Roderick Murchison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Roderick Murchison
Murchison Roderick.jpg
Født19. februar 1792
Ross and Cromarty
Død22. oktober 1871 (79 år)
London
Gravlagt Brompton gravlund
Ektefelle Charlotte Murchison
Utdannet ved Durham School
Beskjeftigelse Botaniker, paleontolog, geolog, soldat, entomolog
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Språk Engelsk
Medlem av
15 oppføringer
Utmerkelser
9 oppføringer
Fellow of the Royal Society, kommandørridder av Order of the Bath, Copleymedaljen (1849), Wollastonmedaljen (1864), Founder’s Medal (1871), æresdoktor, Fellow of the Royal Society of Edinburgh, Fellow of the Linnean Society, Fellow of the American Academy of Arts and Sciences
Signatur
Roderick Murchisons signatur

Sir Roderick Impey Murchison (født 19. februar 1792 i Tarradale House i Muir of Ord i nåværende Highland i Skottland, død 22. oktober 1871 i London) var en skotsk geolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Roderick Murchison var i perioden 1807-1816 offiser og begynte først ved 32 års alder å studere geologi. Foruten en mengde studiereiser i geologiske øyemed såvel innen Storbritannia som i flere andre land, også i Skandinavia, foretok han på oppdrag av den russiske keiser Nikolaj I i begynnelsen av 1840-årene en geologisk forskningsreise gjennom det europeiske Russland og Uralfjellene. Resultatene ble fremlagt i det av ham sammen med reisekameratene, Édouard de Verneuil og greve Alexander Keyserling, utgitte store verket Russia in Europe and the Ural Mountains (1845).

Han ble i 1855 utnevnt til generaldirektør for Den britiske geologiske undersøkelse, i 1863 til knight og i 1866 til baronet. Han studerte også geografi og var i mange år president i Royal Geographical Society i London, og viet stor interesse til David Livingstones forskning. Hans testamente anviste 6000 pund sterling til opprettelsen av en lærestol i geologi ved Universitetet i Edinburgh.

I år 1831 begynte Murchison ved Wales' sørøstre grense å studere de eldre sedimentære lagdannelser, som til da var blitt sammenfattet under betegnelsen gråvakke, for å se om det ikke kunne la seg gjøre å skjelne mellom forskjellige underavdelinger. Resultatet fremla han fullstendig, både paleontologisk og stratigrafisk, i det epokegjørende arbeidet The Silurian System (1839; senere utvidet under tittelen Siluria, femte opplag i 1872). Den av ham deri fremstilte klassifikasjonen av silursystemet ble av stor betydning, ikke ved det at det ble tillempet av Joachim Barrande i Böhmen og av James Hall i USA.[klargjør]

Samtidig med Murchison studerte Adam Sedgwick de eldste sedimentære lagene i det nordlige Wales, men offentliggjorde bare deres stratigrafiske forhold, uten at de av ham innsamlede fossiler ble beskrevet samtidig. Gjennom Murchisons forsøk på å stille Sedgwicks arbeider i skyggen oppstod dem imellom en strid, særskilt om nomenklaturet. Denne strid skulle etter begges død fortsette mellom deres respektive disipler, i særdeleshet Sedgwicks. Til tross for at Sedgwick hadde funnet betydelige feil i den stratigrafiske delen av Murchisons arbeide, kan imidlertid hans fortjenester om utredelsen av lagbyggingen ikke fornektes.

Murchison mente seg å ha iakttatt at de i det skotske høylandet fossilførende siluriske lagene stuper inn under der opptredende gneis, og anså derfor denne senere for å være metamorfoserte silurdannelser. Denne oppfatning skulle senere vise seg å være uholdbar.

Murchinson var Fellow av Royal Society, og ble innvalgt i 1855 som utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige.

Murchison, som under sin levetid var høyt oppbåret og ble overdynget av utmerkelser, deriblant Copleymedaljen i 1849 og Wollastonmedaljen i 1864, ble etter sin død utsatt for en streng og delvis urimelig kritikk. Han innstiftet Murchisonmedaljen (Murchison Medal), som fra 1873 ble utdelt av Geological Society of London, og til minne av ham, en av Royal Geographical Societys stifter, utdeler dette selskap siden 1882 det av den samme stiftede Murchisonprisen (Murchison Award). Hans levnedsbeskrivelse ble utgitt av hans venn og student Archibald Geikie under tittelen «Life of Murchison» (1875).

MurchisonfalleneDen hvite Nil i Uganda er oppkalt etter Murchison.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Geology of Cheltenham (1834)
  • The Silurian System (1839)
  • On the Geological Structure of the Northern and Central Regions of Russia in Europe (1841)
  • Geology of Russia in Europe and the Ural Mountains (1845)

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Archibald Geikie. Life of Sir Roderick I. Murchison, bart.; K. C. B., F. R. S.; sometime director-general of the Geological survey of the United Kingdom. London: J. Murray. «Online-Version bei archive.org: Band I, Band II» 
  • Robert A. Stafford. Scientist of the Empire: Sir Roderick Murchison; Scientific Exploration and Victorian Imperialism. Cambridge University Press. 
  • Obituary Notices of Fellows Deceased. s. xxx–xxxiii. 
  • Michael Collie und John Diemer. Murchison’s Wanderings in Russia. His Geological Exploration of Russia in Europe and the Ural Mountains, 1840 and 1841. Keyworth: British Geological Survey. 
  • David R. Oldroyd: The Highlands Controversy. Constructing Geological Knowledge through Fieldwork in Nineteenth-Century Britain. University of Chicago Press 1990.
  • Murchison, Sir Roderick Impey i Nordisk familjebok (2. utgave, 1913)