Peer Gynt (Grieg)
_(3470668372).jpg)
Peer Gynt, opus 23 av Edvard Grieg er scenemusikk skrevet til Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt fra 1867. Musikken ble komponert 1874–1875 og ble første gang framført i en oppsetning av Peer Gynt på Christiania Theater 24. februar 1876.
Peer Gynt-musikken ble for alvor kjent for det internasjonale publikumet gjennom de to orkestersuitene Grieg senere laget basert på scenemusikken: Peer Gynt-suite nr. 1, opus 46 (utgitt i 1888) og Peer Gynt-suite nr. 2, opus 55 (utgitt i 1893). Hver av suitene inneholder fire av stykkene fra scenemusikken, deriblant velkjente stykker som «Morgenstemning», «Åses død», «Anitras dans» og «I Dovregubbens hall» (som utgjør Peer Gynt-suite nr. 1) og «Solveigs sang» (som er 4. sats i Peer Gynt-suite nr. 2).
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
I januar 1874 mottok Grieg et brev fra Henrik Ibsen i Dresden der Ibsen spør om Grieg kan påta seg oppgaven med å skrive scenemusikken til sitt «dramatiske dikt» Peer Gynt fra 1867. Ibsen ville at musikken skulle ha en framtredende rolle i den dramatiske sammenhengen og ga detaljerte instruksjoner om hvordan han tenkte seg at musikken skulle være. Ibsen lokket dessuten med et generøst honorar, 400 speciedaler for oppsetningen på Christiania Theater, fordelt likt mellom dikter og komponist. Han antydet også muligheten for oppsetninger i både København og Stockholm. Grieg takket begeistret ja til tilbudet og mente at musikken burde bli klar i løpet av sommeren 1874.[1]
Komponeringen viste seg imidlertid å være mer krevende enn Grieg først hadde tenkt seg. I et brev til sjefen for Christiania Theater, Ludvig Josephson, skriver Grieg 28. august 1874: «Opgaven er langt større, end jeg havde tænkt mig, og på sine Steder støder jeg på Vanskeligheder, som jeg står rent stille ved. Dog håber jeg, inden Årets Slutning at være ferdig».[2] Men det skulle vise seg at ferdigstillelsen av partituret skulle drøye helt til juli 1875. I mellomtiden uttrykker Grieg i sine brev stor frustrasjon over stoffet som han til dels misliker. Det er «det mest umusikalske av alle sujetter» skriver han til Bjørnstjerne Bjørnson i oktober 1874, og i et brev til Bjørnson i januar 1875 må han innrømme at det var «pengetrang, eller rettere, det var pengetilbudet der drev meg, og det burde det ikke ha gjort».[3]
_(cropped).jpg)
Urframførelsen fant sted 24. februar 1876 i Christiania Theater og kapellmester var Johan Hennum. Verken Ibsen eller Grieg var til stede. Aviskritikerne var overordentlig begeistret. Aftenpostens anmelder mente at «Griegs musikk var særdeles virkningsfull og sluttet seg på en genial måte til situasjonene».[4] Stykket ble også en stor publikumssuksess, og våren 1876 alene ble stykket framført 36 ganger. Først i november 1876, ni måneder etter urframførelsen, fikk Grieg anledning til å overvære en forestilling,[5] og «både etter 'Solveigs sang' og til slutt ga publikum ham en 'stormende hyldest'».[4] Ikke lenge etter, i januar 1877, ble kostymene og dekorasjonene ødelagt i en brann på teateret, og det skulle gå 15 år før Peer Gynt igjen ble vist i Christiania. I Griegs levetid ble det gjort totalt fire oppsetninger av Peer Gynt. I tillegg til oppsetningen i 1876 ble den satt opp i 1886 på Dagmarteatret i København, i 1892, igjen på Christiania Theater, og i 1902 på Nationaltheatret. Kapellmester i 1902 var Johan Halvorsen.
Det var imidlertid med de to orkestersuitene fra scenemusikken at Grieg for alvor gjorde internasjonal suksess. Den første av suitene, opus 46, ble utgitt av forlaget C. F. Peters i 1888. Suiten startet allerede samme høst sin triumfferd gjennom konsertsalene, og etter en oppføring i London i mars 1889 kunne Grieg meddele at «etter slutten brøt der ut en jubel som av dyr!» På slutten av 1891 hadde suiten blitt framført på alle verdens kontinenter.[6] I 1893 ble den andre orkestersuiten utgitt.
Scenemusikken. Peer Gynt, op. 23[rediger | rediger kilde]
«Urversjonen» av Peer Gynt, det vil si den opprinnelige scenemusikken oppført på Christiania Teater i 1876, besto av 26 numre. Dette framgår av den omfattende korrespondansen mellom Grieg og kapellmester Hennum i 1875 og 1876.[7] Grieg var imidlertid lite tilfreds med instrumentasjonen i «urversjonen», og han la derfor ned forbud mot å bruke denne utgaven.[8] I de følgende årene gjorde Grieg en rekke oppdateringer og revisjoner av musikken i forbindelse med nye sceneoppsetninger og utgivelser. Siste oppdatering gjorde han så sent som i 1902.
Grieg hadde som mål å få utgitt hele scenemusikken til Peer Gynt, men til hans store skuffelse ble ikke dette realisert i hans levetid. Først i 1908 utga C. F. Peters en versjon av scenemusikken redigert av Johan Halvorsen. Halvorsens versjon besto av 23 numre. Et par av numrene fra «urversjonen» var utelatt[a] mens noen nye numre var lagt til, blant dem Halvorsens eget arrangement av «Brudefølget drar forbi» i første akt (opprinnelig et pianostykke fra opus 19 nr. 2).[b] De utelatte numrene var også lenge ansett som tapt før de dukket opp igjen i arkiver i 1980-årene.
En komplett utgave av Peer Gynt-musikken ble først utgitt i 1988 i forlaget C. F. Peters' serie: Edvard Griegs samlede verker (Bind 18). Utgaven, som var redigert av Finn Benestad, baserte seg på det omfattende kildematerialet og hadde som mål å ligge så nært Griegs egne intensjoner som mulig.[7]
Originalmusikken[c][rediger | rediger kilde]
- Første handling
- Annen handling
- Nr. 4: Forspill: «Bruderovet. Ingrids klage». For orkester
- Nr. 5: «Peer Gynt og seterjentene». Sang og melodrama
- Nr. 6: «Peer Gynt og Den grønnkledte». For orkester
- Nr. 7: «Peer Gynt: ‘På ridestellet skal storfolk kjendes!’». For orkester
- Nr. 8: «I Dovregubbens hall». For orkester
- Nr. 9: «Dans av Dovregubbens datter». For orkester
- Nr. 10: «Peer Gynt jages av troll». Melodrama
- Nr. 11: «Peer Gynt og Bøygen». Melodrama med kor
- Tredje handling
- Nr. 12: Forspill: «Åses død». For orkester. (Spilles to ganger i løpet av 3. akt, første gang som forspill)
- Fjerde handling
- Nr. 13: Forspill: «Morgenstemning». For orkester
- Nr. 14: «Tyven og heleren». For to basstemmer med orkester
- Nr. 15: «Arabisk dans». For sopransolo og damekor med orkester
- Nr. 16: «Anitras dans». For orkester
- Nr. 17: «Peer Gynts serenade». For barytonsolo med orkester
- Nr. 18: «Peer Gynt og Anitra». For orkester
- Nr. 19: «Solveigs sang». For sopransolo med orkester
- Femte handling
- Nr. 20: Forspill: «Peer Gynt og Memnonstøtten». For orkester[e]
- Nr. 21: «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet». For orkester
- Nr. 22: «Skipsforliset». For orkester
- Nr. 23: «Solveig synger i hytten». For sopransolo med orkester[f]
- Nr. 24: «Nattscene». Melodrama
- Nr. 25: «Pinsesalme: ‘Velsignet morgen’». For firestemmig blandet kor uten akkompagnement[g]
- Nr. 26: «Solveigs vuggevise». For sopransolo med orkester
Musikk som ikke var med i originalversjonen[rediger | rediger kilde]
Følgende fem satser ble føyet til Peer Gynt-musikken i forbindelse med oppsetningen på Dagmarteatret i København i 1886:
- «Dypt inne i barskogen». For orkester[9][h]
- «Bryllupsmarsj» (i noen utgaver kalt «Brudefølget drar forbi»). For orkester (arr. Georg Carl Bohlemann)[i]
- Nr. 1: «Allegretto marcato» fra Norske danser, op. 35. For orkester (arr. Robert Henriques)[j]
- Nr. 2: «Allegretto tranquillo e grazioso» fra Norske danser, op. 35. For orkester (arr. Robert Henriques)[j]
- Nr. 3: «Allegro moderato alla marcia» fra Norske danser, op. 35. For orkester (arr. Robert Henriques)[j]
Vokalroller[rediger | rediger kilde]
| Rolle | Stemmetype | Sats |
|---|---|---|
| Peer Gynt | baryton | nr. 17 |
| Solveig | sopran | nr. 19, 23, 26 |
| Anitra | mezzosopran | nr. 15 |
| 1. seterjente | sopran | nr. 5 |
| 2. seterjente | sopran | nr. 5 |
| 3. seterjente | sopran | nr. 5 |
| Tyv | bass | nr. 14 |
| Heler | bass | nr. 14 |
| Kor af trolde (nr. 8), Kor af troldunger (nr. 10), blandet kor (nr. 11, 24-26), damekor (nr. 15) | ||
Orkesterbesetning[rediger | rediger kilde]
Verket er skrevet for et orkester bestående av tre fløyter (én fløyte doblet med piccolofløyte), to oboer, to klarinetter, to fagotter, fire valthorn, to trompeter, tre tromboner, én tuba, pauker, slagverk (cymbaler, stortromme, triangel, xylofon, skarptromme, tamburin, tam-tam og en dyp klokke i D), harpe, orgel, piano (ad lib) og strykere.
Orkestersuitene[rediger | rediger kilde]
Peer Gynt-suite nr. 1, op. 46[rediger | rediger kilde]
- «Morgenstemning» (E-dur) (op. 23 nr. 13)
- «Åses død» (h-moll) (op. 23 nr. 12)
- «Anitras dans» (a-moll) (op. 23 nr. 16)
- «I Dovregubbens hall» (h-moll) (op. 23 nr. 8)
Orkesterbesetning: tre fløyter (hvorav én piccolofløyte), to oboer, to klarinetter, to fagotter, fire valthorn, to trompeter, tre tromboner, én tuba, pauker, slagverk (triangel, stortromme, cymbaler) og strykere.
Peer Gynt-suite nr. 2, op. 55[rediger | rediger kilde]
- «Bruderovet. Ingrids klage». (g-moll) (op. 23 nr. 4)
- «Arabisk dans». (in C-dur) (op. 23 nr. 15)
- «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet» (fiss-moll) (op. 23 nr. 21)
- «Solveigs sang» (a-moll) (op. 23 nr. 19)
Orkesterbesetning: tre fløyter (hvorav én piccolofløyte og én fløyte doblet med piccolo ), to oboer, to klarinetter, to fagotter, fire valthorn, to trompeter, tre tromboner, én tuba, pauker, slagverk (triangel, stortromme, cymbaler, tamburin, skarptromme), harpe og strykere.
Suite nr. 2 inneholdt opprinnelig «Dans av Dovregubbens datter» som en av satsene, men Grieg valgte etter en oppførelse av suiten i Leipzig i februar 1893 å ikke inkludere den i den trykte utgaven, da han mente den «bare hører til på teatret og ikke i konsertsalen».[6]
Kritikk[rediger | rediger kilde]
På tross av Peer Gynt-musikkens musikalske kvaliteter har det av enkelte vært hevdet at Griegs musikk passer bedre i konsertsalen enn i teateret, og at Griegs «søtladne» og «romantiske» musikk ikke helt klarer å fange beskheten og satiren som ligger i Ibsens drama. En av Griegs samtidige, forfatteren og kritikeren George Bernard Shaw, mente at Grieg gjennom musikken til Ibsens drama «bare klarte å fange noen få overfladiske poenger ved dramaet uten å være i stand til å nå inn til kjernen».[10] Teatermannen Hans Jacob Nilsen mente at Griegs musikk nærmest hadde gjort om Peer Gynt-skikkelsen til en «romantisk helt» istedenfor den mer usympatiske gestalten han var ment å være fra Ibsens side: «Musikken bidrager til at fortegne Værket og gjøre det ‘smukt’».[11] For å frigjøre seg fra denne tradisjonen satte Nilsen i 1948 opp sin egen «anti-romantiske» Peer Gynt på Det Norske Teatret til nykomponert musikk av Harald Sæverud.
Innspillinger i utvalg[rediger | rediger kilde]
Av kjente innspillinger hører Sir Thomas Beechams klassiske innspilling fra 1958. I 1979 ble det utgitt en innspilling med Per Dreier og London Symphony Orchestra av det man da trodde var den komplette Peer Gynt-musikken. Innspillingen inkluderte, foruten all musikk i Halvorsen utgave fra 1908, også all musikk som ble føyet til Peer Gynt-oppsetningen på Dagmarteatret i 1886. Men Dreiers innspilling manglet nr. 20 og 22 i Peters-utgaven fra 1988. En komplett innspilling av den «originale» Peer Gynt-musikken ble gjort av Neeme Järvi og Göteborgs symfoniker i 1987.
Scenemusikken, Peer Gynt, op. 23[rediger | rediger kilde]
- Royal Philharmonic Orchestra/Sir Thomas Beecham (dirigent). Utgitt 1958. LP, His Master’s Voice (inneholder nr. 4, 8, 12, 13, 15, 16, 19, 21, 26 og «Bryllupsmarsj» (arr. Halvorsen))
- The Hallé Orchestra/Sir John Barbirolli (dirigent). Utgitt 1969. LP, Studio 2 Stereo (inneholder nr. 1, 4, 8, 9, 12, 13, 15, 16, 19, 21, 26 og «Bryllupsmarsj» (arr. Halvorsen))
- London Symphony Orchestra/Per Dreier (dirigent). Utgitt 1979. 2 LP, Norsk Kulturråds Klassikerserie (inneholder nr. 1–19, 21, 23–26, «Bryllupsmarsj» («Brudefølget drar forbi») (arr. Halvorsen), Norsk Dans nr. 1–3 (arr. Henriques), «Dypt inne i barskogen» og instrumentalversjon av «Solveigs sang»)
- The Academy of St. Martin-in-the-Fields/Neville Marriner (dirigent), Lucia Popp (Solveig). Utgitt 1983. LP, His Master’s Voice (inneholder nr. 1, 4, 8, 9, 12, 13, 15, 16, 19, 21, 26 og «Bryllupsmarsj» (arr. Halvorsen))
- Göteborgs Symfoniker/Neeme Järvi (dirigent), Barbara Bonney (Solveig). Utgitt 1987. CD, Deutsche Grammophon (inneholder nr. 1-26)
- San Francisco Symphony/Herbert Blomstedt (dirigent), Mari-Anne Haeggander (Solveig). Utgitt 1990. CD, Decca (inneholder nr. 1, 4, 5, 8–17, 19, 21–26 )
- Bergen Filharmoniske Orkester/Ole Kristian Ruud (dirigent). Utgitt 2005. 2SACD, BIS Records (inneholder nr. 1–26 og «Bryllupsmarsj» (arr. Halvorsen))
- Estonian National Symphony Orchestra/Paavo Järvi (dirigent). Utgitt 2005. CD, Virgin Classics (inneholder nr. 1–4, 6–9, 12, 13, 15–17, 19–23, 25, 26)
Orkestersuitene, op. 46 og op. 55[rediger | rediger kilde]
- Philadelphia Orchestra/Eugene Ormandy (dirigent). Utgitt 1955. LP, Columbia Masterworks
- Boston Pops/Arthur Fiedler (dirigent). Utgitt 1957. LP, RCA Victor Red Seal
- Berliner Philharmoniker/Herbert von Karajan (dirigent). Utgitt 1972. LP, Deutsche Grammophon
- Berliner Philharmoniker/Herbert von Karajan (dirigent). Utgitt 1983. CD, Deutsche Grammophon
- San Francisco Symphony/Herbert Blomstedt (dirigent). Utgitt 1991. CD, Decca
- City of Birmingham Symphony Orchestra/Sakari Oramo (dirigent). Utgitt 2000. CD, Erato
Se også[rediger | rediger kilde]
- Peer Gynt (Sæverud), Harald Sæveruds scenemusikk fra 1947
Artikler om enkeltsatser fra verket:
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ I Halvorsens versjon fra 1908 var nr. 20 «Peer Gynt og Memnonstøtten» og nr. 22 «Skipsforliset» utelatt
- ^ Nye numre i 1908-versjonen var, foruten arrangementet av «Brudefølget drar forbi», det nye forspillet til 3. akt som Grieg skrev til oppsetningen på Dagmarteatret i 1886 («Dypt inne i barskogen») samt en instrumentalversjon av «Solveigs sang», også dette til tredje akt. Dessuten var nr. 2 og 3 i «urversjonen» slått sammen til ett nummer i 1908-utgaven og det samme med nr. 10 og 11
- ^ Nummerering basert på versjonen fra 1988 utgitt av C.F. Peters
- ^ a b Framføres ofte på hardingfele. I versjonen fra 1908 er «Halling» og «Springer» notert for solo bratsj. «Halling» ble senere arrangert for piano som et av Griegs Lyriske stykker, opus 47 nr. 4
- ^ Blir i noen versjoner plassert i 4. akt, hvorpå Nr. 21: «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet» blir brukt som forspill til 5. akt i stedet
- ^ I 1908-utgaven og «urversjonen» er dette nummeret notert uten orkesterakkompagnement
- ^ I 1908-utgaven og «urversjonen» er dette nummeret notert for unisont kor.
- ^ Dette nummeret var et nytt forspill til 3. akt som Grieg skrev til 1886-oppsetningen. Det erstattet «Åses død» som ble benyttet som forspill i 1876-oppsetningen
- ^ «Bryllupsmarsj» er en orkestrering pianostykket «Brudefølget drar forbi» opus 19 nr. 2. Til oppsetningen i 1886 var orkestreringen gjort av Georg Carl Bohlemann mens det var Johan Halvorsens orkestrering som ble benyttet i den trykte 1908-utgaven. Det finnes ytterligere en orkestrering gjort av Griegs yngre venn, Frederick Delius, fra 1889. Versjonen til Delius ble imidlertid først utgitt (av Boosey & Hawkes) og urframført (av Per Dreier og Royal Philharmonic Orchestra) i 1993
- ^ a b c De tre dansene fra Norske danser, op. 35 ble lagt til «et større ballettdivertissement i Dovregubbens hall». Stykkene var opprinnelig skrevet for firhendig piano
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990), s. 181
- ^ Monrad Johansen (1943), s. 192
- ^ Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990), s. 183
- ^ a b Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990), s. 184
- ^ Andersen (1993), s. 148
- ^ a b Benestad og Schjelderup-Ebbe (1990), s. 187
- ^ a b Andersen (1990)
- ^ Andersen (1993), s. 146
- ^ Benestad og Schjelderup-Ebbe (1980), s. 187
- ^ «Peer Gynt, incidental music». allmusic.com. Besøkt 9. april 2018.
- ^ Nilsen (1948), s. 15
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Andersen, Rune J. (2011). «An 'authentic' Peer Gynt-music? A source-critical study of Edvard Grieg's opus 23 - some aspects» (PDF). Conference of The International Edvard Grieg Society, August 11 to 13, 2011, Schæffergården, Copenhagen, (engelsk). The International Edvard Grieg Society.
- Andersen, Rune J. (1993). Edvard Grieg: Et kjempende menneske. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-13830-2.
- Benestad, Finn; Schjelderup-Ebbe, Dag (1980). Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren (1 utg.). Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-10239-5.
- Benestad, Finn; Schjelderup-Ebbe, Dag (1990). Edvard Grieg: Mennesket og kunstneren (2 utg.). Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-16373-4.
- Fog, Dan; Grinde, Kirsti; Norheim, Øyvind (2008). Edvard Grieg: thematisch-bibliographisches Werkverzeichnis (tysk). Frankfurt am Main: Litolff’s/Peters. ISBN 9783876269900.
- Grieg, Edvard (1988). Benestad, Finn, red. Samlede verker: 18: Dramatisk musikk: Peer Gynt (tysk). Frankfurt am Main: Peters.
- Monrad Johansen, David (1943). Edvard Grieg. Oslo: Gyldendal.
- Nilsen, Hans Jacob (1948). Peer Gynt: Eit anti-romantisk verk. Oslo: Aschehoug.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Peer Gynt (Grieg) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- De trykte C. F. Peters-utgavene av Peer Gynt, opus 23 fra 1908 og 1988 på IMSLP
- Den trykte C. F. Peters-utgaven av Peer Gynt-suite nr. 1, opus 46 på IMSLP
- Den trykte C. F. Peters-utgaven av Peer Gynt-suite nr. 2, opus 55 på IMSLP
- Konsertant oppførelse av Peer Gynt, opus 23 fra Festspillene i Bergen i 1980. Bergen Filharmoniske Orkester dirigert av Karsten Andersen; NRK.no
- Konsertant oppførelse av Peer Gynt, opus 23 fra BBC Proms i 2001 i Royal Albert Hall. Göteborgs Symfoniker dirigert av Manfred Honeck; Youtube
