Selmer Nilsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Selmer Nilsen
Født25. mai 1931
Bakfjorden
Død18. juni 1991 (60 år)
Beskjeftigelse Kystfisker og spion for Sovjetunionen
Nasjonalitet Norge

Sverre Ingebregt Selmer Nilsen (født 25. mai 1931, død 18. juni 1991) fra Bakfjorden i Måsøy, Finnmark, var en nordmann som drev med spionasje for KGB under Den kalde krigen. Han ble tvangsvervet da han var 16 år og var aktiv i nesten 20 år.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Selmer Nilsen ble rekruttert av KGB i 1948, etter at familien hans hadde hatt kontakt med sovjetiske agenter siden den annen verdenskrig. Blant annet hadde to av hans eldre brødre vært i Sovjetunionen under krigen, med den hensikt å siden kunne brukes som spioner mot de tyske troppene i Finnmark.

Etter krigen ble Selmer Nilsen mot sin egen og familiens vilje tvunget til å samarbeide med russerne. Man skal i denne sammenhengen heller ikke glemme hvordan oppfatningen om russerne som befriere fra 1944 satt dypt i folk i Finnmark. Århundrer med pomorhandel mellom folkene på Nordkalotten hadde skapt et fellesskap som ble avbrutt av revolusjonen i november 1917. Til og med emigrasjon til det før-revolusjonære Russland fra Øst-Finnmark fant sted slik folk lengre sør ellers reiste og hadde reist til Amerika. Morten Jentofts bok De som dro østover fra (2001) forteller historien om hvordan de klarte seg i det nye landet.

Spionasje[rediger | rediger kilde]

Selmer Nilsen ble rekruttert av KGB i 1948, etter at familien hans hadde hatt kontakt med sovjetiske agentar siden den andre verdenskrig. Blant annet hadde to av hans brødre vært i Sovjetunionen under krigen, med det føremål å siden kunna brukes som spioner mot de tyske troppene i Finnmark. Han ble utdannet i radiotelegrafi og etterretning, særlig HUMINT i Murmansk fra høsten 1948 til april 1949. Offisielt hadde han vært i Bergen på skole i skipselektro i denne tiden. Han begynte straks med regulære sendinger frå en radiosender han hadde fått med seg, og dannet en spionring sammen med broren og svogeren. Det var ikke mye nytte av denne spionringen den første tiden, og i 1950 ble dette sambandet og radiosendaren i Bakfjord lokalisert ved radiopeiling. KGB sendte straks melding tilbake til Selmer om dette, og han fikk ordre om å stoppe sendingene. Politiet kom på besøk, men bare Selmer var hjemme, og politiet trodde ikke han kunne være synderen.

I 1952 reiste faren, broren Edmund og Selmer til Vajda-Guba og gav beskjed til KGB om at det var slutt på avtalen om spionering mot NATO og Tyskland frå Norge, og dette ble godtatt av KGB med et pålegg om å tie med det de visste om spioneriet til KGB i Norge. KGB hevdet de hadde gode kontakter i heile Norge, og at brudd på avtalen vil føre til alvorlige konsekvenser for hele familien.

Selmer var på rekruttskule på Sætermoen i 1952, men gredde å slippe unna resten av verneplikta. Høsten 1953 reiste han over til Murmansk og rapporterte at han ville ta opp igjen arbeidet med spioneriet, men alene uten at familien skulle vite noko. De neste 12 åra brukte Selmer radiosendaren hver uke til faste tider med kryptograferte meldinger frå Nord-Norge til Murmansk, og en gang hver høst reiste han til Vajda-Guba for å levere resultat frå spioneringen og motta pengar og utstyr til å fortsette arbeidet. Han brukte en 19 fots snekke uten store metallflater slik at han ikke skulle oppdages på kystradar, og han ble heller ikke oppdaga av norsk kystvakt på denne tida. I 1959 undersøkte han om det fantes atombomber inne i eit tilfluktsrom i Tromsø som en annen agent hadde rapportert, og kunne fastslå at det bare var påfunn. Samme høst fikk han en mer moderne radiosender med hurtigsending av morse, og nå gikk det bare et par minutt å sende rapporter over til Murmansk. Sendingane var krypterte med kodepapir i små strimler med tusenvis av tall, og sammen med en enkel kode som han måtte huske, skulle det ikke være lett å dekryptera meldingane. Dette kodepapiret var som regel rulla sammen slik at det lignet en blyant. KGB sa også at overvakingspolitiet i Nord-Norge ikke tok arbeidet sitt særleg alvorlig, så han kunne føle seg ganske trygg[1].

Selmer Nilsen spionerte i tidsrommet 1956-63 i traktene rundt Bodø, og observerte mellom annet landingene til det amerikanske spionflyet U-2 som landet flere gonger i Bodø i dette tidsrommet for å fylle drivstoff. Nilsen holdt flyplassen under oppsikt 1. mai 1960 fra Rønnvikhaugen da det like etterpå ble kjent at et av flya hadde blitt nedskutt over Sovjetunionen og piloten, Francis Gary Powers var tatt til fange etter å ha skutt seg ut.

Fengsling og dom[rediger | rediger kilde]

I 1967, etter nesten 20 år i sovjetisk teneste, ble Selmer Nilsen avslørt etter at Dagbladet og andre media begynte å interessere seg for saka. Det var fremst funnet av rullen med kodepapir som ble vanskelig å forklare. Selmer ble arrestert i Havøysund i Finnmark den 7. april 1967. Han vart tatt til forhør, og der tilstod han alt, men ble ikke trodd av politimesteren og sorenskriveren.[2] Etter dette trakk Selmer forklaringen sin tilbake. Senere ble han tatt med til steder i Nord-Norge der han sa at han hadde vært, mellom annet der lyttekabelen for ubåter på Nordkyn lå. Etter hvert begynte politiet også å tro på det Selmer hadde fortalt. Seinare samme år falt dommen. For dette ble Nilsen den 19. desember 1967 dømt til syv og et halvt års fengsel og inndraging av 75.000 kroner.[3]

Medtiltalte[rediger | rediger kilde]

Dømte

  • Edmund Nilsen 9 måneders fengsel[4]
  • Haldor Lindvall 1 år og 6 måneders fengsel[5]
  • Petter Olsen 6 måneders fengsel[6]
  • Mikkel Isaksen Bongo 3 måneders fengsel[7]

Dokumentarfilm[rediger | rediger kilde]

NRK-programmet Spekter sendte høsten 2007 en dokumentarfilm som opprinnelig ble laget i 1971, men aldri vist – hvor man i et langt intervju med Selmer Nilsen får bakgrunnshistorien for hvorfor han valgte å gå i sovjetisk tjeneste. Som det fremgår av programmet ble det ansett som for farlig å sende det på et tidspunkt hvor den kalde krigen var på sitt kaldeste. Forfatteren Kjell Fjørtoft har også omtalt Nilsen i sine bøker.

Selmer Nilsen døde i 1991 etter lang tids sykdom.

Selmer Nilsen i populærkulturen[rediger | rediger kilde]

Den norske filmen Brent av frost (1997) var løst basert på Nilsens liv.[8]

Litteratur og bakgrunnsmateriale[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Paul Einar Vatne, Jeg var russisk spion. ISBN 82-03-10632-3 - side 67
  2. ^ Paul Einar Vatne, Jeg var russisk spion. ISBN 82-03-10632-3 - side 106
  3. ^ Odd Bergfald: KGB «OPERASJON NORGE». HJEMMENES FORLAG, Oslo, 1975, side 189. ISBN 82-7006-151-4
  4. ^ Odd Bergfald: KGB «OPERASJON NORGE». HJEMMENES FORLAG, Oslo, 1975, side 209 og 210. ISBN 82-7006-151-4
  5. ^ Odd Bergfald: KGB «OPERASJON NORGE». HJEMMENES FORLAG, Oslo, 1975, side 209 og 210. ISBN 82-7006-151-4
  6. ^ Odd Bergfald: KGB «OPERASJON NORGE». HJEMMENES FORLAG, Oslo, 1975, side 209 og 210. ISBN 82-7006-151-4
  7. ^ Odd Bergfald: KGB «OPERASJON NORGE». HJEMMENES FORLAG, Oslo, 1975, side 209 og 210. ISBN 82-7006-151-4
  8. ^ http://www.nrk.no/programmer/radio/stjerneklart/1.6313127

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]