Carl Koldewey
| Carl Koldewey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. okt. 1837[1][2][3] Bücken | ||
| Død | 17. mai 1908[3] (70 år) Hamburg | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Carl Koldewey (født 26. oktober 1837 i Bücken ved Hannover, død 17. mai 1908 i Hamburg) var en tysk nordpolarforsker.
Koldewey ledet i 1868 den første tyske nordpolsekspedisjonen til Spitsbergen samt 1869-70 den andre ekspedisjonen. Denne gikk til østre Grønland og nådde den 77. breddegrad. En beretning om denne ferd utkom i 2 bind i 1873 og 1874.
Koldewey ble først assistent og senere admiralitetsråd og avdelingsforstander for det nautiske observatorium («Seewarte») i Hamburg.
Robert Koldewey, arkeolog og arkitekturhistoriker, var hans nevø.
Den tyske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund på Spitsbergen er oppkalt etter Koldewey.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 32369, oppført som Karl Koldewey[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Karl Koldewey, BNF-ID 134809472[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id koldewey-carl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Carl Koldewey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons