Robert Koldewey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Koldewey
Robert Koldewey 1.jpg
FødtJohannes Gustav Eduard Robert Koldewey
10. september 1855[1]
Blankenburg[2]
Død4. februar 1925[1][3] (69 år)
Berlin[4]
Gravlagt Parkfriedhof Lichterfelde
Beskjeftigelse arkeolog
Nasjonalitet Kongeriket Preussen, Det tyske riket
Medlem av Deutsches Archäologisches Institut
Utmerkelser Leibniz-Medaille (1910), æresdoktor, Silver Leibniz medal (1910)
InstitusjonerVorderasiatisches Museum Berlin
Fagfeltarkitektur, buildings archaeology, klassisk arkeologi, Near Eastern archaeology
Kjent forBabylon

Robert Koldewey (født 10. september 1855 i Blankenburg am Harz, død 4. februar 1925 i Berlin) var en tysk arkitekt og arkeolog.

I 1882 deltok Koldewey i utgravningen av den eldgamle byen Assos i Det osmanske rike. Han ledet senere mange utgravninger over store deler av verden, men hovedsakelig i Lilleasia, Hellas og Italia. Koldewey er mest kjent for sin oppdagelse av oldtidsbyen Babylon i dagens Irak, pyramiden Babels tårn,[trenger referanse] og flere andre kjente pyramider og ruiner. På begynnelsen av 1900-tallet gjennomførte Koldewey flere utgravinger ved Shuruppak.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var tolleren Hermann Koldewey og hans hustru Doris, født Kupfer. En onkel, Carl Koldewey (1837–1908), var polarforsker og admiralitetsdirektør i Hamburg.

Koldewey gikk ved gymnaset i Braunschweig. I 1869 flyttet familien til Altona, der han som tertianer ved Christianeum gjorde ferdig og tok abitur i 1875. I matrikkelen der etterlot han et yrkesønske: Byggefag.[5] Etter studier i arkitektur, arkeologi og kulturhistorie i Berlin, München og Wien, som han fullførte uten slutteksamen, ble han embedsmann som regjeringsbyggeleder i Hamburg. Han fikk kontakt med Franz Andreas Meyer, onkelen til den kjente oldtidsforskeren Eduard Meyer, og Alfred Lichtwark, første leder av Hamburger Kunsthalle.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Første forskningsreise[rediger | rediger kilde]

Olympieion i Agrigento, rekonstruksjonstegning av Robert Koldewey, offentliggjort 1899
Relieff av farveglaserte teglfliser, detalj fra Ishtarporten, (Pergamonmuseum, Berlin)

I 1882 foretok Koldewey sin første forskningsreise til Assos ved den nordlige middelhavskyst som medarbeider til den amerikanske arkeolog Francis Henry Bacon. Hans arbeid der førte ham i 1885 på oppdrag av Deutsches Archäologisches Institut til utgravninger på øya Lesbos, og deretter til videre utgravninger, nå i Mesopotamia, på leting etter oldtidsbyer.

I juli 1892 og fra oktober 1893 til januar 1894 reiste han sammen med Otto Puchstein til Sør-Italia og Sicilia, der de målte og beskrev templer. Koldewey utferdiget en rekke tegninger og plantegninger av templene.

I 1894 ble han æresdoktor ved Universitetet i Freiburg.

I 1895 ble Koldewey lærer ved en bygningsskole i Görlitz, en stilling han ifølge brev han sendte til Puchstein ikke trivdes med.[6]

Babylon[rediger | rediger kilde]

Vinterhalvåret 1897/98 reiste Koldewey sammen med orientalisten Eduard Sachau på en «førekspedisjon» til Mesopotamia for å lete etter egnede steder for fremtidige utgravninger på oppdrag av Deutsche Orient-Gesellschaft. Han besøkte da blant annet Kal'at Sjergât (Aššur), Warka (Uruk), Kujundsjik (Ninive) og Senkere (Larsa). Men sterkest veide hans argumenter, som han underbygde med fremleggelse av fargede glaserte teglsteiner, for å velge Babylon (Kas'r) som utgravninggssted.[trenger referanse] Opprinnelig hadde man tendert mot Assur. Ninive bortfalt fordi britene allerede var i gang der. Den virkning som Koldewey klarte å utløse med sine bruddstykker av glaserte relieffer, sikret oppslutning fra museene i Berlin og finansiering av det store foretaket fra Deutsche Orient-Gesellschaft, den prøyssiske stat og keiser Wilhelm II.[trenger referanse]

Den 12. desember 1898 brøt Koldewey opp ved Eufrat, den 26. mars 1899 begynte utgravningene av Babylon. Koldeweys arbeider ved Eufrat, opprinnelig påtenkt å pågå i bare fem år, skulle vedvare helt til 1917, og da ble de avsluttet bare på grunn av den britiske innmarsjen i Bagdad under første verdenskrig. I løpet av de 18 årene i landet ledet han også fra 1903 blant annet utgravninger i Assur, Fara (Shuruppak), Abu Hatab og Uruk, bare avbrutt av tre relativt korte ferieopphold i Tyskland i 1904, 1910 og 1915.[7]

Hjemkomst[rediger | rediger kilde]

Etter hjemkomsten fra Mesopotamia slo Koldewey seg ned i Berlin og arbeidet som kustos for utenriksanliggender ved Berlins museer. I 1921 støttet han opp under kollegenes utgravninger i ArkonaRügen, deriblant Carl Schuchhardt, som senere i året 1925 utgav Koldeweys brev.

Død[rediger | rediger kilde]

Koldewey døde etter lengre tids lidelser som kunne tilbakeføres til den strabasiøse tiden i Midtøsten.[trenger referanse]Parkfriedhof Lichterfelde i Steglitz-Zehlendorf er hans æresgrav i form av en ziggurat (Abt. 19 Grab 566).[8]

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Robert Koldewey, fotografert av Gertrude Bell før 1917
  • Die antiken Baureste der Insel Lesbos. Reimer, Berlin 1890.
  • mit Otto Puchstein: Die griechischen Tempel in Unteritalien und Sicilien. Asher, Berlin 1899, 1. Band Text, 2. Band Tafeln.
  • Die Tempel von Babylon und Borsippa: nach den Ausgrabungen durch die Deutsche Orient-Gesellschaft. Leipzig 1911 (Ausgrabungen der Deutschen Orient-Gesellschaft in Babylon. Band 1).
  • Das wieder erstehende Babylon. 4. erweiterte Auflage. Leipzig 1925 (online); Neuauflage Beck, München, 1990 ISBN 3-406-31674-3.
  • Carl Schuchhardt: Heitere und ernste Briefe aus einem deutschen Archäologenleben. Robert Koldewey. G. Grote, Berlin 1925.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barthel Hrouda: «Koldewey, Robert.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 12, Duncker & Humblot, Berlin 1980, ISBN 3-428-00193-1, s. 459 f. (digitalisering).
  • Walter Andrae: Babylon. Die versunkene Weltstadt und ihr Ausgräber Robert Koldewey. Walter de Gruyter, Berlin 1952.
  • Walter Andrae: Lebenserinnerungen eines Ausgräbers. Berlin, 1961; Neuauflage Stuttgart, 1988
  • Robert Bennett: Koldewey – der Ausgräber Babylons. London, 4. Juni 1995
  • Peter A. Clayton & Martin J. Price: The Seven Wonders of the Ancient World. Routledge: New York. 1988. s 54-55.
  • Joachim Marzahn, Kathleen Erdmann: Robert Koldewey – ein Archäologenleben. Berlin, 2005
  • Olaf Matthes: James Simon. Mäzen im Wilhelminischen Zeitalter. Berlin 2000 (Bürgerlichkeit, Wertewandel, Mäzenatentum, Bd. 5); darin auch ein Kapitel über Robert Koldewey
  • Felicitas Noeske: Held von Babylon. Robert Koldewey. In: Christianeum, 60. Jahrgang, Heft 2/2005; s. 26–32
  • Wiedererstehendes Babylon. Eine antike Weltstadt im Blick der Forschung. Berlin, 1991 (Katalog der Ausstellung Wiedererstehendes Babylon, Museum für Vor- und Frühgeschichte der Staatlichen Museen Preußischer Kulturbesitz)
  • Eva Strommenger, Wolfram Nagel, Christian Eder: Von Gudea bis Hammurapi. Grundzüge der Kunst und Geschichte in Altvorderasien. Böhlau Verlag, Köln 2005, Kapitel 21: Anhang 1. Koldewey in Babylon. s. 208–214

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  3. ^ http://www.britannica.com/EBchecked/topic/321351/Robert-Koldewey
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  5. ^ Jfr. Noeske (2005) s. 29
  6. ^ Jfr. Schuchhardt (1925)
  7. ^ Jfr. Wiedererstehendes Babylon (1991)
  8. ^ Parkfriedhof Lichterfelde, mit einem Link auf Fotografien des Grabs; siehe auch dort

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]