Geir Børresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Børresen
Født16. november 1942 (77 år)
OsloRediger på Wikidata
Utdannet ved Statens Teaterskole
Beskjeftigelse Skuespiller / Sanger
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Geir Børresen (født 16. november 1942 i Oslo) er en norsk skuespiller, sanger og maler. Han er mest kjent for sin medvirkning i barneprogrammer på NRK-TV på 1970-, 1980- og 1990-tallet, og for platene om eventyrfigurene Smurfene. Han var ansatt ved Nationalteatret i 20 år.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Børresen har tre år ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og fire år ved Statens Teaterskole.[1] Dette inkludere scenefekting.

Han debuterte som programleder på TV sammen med Vibeke Sæther i barne-TV-serien Lekestue i 1971, men hadde før dette ulike gjesteopptredener i TV, blant annet i underholdningsprogrammet Fjeleboden i 1968.[2] Fra 1982 og til 1989 spilte han (utkledd) rollen som hunden Labbetuss i barne-TV-serien Tre-fire-fem. På 1990-tallet spilte han rollen som Max Mekker i barne-TV-serien Sesam Stasjon (1991–2000).

Børresen har også hatt en musikalsk karriere. På slutten av 1970-tallet hadde han stor suksess med musikken om barnefigurene Smurfene. Han utgav tre -Smurfe-plater som til sammen solgte nærmere 400 000 (1978-1979).[3] Børresen forsøkte seg deretter med rockefiguren Eddi og utgav en platen Eddi i 1981.[3] I tillegg har han deltatt på en rekke andre utgivelser, blant annet Lekestue og Sesam Stasjon.[3]

Parallelt med oppgavene i Barne-TV og plateutgivelsene, var Børresen ansatt på Nationalteatret. Han debuterte på Nationaltheatret i 1968 i stykket Den stundesløse. Han var ansatt ved teatret til 1988 da han begynte som frilans. Noen av hans roller i denne perioden var Edgar i Kong Lear og Nick i Hvem er redd for Virginia Wolf. Etter 1988 har han blant annet spilt Keiser Josef II i AmadeusOslo Nye Teater. Ole Brumm i Ole BrummCentralteatret. Han medvirket også i pantomimikeren Nola Raes bearbeidelse av Ibsens Vildanden på Centralteatret. På 1980-tallet hadde han også en sentral rolle i det humoristiske stykket Boeing, Boeing, som forøvrig ble overført til TV i 1985.[4]

Han har stort sett hatt mindre biroller på film, men han hadde en større rolle i Marikens bryllup fra 1972.

Annet[rediger | rediger kilde]

Han har siden 1990-tallet drevet med en kunstform han kaller «undervannsmaling».[5] Han er en ivrig sportsdykker og har medvirket i en TV-dokumentar om hai-dykking i Fransk Polynesia, sammen med Alex Rosén. Han har hatt over 70 turer til Rødehavet hvor han blant annet driver med dykking og undervannsmaling.[6]

Han har studert flere år med taekwondo under Wolfgang Wedde (Nationaltheatret).[1] Han har også et betydelige antall timer med scenefekting ved Teaterhøgskolen.[1]

I 1999 tildelte Det norske Hedningsamfunn ham nidprisen «Kristendummen» etter at han i Krigsropet hadde fortalt om at han ble overbevist om kristendommens realitet og Jesu fødsel etter et besøk i Fødselskirken i Betlehem.[7][8]

Børresen har beskrevet seg selv som en Israel-venn og uttalte i 2008 at han har vært 20 ganger i landet siden slutten av 1970-årene. Han er også medlem av Den bibelske arkeologiske forening.[9]

Familiære forhold[rediger | rediger kilde]

Børresen ble gift i 1962[10] og har bodd det meste av sitt voksne liv i Asker.[6]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

TV-opptredener[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Velkommen til Hjemmesiden for». www.geirborresen.no. Besøkt 6. juli 2020. 
  2. ^ https://tv.nrk.no/serie/fjeleboden/1968/FUHA01007968
  3. ^ a b c «Børresen, Geir». Ballade.no. Besøkt 6. juli 2020. 
  4. ^ «Boeing, boeing». NRK. Besøkt 6. juli 2020. 
  5. ^ Rønning, Øyvind (24. september 1998). «Geir Børresen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 6. juli 2020. 
  6. ^ a b Treider, Hans Petter (2. mai 2017). «Sa opp jobben for å leke». www.klikk.no (norsk). Besøkt 6. juli 2020. 
  7. ^ Gran, Even (20. februar 2020). Hedningsamfunnets historie.: Et halvt århundre med rabalder (norsk). Humanist forlag As. ISBN 978-82-8282-189-6. 
  8. ^ «Tekstarkiv - Dagbladet.no». web.archive.org. 5. mars 2016. Besøkt 6. juli 2020. 
  9. ^ «Undervanns-maler og Israels-entusiast». Norge IDag. 17. oktober 2008. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 28. januar 2009. « Etter å ha vært tjue ganger i Israel besøkte jeg Jerusalem. - Jeg er så heldig å få være medlem av den Bibelske arkeologiske forening.» 
  10. ^ «Hjemmet – Familien». Arbeiderbladet 1963.03.25. Arbeiderbladet. Norge;Oslo. 25. mars 1963. s. 9. Besøkt 7. juli 2020. «Lysinger: Student Geir Børresen, Slependen og kontordame Eli Wenche Høvik, Asker» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]