Wegner (slekt fra Königsberg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Benjamin Wegner

Wegner er en norsk slekt som stammer fra industrimannen Benjamin Wegner (1795–1864), opprinnelig fra Königsberg, og Henriette Seyler (1805–1875), som tilhørte en hanseatisk bankierfamilie i Hamburg. Slekten kom til Norge i 1821/1822 da Benjamin Wegner kjøpte Blaafarveværket, Norges største industribedrift, på vegne av et tysk konsortium og bosatte seg i landet som direktør for bedriften. Slektsmedlemmer har vært blant annet industrieiere, godseiere, trelasthandlere, advokater og embedsmenn i Norge. Slekten har hatt eierinteresser i Blaafarveværket, Hassel Jernværk, Hafslund hovedgård og trelastfirmaene Benj. Wegner, J.L. Wegner & Co. og Juel, Wegner & Co., som var blant de største trelastfirmaene på Østlandet. Slekten eide også Frogner Hovedgård til 1849; Wegnerpaviljongen i Frognerparken ble flyttet fra Blaafarveværket rundt 1837, og var en bryllupsgave til Henriette Wegner. I tillegg eide familien Frognerseteren med en del av Nordmarka (Frognerseterskogen) til 1864 og Bygdøy-lystgården Dronninghavn til 1866. Henriette Wegner var en kort periode medeier i sin families bank, Berenberg Bank.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den norske slekten stammer fra industrimannen (Jacob) Benjamin Wegner (1795–1864), som var født i Königsberg. Benjamin Wegner var sønn av kongelig kommissær for politisaker i Königsberg – dvs. en representant for den sentrale statsforvaltningen, i motsetning til lokale tjenestemenn – Johann Jacob Wegner (ca. 1757–1797) og Regina Dorothea Harder (1770–1813). Benjamin Wegner vokste opp i en uformuende borgerlig familie og mistet tidlig begge foreldrene. Han hadde en helbror, Salomon, og en rekke halvsøsken. Han startet forretningskarrieren i et handelshus i Königsberg under Napoleonskrigene, bodde en kort periode i London og etablerte rundt 1820 egen forretning i Berlin som agent innen britisk–baltisk trelasthandel og kornhandel. Han flyttet til Norge i 1822 etter å ha kjøpt Blaafarveværket, Norges største industribedrift, på vegne av bankieren Wilhelm Christian Benecke året før. Samme år ble han administrerende direktør og medeier i Blaafarveværket. Han ble senere også eier av Frogner hovedgård, største medeier i Hafslund hovedgård, og medeier i Hassel Jernværk og trelastfirmaet Juel, Wegner & Co. Han var generalkonsul i Norge for de tre hanseatiske bystatene Hamburg, Lübeck og Bremen, og visekonsul for Kongeriket Portugal.

Benjamin Wegners ektefelle Henriette Seyler (1805–1875)

Benjamin Wegner ble gift 15. mai 1824 i Nikolaikirken i Hamburg med Henriette Seyler (1805–1875), som tilhørte en hanseatisk bankierfamilie i Hamburg og som var datter av medeier og leder for Berenberg Bank L.E. Seyler (1758–1836) og Anna Henriette Gossler (1771–1836). Hennes farfar var den kjente teaterlederen Abel Seyler, mens hennes besteforeldre på morssiden var bankierene Johann Hinrich Gossler og Elisabeth Berenberg. Henriette Wegner var en kort periode medeier i Berenberg Bank.[1] Familien Wegner var bosatt på Fossum hovedgård i Modum til 1836 og på Frogner hovedgård i Aker til 1849, senere i Christiania. På Utsikten i Frognerparken står Wegnerpaviljongen som Henriette fikk i bryllupsgave av Benjamin Wegner, og som ble flyttet fra Modum til Frogner rundt 1840. Benjamin Wegner omformet det tidligere barokke parkanlegget til romantisk landskapspark slik Frognerparken fremstår i dag. I det økonomiske kriseåret 1848 gikk Blaafarveværket konkurs og familien solgte Frogner Hovedgård, bortsett fra Frognerseteren med Frognerseterskogen samt noen andre eiendommer. Etter at Hassel Jernværk ble solgt noen år senere var familiens forretningsvirksomhet konsentrert om trelasthandel, særlig gjennom eierandelen i Hafslund hovedgård som omfattet skoger i flere fylker og et av Norges største sagbruk. Fra 1856 ble virksomheten drevet i kompaniskap med Iver Albert Juel i firmaet Juel, Wegner & Co. Frognerseteren ble solgt til Thomas Heftye i 1864.

Frogner Hovedgård malt av I.C. Dahl på Benjamin Wegners tid.

Benjamin og Henriette var foreldre til seks barn, hvorav fem vokste opp. Den eldste sønnen Johan Ludwig Wegner (1830–1893) var trelasthandler og senere byfogd i Larvik, og var gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz Bretteville; den andre sønnen Heinrich Benjamin Wegner (1833–1911) var trelasthandler og gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig Vibe; den eldste datteren Sophie Wegner (1838–1906) var gift med oberst og adjutant for kong Karl IV Hans Jacob Nørregaard; den yngste datteren Anna Henriette Wegner (1841–1918) var gift med skolemannen Bernhard Pauss; den yngste sønnen George Wegner (1847–1881) var høyesterettsadvokat.

Høyesterettsadvokat Harald Nørregaard, malt av Edvard Munch (1899)

Johann Ludwig Wegner og Blanca Bretteville var foreldre til kvinnesakskvinnen Olga Wegner (1858–1943), gift med høyesterettsjustitiarius Karenus Kristofer Thinn. De var bl.a. foreldre til høyesterettsadvokat Jakob Thinn. Den nålevende slekten i mannslinjen stammer fra Heinrich Benjamin Wegner. Han var bl.a. far til amtmann og politimester Benjamin Wegner (1868–1949), farfar til politimester i Skien og sorenskriver i Halden Rolf B. Wegner (1898–1986) og oldefar til politimester Rolf B. Wegner (f. 1940) og ekspedisjonssjef og tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner (f. 1948).

Sophie Wegner var bl.a. mor til den internasjonalt kjente krigskorrespondenten Benjamin Wegner Nørregaard, som bl.a. var arbeidsminister i provinsen Tientsin i Kina i den provisoriske regjering 1900–1903, til høyesterettsadvokat og formann i Advokatforeningen Harald Nørregaard, som grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort, og til vinhandler og konsul i Tarragona Ludvig Nørregaard. Henriette Wegner var bl.a. mor til kirurg og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus, til industrilederen Augustin Paus og til advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.

Slektstre[rediger | rediger kilde]

Slektstre (utvalgte personer)
Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hamburger Nachrichten, 19. april 1837 s. 5

Litteratur[rediger | rediger kilde]