Eduard Meyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eduard Meyer
Eduard Meyer.jpg
Født25. januar 1855[1][2][3]
Hamburg[4][5]
Død31. august 1930[1][2][3][6] (75 år)
Berlin[7][5]
Gravlagt Parkfriedhof Lichterfelde
Søsken Kuno Meyer
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Universitetet i Leipzig
Beskjeftigelse Oldtidshistoriker, egyptolog, universitetslærer, assyriolog
Parti Deutschnationale Volkspartei, Deutsche Vaterlandspartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av
8 oppføringer
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst

Eduard Meyer (født 25. januar 1855, død 31. august 1930) var en tysk historiker. Han ble professor i Breslau 1885, i Halle an der Saale 1889 og var fra 1902 til 1927 professor i antikkens historie i Berlin.[8] Han var bror til keltologen Kuno Meyer.

Meyers monumentalverk Geschichtes des Altertums (fem bind, 1884-1902) var et banebrytende og grunnleggende forsøk på å i stor stil og etter moderne kritisk metode å bearbeide og sammenfatte grekernes og Det nære østens oldtidshistorie.[trenger referanse] De ledende synspunkter er dels sammenhengen og vekselspillet mellom Hellas og Orienten, dels statstankens og samfunndannelsens primat i den historiske utvikling.[trenger referanse] Ved siden av dette store verket tilkom Forschungen zur alten Geschichte (to bind, 1892-1899), Die wirtschaftliche Entwicklung des Altertums (1895) og Theorie und Methodik der Geschichtsforschung (1902), som gir uttrykk for en materialistisk historieoppfatning – et standpunkt Meyer senere reviderte.[trenger referanse]

Med Ägyptische Chronologie (1904) skapte Meyer den faste grunn for egyptisk historieforskning.[trenger referanse] Viktige bidrag til den romerske historie inngår i bind 1 i Kleine Schriften (to bind, 1910-1924). Dertil kommer det store verket Cäsars Monarchie und das Prinzipat des Pompeius (1919), der Meyer i polemikk mot Theodor Mommsens oppfatning vil se forbildet til Augustus statstanke i den pompejanske av Cicero formulerte idékrets.[trenger referanse]

Tidlig fikk Meyer planen å fra historikerens synspunkt behandle kristendommens fremvekst.[trenger referanse] Forarbeider er til en viss grad Die Israeliten (1906) og framfor alt Ursprung und Geschichte der Mormonen (1914), der han på kort tidsdistanse følger en åpenbaringsreligions tilblivelse og typiske utvikling.[trenger referanse] Resultatene i det endelige og ytterst grundige verket Ursprung und Anfänge des Christentums (tre bind, 1921-1923) ble imidlertid sterkt omstridte.[trenger referanse]

Meyers fremstillingskunst er nøktern og knapp, men virkningsfull ved fortellingens klarhet og bevisføringens presisjon.[trenger referanse] Estetisisme og dypsindighet lå ham fjernt.[trenger referanse]

Verker[rediger | rediger kilde]

Hans hovedverk er Geschichte des Altertums" (1884-1902; tredje utgave, 1913). Han utga også:

  • Forschungen zur alten Geschichte (1892-1899) – forskning på antikkens historie.
  • Untersuchungen zur Geschichte der Gracchen (1894) – undersøkelse av historien til Gracchi-brødrene, Tiberius og Gaius
  • Wirtschaftliche Entwicklung des Altertums (1895) – den økonomiske utviklingen i den antikke verden.
  • Die Entstehung des Judentums (1896) – jødedommens opprinnelse.
  • Zur Theorie und Methodik der Geschichte (1902) – historiens teori og metodikk.
  • Israeliten und ihre Nachbarstämme (1906) – israelitter og deres nabostammer.
  • Theopomps Hellenika (1909) – Theopompos' Hellenerne.
  • Der Papyrosfund in Elephantine (1912) – papyrusoppdagelsen fra Elephantine.
  • Ursprung und Geschichte der Mormonen (1912) – mormonernes opprinnelse og historie
  • Nordamerika und Deutschland (1915) – Nord-Amerika og Tyskland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12204859m
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Eduard Meyer, w6bq3f2k
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Мейер Эдуард, 28. sep. 2015
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Мейер Эдуард, 27. sep. 2015
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  8. ^ «Meyer, Eduard», The Encyclopedia Americana (1920)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]