Rundkjøring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Animasjon som viser biltrafikk i en rundkjøring på veier med høyrekjøring.
En stor trafikklyskontrollert rundkjøring i Bristol i England med venstrekjøring.
Sinsenkrysset i 1965, da det bestod av en stor rundkjøring. Det er senere utvidet en rekke ganger, med veier som krysser hverandre i flere plan.
Foto: Ukjent / Oslo byarkiv
Den nå nedlagte trafikkmaskin Bispelokket ble bygget i to plan, med rundkjøring i øverste plan.

Rundkjøring er en alminnelig kryssløsning for veikryss i plan (men kan utgjøre ett plan i et planskilt kryss). I prinsippet består en rundkjøring av en eller flere kjørefelt som går i sirkel, med sideveier som går ut mot sidene. Antall veier som knyttes til kan variere fra tre og oppover. Rundkjøring regnes i dag for å være vel så effektivt som lysregulering de fleste steder, men noen ganger blir tilfartene lysregulert. En stor rundkjøring kan kalles en trafikkmaskin, eller utgjøre en del av en slik.

Kjøring i rundkjøring er i de fleste land, inkl. Norge, regulert med skilting som angir påbudt kjøreretning og skilting som endrer den alminnelige vikeplikten. Samtidig skal det før rundkjøringen være store anvisningsskilt som forteller hvilken avkjøring som leder dit man skal. Kjørehastigheten vil ofte være begrenset. Bruk av rundkjøringer er blitt en viktig del av trafikkundervisningen før en kan ta førerkortet.

Utforming[rediger | rediger kilde]

Utforming av rundkjøringer har vært omdiskutert. Det vanligste er at man har et eller flere felt og separate av og på kjørselsramper fra veiene som kommer inn fra siden. Det er vanligvis 3 til 5 avkjørsler, men det er i teorien ingen grense oppover så lenge diameteren er stor nok, men i praksis vil mer enn fem bli for plasskrevende de fleste steder samt at navigeringen for den ukjente bilist vil kunne bli for problemfylt. Større rundkjøringer med kompliserte kjøremønstre kan også kalles trafikkmaskiner. Dette uttrykket brukes også når rundkjøringen er omgitt av et tilførsels- og fordelingsnett av mindre rundkjøringer.

Noen steder i Danmark og Tyskland har man laget store rundkjøringer med ett enkelt kjørefelt utenfor større byer. Disse er ofte omgitt av store jordvoller og en stor haug i midten. Bilførerne får dermed begrenset oversikt, men kan konsentrere seg om å passe på trafikk i rundkjøringen – og å finne rett vei ut. Dette har ført til nedsatt hastighet både inn i rundkjøringene og i dem. Dermed er faren for ulykker med personskade redusert. Slike rundkjøringer krever stor plass (diameter på hundre meter eller mer.)

En del steder er rundkjøringen utstyrt med dekorasjoner og kunstverk av forskjellig slag. Dette er omdiskutert siden det kan ta oppmerksomhet vekk fra trafikkbildet.

Mange steder i Spania har en laget rundkjøringssystemer som tillater trafikken på hovedvei å holde normal hastighet, samtidig som det blir mulig for biler som skal over veien og til venstre å komme over. Det kan ta tid å krysse hovedveiene, og uhell kan lett få store konsekvenser.

I Norge regnes rundkjøringers størrelse ut ifra sentraløyas diameter, og rundkjøringer med sentraløy med diameter på 25 meter eller større regnes som store rundkjøringer.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Rundkjøringer er gunstig for trafikksikkerheten. En gjennomgang av 40 undersøkelser viser at antall ulykker ikke nødvendigvis blir redusert, men dødsulykker reduseres med 24–85 %, og ulykker med personskader med 40–51 %.[1]. Den gunstige utviklingen skyldes bl.a.:

  • All kjørende trafikk går i samme retning, så kjørende risikerer ikke å møte kjøretøy fra flere retninger, og de slipper den farlige venstresvingende foran møtende trafikk.
  • Farten blir redusert, så evt. kollisjoner blir mindre voldsomme.

Rundkjøringer gir også større kapasitet i forhold til arealforbruket og kostnadene, og de fører til mindre stopp-og-start og dermed også mindre forurensninger fra biltrafikken.

Historie[rediger | rediger kilde]

Columbus Circle i New York som ble bygd i 1904 regnes som verdens første rundkjøring, i Europa er det Place Charles de Gaulle rundt Triumfbuen i Paris (1907).

Det er usikkert hvilken rundkjøring som var den første i Norge. Et av de første veikryssene som lignet en rundkjøring var Soluret med Tryggvassonsstatuen i Trondheim fra 1918. En annen var rundkjøringen på Strømsø i Drammen, åpnet rundt 1938-39.[2] De første større veiprosjektene som inkluderte rundkjøringer var Fredrikstadbrua og Sinsenkrysset, åpnet henholdsvis 18. august 1957[3] og november 1957[4][trenger bedre kilde]. Men alt i 1936 spurte Aftenposten om en rundkjøring kunne løse floken i Sinsenkrysset[5]. Den første «moderne» rundkjøring med skiltet vikeplikt på alle tilfartsveier var Sinsenkrysset etter ombyggingen som sto ferdig rundt 1980.[6] Senere har alle rundkjøringene blitt ombygget/skiltet om. Etter innføringen av skiltet vikeplikt har det blitt bygget rundt 2000 rundkjøringer i Norge.[6]

Rundkjøringer i Norge[rediger | rediger kilde]

Skilt 202 Vikeplikt
Skilt 406 Påbudt rundkjøring
Skilt 402.1 Påbudt kjøreretning
Skilt 126 Rundkjøring

I Norge finnes det ikke noen spesielle regler for kjøring i rundkjøringer.[7] Kjøremønsteret i rundkjøringer reguleres derimot av generelle kjøreregler og som oftest en kombinasjon der skilt 202 «Vikeplikt» står øverst og skilt 406 «Påbudt rundkjøring» under, noe som gir en unik symbolkombinasjon. I noen tilfeller er også skilt 402.1 «Påbudt kjøreretning» eller lignende plassert tvers ovenfor trafikken inn i rundkjøringen. Fareskiltet skilt 125 «Rundkjøring» brukes også noen steder.

Rundkjøringer i Norge har alltid skiltet vikeplikt for trafikken inn i rundkjøringen.[7] Dersom det ikke er skiltet vikeplikt, er det den generelle regelen om vikeplikt for trafikk fra høyre som gjelder også i rundkjøringer. Skilting er derfor avgjørende for om trafikanter som skal inn i en rundkjøring har vikeplikt for trafikanter som allerede befinner seg i rundkjøringen. Det er i Norge ikke kjent eksempler på rundkjøringer som mangler skiltet vikeplikt inn i rundkjøringen, men disse kan ikke utelukkes. Det kan oppstå rundkjøringer uten skiltet vikeplikt, men som regel skyldes disse feil eller hærverk.

Det foreligger en dom i Høyesterett [8] som benytter direktør i Autoriserte trafikkskolers landsforbund, Leif N. Olsen som referanse[9][10] samtidig som ATL utgir en lærebok med innhold i strid med Olsens synspunkter i sin bok.[11]

Tegn og plassering i rundkjøring[rediger | rediger kilde]

Tegngiving i rundkjøring[rediger | rediger kilde]

Kjøring i rundkjøring i Norge er definert i det generelle regelverket som er lagt til grunn i vegtrafikkloven og trafikkreglene. Kjøremønsteret for norske rundkjøringer er tilnærmet identisk med kjøremønsteret i de fleste andre rundkjøringer i verden.

Trafikkreglenes § 14. Signal og tegn i annet ledd sier: «Ved svinging eller annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn.»

Slik som det her kommer frem er det ingen tvil om det skal gis tegn når man svinger, men det kan være uhensiktsmessig å gi signal for tidlig, eksempelvis venstresignal i større rundkjøringer. Vegvesenet i Norge gir følgende instruksjon på sine sider: «Tegn skal gis i god tid, men ikke slik at det kan oppstå misforståelser. Dersom du skal til høyre ved første avkjøring, gis tegn til høyre i god tid før du kjører inn i rundkjøringen. Når du skal ut av rundkjøringen ellers, blink til høyre når du er på høyde med siste utkjøringfør du selv skal ut. Dersom du skal ut til venstre for der du kjører inn, kan det i enkelte tilfeller være til informasjon for andre trafikanter at du gir tegn til venstre før du kjører inn i rundkjøringen.»

Til veiledning for annen trafikant brukes signal på følgende vis:

Høyresving i første utkjøring fra rundkjøring[rediger | rediger kilde]

Tegn gis i god tid til høyre før innkjøring, og holdes på til utkjøring er gjennomført.

Rett fram i rundkjøring[rediger | rediger kilde]

Kjør inn i rundkjøringen og gi tegn til høyre ved siste vei ut før utkjøring skal gjennomføres og holdes på til utkjøring er gjennomført.

Venstresving i rundkjøring[rediger | rediger kilde]

Gi tegn til høyre ved siste vei ut før utkjøring skal gjennomføres og holdes på til utkjøring er gjennomført.

Enkelte rundkjøringer kan være veldig små og det kan da være hensiktsmessig å gi tegn til venstre før man kjører inn i rundkjøring. Gi deretter tegn til høyre som beskrevet over.

Plassering[rediger | rediger kilde]

Trafikkreglenes § 6. Svinging sier:
«1. På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til høyre ved svinging til høyre. Ved svinging til venstre skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til venstre.»
«2. Ved sving til høyre skal det kjøres så nær høyre kant av kjørebanen som mulig. På tovegs kjørebane skal det ved sving til venstre kjøres så nær midten av kjørebanen som mulig.»
«3. Ved sving inn på kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen kan det kjøres inn i det av feltene som passer best.»

Slik det kommer frem her er det også klare retningslinjer for hvordan en skal plasser seg, så fremt ikke oppmerking eller skilt sier noe annet. Er det flere felt i rundkjøringen, vil man alltid måtte befinne seg i ytre felt for å kunne kjøre ut av rundkjøringen. Det behøver ikke være oppmerket med hele eller stiplede linjer mellom feltene for at rundkjøringen skal oppfattes som flerfelts. Så lenge to biler forsvarlig kan kjøre side om side, regnes rundkjøringen som flerfelts.

Trearmet rundkjøring[rediger | rediger kilde]

Høyre fil: Første avkjøring.
Venstre fil: Andre avkjøring eller U-sving (er det flere felt, må du huske vikeplikten for de som befinner seg i feltet utenfor deg når du må skifte til ytre felt for å kunne kjøre ut. Det kan nemlig helt lovlig kjøre inn en bil fra veien til høyre for deg og inn i ytre felt. Ligger du i indre felt, vil du få vikeplikt for denne når du må ut i ytre felt for å kunne kjøre ut av rundkjøringen).

Firearmet rundkjøring med kun et felt[rediger | rediger kilde]

Høyre fil: Første avkjøring eller rett frem.
Venstre fil: Siste avkjøring eller U-sving.

Firearmet rundkjøring med flere felt[rediger | rediger kilde]

Høyre fil: Første avkjøring (valgfritt felt ut) eller rett frem (valgfritt felt ut).
Venstre fil: Rett frem(*) (Husk vikeplikt for de i ytre felt når du må skifte til ytre felt for å kunne kjøre ut), siste avkjøring (Skift først til ytre felt, og deretter er det valgfritt felt ut. Husk vikeplikten ved feltskiftet) eller U-sving (skift først til ytre felt på riktig måte, og deretter er det valgfritt felt ut).
(*)Ikke anbefalt. Bruk i stedet høyre felt og ytre felt gjennom.

Annen bruk[rediger | rediger kilde]

Rundkjøring er også brukt i betydningen rundreise. I 1917 kunngjorde Ekebergbanen at «Rundkjøring er ikke tillatt. Alle passagerer maa forlate vognen i endepunkterne.»[12]. 17. september 1925 skrev Aftenposten om en «Styg kjøreulykke i Eksingedalen», hvor en gårdbruker «var ute paa rundkjøring, da hesten blev skræmt.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trafikksikkerhetshåndboken, s. 103-104
  2. ^ http://www.dt.no/arkiv/kan-vere-norges-eldste-rundkjoring-1.3350438
  3. ^ http://www.f-b.no/nyheter/har-noe-ingen-andre-har-1.7710573
  4. ^ https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sinsenkrysset
  5. ^ Aftenposten 6. oktober 1936
  6. ^ a b http://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/bil-og-trafikk/rundkjoeringer-sparer-liv/a/10054095/
  7. ^ a b Mer om kjøring i rundkjøringer Statens vegvesen
  8. ^ Norges Høyesterett 19. desember 2002, sak nr 2002/1023. Førstevoterende, dommer Tjomsland.
  9. ^ Norges Høyesterett sak 2002/1023.
  10. ^ Olsen, Leif N.: Trafikkreglene med kommentarer, 2. utg. s. 64
  11. ^ Moe; Nermark; Torsmyr: Veien til førerkortet: lærebok klasse B", Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, 2002, s. 120, ISBN 8273102874.
  12. ^ Aftenposten 22. august 1917

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Alena Høye, Rune Elvik m.fl. 2012: Trafikksikkerhetshåndboken, 4. utgave. Transportøkonomisk institutt; http://tsh.toi.no/doc660.htm
  • Finn Blakstad (red.) 1977: Trafikk-teknikk. Institutt for samferdselsteknikk. NTH, Trondheim. ISBN 82-519-0247-9.
  • Statens vegvesen: Veg- og gateutforming. Normaler. Håndbok 017.