Michael Birkeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Michael Birkeland
Michael Birkeland.png
Født 16. desember 1830
Egersund
Død 24. mai 1896
Christiania
Begravet Vår Frelsers gravlund
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser ridder av St. Olavs Orden

Michael Birkeland (født 16. desember 1830 i Egersund, død 1896) var en norsk jurist og historiker, og riksarkivar 186374 og fra 1875 til sin død.

Han ble student 1848 og cand. jur. 1855. Etter 11 år som departements- og arkivmann ble han i 1863 byråsjef i kirkedepartementet og riksarkivar. Etter å ha vært ekspedisjonssekretær et års tid gikk han i 1875 tilbake til Riksarkivet, som samtidig ble utskilt som en selvstendig institusjon.

Som riksarkivar var Birkeland opptatt av forholdene for arkivene som ble oppbevart i forvaltningen samt å utvikle Riksarkivet. Hans synspunkter er oppsummert i rapporten Om arkivvæsenets ordning som han sendte til Kirkedepartementet i 1878. Rapporten ble senere trykt, i 1879 og 1934. Birkeland ønsket at særlig departementene skulle avlevere store mengder med arkivsaker til Riksarkivet. For at disse skulle bli forsvarlig ordnet, var det etter Birkelands mening nødvendig å opprette flere stillinger samt å bedre de ansattes lønnsforhold og kompetanse. Han ønsket også at det skulle opprettes egne stiftsarkiver for henholdsvis Bergen stift og for de tre sørnorske stiftene.[1]

I skandinavismens dager var Birkeland som medarbeider i Morgenbladet en ivrig tilhenger av unionen og motstander av norsk-nasjonale tiltak. Fra 1869 satt han i Christiania kommunestyre, og 188085Stortinget, hvor han var en av lederne for det konservative mindretallet.

I 1860-årene deltok han sammen med menn som Henrik Ibsen og A. O. Vinje i Paul Botten-Hansens krets «Det lærde Holland».

Han var den første som skrev Stavangers historie.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Birkeland, Michael (1934): «Om arkivvæsenets ordning samt indberetning og forslag 1878 vedkommende de til udgivelse af historiske kildeskrifter bevilgede midler». Oslo.

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Birkeland (1934)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Ilnokole.jpgSalmonsens konversationsleksikon: Denne artikkelen stammer hovedsakelig fra det danske Salmonsens konversationsleksikon 2. utgave (1915–1930).