Ottar Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ottar Dahl
Født5. januar 1924
Død4. april 2011 (87 år)
Beskjeftigelse Historiker, professor
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi

Ottar Dahl (født 5. januar 1924 i Nannestad, død 4. april 2011 i Oslo) var en norsk historiker.[1]

Han ble dr. philos. i 1957 på en historieteoretisk studie om årsaksforklaringer i historiefaget. Han ble universitetsstipendiat 1957 og dosent i historie ved Universitetet i Oslo i 1960. Dahl var ansatt som professor i historie samme sted fra 1966 til 1991.

Ottar Dahl var den norske historiker som tidligst spesialiserte seg på historieteori og historiefagets fagutvikling i Norge, såkalt historiografi. Ottar Dahl har utøvd størst innflytelse gjennom verket Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre som i over 40 år har vært standardverket om historiefagets utvikling i Norge fra 1700-tallet til tiden etter 1970-tallet. Her drøfter Dahl sammenhengen mellom historiske synteser fremsatt av de ulike epokers ledende historikere og de ideologiske formål som han mener å kunne avdekke at disse syntesene ser ut til å tjene.

Han har også skrevet en metodebok i kildekritikk som var i bruk i lang tid.

Dahl har også skrevet om fascismens fremvekst i Italia i mellomkrigstiden.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]