Sinsenkrysset

Sinsenkrysset i Oslo er en treplans trafikkmaskin og et av Norges mest kjente veiknutepunkter. Det forbinder Ring 3 med riksvei 4 (Trondheimsveien). Bydelsgrensene til Nordre Aker, Bjerke, Sagene og Grünerløkka møtes i krysset. Sinsenkrysset ble Norges mest trafikkerte veikryss med over 100 000 motorkjøretøy i døgnet da rivingen av Bispelokket var ferdig i 2013. I tillegg er det holdeplasser for trikk, T-bane og buss i nærheten.

Historie

Navnet Sinsen kommer av norrønt sinn for vei og vin for eng^[1].

Krysset har utviklet seg betraktelig, fra å ha en kiosk midt i krysset til et veianlegg i tre plan med rundkjøring i midten, samt trikketrasé. Gårdsnavnet Sinsen er kjent fra 1343, men er trolig eldre; det er ett av flere -vin-navn i området. Bygging av Trondheimsveien startet på 1600-tallet, i området fra det som nå heter Carl Berner og nordover gjennom gården Sinsen. Sinsenkrysset ble etablert i 1870. Trafikken gjennom krysset var dominert av varetransport av planker og bygningmateriell fra distriktene.^[2]

Alt i 1936 uttrykte Aftenposten bekymring over de stadige kollisjonene i krysset - og spurte om ikke en rundkjøring kunne løse floken^[3]. Trondheimsveien skulle riktignok utvides til 8½ m nord og sør for broen. Men krigen gjorde at andre hensyn kom i forgrunnen. Krysset, som lå i Aker til byutvidelsen i 1948, forble et vanlig kryss frem til godt ut på 1950-tallet, Trafikken i området økte, og krysset ble en trafikk-kork. Sinsenkrysset som rundkjøring ble åpnet 5. september 1957, noen uker etter Norges første store rundkjøring ved Fredrikstadbrua den 18. august 1957. Denne er også med betydelig større diameter. Trikketrasseen mot Grefsen ble lagt under veien mot Muselunden.^[2] Disse tiltakene økte kapasiteten og skapte bedre flyt – en stund. Men biltrafikken fortsatte å øke, særlig etter at bilrasjoneringen opphørte i 1960. Kryssets kapasitet var sprengt allerede i 1962 da Store Ringvei (nå Ring 3) åpnet som firefeltsvei fra Økern til Sinsenkrysset. Utbyggingen i flere plan begynte da Trondheimsveien i 1970 ble lagt som bru over rundkjøringen i 1970, og i 1991 ble trikkesporet lagt under krysset. I 1994 ble krysset påbygget med enda et plan, da Store Ringvei ble lagt under rundkjøringen.

I 2013 ble Ring 3 på østsiden av Sinsenkrysset lagt i tunnel, Lørentunnelen^[4] fram til Økern.

I løpet av en gjennomsnittlig dag passerer over 100 000 biler krysset.

Begrepet «Nord for Sinsenkrysset» beskriver at alt nord for dette krysset ble ansett som landsbygd.^[2] Det dukket opp i revyer på 1960-tallet. Hovedveien nordfra endte i Sinsenkrysset før E6-motorveien gjennom Djupedalen ble åpnet.^[5]

Referanser

^ Gry Eliesen, m.fl. (2010). Oppdag Groruddalen! En kulturhistorisk guide. Oslo: Pax forlag. s. 33. ISBN 978-82-992269-5-0.
^ ^a ^b ^c Gry Eliesen, m.fl. (2010). Oppdag Groruddalen! En kulturhistorisk guide. Oslo: Pax forlag. s. 33. ISBN 978-82-992269-5-0.
^ Aftenposten 6. oktober 1936
^ Lørentunnelen, Statens vegvesen Arkivert 31. august 2012 hos Wayback Machine. (lest 22. august 2009)
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. november 2015. Besøkt 20. november 2015.

Eksterne lenker

Om geologien i Sinsenkrysset, fra geoportalen.no
Reguleringsplaner vedrørende Sinsenkrysset

[1] Gry Eliesen, m.fl. (2010). Oppdag Groruddalen! En kulturhistorisk guide. Oslo: Pax forlag. s. 33. ISBN 978-82-992269-5-0.

[bok-2] Gry Eliesen, m.fl. (2010). Oppdag Groruddalen! En kulturhistorisk guide. Oslo: Pax forlag. s. 33. ISBN 978-82-992269-5-0.

[3] Aftenposten 6. oktober 1936

[4] Lørentunnelen, Statens vegvesen Arkivert 31. august 2012 hos Wayback Machine. (lest 22. august 2009)

[5] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. november 2015. Besøkt 20. november 2015.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]