Rolf B. Wegner
| Rolf B. Wegner | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. okt. 1940 (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Rolf B. Wegner | ||
| Søsken | Jens-Sveinung Wegner | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Rolf Benjamin Wegner (født 27. oktober 1940) er en norsk jurist og tidligere politimester.
Han var riksadvokatfullmektig 1972–1974, undervisningsleder ved Politiskolen 1974–1980, politimester i Bodø samt sjef for Hovedredningssentralen Nord-Norge og Overvåkningstjenesten i nord 1980–1985, ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og direktør for Fengselsstyret 1985–1990, leder for arbeidet med å forberede opprettelsen av Politihøgskolen 1990–1992, politimester i Bergen 1992–2001 og politimester i Politidirektoratet 2001–2010.[1]
Wegner har skrevet flere lærebøker om juridiske og politifaglige emner, og bøker og artikler innen slekts- og lokalhistorie samt politi- og fengselshistorie.
Bakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]
Wegner vokste opp i Ålesund, Halden og Skien. Han er sønn av politimester i Skien og sorenskriver i Halden Rolf B. Wegner (1898–1986). Han tilhører slekten Wegner og er barnebarn av amtmann og politimester Benjamin Wegner og tippoldebarn av industrimannen Benjamin Wegner. Navnet Benjamin har vært brukt i alle generasjoner siden.[2] Hans far med samme navn utgav en bok om slekten i 1963.[3] Hans bror er tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner.
Karrière[rediger | rediger kilde]
Wegner ble cand.jur. i 1967 og begynte karrièren som dommerfullmektig i Horten (1967–1969). Han var deretter politifullmektig ved Romerike politikammer (1969–1972) og riksadvokatfullmektig (1972–1974).
Fra 1974 til 1980 var han politiadjutant og undervisningsleder ved Politiskolen. I 1980 ble han utnevnt til politimester i Bodø, og samtidig sjef for Hovedredningssentralen Nord-Norge og Overvåkningstjenesten i nord. Fra 1985 til 1990 var han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og direktør for Fengselsstyret, dvs. øverste leder for det norske fengselsvesenet. Fra 1990 til 1992 var Wegner sjef for Politihøgskoleprosjektet og ledet arbeidet med å forberede opprettelsen av Politihøgskolen.[4]
Fra 1992 til 2001 var Wegner politimester i Bergen.[5][6] I Bergen var Wegner kjent for å gå ut på gatene og snakke med folk. Han ble også kjent for å bruke tversoversløyfe.
I 2001 gjennomgikk politiet en omorganisering som medførte større distrikter og færre politimestre. Wegner søkte om jobben som politimester for Bergen og Hordaland, men jobben gikk til Vidar Refvik, som var ekspedisjonssjef i Justisdepartementet. Wegner fratrådte stillingen som politimester i Bergen ved årsskiftet 2001–2002, og var deretter fristilt politimester som sto til disposisjon for Justisdepartementet og Politidirektoratet, frem til han gikk av med pensjon i 2010. I denne perioden og senere har han skrevet flere fagbøker om politistrategi og strafferett.
Fagereng-saken[rediger | rediger kilde]
Wegner spilte en sentral rolle i den såkalte Fagereng-saken på 1990-tallet, da han prøvde å forhindre det som senere ble kjent som et justismord.
Bakgrunnen for saken var at daværende rådmann i Bergen Ragnar Fagereng og hans familie ble terrorisert av en torpedo. Politiet mistenkte at ekteparet Fagerengs anmeldelser av innbrudd og tyverier var et forsøk på forsikringssvindel. Ragnar Fagereng og hans ektefelle ble dømt i byretten. Ragnar Fagereng ble senere frikjent i lagmannsretten. Ektefellen Anne-Grete Fagereng ble dømt til fengsel for forsikringssvindel og falske anmeldelser også i lagmannsretten.
Wegner mente at ekteparet Fagereng var uskyldige og forsøkte å overbevise underordnede tjenestemenn om å stanse straffeforfølgelsen av ekteparet. Dette førte til at Wegner ble kritisert for å blande seg inn i og forsinke etterforskningen av Ragnar Fagereng. En anmeldelse av Wegner til SEFO fra seks underordnede tjenestemenn ble henlagt av Riksadvokaten etter bevisets stilling. Wegner var parallelt svært populær blant innbyggerne i Bergen. Da det ble kjent at hans etterfølger skulle gå av i 2004, viste en undersøkelse i BA-parlamentet at mer enn 60 % av bergenserne ønsket Wegner tilbake som politimester.[7]
I 2006 fortalte torpedoen Stian Njøten at han hadde terrorisert familien Fagereng og lurt politiet til å etterforske Ragnar Fagereng og hans kone. Ifølge Njøten var ekteparet Fagereng uskyldig i alle anklagene.[8] I 2010 ble Fagereng-saken besluttet gjenopptatt av Gjenopptagelseskommisjonen.[9] I Agder lagmannsrett ble Anne-Grete Fagereng i 2011 frikjent på alle punkter. I et forlik med Justisdepartementet i 2014 ble hun tilkjent over 3 millioner kroner i erstatning.[10]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Wegner ble i 1997 utnevnt til storridder av Den islandske falkeorden.[11] I 2002 ble Wegner tildelt Politiets hederskors.[12]
Han fikk Klar Tale-prisen i 1996, etter at Bergenspolitiet hadde godkjent demonstrasjon mot den kinesiske presidenten under dennes besøk i byen. Da han ble spurt om han var klar over at kinesiske myndigheter ikke liker demonstrasjoner, svarte han at «her i Bergen er det jeg som bestemmer».[13]
Han ble i 2001 «årets bergenser» i en kåring i regi av Bergensavisen.[14]
Han er også ridder av Juristforeningen ved Universitetet i Bergen[trenger referanse] og æresmedlem av Det Medicinske Blæse- et Spadser Ensemble.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Juridiske og politifaglige bøker
- 1976: Privatrett for elever ved Politiskolen
- 1977: Alminnelig strafferett for elever ved Politiskolen (ny utgave 1985)
- 1978: Kriminologi for elever ved Politiskolen
- 1979: Ordenspolititjeneste for elever ved Politiskolen
- 1980: Politimessig lederskap
- 1989: Alminnelig strafferett
- 1994: Ordenstjeneste for studenter ved Politihøgskolen
- 2007: Politistrategi : belyst gjennom praktisk politiarbei
- efaglige publikasjoner
- 2013: Mine tippoldeforeldre Henriethe og Benjamin Wegner forteller
- 2009: «Halden gamle fengsel», i Wiwar : gammelt fra Østfold på ny måte
- 2009: Andreas Vibe: «Onkel major», 1801–1860
- 2010: Oldefar Heinrich Wegner forteller
- 2012: Barkskipet «Dronningen» af Fredrikshald og kaptein Ludvig Bernhard Martinsen, 2012
- 2013: Mine tippoldeforeldre Henriethe og Benjamin Wegner forteller
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ 80 års omtale i Aftenposten 27. oktober 2020
- ^ «Navnet Rolf – og B for Benjamin», Aftenposten, morgen, 30. august 2003, seksjon 4, s. 35
- ^ Rolf B. Wegner (1963). Familien Wegner. Halden.
- ^ «Rolf B. Wegner», Store norske leksikon
- ^ «- Faremo bør ikke være politisjef». www.vg.no. 27. mars 2012. Besøkt 16. mai 2022.
- ^ Pettersen, Eivind (17. februar 2015). «Eks-politimester forsvarer Gudmundsen». NRK. Besøkt 16. mai 2022.
- ^ Sundvor, Olav (19. september 2004). «Hudflettet Wegner, vil ha ham tilbake». Bergensavisen (norsk). Besøkt 16. mai 2022.
- ^ «Leder: Mistenkt for grov inkompetanse». Bergensavisen (norsk). 15. desember 2006. Besøkt 16. mai 2022.
- ^ «Fagereng-saken for retten på ny». www.aftenposten.no. 30. september 2010. Besøkt 16. mai 2022.
- ^ «Fagereng får tre millioner i oppreisning fra staten». www.vg.no. 28. februar 2014. Besøkt 16. mai 2022.
- ^ Falkaordan 1997, Forseti Íslands.
- ^ «Disse har fått Politiets Hederskors», Politiforum, 26. april 2012.
- ^ «Klar Tale-prisen til Rolf B. Wegner». Drammens Tidende og Buskeruds blad. 12. oktober 1996. s. 34.
- ^ «Hvem er Årets Bergenser?». Bergensavisen (norsk). 17. november 2009. Besøkt 16. mai 2022.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Haakon B. Schrøder, Finn Bjørn Tønder, Kammerspill : en thriller med Rolf B. Wegner i hovedrollen, Fagbokforlaget, 1997, ISBN 9788276743852, om Fagereng-saken i Bergen på 1990-tallet