Revolusjonær organisasjon 17. november
Revolusjonær organisasjon 17. november | |||
---|---|---|---|
Land | Hellas | ||
Aktiv | 1975–2002 | ||
Leder(e) | Alexandros Giotopoulos | ||
Ideologi | marxisme, antikapitalisme, antiimperialisme | ||
Grunnlagt | 1975 | ||
Nedlagt | 18. juli 2002[1] | ||
Hovedkvarter | Patíssia (Πάτμου 84) | ||
Antall medlemmer | 16 (2002)[2] | ||
Grunnlegger | Alexandros Giotopoulos[3] | ||
Status | oppløst | ||
Flagg | |||
Opphørt | 18. juli 2002[4] | ||
Revolusjonær organisasjon 17. november 38°00′42″N 23°44′00″Ø |
17. november (også kjent som N17 eller 17N) var en marxistisk gresk terrororganisasjon. Det fulle navnet er Revolusjonær organisasjon 17. november (Gresk: Επαναστατική Οργάνωση 17 Νοέμβρη, Epanastatiki Organosi dekaefta Noemvri).
Aksjoner
[rediger | rediger kilde]N17 har gjort en rekke aksjoner fra 1975. Fram til 2002 hadde ingen medlemmer av gruppen blitt identifisert. Gruppen tok sitt navn etter datoen 17. november 1973 da et studentopprør fant sted i mot militærjuntaen og minst 20 studenter ble drept. Diktaturet ble støttet av USA som en del av anti-kommunist-kampanjen gjennom Truman-doktrinen.
Dette motiverte den nye gruppen til å velge en amerikansk embetsmann som sitt første offer. Gruppens første angrep skjedde i desember 1975 da CIAs sjef i Athen Richard Welch ble skutt ned utenfor sitt hjem. Gruppen begikk flere drap, som regel med ett .04 kaliber håndvåpen eller .38 kaliber pistol som de stjal etter drapet på en politimann i 1984.
I begynnelsen ble operasjonene rettet mot greske og amerikanske embedsmenn, men i løpet av 1980 og 1990-tallet ble operasjonene utvidet til bombeangrep og EU-mål. Gruppen var også i mot Tyrkia og NATO, men selv om det første målet var en amerikansk embedsmann var de fleste av de 103 angrepenes mål i løpet av 27 år rettet mot høyreorienterte greske politikere og selskaper. Totalt var 19 angrep rettet mot amerikanske mål, mens 9 var rettet mot tyrkiske mål. Deres «signatur» var at de ofte angrep ansikt til ansikt, de brukte bomber og raketter i over 55 tilfeller. Første gang var da de angrep en gresk politibuss hvor en ble drept og 14 såret. Andre ofre omfattet blant annet sersjant George Tsantes jr., lederen for JUSMAGG (Joint United States Military Aid Group to Greece) som ble skutt 15. november 1983 sammen med sin sjåfør, en av hans etterfølgere kaptein William Nordeen ble drept av en bilbombe 28. juni 1988. Sersjant i luftforsvaret Ronald O. Strong ble drept av en bilbombe 12. mars 1991 i en protest mot gulfkrigen.
Gruppen har annonsert at de vil fjerne amerikanske baser fra Hellas, tyrkisk militært personell fra Kypros og kutte båndene til NATO og Den europeiske union
29. juni 2002 ble Savvas Xeros arrestert etter et mislykket bombeangrep. Dette førte til et gjennombrudd som avslørte to tilfluktssteder og arrestasjonen av ytterligere seks mistenkte, blant annet to brødre av Xeros. Gruppens leder, Alexandros Giotopoulos, ble arrestert 17. juli på øya Leipsi. 5. september samme år overga Dimitris Koufodinas, lederen for oppdragene, seg til myndighetene. Totalt ble 19 personer dømt for til sammen 2500 punkter relatert til gruppens aktiviteter. Ingen av sakene fra før 1984 kunne behandles fordi sakene var foreldet etter 20 år.
Rettssaken mot de mistenkte startet i Athen 3. mars 2003 med aktor Christos Lambrou. 8. desember ble Alexandros Giotopoulos, Dimitris Koufodinas og 13 andre funnet skyldig, fire andre ble frifunnet grunnet beviset stilling.
Straff
[rediger | rediger kilde]17. desember 2003 ble de idømt følgende straffer.
Navn | Straff | Rolle |
---|---|---|
Alexandros Giotopoulos | 21 livstidsdommer | Gruppens leder |
Dimitris Koufodinas | 13 livstidsdommer | Gruppens leder for operasjoner |
Christodoulos Xeros | ti livstidsdommer | |
Savvas Xeros | seks livstidsdommer | |
Vassilis Tzortzatos | fire livstidsdommer | |
Iraklis Kostaris | en livstidsdom |
De resterende ni fikk mindre dommer.
Forsvarsadvokater og menneskerettighetsgrupper har kritisert måten rettssaken ble gjort i en spesialdomstol hvor verken tv eller kamera var tillatt.[trenger referanse] Deres tilhengere tror dette var for at det skulle være lettere å få alle dømt.[trenger referanse] Mange av de tiltalte, og da spesielt Alexandros Giotopoulos, nektet å ha noe med saken å gjøre før sluttfasen av rettssaken. Ifølge Giotopoulos ble han presentert som den sterke lederen for terrororganisasjonen.[trenger referanse] Dimitris Koufodinas tilsto derimot og tok fullt politisk ansvar for gruppens handlinger. Han fortalte om en løst organisert organisasjon med en flat struktur. Alle avgjørelser ble gjort etter diskusjon og gjort med enstemmighet.
17. september 2004 startet de en sultestreik mot de harde forholdene og isolat i Koryadallos fengsel.
Oversikt over viktige November 17-aksjoner
[rediger | rediger kilde]Dato | Sted | Aksjon | Bemerkninger |
---|---|---|---|
12. desember 1975 | Psykhiko, Athen | Drepte CIAs stasjonssjef Richard Welch ble drept utenfor sitt hjem | |
12. desember 1976 | Henrettelse av Evangelos Mallios, en politimann som ble sparket etter tortur av fanger. | ||
16. januar 1980 | Pangrati, Athen | Drepte lederen for opprørspolitiet (MAT) Pantelis Petrou og hans sjåfør Sotiris Stamoulis | |
15. november 1980 | Kifissias Avenue i Psykhiko, Athen | Drepte lederen for JUSMAGG (Joint United States Military Aid Group to Greece), den amerikanske marinekapteinen George Tsante og hans sjåfør Nikos Veloutsos. | |
3. august 1984 | Hellenikon | Et mislykket angrep på JUSMAGG (Joint United States Military Aid Group to Greece) offiseren Robert Judd nær den amerikanske luftbasen i Hellenikon. | |
21. februar 1985 | Kolonaki, Athen | Forleggeren Nikos Momferatos for dagsavisen Apogevmatini og hans sjåfør Panayiotis Roussetis blir drept. | |
26. november 1985 | Berlin | Politimannen Nikos Georgakopoulos blir drept av en bombe nær en MATbuss nær Hilton hotell, Athen, Athen | 2 andre politimenn blir skadet. |
8. april 1986 | Kolonaki, Athen | Industrimagnaten Dimitris Angelopoulos, styreleder for Halivourgiki Steel Company og venn av statsminister Andreas Papandreou ble drept idet han forlot sitt hjem. | |
5. oktober 1986 | Bombeangrep på skattekontorer | ||
4. februar 1986 | Drepte nervekirurg Zacharias Kapsalakis | Han var leder for et privat legesenter og drapet var en prostest på leger som "utnyttet" pasientene. | |
24. april 1987 | Bombeangrep på en buss fra det amerikanske luftforsvaret, 16 soldater og sjåføren blir skadd. | ||
10. august 1987 | Kavouri, Athen | En fjernkontrollert bombe skader 11 amerikanske soldater på en buss. | |
21. januar 1988 | Den amerikanske embedsmannen George Karos ble forsøkt drept. | ||
1. mars 1988 | Kifissias Avenue i Filothei, Athen | Drepte industrimagnaten Alexandros Athanasiades-Bodosakis | |
28. juni 1988 | Kifissia, Athen | Drepte den amerikanske forsvarsattachén Wiliam Nordeen med en bombe på hans bil | |
15. august 1988 | Vyronas, Aathen | Angrep på politistasjonen i Vyronas. Uten skytevåpen bandt de flere politimenn og dro med fra stedet med våpen og ammunisjon. | |
10. januar 1989 | Zografou, Athen | Aktor Constantine Androulidakis blir forsøkt drept, han blir skadet i beina og dør en måned senere av skadene. | |
8. mai 1989 | Filothei, Athen | Tidligere minister for offentlig ro Giorgos Petsos blir skadd av en bombe. | |
26. september 1989 | Talsmann for partiet Nytt demokrati (Gresk:Νέα Δημοκρατία, Nea Dhimokratia) Pavlos Bakoyiannis ble drept. | Han var partileder Constantine Mitsotakis svigersønn og den første aktive politikeren som ble drept. | |
25. desember 1989 | Larissa | Panservernmissiler og ammunisjon blir stjålet fra Sykourio militærleir i Larissa | |
15. mai 1990 | Athen | Bazookaer er stjålet fra Athen krigsmuseum. | |
20. november 1990 | Ekali | 3 raketter blir skutt mot den pansrede limousinen til forretningsmannen Vardis Vardinoyiannis, han kommer unna uskadd. | |
13. mars 1991 | Glyfada | En fjernstyrt bombe dreper sersjant Ronald Stewart fra den amerikanske hæren | Drapet var en protest i mot gulfkrigen. |
16. juli 1991 | Paleo Psykhiko | Tyrkias Chargé d'affaires Deniz Bölükbaşı blir skadd av en bilbombe. | |
7. september 1991 | Pangrati | Tyrkias assisterende presseattaché blir drept i sin egen bil. | |
14. juli 1992 | Athen | Finansminster Ioannis Palaiokrassas unnslipper uskadd da limousinen hans blir angrepet av raketter. | Athanasios Axarliantil, en tilfeldig forbipasserende ble drept i angrepet. |
21. desember 1992 | Nytt demokratis fungerende partileder Eleftherios Papadimitriou blir skutt, men han overlever. | ||
24. januar 1994 | Kolonaki, Athen | Den tidligere lederen Eleftherios Papadimitriou for Hellas sentralbank blir drept utenfor sitt kontor. | |
4. juli 1994 | Palio Faliron, Athen | Den tyrkiske diplomaten Ömer Haluk Sipahioğlu blir skutt og drept. | |
15. mars 1995 | Athen | Tv-studioet til Mega TV blir angrepet under kveldsnyhetene, det blir store skader, men ingen blir drept i angrepet. | |
15. februar 1996 | Athen | Den amerikanske ambassaden blir angrepet med bombekaster. | |
25. mai 1997 | Pireus | Rederen Costas Peratikos blir drept. | |
17. mai 1999 | Athen | Den tyske ambassadørens bolig blir angrepet av raketter som hevn for NATOs bombing i Jugoslavia. | |
17. mai 2000 | Filothei, Athen | Den britiske forsvarsattachén Stephen Saunders blir drept i sin bil. | |
29. juni 2002 | En bombe går av i hendene til Savvas Xeros, dette starter en oppfølging av November 17s medlemmer. |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «18 Ιουλίου 2002: Το τέλος της "17 Νοέμβρη"». News 24/7. 18. juli 2018. Besøkt 9. april 2022.
- ^ «Πού βρίσκονται σήμερα τα 16 μέλη της «17 Νοέμβρη»». Proto Thema. 24. november 2017. Besøkt 9. april 2022.
- ^ «Το οργανόγραμμα της «17N» μέσα από τους πρωταγωνιστές». Kathimerini. 21. juli 2002. Besøkt 9. april 2022.
- ^ News 24/7, «18 Ιουλίου 2002: Το τέλος της "17 Νοέμβρη"», utgitt 18. juli 2018, besøkt 9. april 2022[Hentet fra Wikidata]
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Terrorismfiles info om 17N (engelsk)
- Dommedag for N17 – Kathimerini, Athens (engelsk)