Søren Schive

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Søren Thornson Schive (født 1623 i Stavanger, død 29. september 1705Feda) var en norsk prest i Bjelland. Det gikk det ryktet om Hr. Søren at han var en av de mektigste svarteboksprester i landet.

I tradisjonen fortelles tallrike anekdoter og sagn om Hr. Søren[1]. Professor Knut Liestøl har på sin side karakterisert Hr. Søren som en sørlandsk parallell til Petter Dass: «Den mest vidgjetne av prestane i Vest-Agder er tvillaust «den vise Bjellands-presten», Søren Schive.» Noen forfatter av Petter Dass' kaliber var han absolutt ikke. Rettskrivningen var riktignok unormert og ikke spesielt stø på den tid, men vi ser at presten skriver etternavnet sitt både som Schive, Skifar og Schiwe.

Hr. Søren vokste opp i Trondheim, og ble gift med Anna Søfrensdotter Godtzen (1642–1710) fra Stavanger. De fikk sju barn. Den tredje av dem, Søfren Søfrenson Schive (1668–1737), ble etterhvert kapellan hos sin far og etterfulgte ham senere som prest i Bjelland.

Søren Schive d.e. var prest i Bjelland i 35 år, fra 1670 til 1705, og med Søren Schive d.y. som prest samme sted ble kan hende bevisstheten om deres bravader slått sammen, slik at den eldre Hr. Søren virket som krystalliseringsfigur og ytterligere styrket sin posisjon i sagnfortellingene.

Søren Schive døde på en gård han eide på Feda på mikkelsmess i 1705.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peter Lunde (1923). KYNNEHUSET Vestegdske folkeminne 1. hefte. Kristiania: Norsk folkeminnelag. s. 156–159. Besøkt 21. april 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]