Ottar Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ottar Dahl
Født5. januar 1924
Død4. april 2011 (87 år)
Yrke Historiker, professor
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi

Ottar Dahl (født 5. januar 1924 i Nannestad, død 4. april 2011 i Oslo) var en norsk historiker.[1]

Han ble dr. philos. i 1957 på en historieteoretisk studie om årsaksforklaringer i historiefaget. Han ble universitetsstipendiat 1957 og dosent i historie ved Universitetet i Oslo i 1960. Dahl var ansatt som professor i historie samme sted fra 1966 til 1991.

Ottar Dahl var den norske historiker som tidligst spesialiserte seg på historieteori og historiefagets fagutvikling i Norge, såkalt historiografi. Ottar Dahl har utøvd størst innflytelse gjennom verket Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre som i over 40 år har vært standardverket om historiefagets utvikling i Norge fra 1700-tallet til tiden etter 1970-tallet. Her drøfter Dahl sammenhengen mellom historiske synteser fremsatt av de ulike epokers ledende historikere og de ideologiske formål som han mener å kunne avdekke at disse syntesene ser ut til å tjene.

Han har også skrevet en metodebok i kildekritikk som var i bruk i lang tid.

Dahl har også skrevet om fascismens fremvekst i Italia i mellomkrigstiden.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]