Sør-Koreas geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sør-Korea
대한민국
大韓民國
Daehan min-guk
널리 인간세상를 이롭게 하라 (홍익인간)
37°35′N 127°0′Ø
GrenserNord-Korea
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

100 032 km²
99 746 km²
290 km²
Høyder
 – Høyeste
 – Laveste

Hallasan 1 950 m
0 m
Landegrenser238 km
Kystlinje2 413 km
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Beitemarker
 – Skog
 – Annet

19 %
2 %
1 %
65 %
13 %
Kart over Sør-Korea
Kart over Sør-Korea

Sør-Korea (hangul: 대한민국, hanja: 大韓民國) ligger i Øst-Asia, på den sørlige halvdel av Koreahalvøya som strekker seg ut fra landmassen øst i Asia. Det eneste landet med en landegrense til Sør-Korea er Nord-Korea, og grensen mot nord er en 238 km lang og omtrent 4 km bred demilitarisert sone. Sør-Korea er hovedsakelig omgitt av vann og har 2413 km med kystlinje mot tre hav. I vest ligger Vesthavet, i sør er Østkinahavet og i øst Østhavet med øyene Ulleungdo og Dokdo. Geografisk er Sør-Koreas landmasse omtrent 100 032 kvadratkilometer hvorav 290 kvadratkilometer består av vann.

Landareal og grenser[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Koreahalvøya

Den koreanske halvøya strekker seg sørover fra den nordøstre delen av det asiatiske kontinentet. De japanske øyene Honshu og Kyūshū ligger rundt 200 kilometer sørøst over Koreastredet og den kinesiske Shandonghalvøya ligger 190 kilometer vest.

Satellittbilde av Sør-Korea

Vestkysten av halvøya grenser til Koreabukten i nord og Vesthavet og Koreastredet i sør, østkysten grenser til Østhavet. Halvøya har en 8 640 kilometer lang kystlinje, og 3 579 øyer ligger nær halvøya. De fleste av dem ligger langs sør- og vestkysten i Sør-Korea.

Okkupasjonsgrensa mellom de to koreanske statene ble etter andre verdenskrig trukket langs 38. breddegrad. Etter Koreakrigen dannet den demilitariserte sonen grensen mellom de to statene. Grenseområdet er en tungt bevoktet vel 4 km bred landstripe som går langs våpenhvilelinjen fra øst- til vestkysten over en avstand på 241 kilometer hvorav 238 kilometer av denne danner landegrensen mot Nord-Korea.

Det totale arealet om man inkluderer øyene er 223 170 kvadratkilometer. 44,6 prosent (98 477 km²) av dette, eksklusive området i den demilitariserte sonen, utgjør territoriet til Sør-Korea. De samlede territoriene i Nord-Korea og Sør-Korea er omtrent på samme størrelse som staten Minnesota. Sør-Korea alene er på størrelse med Portugal eller Ungarn.

Den største øya, Jeju-do, ligger utenfor det sørvestlige hjørnet av halvøya og har et areal på 1825 kvadratkilometer. Andre viktige øyer er Ulleungdo og Ganghwa ved munningen av Hanelva. Den østlige kysten av Sør-Korea er relativt rett mens den sørlige og vestlige kysten er taggete og uregelmessig. Forskjellen skyldes det faktum at den østlige kysten er gradvis stigende, mens den sørlige og vestlige kysten er avtagende.

Siden det er få store land- eller sjøbarrierer langs grensene, og halvøya har en sentral posisjon blant østasiatiske nasjoner, har den koreanske halvøy fungert som en kulturell bro mellom Kina og den japanske øygruppen. Korea bidro sterkt til utviklingen av Japan ved å overføre både kinesisk konfuciansk og buddhistisk kultur, kunst, religion og utdanning.

Topografi og drenering[rediger | rediger kilde]

Topografisk kart over Sør-Korea

Tidlige europeiske besøkende til Korea bemerket at landet lignet «en sjø i en tung storm» på grunn av det store antallet fjellkjeder som krysser halvøya. De høyeste fjellene er i Nord-Korea. Det høyeste fjellet i Sør-Korea er Hallafjellet (1950 m), som er kjegle av en vulkansk formasjon som utgjør øya Jeju. Det er tre store fjellkjeder i Sør-Korea: på Taebaekfjellene, og Sobaekfjellene og Jirimassivet.

I motsetning til Japan eller de nordlige provinsene i Kina er den koreanske halvøya geologisk stabil. Det er ingen aktive vulkaner, og det har vært få kraftige jordskjelv. Historiske skrifter beskriver likevel vulkansk aktivitet på Hallafjellet under Goryeo-dynastiet (918-1392).

Gjennom århundrene har Koreas innbyggere kuttet ned de fleste av de gamle koreanske skogene, med unntak av noen fjerntliggende fjellområder. Avskogingen har vært en viktig årsak til erosjon og flom. På grunn av vellykkede skogplantingsprogrammer og minket bruk av ved som energikilde siden 1960-tallet, var det meste av Sør-Koreas åser på 1980-tallet rikelig dekket med skog. Sør-Korea har ingen omfattende sletteområder, lavlandet er et produkt av erosjon. Omtrent 30 prosent av arealet i Sør-Korea består av lavland, resten består av høyder og fjell. Hoveddelen av lavlandsområdene ligger langs kysten, særlig vestkysten, og langs de store elvene. De viktigste av lavlandsområdene er Hanelvsletta rundt Seoul, den Pyeongtaekkystsletten sørvest for Seoul, Geumbassenget, Nakdongbassenget, og Yeongsan- og Honamslettene i sørvest.

Nakdong er Sør-Koreas lengste elv (521 km). Hanelva, som renner gjennom Seoul, er 514 kilometer lang, og Geumelva er 401 kilometer lang. Andre store elver er Imjinelva, som renner gjennom både Nord-Korea og Sør-Korea og danner en elvemunning med Hanelva, Bukhanelva, en sideelv til Han som også flyter ut av Nord-Korea, og Seomjinelva. De store elvene renner fra nord til sør eller fra øst til vest og munner ut i Gulehavet eller Koreastredet. De pleier å være brede og grunne, og å ha store sesongmessige variasjoner i vannføringen.

Nyheten om at Nord-Korea ville konstruere en stor demning ved foten av Geumgangfjellet (1638 m) nord for den demilitariserte sonen forårsaket stor bestyrtelse i Sør-Korea på midten av 1980-tallet. Sørkoreanske myndigheter fryktet at en plutselig tømming av demningen ut i Bukhanelva under koreanske krigshandlinger kunne oversvømme Seoul og lamme hovedstadsregionen. I 1987 var demningen et stort problem som Seoul forsøkte å trekke inn i samtaler med Pyongyang. Seoul fullførte selv en «fredsdemning» på Bukhanelva for å motvirke den potensielle trusselen om Pyongyangs demningsprosjekt før 1988-OL.

Klima[rediger | rediger kilde]

Satellittbilde av Koreahalvøya den 3. januar 2010, før et rekordsnøfall
Satellittbilde av koreanske halvøy 5. januar 2010, dagen etter et rekord snøfall

Selv om det meste av Øst-Asia har et tropisk monsunklima, minner klimaet i Sør-Korea mer om et temperert klima med fire distinkte årstider. Bevegelsen av luftmasser fra det asiatiske kontinentet utøver større innflytelse på Sør-Koreas vær enn vindene fra Stillehavet. Vintrene er vanligvis lange, kalde og tørre, mens sommeren er kort, varm og fuktig. Vår og høst er behagelige, men har kort varighet. Seouls gjennomsnittlige temperatur i januar ligger mellom -5° og -2,5 °C, i juli er middeltemperaturen ca 22,5° til 25 °C. På grunn av sin sørlige og maritime beliggenhet har Jeju varmere og mildere vær enn andre deler av Sør-Korea. Middeltemperaturer på Jeju varierer fra 2,5 °C i januar til 25 °C i juli.

Landet har vanligvis tilstrekkelig nedbør til å opprettholde landbruket. År med mindre enn 750 mm nedbør er sjeldne, for det meste er nedbørsmengden over 1000 mm årlig. Nedbørsmengder kan imidlertid variere fra år til år. Alvorlig tørke forekommer omtrent en gang hvert åttende år, spesielt i den risproduserende sørvestlige delen av landet. Om lag to tredeler av den årlig nedbøren faller mellom juni og september.

Sør-Korea er mindre sårbar for tyfoner enn Japan, Taiwan, østkysten av Kina, eller Filippinene. Fra en til tre tyfoner kan forventes per år. Tyfoner passerer vanligvis over Sør-Korea på slutten av sommeren, spesielt i august, og bringer med styrtregn. Flom kan i enkelte tilfeller forårsake betydelig skade. I september 1984 tok rekordflommer 190 menneskeliv og etterlot 200 000 hjemløse. Denne katastrofen førte til at den nordkoreanske regjeringen kom med et enestående tilbud om humanitær hjelp i form av ris, medisin, klær og byggematerialer. Sør-Korea aksepterte disse bidragene og distribuerte dem til flomofre.

Ressurser[rediger | rediger kilde]

Naturressurser[rediger | rediger kilde]

Sør-Korea produserer kull, wolfram, grafitt, molybden, bly og har et stort potensial for vannkraft.

Areal[rediger | rediger kilde]

  • Dyrkbar mark: 19%
  • Avlinger: 2%
  • Areal for dyrehold: 1%
  • Skog: 65%
  • Annet: 13%
  • Elver og innsjøer: 10% (2003, anslag)
  • Dyrket, irrigert areal: 13 350 km² (1993 anslag)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finnes et atlas for Sør-Korea