Grårev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grårev
Grårev (Urocyon cinereoargenteus)
Grårev (Urocyon cinereoargenteus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Urocyon cinereoargenteus
Schreber, 1775
Norsk(e) navn: grårev, trerev, vanlig grårev, amerikansk grårev m.m.
Hører til: grårever,
revelignende canider,
hundefamilien
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: terrestrisk (skog)
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Grårev
fra Sørøst-Canada til nord i Venezuela og Colombia
Underarter:
  • U. c. cinereoargenteus
  • U. c. borealis
  • U. c. californicus
  • U. c. colimensis
  • U. c. costaricensis
  • U. c. floridanus
  • U. c. fraterculus
  • U. c. furvus
  • U. c. guatemalae
  • U. c. madrensis
  • U. c. nigrirostris
  • U. c. ocythous
  • U. c. orinomous
  • U. c. peninsularis
  • U. c. scotti
  • U. c. townsendi
  • U. c. venezuelae

Grårev (Urocyon cinereoargenteus), som også kalles trerev, er et lite rovdyr som hører til i grårevslekten, en liten slekt som består av 2 beskrevne arter, samt en nyoppdaget (2004) art som ennå ikke har fått et vitenskapelige navn. Grårev blir av mange eksperter holdt for å være den mest primitive arten av alle nålevende canider.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Grårev (New Mexico)

Gråreven ligner en blanding av en liten smal hund og en prærieulv. Den har en lang busket hale og reveansikt.

Gråreven skiller seg fra andre canider gjennom å ha en gråsprengt (grisslet) pelsoverflate, gulrøde tegninger fra skulderene og opp på hver side av nakken, opp til baksidene av ørene (som er grå eller kremgule innvendig). Innslag av rødgult og kremgult i buken og nedover bena. Sort haletipp. Skallen skiller seg også fra andre nordamerikanske canider. Hodet er trekantet og har en spisst snuteparti. Ørene er middels store.

Hannen er litt større enn tispen. Kroppslengden varierer fra ca. 80 til 112,5 cm. Halen måler normalt ca. 27,5-44,3 cm. Skulderhøyden er ca. 30 cm og vekten ligger normalt på ca. 3,6-6,8 kg.

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Grårev finnes i nord fra sørspissen av det østlige og sentrale Canada i Nord-Amerika, sør til det nordlige Venezuela og Colombia i Sør-Amerika. Arten er ikke å finne i det nordlige Rocky Mountains i USA og i de karibiske vannskillene i Honduras, Nicaragua, Costa Rica og det vestlige Panama.

Habitatet er svært variert, selv om det kan virke som om den foretrekker laufellende skog. Klimaet varierer fra temperert til tropisk. Skogen kan variere fra boreal barskog og temperert løvskog til temperert- og eviggrønn tropisk regnskog. I sør inkluderer dette også høyereliggende skogkledte fjell- og bergområder. Også krattskog, jordbruksland (spesielt i nær tilknytning til skog) og områder i tilknytning til elvebredder er vanlig. Noen steder rapporteres det også at gråreven ferdes i områder med tilknytning til urbane strøk.

Atferd og matvaner[rediger | rediger kilde]

Grårever kan klatre i trær og kratt

Grårever er unike blant canidene, fordi de kan klatre. De har kraftige, krokete klør på bakbena som setter de i stand til å klatre opp trestammer uten greinverk, andre trær og krattskog. Slik kan de unngå andre rovdyr og komme til frukt som ellers ikke ville vært tilgjengelig.

Grårevene regnes som nattaktive, men kan også være aktive i grålysningen om morgenen og i skumringen på kvelden. På dagtid hviler de gjerne i en hul trestamme, stubbe eller i hiet etter et skogmurmeldyr.

Radiopeiling indikerer at familiegrupper har separate territorier. På kryss av familiegruppene kommuniserer dyra med markeringer. Seg i mellom med ulike lyder og kroppsspråk. Gråreven har ypperlig lukt og syn.

Gråreven er solitær når den jakter, og den spiser et stort utvalg av føde. Det mest vanlige byttedyret er trolig østlig floridakanin (Sylvilagus floridanus), men den spiser også rotter, mus og fugler. De sper på kostholdet med frukt og annet plantemateriale.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Paringstiden for grårev varierer gjennom leveområdet. Der grårev lever side om side med rødrev begynner den som regel 2-4 uker senere enn hos rødreven. I Alabama (USA) betyr dette som regel at den topper seg i februar, mens den gjerne topper seg i mars i Michigan.

Tispa går drektig i ca. 53-59 dager, da hun gjerne føder et kull som består av 1-7 valper (3,8 i snitt). Valpene, som er nærmest sorte da de blir født, dier mora til de blir ca. 6 uker gamle. Da de er omkring 3 måneder gamle begynner de å følge med foreldrene på jakt. Når de er omkring 4 måneder gamle får de sin permanente tannutrustning og kan jakte selv. De regnes som fullt uavhengige da de er ca. 6 måneder gamle. Familien holder sammen til ungene blir kjønnsmodne (ca. 10 måneder gamle), da de må forlate foreldrene. Begge foreldrene deltar i valpepasset.

Det er forventet at grårev kan leve til den blir omkring 6-10 år gammel i vill tilstand, men i praksis er det sjelden at den blir mer enn 4-5 år. I fangenskap kan den trolig leve til den blir 14-15 år gammel.

Underarter[rediger | rediger kilde]

Det anerkjennes for tiden 16 underarter (Fritzell og Haroldson[2], 1982) av grårev.

I tillegg til overnevnte underarter har også Urocyon cinereoargenteus colimensis blitt beskrevet som en egen underart, men denne mangler internasjonal anerkjennesle.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cypher, B.L., Fuller, T.K. & List, R. 2004. Urocyon cinereoargenteus. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Status pr. 26. november 2006.
  2. ^ Fritzell, E. K., and K. J. Haroldson. 1982. «Urocyon cinereoargenteus. Mammalian Species.» No. 189. 8pp.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Urocyon cinereoargenteus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Urocyon cinereoargenteus – detaljert artsinformasjon