egmont m. fl.
Første opptreden Fløyten med seks smurfer (La Flûte à six schtroumpfs) (1958)
Skaper Peyo (Pierre Culliford)
Personalia
Nasjonalitet Belgia
Erkefiende Gargamel
Tegneserieskaperen Peyo (1928–1992) med tøydokker av Smurfene, seriefigurer han opprinnelig skapte i 1958.

Smurfene (fransk Les Schtroumpfs) er en tegneserie for barn, skapt i 1958 av den belgiske tegneren og manusforfatteren Pierre Culliford (1928–1992), kjent under signaturen Peyo. Smurfene er også navnet på figurene i serien og merkenavn for en mengde populære spinoff-produkter og -serier med disse, deriblant flere barneplater utgitt på 1970-tallet, en animert TV-serie produsert 1981–1990 og fire kinofilmer fra perioden 1965–2013.

Smurfene blir framstilt som en gruppe identiske, små skogsdverger med blå hud og hvit topplue. De bor sammen i paddehatter i en skog. Tegnestilen er i klassisk belgisk serietradisjon med humoristiske og barnevennlige figurer med store øyne og klumpeneser, spenstig tusjstrek og klare farger. Smurfene bytter ut mange ord med «smurf» når de snakker.

Bakgrunn og beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Tegneseriefigurene Smurfene som utstillingsskulpturer i en forlystelsespark i Ankara i Tyrkia. Skulpturen til høyre forestiller Smurfine, opprinnelig den eneste «kvinnelige» smurfen i serien.
Smurfefigurer og erkefienden, den onde trollmannen Gargamel.

Tegneserien[rediger | rediger kilde]

Smurfene dukket første gang opp i 1958 i det ukentlige, belgiske tegneseriebladet Le Journal de Spirou, i fortellingen Fløyten med seks smurfer (La Flûte à six schtroumpfs), en av mange eventyrreiser med den unge ridderen Johan (Johan et Pirlouit). Figurene kom tilbake i flere av ridder Johans eventyr og ble så populære at de i 1959 fikk sin egen serie. Det har siden kommet 26 selvstendige tegneseriealbum med Smurfene, 16 av dem tegnet av Peyo selv. Serien er oversatt til 25 språk.[1]

Navnet[rediger | rediger kilde]

I følge en anekdote skal Smurfene ha fått navn da Peyo og tegnerkollegaen Franquin spiste på restaurant og den ene tilfeldig kom til å si «Kan du sende meg smurfet?» istedenfor «Kan du sende meg saltet?» (på fransk Passe-moi le schtroumpf! og ikke Passe-moi le sel!). Redaktøren i Spirou, Yvan Delporte, så potensialet i det umulige navnet og ba Peyo lage en egen serie om skogsdvergene. I det tospråklige Belgia kom tegneseriemagasinet ut i to utgaver, på fransk under navnet Spirou og på nederlandsk/flamsk under navnet Robbedoes. På fransk kaltes de nye figurene les schtroumpfs, på nederlandsk/flamsk de smurfen, et navn som i er brukt i Norge og flere andre land, blant annet som The Smurfs på engelsk.

Figurene og handling[rediger | rediger kilde]

Smurfene beskrives som tre epler høye og tegnes med blå hudfarge og en liten halestump. Alle er iført hvit topplue (fransk frihetslue) og hvite strømpebukser. 101 av dem bor sammen i en landsby i en eventyrskog i en middelalderverden der husene er formet som store sopper.

Figurene er like bortsett fra enkle atributter eller rekvisitter som beskriver personlighet og funksjon i det vesle samfunnet, for eksempel brillene på den leseglade Diktersmurfen. Den enkelte kan også ha et adjektiv eller verb i navnet som beskriver rollen. Høvdingen kalles Gammelsmurfen (Grand Schtroumpf) og tegnes med rød lue og bukse og hvitt skjegg. Med klokskap og trolldomskunster redder han de andre smurfene fra vanskelighetene de vikler seg inn i.

Smurfenes (bokstavelig talt) store fiende er trollmannen Gargamel, som stadig vekk – og alltid forgjeves – forsøker å fange smurfene. Trollmannen har en svart katt som kalles Azraël.

Det var opprinnelig bare én «kvinnelig» smurf, den tidstypisk feminiserte Smurfine (La Schtroumpfette, også kalt Smurfette på norsk). I historiene ble hun laget av Gargamel for å distrahere de andre, men ble reddet og omvandlet av Gammelsmurfen til en ekte smurf med blondt hår og lekker minikjole.

Smurfene snakker et eget «smurfespråk» der vanlige ord kan bli erstattet med ordet «smurf». Et eksempel er tittelen på den første fortellingen, Fløyten med seks smurfer, som i serien skal forstås som «fløyten med seks hull».

Norske tegneserieutgivelser[rediger | rediger kilde]

Noen av seriealbumene med Smurfene har også kommet på norsk:[2]

  • 1974: Nurk-album 1: Nurkina, utgitt av Nordisk forlag[3]
  • 1979: Smurfene nr. 1: Super-smurfen og smurfoni i C-dur (Le schtroumpfissime), utgitt av Allers
  • 1979: Smurfene nr. 2: Det magiske egget ; Den speilvendte smurfen ; Den falske smurfen, tre historier utgitt av Allers
  • 1979: Smurfene nr. 3: Astrosmurfen og Drømmesmurfen (Le cosmoschtroumpf, une schtroumpf pas comme les autres), utgitt av Allers
  • 1979: Smurfene nr. 4: Tryllesmurfen; Smurfefeller; Værmaskinen", tre historier utgitt av Allers
  • 1980: Smurfenes OL, utgitt av Semic
  • 1981: Smurfesuppen og andre eventyr, utgitt av Semic Nordisk forlag
  • 1996: De svarte smurfene
  • 1996: Smurfoni i c
  • 2013: Smurfene : 3 morsomme fortellinger, Drømmesmurfen, Astrosmurfen og Tryllesmurfen (L'Apprenti Schtroumpf, Le Cosmo-Schtroumpf, Un Schtroumpf pas comme les autres) utgitt av Aller Media

I tillegg har Egmont Serieforlaget utgitt smurfeblader med puslesider i forbindelse med de amerikanske kinofilmene som kom i 2011 og 2013:

  • 2011: Smurfene II: Nytt blad!
  • 2011: Smurfene II: Supersmurfen og andre historier!
  • 2012: Smurfene II: Smurfete serier!
  • 2012: Smurfene II: Smurfelesning!
  • 2012: Smurfene II: Surfesmurfer!
  • 2012: Smurfene II: Bråkete naboer!
  • 2012: Smurfene II: Det spøker!
  • 2013: Smurfene II: Smurfene er tilbake!
  • 2013: Smurfene II: Spøkelsesslottet!
  • 2013: Smurfene II: Spennende juleeventyr!

Schibsted har i tillegg utgitt myldrebøker med figurene:

  • 2007: Hvor er smurfen? (Où se schtroumpfe le schtroumpf costaud? )
  • 2008: Smurfene : let og finn! (Où se schtroumpfe le Bébé schtroumpf?)

Spinoff-produkter, plater, spill, TV-serie og kinofilmer[rediger | rediger kilde]

Plastfigurer av Smurfene utstilt i leketøysmuseet Museu do Brinquedo Português i Ponte de Lima i Portugal.
Smurfedokker til salgs på et marked under den store festivalen Cranger Kirmes i Herne i Tyskland.

Fra 1959 begynte forlaget Dupuis å produsere små plastfigurer med Smurfene, og på 1970-tallet overtok firmaet Schleich lisensen, noe som viste seg å bli lønnsomt. Franchise-produktene omfatter alt fra dokker og leker til isshow og attraksjoner i temaparker. Det produseres stadig nye smurfeeffekter.

Smurfesangen[rediger | rediger kilde]

20 år etter starten ble smurfene populære i Norge gjennom tre barneplater med musikk skrevet av nederlenderen Vader Abraham (psevdonym for Pierre Kartner) og norsk sang ved skuespilleren og barne-TV-onkelen Geir Børresen. Geir Børresen skal ha solgt 400 000 plater på ett år, [4] og Smurfesangen ble en av tiårets mest populære norskspråklige singler.[5] Albumet Smurfeland kom på førsteplass på VG-lista og lå på lista i 24 uker.[1] Karakteristisk for låtene var «smurfestemmene» med endret pitch (toneleie) i koret.

Norske musikkinnspillinger[rediger | rediger kilde]

I tillegg har CD-serien Smurfehits 1-10 blitt gitt ut i perioden 1996–2001[1] og Smurfeparty 1, 2 og 3 fra 2008.

Tegnet TV-serie[rediger | rediger kilde]

Smurfene fikk sitt internasjonale gjennombrudd da det amerikanske produksjonsselskapet Hanna-Barbera laget en tegnet TV-serie om dem i 1981. Fram til desember 1989 ble det produsert 256 episoder fordelt på ni sesonger av Smurfene (TV-serie). Serien har seinere blitt gitt ut på DVD.[6]

TV-spill[rediger | rediger kilde]

Det første TV-spillet med Smurfene, Smurf: Rescue in Gargammel's Castle, ble utgitt i 1983 til ColecoVision og Atari 2600. Nintendo utga to TV-spill med Smurfene i 2011: The Smurfs og The Smurfs Dance Party.

Kinofilmer[rediger | rediger kilde]

Logo for den amerikanske filmkomedien Smurfene 2 som kom i 2013.

Det har også blitt laget flere helaftens kinofilmer med figurene. De to første tegnefilmene kom i 1965 og 1976. I 2011 kom en amerikansk filmatisering fritt basert på fortellingene om Smurfene, og to år seinere en oppfølger. Dette var familiekomedier spilt inn med levende skuespillere og siden kombinert med moderne dataanimasjon. Begge filmene ble også presentert i 3D-visning.

  • 1965: Les Aventures des Schtroumpfs, belgisk tegnefilm i svart-hvitt, fem historier på tilsammen 87 minutter
  • 1976: La Flûte à six schtroumpfs, belgisk tegnefilm i farger (sluppet i USA som The Smurfs and the magic flute i 1983)
  • 2011: Smurfene (film) (The Smurfs), amerikansk familiekomedie
  • 2013: Smurfene 2 (The Smurfs 2), amerikansk familiekomedie

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Smurfs – bilder, video eller lyd