Sjur Østervold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sjur Østervold
George VI inspecting the crew of HNoMS Draug.jpg
Østervold sammen med kong Georg VI av Storbritannia under inspeksjon av «Draug» i mai 1940. Østervold til høyre for kongen.
Født27. januar 1913[1]
Bergen
Død16. juni 2004[2] (91 år)
Beskjeftigelse offiser
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Krigskorset med sverd og flere andre
TroskapNorge
VåpenartSjøforsvaret
Tjenestetid1934–1974
Militær gradkommandør
Deltok iandre verdenskrig
Tjenestegjort ombord påSvenner

Sjur Normann Østervold (født 27. januar 1913 i Austevoll, død 16. juni 2004 i Bergen) var en norsk offiser i Sjøforsvaret. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse. Etter krigen fortsatte han i Forsvaret og hadde en rekke sentrale stillinger inntil han i 1974 gikk av med pensjon som kommandør.

Utenriksfart og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Østervold gikk til sjøs allerede som 16-åring i 1929 og seilte i utenriksfart.[3] I 1930 tok han radioutdanning ved Sjømannskolen i Bergen.[4]

Østervold begynte i oktober 1934 ved Sjøkrigsskolen i Horten.[5] Etter at utdanningen gikk mot slutten ble han i september 1939, som nestkommanderende på torpedojageren «Draug», satt inn i nøytralitetsvakt.[6]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Natten til 9. april 1940 var «Draug» i Karmsundet, og tok det tyske forsyningsskipet «Main» i arrest. Det ble senket av egen besetning og «Draug» tok opp mannskapet og førte det til Shetland, dit skipet ankom 10. april.[7] Østervold ble så stasjonert om bord HMS «Afridi» og vendte med denne tilbake til Norge for å landsette britiske tropper.[8] Han gjorde i midten av april en ny tur til Norge om bord HMS «Manchester» for å sette i land britiske tropper i «Molde». I mai 1940 ble Østervold utnevnt til sjef på «Draug» og beordret til tjeneste ved Portsmouth. Han var stasjonert der, i Lowestoft og i Grimsby til midten av 1941.

Jageren «Svenner» i Scapa Flow

Østervold gjorde seg i 1941 bemerket som opphavsmannen til planen om å benytte «Draug» til å slepe nybygde norske motortorpedobåter over Nordsjøen til Norge for at de der kunne operere i skjul.[9] I oktober 1941 ble han gitt ansvar for gjennomføringen av Operation Barefoot, det første forsøket på en slik operasjon. Draug slepte «MTB 56», der Per E. Danielsen hadde kommandoen, over til Norge. Der gikk den i skjul i Korsfjorden, før den senket tankbåten MT «Borgny», som var lastet med flybensin. Dette var det første angrepet med MTB på Norskekysten. Den vellykkede operasjonen vakte oppsikt og interesse for hva MTB-våpenet kunne utrette. Østvold ble, sammen med andre involverte, tildelt både norsk og britisk krigsutmerkelse for operasjonen. I statsråd 19. juni 1942 ble løytnant Østervold tildelt Krigskorset med sverd «for utmerket planlegging og dyktig ledelse av krigsoperasjon på Norskekysten i tiden 1.–4. oktober 1941.»[10] Han ble også tildelt det britiske Distinguished Service Cross.

Østervold gjennomførte i 1942 britisk sambandskurs.[11] Etter å ha arbeidet med planlegging av spesialoperasjoner var han fra 1943 sjef for den norske Sambandsskolen under Sjøforsvarets overkommando i London. I juni 1944 ble han utnevnt til nestkommanderende på den nye norske jageren «Svenner», som ble satt inn i Operasjon Overlord, og som ble senket av en tysk torpedo på D-dagen.[12] Østervold var blant de overlevende og gikk tilbake til tjeneste ved Sambandsskolen.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Østervold var sjef på KNM «Haugesund» 1954–55

Etter krigen fortsatte Østervold i Forsvaret, der han spilte en viktig rolle særlig i utviklingen av sambandstjenesten.

I juni 1945 ble han sjef for Sjøforsvarets Sambandsskole i Bergen.[13] Tidlig i 1946 ble han gitt ansvar for koordinering av sambandstjenesten i Sjøforsvarets overkommando, en stilling som raskt ble omgjort til sjef for Sjøforsvarets sambandsinspeksjon og lagt til Horten.[14] På 1950-tallet deltok Østervold også i komitéarbeid for sambandstjeneste i NATO.[15] Han var sjef for Sjøforsvarets sambandsinspeksjon til 1953, da han ble avdelingssjef i Admiralstaben, en stilling han hadde til 1954.[16] Deretter var han i Forsvarsstaben fra 1955 til 1958. I 1957 tok Østervold Forsvarets høgskole. I 1962 ble han sjef for Sjøforsvarets telekommunikasjonsvesen på Haakonsvern ved Bergen.[15] Han satt som sjef her til 1964, da han ble sjef for Kysteskadren, noe han var til 1968.[16][17] Fra 1968 til 1971 var han sjef ved skolesenteret KNM «Tordenskjold».[18]

Østervold var blant offiserene som eskorterte og bar kong Haakons kiste ved begravelsen 1. oktober 1957

Innimellom andre beordringer var Østervold sjef på en rekke av marinens skip.[16][19] Fra oktober 1945 til 1946 var han sjef på jageren KNM «Stord», deretter var han i 1948 sjef på KNM «Oslo». I 1954 ble han sjef på fregatten KNM «Haugesund», der han var til 1955, og fra 1961 til 1962 var han sjef på skoleskipet KNM «Haakon VII».

Østervold var to ganger stasjonert ved Norges ambassader utenlands.[16] I årene 1958 til 1961 var han i London som norsk marineattaché til Storbritannia. Han avsluttet sin karriere som forsvarsattaché i Moskva fra 1971 til 1974.

Fra 1949 til 1950 var Østervold adjutant hos kong Haakon.[16] Ved kongens gravferd 1. oktober 1957 var Østervold en av de ti offiserene som eskorterte og bar kisten.[20] Han representerte i 1967 Sjøforsvaret under marineseremoniell i forbindelse med bryllupet mellom prinsesse Margrethe av Danmark og Henri de Laborde de Monpezat i København.[21]

Etter å ha gått ut av tjeneste i Forsvaret seilte Østervold i fem år i utenriksfart i rederiet Star Shipping.[22] Han ble pensjonist i 1978.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Østervold ble tildelt en rekke ordener for sin krigsinnsats og sitt senere virke.[16][23] I tillegg til Krigskorset med sverd og det britiske Distinguished Service Cross, ble han tildelt Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett, Kong Haakon VIIs minnemedalje i gull, Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955 og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble han dessuten hedret med 1939-1945 Star og Atlantic Star. Østervold ble også utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen.

Han ble tildelt minnemedalje for landgangen i Normandie 1944–1994.

Biografi[rediger | rediger kilde]

  • Ola Bøe Hansen: Et rikt liv i fedrelandets tjeneste. Portrett av kommandør Sjur Normann Østervold, Hundvåg: Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen, 2001

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kommunal folketelling 1922 for Bergen kjøpstad, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522047118
  2. ^ Bergens Tidende, 19. jun. 2004, dødsannonse
  3. ^ Ola Bøe Hansen: Et rikt liv i fedrelandets tjeneste. Portrett av kommandør Sjur Normann Østervold, Hundvåg: Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen, 2001, s. 16.
  4. ^ Hansen, s. 19.
  5. ^ Hansen, s. 25.
  6. ^ Hansen, s. 37, 39.
  7. ^ Hansen, s. 45–46.
  8. ^ Hansen, s. 49.
  9. ^ Hansen, s. 58–70.
  10. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995, s. 52.
  11. ^ Hansen, s. 86.
  12. ^ Hansen, s. 110–115.
  13. ^ Hansen, s. 133.
  14. ^ Hansen, s. 138.
  15. ^ a b Hansen, s. 147ff.
  16. ^ a b c d e f Bjørn Steenstrup: Hvem er Hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 265–266.
  17. ^ Hansen, s. 175ff.
  18. ^ Hansen, s. 182.
  19. ^ Hansen, s. 135f, 140f, 151f, 169f.
  20. ^ Hansen, s. 160–163.
  21. ^ Hansen, s. 180.
  22. ^ Hansen, s. 195–197.
  23. ^ Hansen, s. 246.